Kommersiell import av mat - en innføring

Viktige begreper

Her får du oversikt over noen viktige begreper innen kommersiell import av mat. 

Hva er forskjellen på privat og kommersiell import? Vi skiller mellom kommersiell import og privat import. For deg som skal ta inn varer og selge videre til en kunde, skal du følge reglene for kommersiell import.

Hva er en importør? En som tar inn varer fra land utenfor Norge for videresalg, er en importør. 

Hva er EØS? Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, EØS, er en folkerettslig avtale mellom EU og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen har som hovedmål å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer.

Hva er tredjestat? Land som ligger utenfor EU/EØS-området betegnes som tredjestat, i EU oftest kalt non-member countries. (etter Brexit gjelder det også Storbritannia med unntak av Nord-Irland).

Hva er forskjellen på import og samhandel? Varer som innføres til EØS fra en tredjestat er å regne som import, mens innførsel/handel av varer innenfor EØS-området regnes som samhandel.

Hva menes med animalske og ikke-animalske varer? Animalske varer er varer med animalsk opprinnelse, slik som f.eks. honning, egg, eggprodukt, melk, melkeprodukt, fisk, fiskevarer, ferskt kjøtt, kvernet eller tilberedt kjøtt, fjørfekjøtt, viltkjøtt og kjøttprodukt m.v. Ikke-animalske varer er vegetabilske varer uten animalske ingredienser, slik som f.eks. nøtter, frukt, grønnsaker, frø, krydder m.v. 

Hva er et sammensatt produkt? Varer som inneholder både vegetabilske ingredienser og bearbeidede animalske produkter. Les mer om sammensatte produkter. 

Hva er positivlisten? Positivlisten er en liste i regelverket over alle animalske varer som er grensekontrollpliktige

Hva er TRACES? TRAde Control and Expert System (TRACES) er felles EU-database hvor hver import av animalske varer og ikke-animalske risikoprodukter fra tredjestat skal meldes.

Hva er CHED? Common Health Entry Document (CHED) er et innførselsdokument som opprettes i TRACES av den ansvarlige for lasten for hvert vareparti som importeres til EØS. Det opprettes ulike typer CHED, avhengig av type vare som importeres. Følgende ulike CHED finnes i dag:

• CHED-P: Common Health Entry Document – Product of animal origin, brukes for animalske varer og animalske biprodukter
• CHED-D: Common Health Entry Document – Feed and Food of non-animal origin, brukes for ikke-animalske varer
• CHED-PP: Common Health Entry Document – Plants and Plant products, brukes ved import av planter og planteprodukter (som ikke er mat)
• CHED-A: Common Health Entry Document – Live animals, brukes ved import av levende dyr

Hvem er den ansvarlige for lasten? Virksomheten eller juridisk person som skriver under på CHED i TRACES og som påtar seg ansvaret for at varene importeres i henhold til regelverket. Gebyr for grensekontroll og eventuelle vedtak vil bli rettet mot den ansvarlige for lasten. Den ansvarlige for lasten kan være importøren selv, speditør eller annen som representerer importøren. 

Hva er Mattilsynets skjematjeneste? Mattilsynets skjematjeneste er en registeringstjeneste hvor importører skal registrere seg selv og sine aktiviteter. I tillegg skal skjematjenesten benyttes ved import av varer fra tredjestater som ikke er grensekontrollpliktige. Les mer om hva som skal meldes hvor.

Hvem er første mottaker? Er den første virksomhet eller person som etter import direkte mottar eller foretar en fullstendig oppdeling av et vareparti. Dette kan være speditør/tollagerholder, importør eller annen virksomhet som mottar varene.

Registrer deg som importør

Alle som vil importere matvarer, må være registrert hos Mattilsynet.

Meldeplikt for matvarer (utenfor EU/EØS)

Det er to ulike meldesystemer for dette:

• Varer som skal gjennomgå grensekontroll skal meldes i EUs meldesystem TRACES NT. Importkontrollforskriften gir unntak for noen typer frisk frukt og grønnsaker. Animalske matvarer og ikke-animalske risikoprodukter skal meldes i TRACES NT,
• Øvrige matvarer importert direkte fra land utenfor EU skal meldes i Mattilsynets skjematjeneste.

Hvis matvarene innføres fra EU er det ikke meldeplikt. 

Varepartiene skal meldes inn senest 24 timer før varens ankomst til første mottaker. Formålet med å varsle 24 timer på forhånd er at Mattilsynet skal kunne planlegge og eventuelt foreta kontroll av varepartiet. 

Les mer om meldesystemer: Hva skal meldes hvor?

Første mottaker må være kjent med sine plikter

Når varepartiet ankommer det virksomheten/lageret som er registrert som det første mottaksstedet i Norge, må det gjøres en fysisk kontroll av varene og dokumentene. 

Første mottaker er den første virksomhet eller person som etter import direkte mottar eller foretar en fullstendig oppdeling av et vareparti. Dette kan være speditør/tollagerholder, importør eller en annen virksomhet som mottar varene. Importøren må forsikre seg om at første mottaker er kjent med sine plikter og tar på seg oppgaven som første mottaker.

Sørg for at virksomheten som er første mottakssted er registrert

Sett deg inn i reglene som gjelder for din vare (forhåndsvurdering)

Som importør er du ansvarlig for at matvarene du importerer er trygge og at reglene som gjelder for dine varer og virksomhet er fulgt. Du må derfor ha rutiner som sikrer at matvarene er tillatt å omsette i Norge.

Forhåndsvurdering inngår i trinn 1 ved innføring av et HACCP-basert internkontrollsystem.

Eksempler på punkter som du må vurdere før du tar inn matvaren:

• Hvilke regler (forskrifter/lover) gjelder for min vare?
• Finnes det importrestriksjoner på varen?
• Er det krav om grensekontroll før varen tas inn på eget lager?
• Kreves det helsesertifikater eller analysesertifikater ved import?
• Er leverandøren pålitelig og tar de analyser for å kontrollere at kvaliteten er som avtalt?
• Er merkingen korrekt eller må det gjøres endringer? Merkingen skal være på norsk eller et språk som i stavemåte ligner norsk når varen selges til forbruker eller storhusholdning. Merkingens formål er å gi forbrukerne tilstrekkelig og korrekt informasjon. Den skal ikke villede forbrukerne. Les mer om merking av mat og om ernærings- og helsepåstander.
• Hvilke farer kan det være i forbindelse med import av denne matvaren? Eksempler: Sykdomsfremkallende mikroorganismer (f.eks. Salmonella, Escherichiae coli og Norovirus), ulovlige tilsetningsstoffer, rester av plantevernmidler, ulovlig innhold av genmodifiserte organismer (GMO), innhold av fremmedstoffer (f.eks. tungmetaller, mykotoksiner og legemiddelrester)
• Bør det utarbeides en plan for å ta ut prøver av varen? I så fall hva bør varen analyserer for, hvor ofte og når på året.
• Er det særskilt risiko knyttet til produksjons- eller opprinnelseslandet? Det kan for eksempel være andre dyrkingsbetingelser og produksjonsmetoder som kan gi økt risiko for tilstedeværelse av smittestoffer og fremmedstoffer. 

I tillegg til rutiner som beskriver hvordan du gjennomfører forhåndsvurdering av matvarene du tar inn, må du kunne dokumentere at den er gjennomført.

Se eksempel på skjema for bruk til forhåndsvurdering av vare (DOC)

Skal du drive med matimport, må du ha på plass rutiner for internkontroll

Både importører og første mottakere må innføre og utøve internkontroll.

Internkontroll er en samling muntlige og skriftlige rutiner i din virksomhet for å sikre at regelverket etterleves, og at maten du omsetter er trygg. For visse varer og land kreves det særskilt godkjenning fra EU for å kunne eksportere varene til EØS-området.

I tillegg må importøren sikre seg at leverandøren/eksportøren kjenner til aktuelt regelverk for de varer de skal eksportere/samhandle i EØS-området. Det kan derfor alltid være lurt å gjøre en forhåndsvurdering av leverandøren/eksportøren.

Se eksempel på skjema for bruk ved forhåndsvurdering av leverandør/eksportør (DOC)

Eksempler på dette kan for en importør være rutiner for forhåndsvurdering av varer og leverandører, renhold av lokaler, personlig hygiene og kontroll av kjøleromtemperaturer. 

Hensikten med internkontroll er: 

• Alle som jobber i virksomheten vet hva de skal gjøre.
• Det er lettere å oppdage og håndtere feil tidlig.
• Det er lettere å lære opp nyansatte.

Internkontrollen krever tydelig ledelse og gjør det lett synlig for egne medarbeidere og omgivelsene hvordan ansvar og arbeidsoppgaver organiseres og utføres for å oppfylle lovbestemte krav. 

Internkontroll kan bety at du enkelte ganger også bør gjøre kontroller og registreringer for å være sikker på at viktige funksjoner blir som ivaretatt. 

Mottakskontroll

Første mottaker skal føre register over importerte matvarer, og sjekke at hvert eneste vareparti er i samsvar med reglene før det omsettes videre.

Registeret skal inneholde

• avsenders navn og avsenderland
• varepartiets produksjonsland
• mengde varer
• varegrupper med angivelse av tolltariffnummer (8 siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff
• dato for mottak

I tillegg til register over mottatte varepartier, må du som importør i samarbeid med første mottaker, utarbeide rutiner for en fysisk mottakskontroll. Som importør må du sikre at første mottaker er kjent med sine plikter, og det anbefales at det utarbeides en skriftlig avtale som beskriver disse oppgavene. 

Eksempel på punkter som kan være aktuelle å kontrollere:

• Er merkingen på norsk, eller må varene merkes om før omsetning til forbruker/storhusholdning?
• Er holdbarheten tilstrekkelig?
• Er temperaturkrav oppfylt?
• Er det behov for prøveuttak?
• Er medfølgende dokumentasjon er riktig (f.eks. faktura, sertifikater og transportdokumenter)?
• Sporbarhet: kan varen spores ett trinn frem (mottaker/kunde) og ett trinn tilbake (leverandør)?

Virksomheten er ansvarlig for å dokumentere at den fysiske mottakskontrollen er gjennomført ved hver eneste innførsel. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av sjekklister. 

Språk i merkingen 

De obligatoriske opplysningene på emballasjen skal være på norsk i det varen selges til forbruker eller storhusholdning.

Du kan også gi opplysningene på et språk som i stavemåten ligner norsk. Varen kan merkes på flere språk, så lenge informasjonen også finnes på norsk eller et språk som ligner norsk.