Infeksiøs lakseanemi (ILA)
Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus med likhet til influensavirus.
Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus med likhet til influensavirus.
Du har varslingsplikt dersom du jobber i oppdrettsselskap, i fiskehelsetjeneste, på Veterinærinstituttet, på Havforskningsinstituttet, andre laboratorier, ved slakteri, med transport av fisk og andre fartøy i kontakt med fisk.
ILA ble først påvist i Norge i 1984. Antall utbrudd toppet seg i 1990 med rundt 80 tilfeller. Etter omfattende tiltak har antall årlige utbrudd siden 1993 ligget mellom 1 og 25. Siden 2015 har ILA vært bekreftet i to settefiskanlegg. I samme tidsrom er ILAV HPR0 funnet i om lag ti settefiskanlegg. ILA-utbrudd er rapportert fra de fleste land med kommersiell lakseoppdrett, blant annet Skottland, Færøyene, Chile, Canada og USA.
Ved utbrudd av ILA blir det opprettet en restriksjonssone for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning. Gjeldende restriksjonssoner er fastsatt ved forskrift av Mattilsynet.
ILA er kategorisert som en C-sykdom. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet 19. april 2022 at det skal innføres et utryddelses-program mot ILA.
I noen tilfeller ser en kun anemi og generelle tegn på sirkulasjonsproblemer, slik som ødem og opphoping av væske i buken, mens en andre ganger finner mørke levre, hovne nyrer eller milt, eller opphopning av blod i tarmen.
Viruset etablere seg først i cellelaget som dekker overflaten på fisken, dvs. slimhinner på gjeller og hud, for så å etablere en infeksjon i cellelaget som dekker innsiden av blodkar og hjertet.
Virus fører til sykdom på laks, men er helt ufarlig for mennesker.