5. Merking og omsetning

Forbrukeren skal ikke villedes av merkingen, og merkingen skal være tydelig og lett å forstå. Det er for eksempel ikke tillatt å fremheve positive egenskaper ved produktene, dersom egenskapen er vanlig for slike produkter. Dette kan blant annet gjelde at produktet ikke inneholder tilsetningsstoffer.

Dersom du vurderer å merke med påstander som sier noe om næringsinnholdet i produktene, eller om helseeffekter de gir, må du gjøre dette innenfor reglene som gjelder for ernærings- og helsepåstander. Bare tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander kan brukes i kommersiell kommunikasjon. Kommersiell kommunikasjon er alle aktiviteter som gjøres for å fremme salg av et næringsmiddel.

I regelverket er det listet opp hvilke ernærings- og helsepåstander som kan brukes, og i hvilke sammenhenger de kan brukes. Det er også krav til når et produkt kan merkes med at det for eksempel er sunt eller næringsrikt. Se Mattilsynets veileder om bruk av ernærings- og helsepåstander.

Reglene om matinformasjon gjelder også opplysninger du ønsker å presentere om produktene på nettsider, i reklame og andre steder.

De obligatoriske næringsstoffene skal angis i følgende rekkefølge: energiinnhold, mengde fett hvorav mettede fettsyrer, karbohydrater hvorav sukkerarter, protein og salt.

Det er frivillig å utvide næringsdeklarasjonen med ett eller flere av følgende næringsstoffer: enumettede og flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse, kostfiber, visse vitaminer og mineraler. Se næringsdeklarasjon for ferdigpakket mat.

Jod er et av mineralene som normalt sett kan angis i næringsdeklarasjon på frivillig basis. Både for lite og for mye jod kan være negativt for helsen. Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med nivået av jodinntak.

Tang og tare kan akkumulere jod i konsentrasjoner som kan være helseskadelig høye. Mattilsynet mener derfor at matvarer av tang og tare med høye nivåer av jod bør vurderes merket med advarsel om at matvarene kan utgjøre en helserisiko, slik at forbruker kan gjøre informerte valg.

Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Det er produsenten som vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsentene kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg. 

I praksis setter produsentene ofte holdbarhetstiden ut fra de mest krevende, men realistiske betingelsene i løpet av året. Så lenge virksomheten har full kontroll og oversikt over betingelsene, er det ikke noe i veien for at de kan sette ulik holdbarhet gjennom året for samme produkt. Det vil si at matvarene gis en holdbarhet som er tilpasset sesong, temperatur og andre forutsetninger

Det er to former for holdbarhetsdato: “Best før” og “Siste forbruksdag”. Informasjon om når de to skal brukes og hva som er forskjellen finner du på Mattilsynets nettsider. Her finner du også informasjon om hvordan holdbarheten skal angis i merkingen.

Formålet med sporbarhetskravet er å sikre målrettet og presis tilbaketrekking/tilbakekalling av næringsmidler som kan medføre helsefare, og samtidig sikre både myndigheter og forbrukere nødvendig og presis informasjon om det aktuelle produktet.

Dersom næringsmidler skulle være helsefarlig og blir tilbakekalt skal du sørge for at forbrukerne ikke får disse. Dette betyr at du skal ha systemer og rutiner for å identifisere hvem som har levert næringsmidler og andre stoffer som inngår i næringsmidlene dine. Disse opplysningene skal du gjøre tilgjengelige for Mattilsynet.

Når virksomheten ikke kan dokumentere opprinnelsen til varene i virksomheten, kan dette medføre en helsefare for forbrukeren. Manglende sporingsmerking av næringsmidler kan også føre til at virksomheten ikke har tilstrekkelig kontroll med den mikrobiologiske kvaliteten på næringsmidlene.

For å oppnå målet om tilbaketrekking er det nødvendig å kunne dokumentere opplysningene om hvem du mottatt fra/solgt til og hva du mottatt/solgt. Det er ikke krav om å kunne dokumentere opplysninger om «når» og «hvor mye» du har mottatt/solgt, men det anbefales at det gjøres likevel, fordi det sparer deg for tid og penger ved en eventuell tilbaketrekking.

Kravet om sporing «et ledd frem» gjelder ikke når du selger til en privatperson.

Identifikasjonsmerking av næringsmidler

Det er krav om at næringsmidler som omsettes, skal være merket slik at det er mulig å identifisere næringsmiddelpartiet (lot, batch). Med næringsmiddelparti forstås den gruppe salgsenheter av et næringsmiddel som er produsert, fremstilt eller emballert under så å si identiske forhold.

Identifikasjonsmerking av næringsmidler er et viktig verktøy i sporingssystemene.

Mattilsynet har ikke oversikt over alle internasjonale regler. Det er derfor ditt ansvar å undersøke hvilke regler som gjelder i importlandet og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at eventuelle særkrav er ivaretatt. Dine mulige kunder i importlandet og evt. norske utenriksstasjoner kan ofte være til hjelp når du skal undersøke hvilke krav som gjelder der.

Ved eksport til land utenfor EU/EØS må du også finne ut om mottakerlandet krever at varepartier skal følges av et helsesertifikat. Mattilsynet kan utstede helsesertifikat for næringsmidler, inkludert tang og tare. Kontakt ditt lokale Mattilsynets kontor dersom du har behov for slikt helsesertifikat.  Det er du som må undersøke med importlandet om de helsesertifikatene som Mattilsynet kan utstede aksepteres av importlandet.

Det er viktig at du undersøker markedet før du sender varepartier. Mattilsynet vil ikke kunne utstede helsesertifikater for varepartier etter at de er sendt ut av landet.

Eksport til og import fra andre EU-/EØS-land regnes som samhandel. Det skal ikke være krav til eksportdokumenter utstedt av Mattilsynet ved samhandel. Det kan likevel stilles litt ulike krav til produkter i de forskjellige EU-/EØS-landene. For tang og tare kan dette for eksempel gjelde grenseverdier for uønskede stoffer der det ennå ikke finnes harmonisert regelverk.

Det har gjennom alle tider vært stor handelsaktivitet mellom Norge og Storbritannia. På grunn av Brexit 1. januar 2021 er ikke lenger Storbritannia en del av EØS-området, og regnes nå som et tredjeland når det gjelder regler på matområdet.

Produksjon og eksport av ikke-konforme varer

Ikke-konforme varer er varer som ikke oppfyller alle krav i norsk regelverk, og som derfor ikke er tillatt å omsette innenfor EØS-området. Varene kan likevel eksporteres til land utenfor EØS dersom mottakerlandet tillater omsetning av disse.

Det stilles egne krav til registrering, produksjon, merking og eksport av ikke-konforme varer.