Til hovedinnhold

Betegnelser på matvarer

Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket med en betegnelse. Denne skal gi forbrukerne et klart inntrykk av hvilken matvare det er snakk om. Betegnelsen skal ikke villede forbrukeren.

Publisert

For de fleste matvarer skal du benytte den betegnelsen som vanligvis brukes om matvaren. I noen tilfeller, for eksempel med sjokolade, fruktjuice, melk og naturlig mineralvann er betegnelsen for matvaren fastsatt i en forskrift, da er det denne du skal bruke. 

Bruk vanlige eller beskrivende betegnelser 

For de fleste matvarer finnes det ikke særlige krav til betegnelse. Da skal matvaren merkes med den betegnelsen som vanligvis brukes om produktet i det landet der det omsettes. Som eksempler kan nevnes leverpostei, brunost, seigmenn, kokosboller, fiskeboller og vårruller. 

Dersom det ikke finnes en vanlig betegnelse for næringsmiddelet, for eksempel for et helt nytt produkt, er det produsentens ansvar å finne en betegnelse for varen som er beskrivende og egnet til å identifisere denne. Betegnelsen må ikke villede forbrukeren. 

Det er i utgangspunktet ikke noe problem å lage en beskrivende betegnelse som omfatter flere av produktets ingredienser. Men det gjelder bare så lenge denne betegnelsen ikke blir villedende for produktets faktiske innhold. Eksempel på en beskrivende betegnelse: sandwich med bacon, salat og tomat. 

Noen næringsmidler har gjennom mange år blitt solgt under utenlandske betegnelser som med tiden har blitt en del av det norske språk på linje med norske betegnelser. Vanligvis skal matvarer som selges i Norge, merkes på norsk. Noen utenlandske betegnelser er imidlertid så godt innarbeidet og allment forstått, at de kan brukes som en vanlig betegnelse. Eksempler på dette er pesto, mango chutney, popcorn, bagett og makaroni. 

Lovbestemte betegnelser – hva er det? 

For en rekke produkter gjelder det eget regelverk med gitte betegnelser, f.eks. for sjokoladeprodukter, fruktjuice og nektar, melk og melkeprodukter og naturlig mineralvann. Det betyr at bare de produktene som overholder kravene i forskriftene, kan selges med de angitte betegnelsene. 

Se mer detaljert om:

I noen tilfeller skal visse obligatoriske opplysninger gis i tillegg til matvarens betegnelse. Kaffe kan f.eks. være i form av filtermalt kaffe, frysetørket kaffe, kokemalt kaffe eller som kaffebønner. Som hovedregel bør denne tilleggsopplysningen stå alle steder i merkingen der betegnelsen er brukt. 

Her er eksempler på disse kravene: 

  • Opplysning om fysisk tilstand eller særlig behandling, hvis utelatelse kan villede forbrukeren: Merk med kokt, i skiver, malt, tørket
  • Næringsmidler som har vært fryst, men selges opptint: Skal merkes «opptint», f.eks. brødvarer, fisk, reker.
  • Ioniserende stråling: Skal merkes «bestrålt» eller «behandlet med ioniserende stråling».
  • Imitasjonsprodukter: I merkingen skal det angis hvilken ingrediens som helt eller delvis har blitt erstattet av en annen ingrediens, f.eks. «sjampinjongpizza med pizzatopping» i motsetning til «sjampinjongpizza med ost».
  • Kjøtt og fiskerivarer tilsatt fremmede animalske proteiner: Kravet gjelder bare når det tilsettes proteiner (f.eks. hydrolyserte)  av en annen animalsk opprinnelse. Det gjelder ikke når det tilsettes vanlige ingredienser som er proteinholdige, som egg og melk.
  • Noe kjøtt og fisk skal merkes med «tilsatt vann»: I merkingen med betegnelse skal denne innehold en opplysning om forekomsten av tilsatt vann. Se mer om når du skal merke med "tilsatt vann".
  • Noe kjøtt og fisk som kan gi inntrykk av å være fremstilt av et helt kjøtt- eller fiskestykke: Disse skal merkes med «sammensatte stykker av kjøtt» og «sammensatte stykker av fisk».Se mer om merking av sammensatte stykker av kjøtt og fisk.

 

Regelverk

Matinformasjonsforskriften