Listeføring og håndtering av akvatiske sykdommer
Formålet i det nye dyrehelseregelverket (AHL) er å bedre fiskehelsen og redusere antallet sykdomsutbrudd. Sykdommer hos fisk har forskjellig alvorlighetsgrad og listeføring av sykdommer er sentralt i dyrehelseforordningen. Noen sykdommer er så alvorlige at det utløser offentlige kontrolltiltak når de oppdages.
Bakgrunnen for skillet mellom listeførte sykdommer og ikke-listeførte sykdommer er den mulige skaden de kan utgjøre for andre dyr eller fisk, økonomien, samfunnet eller miljøet. Meldeplikt gjelder både for EU-listede sykdommer og nasjonalt listede sykdommer i kategori F og i kategori G.
Det er meldeplikt for listeførte sykdommer til Mattilsynet
EU-listede sykdommer
Dyrehelseregelverket listefører de viktigste sykdommene og kategoriserer dem i 5 kategorier.
Ulike tiltak skal iverksettes avhengig av hvilken kategori sykdommen er i.
Dyrehelseforskriften og dyrehelseovervåkingsforskriften inneholder regler for hvordan både Mattilsynet og næringsaktørene skal forholde seg til mistanke og påvisning av sykdommene.
Du finner en oversikt over sykdomskategoriene og listeføringen i vedlegget til forordning (EU) 2018/1882.
Oversikt over de forskjellige kategoriene for sykdommer
Kategori A-sykdommer er sykdommer som ikke finnes i EU/EØS i dag og som det må treffes øyeblikkelige utryddelsestiltak mot med det samme de påvises.
Kategori B-sykdommer er sykdommer som må bekjempes i alle medlemsland i EU/EØS, med mål om at den skal utryddes i hele unionen.
Kategori C-sykdommer er sykdommer som har betydning for enkelte medlemsland i EU/EØS, og som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning til deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller som har utryddelsesprogrammer for den aktuelle listeførte sykdommen
Kategori D-sykdommer er sykdommer som det er nødvendig å treffe tiltak mot for å forhindre spredning i forbindelse med innførsel til unionen eller forflytning mellom medlemsstater.
Kategori E-sykdommer er sykdom som det er nødvendig å overvåke i unionen.
For fisk og andre akvatiske dyr er disse sykdommene listeført i de forskjellige kategoriene:
| Engelsk betegnelse | Norsk betegnelse | Kategori |
| Epizootic haematopoietic necrosis | Epizootisk hemapoitisk nekrose | A, D, E |
| Infection with Mikrocytos mackini | A, D, E | |
| Infection with Perkinsus marinus | A, D, E | |
| Infection with Taura syndromevirus | A, D, E | |
| Infection with yellow headvirus | A, D, E | |
| Viral heamorrhagic septiaemia | Viral hemorrhagisk septikemi | C, D, E |
| Infectious haematopoietic necrosis | Infeksiøs hemapoietisk nekrose | C, D, E |
| Infection with Bonamia exitiosa | Infeksjon med Bonamia exitiosa | C, D, E |
| Infection with HPR-deleted infectious salmon anaemia | Infeksiøs lakseanemi, HPR-deletert | C, D, E |
| Infection with white spot syndrome virus | Hvitflekksykdom hos krepsdyr | C, D, E |
| Infection with Bonamia ostrea | Infeksjon med Bonamia ostrea | C, D, E |
| Infection with Marteilia refrigens | Infeksjon med Marteilia refrigens | C, D, E |
| Koi herpes virus disease | Koi herpes virus sykdom | E |
Kategori C sykdom: infeksiøs lakseanemi (ILA)
Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at Norge skal ha et eget utryddelsesprogram for ILA. Det pågår arbeid med å fastsette detaljer i planen for programmet.
Inntil videre foregår overvåking, diagnostikk og bekjempelse av ILA som før.
Nasjonalt listeførte og meldepliktige sykdommer i kategori F og G
I tillegg til sykdommene EU/EØS har listeført, gir dyrehelseforskriften Norge hjemmel til å listeføre sykdommer som gi store samfunnsmessige konsekvenser for ville og oppdrettede akvatiske dyr nasjonalt.
Nasjonal liste for sykdommer i kategori F er en videreføring av etablert listeføring som har vært gjeldende i Norge gjennom mange år. I tillegg til meldeplikt iverksetter det offentlige tiltak mot EU-listede sykdommer og nasjonalt listede sykdommer i kategori F. Det er nytt at regelverket åpner for nasjonal listeføring av sykdommer i kategori G. Det gjelder kun meldeplikt for sykdommer som listeført i denne kategorien. Les mer om Kriterier for nasjonal listeføring av smittsomme sykdommer i kategori F og i kategori G.
F-sykdommer
Disse F sykdommene er vurdert til å ikke utgjøre et problem i EU/EØS, men kan gi store problemer for akvatiske dyr her i Norge:
- Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum)
- Infeksjon med Gyrodactylus salaris
- Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus
- Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida)
- Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus)
- Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum
- Francisellose (Francisella sp.)
- Krepsepest (Aphanomyces ataci)
- Infeksjon med Lepeoptherius salmonis (Lakselus)
Beredskap ved påvisning av F-sykdommer
Mattilsynet har faglige instrukser og planer for hvordan oppfølgingen av kategori F-sykdommer skal foregå. Disse blir oppdatert i henhold til krav i dyrehelseforordningen.
Du finner enkelte av dem her:
- Tiltaksplan for å bekjempe pankreassykdom (PD) på oppdrettsfisk
- Bekjempelsesplan for krepsepest
- Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris
Alle akvakulturanlegg skal ha egne beredskapsplaner som skal ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner.
Beredskapsplanen skal blant annet gi oversikt over aktuelle tiltak for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød.
Ikke lov å flytte levende fisk ved mistanke eller påvisning av F-sykdommer
Det er ikke lov å flytte levende fisk ved mistanke om eller påvisning av smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Dette gjelder alltid for listeførte sykdommer (matloven § 19).
Forbudet slår inn straks og før Mattilsynet formelt har besluttet det ved båndlegging av akvakulturanlegget.
Båndlegging av anlegg gjelder helt til Mattilsynet har fått avkreftet mistanke eller til anlegg er tømt og brakklagt.
Håndtering av utbrudd av kategori F-sykdommer i akvakulturanlegg
Ved påvisning av kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg må videre drift forebygge spredning av smitte.
Oppdrettere må også sikre at dødfisk håndteres på forsvarlig måte.
Hvert sykdomstilfelle blir vurdert ut fra Mattilsynets faglige beredskapsplaner og faglige råd fra Veterinærinstituttet.
Håndtering og tidsramme settes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger, og tilstanden til de syke dyrene.
Oppdretter må søke Mattilsynet om å ta ut dyr fra akvakulturanlegget til slakteri. Mattilsynet vil vurdere transportrute, transportenhet eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen.
I noen tilfeller kan avliving eller tømming av anlegget være nødvendig for å forhindre videre sykdom og smitte.
Dersom smittefaren er for høy kan Mattilsynet fatte vedtak om hvordan dyrene skal håndteres (slaktes, avlives eller destrueres).
Brakklegging av akvakulturanlegg
Akvakulturanlegg med påvist en kategori F-sykdom skal brakklegges i en periode etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert. Mattilsynet skal godkjenne plan for rengjøring og desinfeksjon.
Opprettelse av restriksjonssoner
For å hindre spredning av kategori F-sykdommer kan Mattilsynet fastsette restriksjonssoner gjennom lokale forskrifter. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendig for å avgrense eller bekjempe sykdommen. Dette gjelder for eksempel flytting av dyr, utsett, transport og ferdsel og aktiviteter i sonen.
Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon
Når det er grunn til mistanke eller påvist en kategori F-sykdom er det ikke tillatt å bruke fisken til avl og reproduksjon.
Mattilsynet kan vurdere å gi tillatelse etter søknad fra virksomheten. Da må det være sikkert at sykdommen ikke smitter via rogn, og at virksomheten har rutiner som sikrer krysskontaminering.