Prøvetakingsrutiner ved ILA-utbrudd
Det er viktig at visse rutiner og steg tas rundt prøvetaking ved ILA-utbrudd.
Innhold på denne siden
- EU-regelverk for uttak av ILA-prøver
- Opprettelse av soner ved ILA-utbrudd
- Mattilsynet skal sikre uavhengige prøver
- Innsending og uttak av prøver i verne- og overvåkningssone
- Analyser skal utføres av Veterinærinstituttet eller av utpekte laboratorier
- Forhindring interessekonflikt mellom oppdretter og laboratorium
- Ha alltid prøvetakingsutstyr tilgjengelig
- Hvem dekker analysekostnadene?
- Prøvetaking ved ILA-fri status
EU-regelverk for uttak av ILA-prøver
Detaljreglene om prøveuttak og analyse av prøvene framkommer i dyrehelseovervåkingsforskriften
Regelverk
Dyrehelseovervåkningsforskriften
Tildeling av status som fri for VHS eller fri for IHN i medlemsstater, soner og segmenter med ukjent helsestatus
-
a. alle anlegg og, dersom det er påkrevd, prøvetakingspunkter i viltlevende populasjoner som er valgt ut i samsvar med avsnitt 1 bokstav b), har vært omfattet av noen av følgende ordninger: -
i. Modell A – toårig ordning Anleggene eller prøvetakingspunktene skal ha vært gjenstand for helsebesøk og prøvetaking i minst to sammenhengende år, som fastsatt i tabell 1.A. I denne toårsperioden skal alle prøver som testes med de diagnostiske metodene beskrevet i avsnitt 5 nr. 2, ha gitt negative resultater for VHS eller IHN, og enhver mistanke om VHS eller IHN skal være utelukket i samsvar med prøvetakingen og de diagnostiske metodene beskrevet i avsnitt 5 nr. 3. -
ii. Modell B – fireårig ordning med redusert prøveantall Anleggene eller prøvetakingspunktene skal ha vært gjenstand for helsebesøk og prøvetaking i minst fire sammenhengende år, som fastsatt i tabell 1.B. I denne fireårsperioden skal alle prøver som testes med de diagnostiske metodene beskrevet i avsnitt 5 nr. 2, ha gitt negative resultater for VHS eller IHN, og enhver mistanke om VHS eller IHN skal være utelukket i samsvar med prøvetakingen og de diagnostiske metodene beskrevet i avsnitt 5 nr. 3.
-
-
b. Dersom det er påvist VHS eller IHN under overvåkingen nevnt i bokstav a), skal aktuelle anlegg i medlemsstaten, sonen eller segmentet før de starter en ny toårig eller fireårig ordning -
i. omfattes av minstetiltakene for sykdomsbekjempelse fastsatt i artikkel 58–65, -
ii. gjeninnsettes med fisk fra et anlegg i en medlemsstat, en sone eller et segment med status som fri for VHS eller status som fri for IHN, eller fra et anlegg i en medlemsstat, en sone eller et segment som omfattes av et utryddelsesprogram for VHS eller IHN.
-
Ordning for medlemsstater, soner og segmenter i den toårige kontrollperioden nevnt i bokstav a) i) forut for oppnåelse av status som fri for VHS og status som fri for IHN
Type anlegg | Antall helsebesøk per år i hvert anlegg | Antall prøvetakinger per år i hvert anlegg | Antall fisk i prøven1 | |
---|---|---|---|---|
Antall fisk i vekst | Antall stamfisk2 | |||
a) Anlegg med stamfisk | 2 | 2 | 50 (første besøk) 75 (andre besøk) |
30 (første eller andre besøk) |
b) Anlegg med utelukkende stamfisk | 2 | 1 | 0 | 75 (første eller andre besøk) |
c) Anlegg uten stamfisk | 2 | 2 | 75 (første OG andre besøk) | 0 |
Høyeste antall fisk per samleprøve: 10 |
Ordning for medlemsstater, soner eller segmenter som bruker et redusert prøveantall i den fireårige kontrollperioden nevnt i bokstav a) ii) forut for oppnåelse av status som fri for VHS og status som fri for IHN
Type anlegg | Antall helsebesøk per år i hvert anlegg | Antall prøvetakinger per år i hvert anlegg | Antall fisk i prøven 1 | |
---|---|---|---|---|
Antall fisk i vekst | Antall stamfisk2 | |||
De første to årene | ||||
a) Anlegg med stamfisk | 2 | 1 | 30 (andre besøk) | 0 |
b) Anlegg med utelukkende stamfisk | 2 | 1 | 0 | 30 (første eller andre besøk) |
c) Anlegg uten stamfisk | 2 | 1 | 30 (første eller andre besøk) | 0 |
De siste to årene | ||||
a) Anlegg med stamfisk | 2 | 2 | 30 (første besøk) | 30 (andre besøk) |
b) Anlegg med utelukkende stamfisk | 2 | 2 | 30 (første OG andre besøk) | |
c) Anlegg uten stamfisk | 2 | 2 | 30 (første OG andre besøk) | |
Høyeste antall fisk per samleprøve: 10 |
Kilde: Lovdata.no
Opprettelse av soner ved ILA-utbrudd
Ved ILA-utbrudd etablerer Mattilsynet kontrollområder som består av en vernesone omkring lokaliteten med ILA-utbrudd, og en overvåkingssone utenfor.
Det skal tas månedlige prøver av fisk ved lokalitetene innenfor de to sonene.
Mattilsynet skal sikre uavhengige prøver
Gjeldende kontrollforordning gir føringer for hvordan Mattilsynet som ansvarlig myndighet skal gjennomføre tilsynet og sikre «uavhengige» prøver.
Mattilsynets inspektører skal ta de månedlige prøvene i vernesonene for å sikre at overvåkingen skjer i offentlig regi og ikke bare under offentlig tilsyn.
Veterinærinstituttet sender prøvetakingsmateriell til Mattilsynets avdelingskontor.
Regelverk
Forskrift om offentlig kontroll på matområdet
Kilde: Lovdata.no
Innsending og uttak av prøver i verne- og overvåkningssone
Virksomhetens fiskehelsepersonell tar ut prøver i overvåkingssonen
Siden det felles EU-regelverket ikke legger føringer for uttak av månedlige prøver i overvåkingssonene, videreføres praksisen med at oppdretterne skal sikre at fiskehelsepersonell tar ut månedlige prøver ved lokalitetene innenfor overvåkingssonene.
Innsending av prøver fra vernesone og overvåkingssone
Prøvene skal sendes til Veterinærinstituttet og/eller til utpekte laboratorier.
Hovedregelen er at prøvene sendes så snart som mulig - enten samme dag eller eventuelt dagen etter prøvene er tatt. Prøver som er tatt ut på en torsdag eller fredag, sendes inn rett over helgen.
Prøvene skal lagres i kjøleskap i tidsrommet mellom prøveuttak og innsending til laboratorium. Prøvene pakkes med kjøleelement og sendes som ekspress over natt.
Analyser skal utføres av Veterinærinstituttet eller av utpekte laboratorier
For overvåking av fiskehelse har Mattilsynet utpekt PatoGen AS, Pharmaq Analytiq AS og Sintef Norlab som, i tillegg til Veterinærinstituttet, kan foreta analyse for ILA, BKD og PD.
Overvåkingsprøver fra ILA-kontrollområdene (verne- og overvåkingssone) kan derfor bare analyseres ved Veterinærinstituttet eller ett av disse laboratoriene.
Forhindring interessekonflikt mellom oppdretter og laboratorium
Det skal ikke være interessekonflikt mellom oppdretter og laboratoriet som kan svekke tilliten til at prøvene håndteres med tilstrekkelig objektivitet og uavhengighet.
Utpekte laboratorier som analyserer offentlige prøver fra en oppdrettslokalitet, kan derfor ikke eies helt eller delvis av oppdrettsvirksomheten. Prøveuttak i strid med kravet kan føre til at overvåkingen ikke oppfyller kravene for prøvetaking i en vernesone.
Dersom oppdretter er i tvil om det eksisterer en interessekonflikt, kan Mattilsynet kontaktes for veiledning om kravene i regelverket.
Ha alltid prøvetakingsutstyr tilgjengelig
For å sikre effektiv overvåking må alle oppdrettere til enhver tid sikre at det ved aktuelle lokaliteter er tilgjengelig tilstrekkelig og riktig prøvetakingsutstyr for Mattilsynets prøvetaking.
Utstyret for innsending av prøvene må være ferdig adressert og frankert slik at Mattilsynets inspektører kan sende inn prøvene umiddelbart etter at uttaket er gjennomført.
Hvem dekker analysekostnadene?
Veterinærinstituttet dekker analysekostnadene for første prøveuttak i vernesonen, de resterende dekkes av virksomheten.
Første månedlige prøver fra lokalitetene i vernesonene sendes alltid til Veterinærinstituttet, som er nasjonalt referanselaboratorium for sykdommen ILA. Veterinærinstituttet dekker analysekostnadene for det første prøveuttaket.
De etterfølgende prøvene fra kontrollområdet blir analysert av Veterinærinstituttet eller et av de andre utpekte laboratoriene. Kostnadene dekkes av virksomheten. Laboratoriene sender faktura direkte til oppdretter.
Prøvetaking ved ILA-fri status
For å oppnå eller vedlikeholde ILA-fri status er det egne prøvetakingsrutiner.