Krav til transport av mat

Alle transportmiddel må følge regelverket

Hygieneforskriftene tar utgangspunkt i at transportmidla skal vere eigna til transport av næringsmiddel.

Først og fremst skal dei ha ein hygienisk standard som vernar næringsmidla mot forureining. Dei skal vere bygde og utforma slik at dei kan reingjerast og om nødvendig blir desinfisert på ein tilfredsstillande måte. Vidare må dei vere slik konstruerte og utstyrte at dei er i stand til å oppfylle eventuelle temperaturkrav til varene som blir transporterte.

Det er vesentleg at dei som jobbar med transport og reingjering av transportutstyret får den opplæringa som er nødvendig for å sikre mattryggleiken og regelverkskrava. Dette gjeld alt frå opplæring i reingjeringsprosedyrar og personleg hygiene til å få kunnskap om dei ulike produkta som skal fraktast.

Det er ingen vilkår at transportmidla berre blir brukte til transport av næringsmiddel, føresett at forskriftskrava som gjeld dei enkelte næringsmidla er oppfylte. Generelt blir det stilt strengare krav til transport av lettskjemte næringsmiddel enn til transport av haldbare og alltid næringsmiddel, sjå eige punkt om samtransport. Eit tilfredsstillande reingjeringsprogram for transportmiddelet, i tillegg til nødvendig innpakking og emballering av varene, kan sikre at næringsmidla ikkje blir forureina eller øydelagde under transporten.

Temperaturkrav til transporten og transportmidla

Lettskjemte og djupfryste næringsmiddel skal oppbevarast ved bestemte temperaturar.

Temperaturkravet vil i all hovudsak komme fram av merkinga av produktet og vil normalt vere:

• Lettskjemte næringsmiddel bør transporterast ved 4 ºC eller lågare, med mindre eit produkt er merkte med ein annan oppbevaringstemperatur. 
• Djupfryste næringsmiddel skal oppbevarast slik at temperaturen er -18 °C eller kaldare i heile næringsmiddelet.

Temperaturmålingar

Utstyr for transport skal ha måleutstyr som viser rett lagringstemperatur.

Måleutstyret skal vere slik plassert at det er lett å lese både for transportøren og kontrollmyndigheita. Måleutstyret skal lesast regelmessig og minst så ofte som nødvendig for å dokumentere at temperaturkravet er oppfylt.

Transportmiddel som blir brukte til djupfryste næringsmiddel skal ha utstyr for automatisk registrering av temperaturen, sjå informasjon om automatiske temperaturmålingar.

Automatiske temperaturmålingar

Ved transport av djupfryste næringsmiddel skal transportmiddelet vere utstyrt med måleutstyr som gjennomfører ei automatisk registrering av temperaturen i lagringsrommet.

Målingar frå ein slik temperaturloggar (termograf) skal markerast med dato og oppbevarast hos verksemda i minimum 1 år. Kravet til termograf gjeld ikkje transport av djupfryste varer ved lokal distribusjon under 2 timar.

Automatisk registrering av temperaturen skal også skje ved transport av kverna og laga kjøtt. Transportmiddel som blir brukte til slike kjøttvarer må derfor ha installert termograf.

Krav til dokument ved transport

Det er ikkje lengre krav om at eit eige dokument (handelsdokument) skal følge vara for å kunne identifisere henne. Det er likevel eit krav om at produkta skal kunne sporast.

Formålet med sporbarheit er å kunne spore opp kor eit produkt kjem frå, viss ein har behov for det, for eksempel viss produktet skulle vise seg å innehalde farleg smitte eller parasittar.

Det er opp til kvar enkelt verksemd å sikre sporbarheita for produktet sitt. Namn og adresse til driftsansvarleg for både mottakar og leverandør av vara skal vere kjent. Ved å nytte "eitt steg tilbake, eitt steg fram"-prinsippet er det mogleg for begge partar å identifisere leverandørane og kundane sine.

For å sikre trygg mat til forbrukarane er det viktig at kvart ledd varetar sin del av ansvaret. Krava til internkontroll skal gjere det enklare for transportørar å oppfylle krava i regelverket. At føresegnene om transport er oppfylte i praksis, kan blant anna skje gjennom nødvendig dokumentasjon frå involverte aktørar.

Ulike transportmiddel

Oversikt over reglar for bruk av ulike transportmiddel til frakt av næringsmiddel.

Spesialtransport

Føresegner for enkelte spesialtransportar i tankar, konteinarar osb. kjem fram av næringsmiddelhygieneforskrifta. Utgangspunktet er at transportutstyr av denne typen skal vere reserverte for matvarer.

For bulktransport av oljer, feittstoff og råsukker på sjøgåande fartøy er det gjort eit unntak frå denne regelen, så framt tankane blir reingjorde i tråd med krava som blir stilte i forskrifta, og dokumentasjon på dette blir framlagde. Nemnde forskrift inneheld ei liste over stoff som kan transporterast i slike behaldarar.  

Sjøgåande transport

Reglane for transport av næringsmiddel gjeld også når næringsmidla er om bord på fartøy. Dette har særleg betyding ved transport av matvarer om bord i ferjer og lokale fraktefartøy, der transportøren må sikre seg at varene blir handterte og oppbevarte slik at kravet til temperatur og hygiene er oppfylt. Avsendaren må gjere det som er nødvendig for å sikre at sendinga blir handtert på ein tilfredsstillande måte av transportøren.

Samtransport

Behovet for ein rasjonell og effektiv varedistribusjon reiser ofte spørsmål om ein kan transportere poteter, frukt og grønsaker saman med lettskjemte næringsmiddel som kjøtt og fisk, eller djupfryste næringsmiddel for den del. Det er i prinsippet ikkje noko i vegen for at transport av desse næringsmidla kan skje på same køyretøy, så lenge dei generelle transportvilkåra nemnt ovanfor er varetatt. Dersom transportmidla/konteinarar blir brukte til transport av noko anna enn næringsmiddel, eller til transport av ulike næringsmiddel samtidig, skal produkta haldast godt skilt.

Det kan derfor vere nødvendig å tilpasse emballeringa, isoleringa og plasseringa av vara i transportmiddelet for at det ulike behovet til varene blir varetatt.

Omlastingsterminalar

Omlasting av næringsmiddel frå eit transportmiddel til eit anna inneber som regel at varene blir oppbevarte i kortare tid utanfor transportmiddelet, noko som ifølge næringsmiddelhygieneforskrifta er tillaten dersom krav til ubroten kjølekjede er varetatt.

Transport av dagligvarer fra butikk til kunde

Mattilsynet vurderer dette som akseptabelt når næringsmiddelverksemda gjennomfører same transport av matvarer til heimen som kunden normalt ville ha gjennomført sjølv.

Hovudregelen er at eit næringsmiddel som produsenten har merkt som kjølevare, skal haldast ved kjøletemperatur (0-4°C, eller den temperaturen produktet er merkt med) fram til det når forbrukar. Regelverket gir likevel moglegheit for at temperaturen kan vere ein annan i kortare periodar, så lenge dette ikkje fører til fare for at maten blir helseskadeleg. Dette føreset at den som er ansvarleg for transporten har vurdert faren ved endring i temperaturen undervegs.

Verksemda må ha rutinar som sikrar at matvarene ikkje blir utsette for så høge temperaturar og over så lang tid at bakteriane kan begynne å formeire seg. Kontroll av temperatur under transport bør inngå i internkontrollen.

Forhold som kan bidra til å avgrense risikoen ved brot i kjølekjeda ved transport utan kjølemoglegheit:

• Logistikk ved plukking og pakking av matvarene før transport
• Kjølelagring fram til uttransport
• Pakking i isolerte behaldarar
• Rask utlevering (avhengig av utetemperatur) – avgrensa talet på kundar per utleveringsrunde
• Avtale med kunden om tidspunkt for levering direkte til kunden
• Avtale med kunden om leveringsstad med kjølemoglegheit