Opprinnelsesmerking
Det er for de fleste matvarer frivillig å merke produktet med opprinnelse. Men hvis manglende opplysninger om opprinnelse, kan villede forbrukeren, er det likevel obligatorisk.
Innhold på denne siden
Hensikten med merking av mat er å gi forbrukerne god informasjon om hva matvaren inneholder ved å lese på pakningen. Merkingen skal være korrekt, gi tilstrekkelig informasjon og ikke villede forbrukerne.
For visse produkter er opprinnelsesmerking alltid obligatorisk. Dette gjelder for eksempel:
- Ferskt kjøtt fra storfe: Skal alltid merkes med opprinnelse uansett om det selges ferdigpakket eller i ferskvaredisk. Med ferskt kjøtt menes kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling og frysing (inkludert kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære).
- Ferskt kjøtt fra svin, sau, geit eller fjørfe: Skal alltid merkes med opprinnelse når det er ferdigpakket, men er valgfritt hvis kjøttet selges fra ferskvaredisk. Med ferskt kjøtt menes kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling og frysing (inkludert kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære). For mer informasjon se Veiledning om opprinnelsesmerking og system for identifisering og registrering
- Fisk: Havfanget fisk skal merkes med fangstområde, for eksempel Østersjøen, Nordøstlige Atlanterhavet. For fisk som er fanget i ferskvann eller er oppdrettet, skal angis landet. Kravet omfatter hel fisk, men også fileter, skiver etc.
- Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter: Skal merkes med opprinnelsesland.
- Honning: Skal merkes med det eller de opprinnelsesland, hvor honningen er høstet. Hvis honningen har opprinnelse i mer enn én EØS-stat eller i mer enn ett tredjeland, kan det i merkingen stå: «blanding av honning fra land i EØS» «blanding av honning fra land utenfor EØS» «blanding av honning fra land i og utenfor EØS».
Merk med opprinnelsesland eller opphavssted
Hvis det er krav om å merke med opprinnelse eller du av andre grunner ønsker å gjøre dette, merker du med det landet hvor matvaren er fremstilt i sin helhet
Et eksempel er “epler fra Østerrike” eller “spekesildfileter fra Norge”. Du kan også bruke opphavssted som opprinnelse som et alternativ.
Opprinnelsesstat er definert som «det landet der den siste vesentlige og økonomisk begrunnede bearbeidingen eller foredlingen finner sted, og som resulterer i fremstillingen av et nytt produkt, eller som representerer et vesentlig trinn i fremstillingen av et produkt».
Opphavssted er definert som et sted som ikke er en opprinnelsesstat. Det kan være en region i ett land eller et område i ett eller flere land, f.eks. Alpene eller Telemark.
Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel
En avgjørelse i EU-domstolen (C-363/18, Eur-lex-dokument 62018CJ0363 (europa.eu)) fra 12.11.2019 slår fast at matinformasjonsforordningen skal tolkes slik at næringsmidler fra områder okkupert av Israel må merkes særskilt slik at forbrukerne ikke blir villedet av manglende merking om produktenes opprinnelse. Matinformasjonsforordningen er en del av EØS-avtalen og gjennomført i matinformasjonsforskriften.
Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel skal merkes med hvilket område produktet kommer fra, og at de kommer fra en israelsk bosetting dersom det er tilfelle.
I tråd med resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd og vurderinger fra Den internasjonale domstolen i Haag, er Norges holdning at «Israel» og «israelsk territorium» omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967. De israelskokkuperte områdene omfatter således Golan, Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Norge anser de israelske bosetningene på okkupert område som folkerettsstridige. Denne territorielle avgrensningen av staten Israel er også lagt til grunn for forståelsen av det geografiske anvendelsesområdet for EFTAs frihandelsavtale med Israel.
Det er særlig vin, olivenolje, frukt, grønnsaker og poteter som kommer fra de aktuelle områdene.
Geografiske produktnavn
Noen matvarer har betegnelser eller navn som inneholder geografiske navn.
Vanlig brukte geografiske betegnelser som inngår i eller etterfølger betegnelsen på matvarer, omfattes ikke av kravet. Slike betegnelser blir ikke sett på som merking av opprinnelse. Eksempler på slike navn er hamburgerrygg, wienerpølser, skagenrøre og spagetti bolognese.
Forbruker skal ikke villedes av opprinnelsesmerkingen
Hvis utelatelse av opplysningen om opprinnelse kan være villedende, er det krav om å merke med opprinnelse.
Dette gjelder når annen informasjon på emballasjen antyder at produktet har en annen opprinnelse enn det faktisk har. Denne informasjonen kan være:
- varemerke
- betegnelsen på produktet
- logo
- bilder
- bruk av flagg.
Likeledes kan selve emballasjen ved utformingen og bruk av farger, gi et inntrykk av opprinnelse.
Det er viktig å merke seg at angivelse av navnet, firmaet eller adressen på virksomheten på produktets emballasje, ikke er å anse som opprinnelsesmerking. Men varemerker eller firmanavn kan gi inntrykk av opprinnelse, og da kan det være nødvendig å angi opprinnelse. Dette må dere avgjøre etter en helhetsvurdering av informasjonen på emballasjen.
Opprinnelse for hovedingrediensen
Du skal også merke hovedingrediensens opprinnelse i bestemte tilfeller.
Dette gjelder hvis:
- matvaren er merket med opprinnelse
- denne opprinnelsen er ikke den samme som for hovedingrediensen.
En hovedingrediens er den ingrediensen som utgjør mer enn 50 % av produktet, eller den ingrediensen som vanligvis assosieres med matvaren.
Det kan i noen tilfeller være utfordrende å bestemme hva som er hovedingrediensen. Det er virksomhetene som har ansvar for å avgjøre dette. Eksempelvis har syltetøy ofte mer enn 50 % sukker, men det vil for den vanlige forbruker være opplysningen om opprinnelsen på bærene som er av interesse.
Se mer i spørsmål og svar-dokument fra EU-kommisjonen
Krav til presentasjon
Du skal sørge for at opplysningen om hovedingrediensens opprinnelsen er godt synlig og lett leselig. Er produktets opprinnelse gitt med bokstaver, skal også hovedingrediensens opprinnelse gis med minst 75 % av bokstavstørrelsen og i samme synsfelt. Kravet om samme synsfelt, gjelder også dersom informasjonen er gitt på annen måte enn ved bokstaver. Det holder for eksempel ikke å angi ingrediensens opprinnelse i ingredienslisten, hvis produktets opprinnelse står på forsiden av forpakningen.
Du kan angi opprinnelsen med «annet enn ord». Dette kan være ved bruk av uttrykk, illustrasjoner eller symboler, som for eksempel flagg. Bruk av farger og flagg kan ansees som en angivelse av opprinnelse som vil utløse kravet om å angi opprinnelsen til hovedingrediensen.
Hvilke opplysninger skal gis?
Hvis hovedingrediensen ikke er av samme opprinnelse som selve produktet, er det flere alternativ for hvordan denne opplysningen skal gis:
- «EU», «utenfor EU» eller «i og utenfor EU», eller
- region eller annet geografisk område i flere stater som er definert eller vel kjent, eller
- FAO-fiskeriområde, eller hav eller ferskvannsområde som er definert eller vel kjent, eller
- medlemsstat(er) eller tredjeland, eller
- region eller annet geografisk område i en stat som er vel kjent, eller
- opprinnelsesstaten eller opphavsstedet i overensstemmelse med særlige bestemmelser om opprinnelse, som gjelder for primæringrediensen(e).
Alternativ kan du opplyse om at hovedingrediensen er av en annen opprinnelse enn selve produktet. Forordningen angir at følgende ordlyd skal benyttes: «(betegnelsen på hovedingrediensen) kommer ikke fra (næringsmiddelets opprinnelsesland eller opphavssted)» eller med tilsvarende ordlyd som det må antas at forbrukeren oppfatter på samme måte.
Du kan merke med opprinnelse «EU» eller «utenfor EU». Mattilsynet gjør oppmerksom på at Norge i denne sammenheng er å anse som «utenfor EU». Men det er ikke noe i veien for å angi «Norge» som opprinnelse, hvis det er korrekt.