Samordnet brakklegging i vernesonen for ILA forkortet fra åtte til fem uker

Publisert

04.10.2024

Bakgrunn

Klager hadde søkt å forkorte brakkleggingstiden for å sette ut laksesmolt som planlagt. Lokaliteten lå i vernesonen for ILA etter at det ble påvist ILA på en nærliggende lokalitet. Lokalitetene i vernesonen slaktet deretter ut laksefisken. Klager hadde en plan om utsett av ny fisk i august 2024. På dette tidspunktet ville anlegget hvor det ble påvist ILA ha vært brakklagt i minimum tre måneder, som er forskriftens krav. Anleggene som ikke fikk påvist ILA ville ha vært brakklagt i minimum to måneder, som var forskriftens krav, med unntak av ett anlegg. Det aktuelle anlegget var drevet som en forskningsstasjon og hadde både laks og torsk. Laksen ble slaktet ut over åtte måneder før det planlagte utsettet, men torsken ble stående lenger. Anlegget var planlagt vasket og desinfisert seks uker før klagers planlagte utsett.

Vurdering

For å kunne gi dispensasjon må det foreligge et særlig tilfelle. Dette innebærer et krav om et kvalifisert, objektivt grunnlag for å kunne frita for oppfyllelse av den bestemte rettsregelen. Klagesaksenheten la vekt på at driften på forskningslokaliteten avviker fra det som er vanlig på ordinære kommersielle oppdrettslokaliteter da den har både laks og torsk som settes ut til ulike tidspunkter. Slik drift var ikke hensyntatt da malen til restriksjonssoneforskrifter for ILA ble utarbeidet. Anlegg med bare torsk er heller ikke omfattet av forskriftens krav om felles brakklegging i minimum to måneder. Situasjonen fremstår som en engangshendelse, og er ikke ment å være permanent. 

Klagesaksenheten vurderte videre at sannsynligheten for at forskningsstasjonens anlegg utgjør en risiko for spredning av smitte av ILA til neste generasjon i anlegg i vernesonen er særdeles liten. Ved klagers planlagte utsett vil det ha gått mer enn åtte måneder siden laksefisken på forskningsstasjonen ble slaktet ut. Torsk som sto igjen er ikke mottakelig, eller vektorart, for ILA. Avstanden mellom lokalitetene var mer enn 7 km. 

Dispensasjon fra forskriftens krav om to måneders samordnet brakklegging til seks ukers samordnet brakklegging var ikke i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Forordning (EU) 2020/689 (dyrehelseovervåkningsforskriften) angir et kortere minstekrav til brakkleggingstid, på seks uker fra anlegget er godkjent for rengjøring og desinfeksjon. 

Etter at klagen var avgjort, ba klager om omgjøring av klagevedtaket med begrunnelse om at rengjøringen og desinfiseringen på forskningsstasjonen ble forsinket i forhold til den opprinnelige planen. Klager ba om dispensasjon til utsett etter i underkant av fem ukers felles brakklegging.  
 
Klagesaksenheten vurderte at det ikke var i strid med Norges internasjonale forpliktelser å gi dispensasjon til utsett etter en brakklegging på i underkant av fem uker. Anlegget hvor rengjøringen og desinfiseringen ble forsinket har ikke vært infisert og det har ikke vært laksefisk på lokaliteten i mer enn åtte måneder. Risikoen for spredning av ILA til neste generasjon ville ikke bli endret ved at rengjøring og desinfeksjon av anlegget på forskningslokaliteten gjennomført en uke senere enn den opprinnelige planen. Vår konklusjon om risiko for smittespredning er derfor uendret. Vår konklusjon om at det foreligger et særlig tilfelle er også uendret. 

Konklusjon

Klagesaksenheten endret regionens avgjørelse og omgjorde deretter sitt eget vedtak. Forskriftens krav om samordnet brakklegging er strengere enn forordningens krav, og det er derfor mulig å dispensere fra forskriften slik at den samordnede brakkleggingen reduseres fra åtte uker til i underkant av fem uker. I det konkrete tilfellet forelå det et særlig tilfelle og det var momenter som talte for at dispensasjon skulle gis.

Du kan be om innsyn i saken via einnsyn 2024/96693-9 og 2024/96693-13