Hvem har ansvar for merkingen av mat?
Her finner du informasjon om hvilke aktører i produksjons- og salgsleddet som har ansvar for informasjonen og merkingen av mat.
Innhold på denne siden
- Hvordan fordeles ansvaret for opplysningene?
- Hvem har hovedansvaret for matinformasjonen?
- Noen virksomheter har ikke innflytelse på opplysningene, men de har likevel ansvar.
- Kan driftsansvarlige endre opplysningene som følger en matvare?
- Driftsansvarlige skal sikre at regelverket følges
- Er det også krav til opplysninger om matvarer som ikke er ferdigpakket?
- Kan de obligatoriske opplysningene gis i separate handelsdokumenter i tidligere handelsledd?
- Matvarer som ikke er ment for sluttforbruker eller storhusholdning
Alle ferdigpakkede matvarer som omsettes til storhusholdning og forbruker, skal være merket med «navn eller firma og adresse for den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket…». Dette er en av de obligatoriske opplysningene som skal stå på matvarene.
Her beskriver vi nærmere hvem som er ansvarlig for både de obligatoriske og frivillige opplysningene som gis om matvarene.
Den driftsansvarlige for et næringsmiddelforetak er ansvarlig for opplysningene, men hva menes med et næringsmiddelforetak?
Ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler, er et næringsmiddelforetak.
Vi bruker ofte ordet virksomhet istedenfor næringsmiddelforetak i dette dokumentet. I det følgende varierer vi med ordene selge og omsette. Dette omfatter all omsetning av matvarer mot eller uten vederlag. Det vil si at reglene gjelder selv om matvarene gis bort.
Hvordan fordeles ansvaret for opplysningene?
Alle virksomheter i næringsmiddelkjeden har noe ansvar for opplysninger om de matvarene de omsetter. Hvor omfattende ansvaret er varierer. Det er avhengig av hvor i næringsmiddelkjeden "vi befinner oss".
For eksempel har dere som driftsansvarlige for en dagligvarebutikk ansvar for at matvarene dere selger er korrekt merket hva angår opplysninger som det er mulig for dere å kontrollere. Det er krav om at alle obligatoriske opplysninger på matvarer som selges i Norge skal være på norsk eller et språk som i stavemåten ligner på norsk. Dette er et krav som det er lett å kontrollere og evt. følge opp. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle hva angår næringsdeklarasjon. Det er lett å se at matvarene har en næringsdeklarasjon, men ikke om verdiene i den er korrekte.
Hvem har hovedansvaret for matinformasjonen?
Den driftsansvarlige som selger matvarer i sitt navn eller firmanavn, har ansvaret for opplysningene som gis om matvaren. Hvis et næringsmiddel importeres til Norge fra land utenfor EU/EØS til EU/EØS-markedet, er det importøren som har ansvaret for alle opplysningene om matvaren følger med matvarene.
Når matvarene selges til sluttforbruker skal de obligatoriske opplysningen være på norsk. Detaljisten må påse at merkingen er på norsk. Hvem som merker matvaren i praksis, avhenger av avtalene mellom aktørene i kjeden.
Det er viktig å merke seg at det de som selger matvarene i sitt navn/firmanavn som er angitt på matvaren, som har ansvaret for opplysningene.
Eksempel
Virksomhet A er varemerkeeier. A gir et oppdrag til virksomhet B om å produsere og merke en matvare, som skal selges med A sitt eget varemerke eller firmanavn. Det er A som har ansvaret for opplysningene om den aktuelle matvaren, fordi det er han som skal selge matvaren i sitt navn.
Det er ikke noe i veien for at det avtales mellom A og B at det er B som i praksis skal sikre og kontrollere at de relevante kravene til opplysninger om matvaren er oppfylt. Men det vil uansett være A som er ansvarlig, fordi matvaren omsettes i A sitt navn.
Virksomheten som er ansvarlig for opplysningene (i dette tilfellet A) skal sikre at disse opplysningene er tilgengelig for B og at de er korrekte.
Noen virksomheter har ikke innflytelse på opplysningene, men de har likevel ansvar.
Også andre virksomheter i handelskjeden enn de som har hovedansvaret for opplysningene om matvaren, har forpliktelser. For eksempel virksomheter som produserer matvarer for andre virksomheter eller detaljhandel/butikker.
En virksomhet som ikke selv merker matvaren, er i utgangspunktet ikke ansvarlig for opplysningene på produktet, for eksempel at ingrediensliste og næringsdeklarasjon stemmer. Men driftsansvarlig må likevel vurdere opplysningene, da alle som omsetter matvarer har ansvar for å selge produkter som er i henhold til regelverket. Ut fra sin egen fagkunnskap og erfaring, skal vedkommende ikke omsette matvarer, som han tror eller vet, ikke oppfyller kravene i regelverket.
Forordningen regulerer ikke hvordan den driftsansvarlige skal reagere når han oppdager at opplysningene ikke oppfyller ett eller flere krav. Vedkommende kan velge å få rettet feilen, eller ev. returnere varene til leverandøren.
Eksempel
- Butikkansvarlig ser at en ferdigpakket matvare levert til butikken ikke er merket på norsk, eller et språk som i stavemåten ligner på norsk. Dette medfører at han ikke kan selge produktet slik det er.
- Ett av merkekravene til ferdigpakkede matvarer er opplysning om innhold (vekt/volum). Butikkansvarlig bør reagere hvis potetposene er merket med vekt 5 kg, og de ikke er tyngre enn 1 kg. Potetene kan da for eksempel tas ut av emballasjen og selges som løsvekt i grønnsaksavdelingen.
Kan driftsansvarlige endre opplysningene som følger en matvare?
Opplysningene som følger med en matvare skal ikke endres, men det kan unntaksvis være nødvendig. Endringene skal ikke medføre at forbrukeren får færre opplysninger eller blir villedet.
Forbrukervernet skal opprettholdes og muligheten til å ta velbegrunnede valg skal ikke reduseres.
Driftsansvarlig som endrer opplysningene, er ansvarlig for endringene.
Eksempel
En butikk skal selge ferdigpakkede hjemmebakte kokosmakroner. Driftsansvarlig ser at vekten er oppgitt med feil benevning, kg (kilogram) i stedet for g (gram). Antallet enheter er ikke større enn at dette kan rettes i butikken, slik at opplysningen om vekten blir korrekt. Det er da butikken som er ansvarlig for denne endringen i merkingen. Endringen må oppfylle også de generelle kravene til opplysninger i matinformasjonsforordningen, for eksempel at de skal ha en viss skriftstørrelse.
Driftsansvarlige skal sikre at regelverket følges
Driftsansvarlige skal sikre og kontrollere at matvarene som dere produserer eller håndterer, avhengig av hvor de er i handelskjeden, er i samsvar med alle relevante krav i matinformasjonsforskriften og annen relevant lovgiving.
For eksempel at alle obligatoriske opplysninger er gitt på emballasjen.
Det å sikre, innebærer at dere skal ha rutiner for håndtering av opplysninger om matvarer i internkontrollsystemet slik at avvik ikke oppstår. Opplysningene om matvaren må være i henhold til regelverket og i overensstemmelse med de råvarer/ingredienser som benyttes i produktene.
Er det også krav til opplysninger om matvarer som ikke er ferdigpakket?
Også matvarer som ikke er ferdigpakket. omfattes av visse krav.
For eksempel: Forbrukerne skal få:
- skriftlige opplysninger om 14 bestemte allergener
- betegnelse, opprinnelsesland og sort for frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter
Driftsansvarlig som leverer matvarer som ikke er ferdigpakket, og som er beregnet til sluttbrukere, må sikre at obligatoriske opplysninger gis videre til neste ledd i kjeden. Dette gjelder også for matvarer som leveres til storhusholdning.
Det er viktig at opplysningene som danner grunnlaget for de obligatoriske opplysningene til sluttforbruker, følger matvarene i handelskjeden. Opplysningene skal formidles, uansett om de blir etterspurt eller ikke.
Kan de obligatoriske opplysningene gis i separate handelsdokumenter i tidligere handelsledd?
I tidligere handelsledd må nødvendige opplysninger følge matvarene slik at de kan merkes riktig i siste ledd. I noen tilfeller kan de obligatoriske opplysningene angis i handelsdokumenter som følger matvaren ved levering
Disse unntakene er beskrevet i dette og i det følgende avsnittet.
Eksempel - salg i handelsledd før salg til sluttforbruker
En stor emballasje/eske/kartong (i det følgende bruker vi bare emballasje) bestående av flere separate enkeltpakninger leveres til en butikk, det vil si et handelsledd før selve salget til sluttforbrukeren.
- De obligatoriske opplysningene kan i dette tilfellet enten angis direkte på den store emballasjen, på en etikett som er festet på denne eller i et tilhørende handelsdokument.
- Hvis de obligatoriske opplysningene er gitt i handelsdokumentet, må i tillegg den store emballasjen merkes med matvarens betegnelse, holdbarhetsdato, lagrings- eller bruksbetingelser og kontaktinformasjon til den ansvarlige virksomheten som angitt i artikkel 8 nr. 1. Det er i dette tilfellet ikke nødvendig at hver enkeltforpakning er merket med de obligatoriske opplysningene.
- Men - hvis butikken bestemmer seg for å selge enkeltpakningene til forbruker, må butikken sørge for at disse blir merket slik det er påkrevet, før salg. Dette må gjøres på grunnlag av de opplysningene butikken har fått i handelsdokumentene.
Se også spørsmål 2.1.2. i EU- kommisjonens spørsmål og svar
Eksempelet over gjelder ikke salg eller levering til storhusholdninger som restauranter, institusjonskjøkken (se under).
Eksempel - salg til storhusholdning for videre bearbeiding
En stor emballasje inneholder flere enkeltpakninger, denne selges til en storhusholdning for videre tilberedning.
- De obligatoriske opplysningene kan enten angis direkte på den store emballasjen, på en etikett som er festet på den store emballasjen eller i et tilhørende handelsdokument.
- Hvis de obligatoriske opplysningene er gitt i handelsdokumentet må i tillegg den store emballasjen merkes med matvarens betegnelse, holdbarhetsdato, lagrings- eller bruksbetingelser og kontaktinformasjon til den ansvarlige næringsmiddelvirksomheten som angitt i artikkel 8 nr. 1.
- Storhusholdningen som foredler eller tilbereder matvarene de har mottatt i den store emballasjen, er ansvarlige for å videreformidle de obligatoriske opplysningene, slik at neste ledd kan gi de opplysningene om matvaren som kreves i regelverket. Det kan for eksempel være opplysninger om allergener i ikke ferdigpakket mat.
Matvarer som ikke er ment for sluttforbruker eller storhusholdning
I tidlige handelsledd er det en del matvarer som ikke er direkte beregnet til sluttforbruker eller storhusholdning. Dette omfatter matvarer som leveres fra en virksomhet til en annen, for videre foredling eller bearbeiding.
Disse matvarene anses som ikke ferdigpakket som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav e.
En forutsetning for at det senere skal kunne gis korrekte opplysninger til sluttforbrukeren, er imidlertid at de foregående handelsleddene har formidlet de nødvendige opplysningene til neste ledd. Hvert enkelt ledd i handelskjeden er forpliktet til å videreformidle tilstrekkelige og korrekte opplysninger om matvaren. Det er ikke krav til hvordan driftsansvarlige gjør dette i praksis. Videreformidling av opplysninger om matvaren kan for eksempel gjøres i handelsdokumenter eller elektronisk.