Gyrodactylus salaris
Gyrodactylus salaris er en parasitt som rammer lakseyngel.
Gyrodactylus salaris påvist i flere vassdrag
Med unntak av elleve vassdrag, har Norge fristatus for Gyrodactylus salaris. Du finner informasjon om hvilke vassdrag som er rammet i bekjempelsesforskriftene for Gyrodactylus salaris.
Varsle om sykdom eller dårlig velferd hos villfisk
Dersom du oppdager syke, døde villfisk eller mistenker dårlig velferd, har du plikt til å varsle Veterinærinstituttet med en gang.
Varsel som gjelder villfisk skal sendes direkte til Veterinærinstituttet.
Merk informasjonen om hvordan du bør oppbevare død fisk. Veterinærinstituttet vil vurdere om det er behov for nærmere undersøkelser av fisken. Du trenger ikke varsle Mattilsynet i tillegg.
Om sykdommen
Gyrodactylus salaris er en parasitt som lever i ferskvann og setter seg fast på huden til lakseyngel.
Parasitten formerer og sprer seg raskt. Det skal ikke mange individer til for å infisere et helt vassdrag, og er derfor høyt prioritert å utrydde fra norske vassdrag.
Gyrodactylus salaris er listeført som en F-sykdom i Norge. Hvis det blir oppdaget smitte, oppretter Mattilsynet en forskrift som etablerer en restriksjonssone (før: kontrollområde). Denne består av:
- Vernesone (før: bekjempelsessone): vassdrag der det er påvist smitte og behandling er iverksatt eller skal iverksettes.
- Overvåkingssone: områder rundt vernesonen hvor det enten ikke er påvist smitte, eller hvor behandling er fullført og området overvåkes.
For at et vassdrag skal kunne få tilbake status som fritt for Gyrodactylus salaris, må det gå minst fem år etter behandling uten nye funn av parasitten. Først da kan Mattilsynet søke til ESA om å få fristatusen gjenopprettet.
Parasitten regnes som vanlig forekommende i elver i Sverige og store deler av Finland, og bekjempes ikke der.
Symptomer
Laksen får ofte et mer hvitaktig utseende på grunn av økt mengde slim på huden og tykkere hud. Når det blir mange nok parasitter på en fisk vil fisken bli mindre aktiv og til slutt apatisk. Den kan dø som følge av selve parasittinfeksjonen eller ved at parasitten gjør den mer mottakelig for andre sykdommer, som for eksempel soppinfeksjoner.
Hvordan smitter sykdommen?
Hvordan smitter sykdommen?
Parasitten spres med fisk, fiske- og vannsportutstyr og vann fra smittede vassdrag og anlegg. Den kan overleve i flere dager i varme og fuktige omgivelser som for eksempel i plastposer, på død fisk og fiskeutstyr.
Det en økt bekymring for smitte fra våre naboland. Smittefaren er ikke bare begrenset til fiskeaktiviteter; all aktivitet som innebærer flytting av biologisk materiale og vann fra smittet vassdrag eller vassdrag med ukjent status over grenser, medfører en trussel for spredning av smitte i Norge. De siste årene har vi hatt økt turisme og vannsport i vassdrag i nord. Turisme og vannaktiviteter kan flytte rester av vann med smitte, derfor er det viktig å tørke og desinfisere utstyr som har vært i vassdrag i Sverige eller Finland.