Betegnelser som melk, smør og krem

Publisert

27.01.2023

Alle ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med en betegnelse som gir forbrukerne et klart inntrykk av hvilket næringsmiddel det er snakk om. Enkelte matvaregrupper har betegnelser som er særlig regulert. Dette gjelder blant annet melk og melkeprodukter.  

Forbrukeren skal få den varen de forventer. Feil bruk av betegnelser kan villede bl.a. ved at produkter tillegges egenskaper og kvaliteter de ikke har. Kvalitetsregelverket for melk og melkeprodukter er særnorsk. 

For eksempel ost er en betegnelse som er forbeholdt melkeprodukter. Melkeprodukter er definert som produkter som utelukkende er basert på melk. Næringsmidler med samme bruksområde som ost, hvor noe av melkefettet er erstattet med annet fett kan derfor ikke omsettes med betegnelsen ost i merkingen eller reklamen. Slike næringsmidler må omsettes med en annen betegnelse. 

Betegnelser på melk og melkeprodukt 

For å kunne bruke visse betegnelser om melk og melkeprodukt settes det krav til råvarer, ferdige produkter og fremstillingsmetoder.  

• Melken som brukes i melkeproduktet skal utelukkende være fra pattedyr. 
• «Melk» uten ytterligere angivelse skal oppfattes som kumelk. Melk fra andre pattedyr enn ku, skal ha opplysning om hvilket dyr melken kommer fra, f.eks. geitemelk, sauemelk og hoppemelk. 
• I melk og melkeprodukter kan det tilsettes ingredienser dersom disse ingrediensene ikke er tilsatt for å erstatte hele eller deler av melken. Melkeråvaren kan derfor ikke byttes ut med lignende råvarer av vegetabilsk opphav som f.eks. soya, ris og havre. 

I EU er det gitt en del kvalitetskrav gjennom markedsordningene for landbruket. Det finnes også anerkjente internasjonale standarder for næringsmidler, Codex standarder. Dette bidrar til redelig handel med meierivarer. 

Bruk av andre betegnelser som inneholder ord som melk, smør o.l. 

I noen tilfeller inneholder betegnelser på matvarer eller ingredienser ord som melk, smør og krem. Men produktene inneholder ikke melk eller melkeprodukter slik de er definert i forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter. En slik bruk er i en del tilfeller likevel akseptabel. 

Under beskrives noen eksempler på akseptabel bruk av betegnelser som i utgangspunktet er forbeholdt melk og melkeprodukter. Det forutsetter at produktenes sammensetning og bruk av betegnelsene er velkjente. Eksempler på dette kan være: 

• regulering av betegnelsen i annet regelverk som f.eks. kakaosmør som er betegnelsen på fett fra kakaofrukten. 
• internasjonalt anerkjente betegnelser som kokosmelk. Den har egen Codex standard se Codex Stand 240-2003. 
• tradisjonell bruk som i betegnelsene: smørbrød, fløtekaramell, smørdeig/butterdeig, ostekake, ostesaus, smørgrøt, ostekjeks og peanøttsmør. Produktene behøver ikke nødvendigvis i våre dager produseres med melk og melkeprodukter, som f.eks. smørdeig med margarin og smørbrød smurt med plantefett. 
• egennavn som soppen smørsopp og fisken smørfisk. 
• «non food» som skokrem, hudkrem, fuktighetskrem, tannkrem, sheasmør. 

Eksempelliste fra EU på betegnelser med akseptabel bruk av ordene melk, fløte, smør etc. 

Se EU-kommisjonens avgjørelse (2010/791/EU) som beskriver denne typen unntak, knyttet til markedsordninger for landbruksvarer.

Markedsordningen omfattes ikke av EØS-avtalen, og inngår således ikke i vårt regelverk. Listen kan brukes som støtte ved vurdering av bruk av betegnelser. 

Se mer om betegnelser på matvarer