Til hovedinnhold

Pærebrann

Pærebrann er en alvorlig sykdom på eple, pære og en del prydbusker i rosefamilien. Sykdommen skyldes bakterien Erwinia amylovora. 

Status

Endring i håndtering av pærebrann. Sykdommen er i 2023 påvist i 15 nye kommuner. Mattilsynet kommer til å endre håndtering av sykdommen og jobbe for overgangsordninger sammen med de berørte. 
 

Om planteskadegjøreren

I Norge er sykdommen først og fremst funnet i bulkemispel, samt en del andre mispelarter (Cotoneaster) som brukes som prydplanter. I 2020 ble pærebrann funnet for første gang i kommersiell fruktproduksjon. Funnet ble gjort i nyplanta epletrær. Ellers er det så langt gjort få funn av sykdommen på eple og pære i Norge.

Sykdommen har sin opprinnelse i USA og kom til Europa på midten av forrige århundre. I dag er den påvist i de fleste land i Europa. 

Det er forbudt å importere vertplanter av pærebrann fra land der sykdommen forekommer. Produksjonstrær av eple og pære og grunnstammer for disse er unntatt fra forbudet. For denne importen er det særskilte krav.

 

Symptomer

Angrep av pærebrann kan vise seg på følgende måter: 

  • Skudd og blomster som visner raskt. 
  • Blad og blomster på skudd som har visnet, blir hengende på planta lenge. 
  • Unge skuddtopper blir bøyd som en krok (ligner en bispestav). 
  • På barken kan det, spesielt i regnvær eller ved duggfall, oppstå små, grå og slimaktige dråper, som inneholder store mengder av den sykdomsframkallende bakterien. 
  • Barklaget under den tynne, ytre korkbarken blir mørkt grønn til brunaktig, litt fuktig og har ikke skarp grense mot frisk bark. 

Bakterien angriper alle overjordiske deler av planten gjennom naturlige åpninger, som for eksempel spalteåpninger, og ferske sår. I Norge har det mest vanlige vært at angrep har startet i blomsten i juni, juli og august og spredd seg videre til andre deler av planta. Om høsten kan infeksjonen også starte i nye skudd. 

Nærbilde av bulkemispel med pærebrann
Pærebrann på bulkemispel. Foto: Mattilsynet

Spredning

Bakterieslim fra infiserte planter kan spres med regn, vind og insekter til andre vertplanter. Det kleber seg lett til insekter, for eksempel bier, og dermed kan bakterien overføres til de neste blomstene som insektet besøker. 

Over lengre avstander spres sykdommen hovedsakelig med infiserte planter og plantedeler (for eksempel podekvist). Pærebrann kan opptre med latent smitte, dvs. at planta er smittet, men den viser ikke symptomer. På den måten kan pærebrann spres med planter som tilsynelatende er friske. 
Flytting av bikuber fra et område med pærebrann kan også spre smitte. Det samme kan maskiner og utstyr som er brukt til beskjæring og håndtering av infiserte planter. 

For å hindre spredning av pærebrann er det flytteforbud for bier i mellom enkelte områder.

Vertplanter

Pærebrannbakterien har et vidt vertplantespekter innen rosefamilien. Det er først og fremst angrep på planter i undergruppen Maloideae som er av økonomisk betydning. I norsk regelverk er planteslektene Amelanchier (søtmispel), Aronia (surbær), Choenomeles (eldkvede), Cotoneaster (mispel), Crataegus (hagtorn), Crataemespilus, Cydonia (kvede), Eriobotrya, Malus (eple), Mespilus (ekte mispel), Photinia, Pyracantha  (ildtorn), Pyrus (pære), Sorbus (rogn, asal) og Stranvaesia (stranvaesia), som alle tilhører denne undergruppen, listet  som vertplanter for pærebrann i plantehelseregelvreket.. 

Erfaringen i Norge er at noen planter er mer mottakelige enn andre, og disse omtales som lett mottakelige planter. Det har i lang tid vært forbudt å plante og omsette slike planter i Norge. Dette gjelder bulkemispel  (Cotoneaster bullatus), pilemispel (Cotoneaster salicifolius ) og Cotoneaster Watereri-hybrider ( dvs. krysninger med C. salicifolius, C. frigidus eller C. henryamus som foreldre). 
 

Bekjempelse

Ved funn kan Mattilsynet pålegge tiltak for å hindre spredning. Det kan for eksempel være destruksjon av planter, restriksjoner på flytting av bikuber og krav om desinfeksjon av maskiner og redskap.