3. Årets aktiviteter og resultater

Fortsatt utfordrende sykdomssituasjon, men bedring på enkelt områder

Det var 13 bekreftede utbrudd av infeksiøs lakseanemi (ILA) noe som er en liten nedgang fra 2023 og det laveste antallet de siste fem årene. Hovedutfordringen har vært i produksjonsområde 6, der det er påvist ILA på fem lokaliteter. Beredskapsplanen for ILA har blitt oppdatert. På risikobasert grunnlag åpnes det for mer merdvis tømming av anlegg med ILA-diagnose. Det er en forutsetning for merdvis tømming at utbruddslokaliteten ligger innenfor et koordinert brakkleggingsområde og at det gjennomføres en grundig overvåking av fisken i anlegget. Oppdatert mal for restriksjonssoneforskrift ble sendt på høring i slutten av 2024.

Nedgangen i antall utbrudd av pankreassykdom (PD) fortsatte også, og med totalt 48 tilfeller er dette det laveste antallet PD utbrudd siden 2005 (figur 12). Det er ikke registrert nye utbrudd av PD utenfor endemisk sone.  Åtte anlegg fikk bekreftet diagnosen bakteriell nyresykdom (BKD).

Sykdommer som etter vår kjennskap har skapt særlige utfordringer er piscirickettsiose i nord og pasteurellose langs hele kysten. Mattilsynet følger med på utviklingen av piscirickettsiose og vurderer å gjøre denne sykdommen meldepliktig. Flere sykdommer som ikke er listeførte, som en del sårsykdommer, dominerer helsesituasjonen til oppdrettsfisk. Utbrudd av ikke-listeført sykdom er ikke varslingspliktig, og vi har derfor ikke god oversikt over disse.

God biosikkerhet skal begrense smittespredning. Koordinerte brakkleggingsområder er et viktig biosikkerhetstiltak for åpne merder, og vi forventer at aktørene etablerer koordinerte brakkleggingsområder for å øke biosikkerheten i åpne merder.

Det ble påvist Gyrodactylus salaris i Bergerelva i Drammensregionen. Totalt er det 11 elver som er infisert i Norge. Mattilsynet jobber med kontrollområdeforskrift og gjennomfører overvåkingsprogram for Gyrodactulus salaris.

For høye nivåer av lakselus er fortsatt en utfordring både for vill laksefisk og oppdrettsfisken

Overvåking av lakselus på vill laksefisk viser at situasjonen fortsatt er alvorlig for utvandrende laksefisk i flere lakseførende vassdrag. Lakselus i seg selv og særlig behandling for å få lusenivåene ned, er også en utfordring for oppdrettslaksens helse og velferd.

Mattilsynet følger opp anlegg som overskrider den fastsatte lusegrensen gjennom varsel og eventuelt vedtak om tvangsmulkt (figur 16).

Antall overskridelser av tillatt nivå for lakselus har økt i Midt- og Nord-Norge, på grunn av høyt lusepress som følge av høye sjøtemperaturer i 2024. Forebyggingen ved hjelp av luselasere, skjørt og dypdrift gav ikke tilstrekkelig effekt og lusenivået ble i områder for høyt til å bekjempe også med behandling. Det førte til flere avlusinger enn normalt og dermed en kapasitetsutfordring. Fisk som burde ha vært slaktet ut tidlig, ble stående for lenge i sjøen på grunn av for dårlig beredskap i næringen.

Antall uker med ikke-medikamentell behandling av lus har økt sammenlignet med 2023, mens antall uker med medikamentell behandling er gått ned.

For å gi strukturerte og detaljerte data om metoder for lusebehandling har vi lansert en datadelingstjeneste for lakselusdata. Tjenesten er tilgjengelig for alle.

Vi jobber også med rammer for automatisk lusetelling slik at aktørene kan telle lus i anlegg der det ikke er mulig å telle lus manuelt. Det jobbes med metode og forskrift for å sikre at utstyret teller riktig.

Kunnskap om lusesituasjonen for vill laksefisk er viktig. Vi finansierer flere overvåkingsprogram og prosjekter som gjennomføres av Havforskningsinstituttet. Kunnskapen brukes til trafikklyssystemet og til vurdering av tilstand i vannforekomster som er krav i EU sitt vannrammedirektiv.

Fortsatt utfordringer med dårlig velferd hos laks, ørret og rensefisk

God dyrevelferd bidrar til bærekraftig produksjon av trygg mat og opprettholder forbrukernes tillit til norsk matproduksjon. Oppdrettsaktørene har ansvar for at dyr og behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Det er enighet om at dødeligheten i oppdrettsnæringen må reduseres.

I 2024 døde om lag 57,8 millioner laks i sjøfasen. Dette var noe lavere enn i 2023. Det ble meldt inn 1611 velferdshendelser av ulik alvorlighetsgrad i 2024. Dette er omtrent på samme nivå som i 2023.

Meldingene gjaldt (antallet saker i parentes): medikamentfri avlusing med håndtering (430) uavklart dødelighet (263), annet (491), håndtering (60) og sortering eller pumping (20).

Slaktedata viser at andelen laks med superior-kvalitet er redusert gradvis fra 2018 til 2024, noe som indikerer mye fisk med sår og skader.

Tabell 4: Andel laks med superior-kvalitet. Kilde: Mattilsynet.

Vi har endret innmeldingsskjemaet for mistanke om sykdom og velferdshendelser på oppdrettsfisk. De nye løsningene gir bedre oversikt og forenkler biosikkerhetsarbeidet. 

Dødeligheten og de innrapportert hendelsene viser at helse og velferdssituasjonen ikke er god nok. Årsakene er sammensatt. Fisken har ofte flere sykdomsdiagnoser og tåler håndtering dårlig. Hyppige behandlinger svekker fisken og gjør den mer mottakelig for sykdom.

I settefiskanlegg fører teknisk svikt til dødelighet og skader på fisk. Mattilsynet har fulgt opp med pålegg om utslakting for å sikre velferden til fisken. I noen tilfeller er det også brukt overtredelsesgebyr for brudd på dyrevelferdsloven.

I sjøfasen er sår fra sykdom, infeksjoner eller skader et vesentlig problem. Skader fra avlusings-operasjoner er den hyppigste årsaken. Dødelighet, enten akutt eller over tid, oppstår ofte etter hyppige håndteringer i kombinasjon med underliggende sykdommer.

Det er positivt at antall rensefisk bruk til å bekjempe laksefisk har gått ned fra over 60 millioner individer i 2019 til 30,2 millioner i 2023. Tilsyn vi har gjennomført viser at dødelighet og sykdom hos rensefisk fortsatt ikke er på et akseptabelt nivå. Status rensefisk er også beskrevet i Fiskehelserapporten for 2023 (vetinst.no). For å bedre velferd og helse hos rensefisken, jobbes det med ny rapporteringsløsning og en forskriftsendring om krav til utsortering av rensefisk.

Torskeoppdrett i utvikling

Torskeoppdrettsnæringen er inne i en ny vekstfase. Det har vært en økning i utsett av torsk, fra 3,7 millioner i 2023 til 4,8 millioner i 2024 (kilde: Fiskeridirektoratet).

Vi følger utviklingen i næringen og skal bidra til at det bygges en robust og bærekraftig næring, som ivaretar helse og velferd hos oppdrettsfisken og ville torskebestander. Vi har sammen med næringen og Havforskningsinstituttet publisert ny veileder for etableringssøknader.

Etablering av en nasjonal tilsynsdivisjon for akvakultur for å møte utfordringene

Vi har samlet tilsyn på akvakultur fra fem regioner til én tilsynsdivisjon, for bedre å møte utfordringene og utviklingen i akvakulturnæringen. Dette fører til mer enhetlighet, mer effektiv saksbehandling og felles prioritering av de viktigste utfordringene.

Vi har i 2024 prioritert tilsyn med områder med størst risiko gjennom den operative planen.

Fremover vil vi prioritere oppfølging av de aktørene og anleggene som har høyest dødelighet og rette innsatsen mot biosikkerhet, avlusingsoperasjoner, nødslakting og bruk av rensefisk. Flere selskap har for dårlig risikostyring, og vi forventer at næringen blir bedre på dette.

Vi har gjennomført systemrevisjon med verifikasjonstilsyn på åtte oppdrettsselskap. Revisjonsrapportene er publisert for å bidra til læring i næringen. Revisjonene viser at selskapene har mangelfulle vurderinger av hva som beskytter fisken mot unødige påkjenninger og at de bør forbedre både styringssystemene og den praktiske gjennomføringen. Arbeidet med revisjoner av konsern fortsetter og vil utvides.

Arbeid med rammeverket

Mattilsynet har tidligere avdekket alvorlige avvik på slaktebåter ved utslakting av svekket fisk (såkalt nødslakting). Vi har gitt innspill til retningslinjen som bransjeorganisasjonene har utarbeidet, og vi har oppdatert vår egen veileder for slaktebåter.

Vi ga innspill til syv av kommunenes areal- og kystsoneplaner. For å utnytte ny teknologi, må sonene endres. Etablering av nye soner må baseres på kunnskap og krever god dialog mellom kunnskapsstøtte, næring og myndigheter. Vi vil bidra til kunnskapsgrunnlaget gjennom våre overvåkingsprogrammer og i vårt arbeid med vannforskriften.

Vi har bidratt i arbeidet med ny stortingsmelding dyrevelferd, spilt inn til ny stortingsmelding om havbruk og bidratt i arbeidet med å utvikle regelverk for havbruk til havs.

Andre viktige leveranser i 2024 har blant annet vært nytt veiledningsmateriell om dyrevelferd ved avlusingsoperasjoner, utredning av rapporteringskrav og veiledningsbehov for bruk av rensefisk, og rammeverk for risikoklassifisering og gjennomføring av akvakulturtilsyn i henhold til ny dyrehelseforordning.

Næringen og Mattilsynet i utvikling – behov for flerårige planer

Det er enighet om at utfordringene i norsk oppdrettsnæring krever sektorovergripende tiltak og at næringen må samle seg om å løse utfordringene.

Vi etablerer derfor flerårige planer, med identifiserte fagområder der en rekke forvaltnings- og næringsmessige tiltak sees i sammenheng. Formålet er at summen av disse tiltakene skal gi en betydelig reduksjon i dødeligheten i næringen, noe som også vil gi bedret fiskevelferd.

Nytt velferdsregelverk er et prioritert område for Mattilsynet. Vi styrker arbeidet med utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk, og faglige utredninger som grunnlag for tilsyn og utvikling av akvakulturforvaltningen.

Vi jobber for at merdteknologi og lokalitetsstruktur kan brukes som forebyggende tiltak mot spredning av sykdom og lus.

Arbeidet med innholdet i de flerårige planene, utvikling av regelverk og standardisert datainnhenting skal foregå sammen med næringen, leverandørindustrien, kunnskapsstøtte og andre sektor-myndigheter. 

Dyrehelsa i Norge er blant de beste i verden. Vi har få smittsomme dyresykdommer, lite produksjonssykdommer, lav dødelighet på landdyr og lavt forbruk av antibiotika og andre medisiner. Meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) er ikke påvist i svinehold i Norge etter 2019.

Animalias rapport Kjøttets tilstand (animalia.no) er en god kilde til mer detaljert informasjon om helsetilstanden.
 
Det er ingen selvfølge at det vil fortsette å være slik, og det har vært utbrudd av svært alvorlige dyresykdommer med tilhørende bekjempelsestiltak i året som har gått. Endret klima og ikke minst høyere temperaturer bidrar til at vi påviser sykdommer i Norge som tidligere ble omtalt som eksotiske. Klimaendringene har betydning for risikobildet, og vi må være forberedt på nye utbrudd av dyresykdommer og zoonoser.

God overvåking og godt smittevern viktig for å opprettholde status

Vi prioriterer aktiv og passiv overvåking høyt. Slik overvåkning er viktig for å ha god oversikt over tilstanden og raskt kunne håndtere eventuelle påvisninger.

Aktiv overvåking er planlagte prøveuttak av en rekke ulike agens, såkalte overvåkings- og kartleggingsprogrammer (OK-programmer). Passiv overvåking er undersøkelser og prøvetaking av mistenkte tilfeller. Her er vi avhengige av at årvåkne dyreholdere og veterinærer fatter mistanke og varsler Mattilsynet.

Vi har jobbet systematisk med å standardisere, harmonisere og kontrollere OK-programmer. Det er viktig å ivareta kontrollforordningens krav om akkreditering av analysemetoder som benyttes ved offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet. Dette er spesielt viktig for de sykdommene vi har eller ønsker å oppnå fristatus for.

Norge har internasjonale forpliktelser til å overvåke og kontrollere en rekke dyresykdommer. Siden Norge har fristatus for mange av disse, er det ekstra viktig å overvåke dem for å opprettholde fristatus. Dokumentasjon på at vi er frie for en sykdom bidrar til å vi kan stille strengere krav ved eventuell innførsel av dyr og produkter og det kan gi markedsadgang ved eksport. Smittesporing av landdyr er vesentlig ved sykdomsutbrudd. Mattilsynet er i gang med å utvikle et anleggsregister for landdyr og har etablert en skjematjeneste som inneholder funksjonalitet for å registrere nye anlegg for næringsrettet fjørfehold. I denne løsningen kan også produsentene oppdatere informasjon om sine anlegg i påkrevde felter og dermed oppfylle krav som kom i nytt dyrehelseregelverk (AHL).

Smittevernet i det enkelte dyreholdet er den viktigste enkeltfaktoren for å hindre sykdomsutbrudd. I 2024 har vi ført tilsyn med, og lagt stor vekt på kommunikasjon om, smitteforebyggende tiltak i fjørfe- og svinehold. Det fortsetter vi også med i 2025.

Aktiv oppfølging av hendelser for å hindre spredning av dyresykdommer

Blåtunge

I begynnelsen av september ble det påvist blåtungevirus i Norge, BTV - serotype 3. Smitten er vektorbåren og overføres via en sviknott mellom dyr.

På den tiden var det utbrudd i Danmark, og det ble antatt at infisert sviknott ble ført med vinden over til Sør-Norge. I smittede anlegg ble enkeltdyr av sau og storfe syke, og noen døde. Prøvetaking har vist at det er smittede dyrehold langs hele kysten fra Rogaland og til Østfold.

I 2009 ble det også påvist blåtungevirus (serotype 8) i Norge, men da viste ikke dyrene kliniske symptomer. Den gangen var blåtunge en kategori A-sykdom i EU, mye fordi det på den tiden ble ansett som en eksotisk sykdom med spredte forekomster helt sør i Europa. Kategori A innebærer full utryddelse.

Siden har blåtunge spredt seg nordover, og ved innføring av AHL ble sykdommen nedklassifisert til en kategori C-sykdom i EU, med dertil frihet til å velge om man vil bekjempe sykdommen eller ikke. I Norge er blåtunge en liste 1-sykdom. Vi har likevel ikke kunnet håndtere sykdommen så strengt, fordi mye av smittespredningen skjer med vektor.

Det ble innført en tiltakssone og en vaksinasjonssone med regler for flytting av dyr, i et forsøk på å bremse spredningen noe. Det ble også åpnet for vaksinering i disse sonene. Vaksinasjon er frivillig og skjer på dyreholders bekostning.

Antistoffer mot blåtungevirus ble funnet i tankmelk i 15 prosent av anleggene som det ble tatt prøver av på slutten av året. Grønne prikker viser besetninger hvor det ikke ble påvist antistoffer mot blåtungevirus, og røde prikker viser besetninger hvor det ble påvist.

Vi vil i 2025 vurdere videre bekjempingsstrategi for blåtunge i Norge. 

Fugleinfluensa HPAI

Det har vært noe HPAI – høypatogen aviær influensa - dette året også, både blant villfugl, i et kommersielt anlegg og i et anlegg med fugler i fangenskap, som også drev besøksgård. Etter det store utbruddet blant villfugl i Finnmark i 2023, ble det satt i gang et arbeid for å finne ut hvordan slike kadavre, som er kategori 1 materiale, skulle avhendes uten å spre sykdom. Det har også vært uklarhet om hvem som har ansvar for innsamlingen.

I møter med Helsedirektoratet og DSB har vi fått en bedre forståelse av hvilke plikter kommunene har under regelverket som disse direktoratene forvalter. Mattilsynet vil fortsette å være den sentrale aktøren i slike hendelser.

Mattilsynet jobber tett med FHI og VI om risiko ved høypatogen fugleinfluensa hos storfe etter påvisningene av H5N1 på storfe i USA i 2024. Det er i forbindelse med utbruddet påvist HPAI-smitte fra storfe på 66 personer (pr. 6.1.25) som har hatt direkte kontakt med smittede anlegg, men ingen tegn til at det har forekommet smitte mellom mennesker.

Det er viktig at vi følger nøye med på smitte av fugleinfluensa til pattedyr. Dersom viruset tilpasser seg pattedyr, vil det være økt risiko for smitte til mennesker, og dermed økt sannsynlighet for en influensapandemi.

Et godt og effektivt samarbeid på tvers av sektorer som arbeider med dyrehelse og humanhelse er derfor vesentlig for beredskapen. Vi har laget en egen beredskapsplan for høypatogen fugleinfluensa hos holdte pattedyr.

Skrantesjuke

Vi har fulgt opp håndteringen av skrantesjuke (CWD) bl.a. ved å gjennomføre omfattende kartlegginger.  Videre er det utført tilsyn og vedlikehold av grinder og tilsyn med salteinnretninger og bruken av salt i Hardangervidda- og Nordfjella-sonen. Det er påvist en atypisk variant av skrantesjuke hos en elg i april i Buskerud og en i september i Telemark.

I samarbeid med næringen og Landbruksdirektoratet har vi utarbeidet en beredskapsplan for håndtering av mistanke og påvisning av skrantesjuke på tamrein. Det ble avholdt en øvelse for å teste det nye planverket i november.

Afrikansk svinepest

Etter utbruddet av afrikansk svinepest i Sverige høsten 2023 bestemte Landbruks- og matdepartementet (LMD) at villsvin skal utryddes fra Norge. I tråd med det nye målet leverte vi sammen med Miljødirektoratet forslag til oppdaterte tiltak i Handlingsplanen mot villsvin. Noen av tiltakene som ble anbefalt er allerede innført, blant annet økt godtgjørelse for å sende inn prøver av felte villsvin. I tillegg er det innført en ny godtgjørelse for grunneiere når det gjelder villsvin felt på egen eiendom. Mattilsynet vil fortsette å jobbe med tiltak for å utrydde villsvin fra Norge også fremover.

Ny nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens

Vi har gitt innspill til LMD om den nye nasjonale én-helse-strategien mot antimikrobiell resistens (AMR), som ble lansert i september. Internasjonalt deltar vi på ekspertmøter og utveksler informasjon både i EU-sammenheng og i Nordisk ministerråd.

Rapportering av forbruk av antimikrobielle midler

Alle EU-land måtte levere rapporter på salg og forbruk av antimikrobielle midler for dyreslagene storfe, svin, kalkun og høns for året 2023. Tidligere er det bare blitt rapportert inn salgstall og dette har vært frivillig. Nå er det regelverkskrav, og vi skal også rapportere forbruk av antimikrobielle midler.

Det arbeides med å bedre kvaliteten på data i VetReg. Fra 2026 skal det leveres inn tilsvarende tall for de resterende matproduserende dyreslagene, og fra 2029 fra hund og katt.

Planverk og animalske biprodukter

Arbeidet med planverket for håndtering av smittsomme dyresykdommer vil fortsette. Erfaringer vi har gjort oss de siste årene, viser at håndtering av animalske biprodukter som oppstår ved sykdomsutbrudd (kadaver og husdyrgjødsel) er særlig krevende.

De avfallsforbrenningsanleggene vi har i Norge i dag, er ikke egnet for å ta imot og forbrenne større mengder med store kadaver. Det kan derfor bli utfordrende å avhende kadaver av større dyr ved utbrudd av listeført sykdom.

Fremover vil det være nødvendig å se nærmere på hvordan kapasitetsutfordringene kan løses, og å videreutvikle beredskapsplanverket for håndtering av animalske biprodukter.

Kosmetikkmarkedet er i vekst, og mange følger ikke regelverket

Tall fra SSB viser at omsetningen i kosmetikknæringen økte også i 2023, mens det i 2024 har vært en liten nedgang. Generelt er dette en næring med god økonomisk vekst og lønnsomhet. Samtidig avdekker tilsyn stadig flere produkter og aktører som ikke følger regelverket. Gitt næringens omfang i produktvariasjon og økonomisk verdi, er det sannsynlig at regelverksbrudd forkommer i større grad enn det som fanges opp.

Vi observerer at det selges kosmetiske produkter med ulovlig innhold, ulovlig eller mangelfull merking, og at det markedsføreres produkter med ulovlige påstander. Noen aktører bryter regelverket på grunn av manglende kunnskap, mens andre gjør det bevisst. Ulovlige ingredienser og feilmerking kan medføre negative helsemessige konsekvenser.

Netthandel utgjør en utfordring, særlig på grunn av det store antallet aktører som gjør kosmetikk og kroppspleieprodukter tilgjengelig på det norske markedet. I tillegg omfatter ikke det harmoniserte EU-kosmetikkregelverket privat import av produkter fra nettsider som ikke direkte retter seg mot EU-markedet.

Vi undersøkte 17 solbeskyttende produkter med søkelys på merkekrav, solfaktor og innhold av PFAS. Ingen forbudte ingredienser eller PFAS ble påvist, men det ble avdekket avvik både i merking og oppgitt solfaktor. Av 17 produkter hadde 13 avvik knyttet til merkekrav, som innebærer mangler i forhold til språk, ingrediensliste, påstander og riktig bruk av advarsler. Resultatene viser at næringen har en jobb å gjøre når det gjelder å sikre seg at de selger solkrem som gir den beskyttelsen mot UVA- og UVB-stråling som er oppgitt, og andre krav til merking følges. Riktig informasjon og korrekt merking er avgjørende for å sikre forbrukernes UV-beskyttelse.

Mattilsynet kontrollerte åtte tannblekingsprodukter kjøpt anonymt fra fem ulike nettaktører i 2023. Tre av frem virksomheter fikk omsetningsforbud, og syv produkter ble trukket fra markedet, etter funn av ulovlig innhold av hydrogenperoksid og/eller feilmerking.

Funnene ble oppsummert i egen prosjektrapport som ble publisert i 2024, og i 2025 vil Mattilsynet føre tilsyn med noen få utvalgte aktører.

Vi forbedret registreringsprosessen for nye importører, distributører og produsenter av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Et nytt skjema i Altinn gjør registreringen enklere for aktørene, samtidig som Mattilsynet får bedre oversikt over virksomhetene i næringen.

Nedgang i antall varslinger av bivirkninger

Ved mistanke om bivirkninger fra kosmetikk eller tatoveringsprodukter kan forbrukere melde fra direkte til Mattilsynet via Altinn, eller helsepersonell som apotekfarmasøyter, leger og sykepleiere kan sende melding via melde.no. Disse meldingene kan føre til tiltak for å beskytte forbrukerne.

Vi mottok 85 meldinger om bivirkninger totalt, hvorav 53 bivirkningsmeldinger fra helsepersonell (melde.no) og 32 meldinger fra forbruker (Altinn). Det er en nedgang i antall meldinger i forhold til året før (130 meldinger i 2023).

De hyppigst rapporterte bivirkningene er rødhet, kløe, svie og hevelse. De produkttypene som hyppigst har blitt rapportert inn er fuktighetspleie (41 meldinger), solkremprodukter (9 meldinger), deodoranter (5 meldinger) og vippeserum (4 meldinger).

Det lave antallet meldinger kan tyde på at få er klar over hvordan bivirkninger kan rapporteres. Derfor ønsker vi å øke bevisstheten om meldeordningen ved å informere om bivirkningsrapportering gjennom ulike digitale informasjonskanaler. I tillegg vil vi kontakte relevante organisasjoner for å informere om hvordan privatpersoner og helsepersonell kan registre bivirkninger via Altinn og melde.no.

Vi vil styrke samarbeidet med andre etater for å dele informasjon om relevante aktiviteter og felles temaer. Dette samarbeidet vil også bidra til å avdekke ulovlige kosmetiske produkter på markedet. Vi vil også forbedre tilgjengelighet og forståelse av regelverk ved å publisere informasjon om regelverksendringer og ved behov krav til ulike aktører på våre nettsider. Vi vil gjøre det enklere for forbrukere å få oversikt over mulige risikoer ved kosmetiske produkter på markedet.

Norge er en del av EUs indre marked for handel med animalske varer, levende dyr og noen ikke-animalske produkter. Dette sikrer Norge tilgang til EUs marked uten grensekontroll for disse varene. Grensekontrollen er risikobasert, og skal sikre at import av varer og dyr fra tredjestater til EU og Norge kan foregå med lavest mulig risiko for folke- og dyrehelse i det indre, felles markedet. Grensekontrollstasjonene er plassert langs EUs yttergrenser mot tredjestater og bemannet med kompetent kontrollpersonell.

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs ytre grense for import av varer og dyr fra tredjestater. Grensekontrollpliktige varer/dyr skal importeres via utpekte grensekontrollstasjoner, der kontroller gjennomføres før varene kan omsettes på det indre marked.

Av våre 14 grensekontrollstasjoner er 12 lagt til private virksomheter og 2 er offentlige, etter at GKS 
Oslo Havn gikk over til privat drift i 2024. For GKS Storskog Vei er det uendret status og stasjonen er 
fortsatt midlertidig suspendert for grensekontroll av kommersiell import.

Tabell 5: Importoversikt, antall forsendelser: Kilde: Mattilsynet.

99 forsendelser ble helt, eller delvis, avvist for import. Over en tredjedel av de avviste forsendelsene er ulovlig import og forsendelser som ikke er meldt til grensekontrollene i henhold til regelverkskrav. Temperatur- og dokumentavvik, samt funn av helseskadelige stoffer, særlig plantevernmidler, er de vanligste årsakene til avvisninger. Det var i all hovedsak fisk – og fiskevarer, samt ikke-animalske produkter som ble avvist.

Tabell 6 viser oversikt over antall importører som har benyttet de ulike grensekontrollstasjonene. Noen importører benytter flere grensekontrollstasjoner, derfor er totalsummen av importører lavere enn summen av importører på hver av grensekontrollstasjon.

Tabell 6: Antall importører som har benyttet de ulike grensekontrollstasjonene. Kilde: Mattilsynet.

Enhetlige systemer i grensekontrollarbeidet

Det ble lagt ned mye arbeid for å sikre enhetlig behandling ved grensekontrollstasjonene, blant annet med felles dagsjournal for alle grensekontrollene og gebyrkontroll. Dette har gitt en enklere og mer enhetlig håndtering av arbeidet på grensekontrollstasjonene, og er en del av den prioriteringen vi har hatt for å gjøre grensekontrollene like der de kan være det.

Godkjenninger og endringer ved grensekontrollstasjonene

Det vært mye aktivitet knyttet til godkjenninger og endringer på flere grensekontrollstasjoner. Ved grensekontroll Ålesund Havn har kontrollsenter Flatholmen blitt godkjent, mens kontrollsenter Skutvika er lagt ned. Ved grensekontrollene i Måløy Havn, Haugesund Havn, Båtsfjord Havn, Borg Havn og Kirkenes Havn har det pågått arbeid med endringer i fasiliteter/kategorier. Det har vært ressurskrevende prosesser og arbeidet er ennå ikke sluttført.

Meldesystemene RASFF, AAC og FF

Rapid Alert System for Food and Feed (RASFF) er IT-plattformen EU/EØS bruker for varsling og utveksling av meldinger og informasjon knyttet til helsefare, svindel, dyrevelferd, samt samarbeide mellom medlemsstatene. Gjennom meldesystemene deles informasjon om helsefarlige utfordringer, slik at EØS-landene, herunder Norge, kan iverksette nasjonale tiltak. Antall meldinger øker hvert år.

Administrative Assistance and Cooperation (AAC) er et meldesystem som tilrettelegger for utveksling av informasjon mellom myndigheten i de ulike land for å kunne påvise, undersøke og treffe effektive tiltak for å håndtere grensekryssende overtredelser knyttet til regler for næringsmidler, fôr, biprodukter, innsatsvarer og levende dyr. 

Det har vært en økning i det totale antallet håndterte meldinger i Norge. Totalt ble 484 meldinger videresendt, mot 431 i 2023. Det var behov for norsk oppfølging i 189 saker, mot 154 i 2023.

Antall norske RASFF-notifikasjoner har økt fra 19 til 52. Oftest ble rester av plantevernmidler notifisert, etterfulgt av andre fremmedstoffer og mikrobiologisk agens.

I tillegg notifiserte Norge 14 AAC-saker, dette er saker hvor det gis informasjon til andre myndigheter og/eller hvor Mattilsynet ber om bistand. Det ble registrert fem norske FF-notifikasjoner (svindelmeldinger), - tre omhandlet kjæledyr, en animalske produkter og en norsk laks. 

To nye nettverk

I oktober etablerte EU-Kommisjonen to nye nettverk i tillegg til de tre eksisterende (RASFF/AAC, Food Fraud og plantehelse), det ene for kjæledyr, «Pet Animal Network», og det andre for dyrevelferd, «Animal Welfare Network».

TRACES

Trade Control and Expert System (TRACES) er en felles EU-database. All import av animalske produkter og levende dyr fra tredjestater, og forflytning innen EU/EØS med levende dyr og visse animalske produkter, skal registres i TRACES.

Gjennom året har mange sertifikater i TRACES blitt oppdatert for å speile endringer i EU-regelverk. TRACES har i 2024 også blitt tatt i bruk til egenerklæring i forbindelse med hester som reiser til våre naboland for å delta på stevner, og erstatter da tidligere benyttet papirskjema.

Det har vært en økning i antall brukere og det har vært en innstramming i kravene ved pålogging, noe som har gitt til dels stort trykk på brukerveiledning.

Mangel på norske egg og importkontroll

På våren oppstod det mangel på norske egg, og tollsatser ble fjernet. Dette førte til import av over 1000 tonn egg fra EU i mai. Mattilsynet har begrenset kontroll over handelen i det indre marked, da forhåndsvarsling ikke kreves.

Som følge av Norges gode Salmonellastatus har vi, sammen med Sverige, Finland og delvis Danmark, særskilte Salmonellakrav ved innførsel/samhandel med egg fra EU-land og tredjestater. Importører må sikre at dokumentasjonskravene i Salmonellagarantien følges ved innførsel, for at forbrukerne skal være trygge på at egg fra EU-land er like trygge som norske egg.

Medieoppslag skapte bekymring om hvor trygge de importerte eggene var. Spesielt i frittstående butikker var det vanskelig å få god sporing av varene. Mattilsynet innhentet innførselsdata fra Tolletaten og gjennomførte dokumentkontroller. Det ble avdekket omfattende mangler i Salmonella-dokumentasjonen for varepartier innført i april - juni. Mange sertifikater var ugyldige.

For å stramme inn kontrollen ble det, på anmodning fra Mattilsynet, lagt inn «masker» i tolldeklarasjonssystemet TVINN. Dette stoppet den automatiske tollprosessen, slik at Tolletaten kunne utføre manuelle dokumentkontroller. Varepartier uten godkjent dokumentasjon ble overført til oss for videre saksbehandling. Mattilsynet fattet vedtak om avvisning og ila omsetningsforbud.

Dette reduserte eggimporten betydelig, da mange produsenter ikke oppfyller Salmonellagarantiens krav. Til tross for både muntlig og skriftlig veiledning forsøker enkelte importører fortsatt å innføre egg uten nødvendig dokumentasjon, og disse følges opp med strengere tiltak.

Oppdatering av veiledningsmateriell for importører

Vi har prioritert å jobbe med å oppdatere veiledningsmateriell for importører. Dette vil øke kompetansen, og bidra til at de bedre kan forstå og ta ansvar for varer de tar inn til Norge. Arbeidet vil bli publisert i første halvdel av 2025 og inkluderer veiledning for nye importører på alle fagområder, samt veiledning om farer og risikoer ved produkter.

Tilsynskampanje hos importører

Vi har også gjennomført en tilsynskampanje hvor målet var å finne ut om importører av mat (og andre næringsmidler) har gode rutiner for å varsle Mattilsynet, stanse salg og trekke tilbake matvarer, slik at helseskadelig mat ikke kommer på markedet eller raskt kan kalles tilbake før noen blir syke av den.

Tilsynskampanjen ble utført i 44 virksomheter og resultatet viser at de aller fleste som importerer matvarer til Norge har god kontroll på sporing av varene, og nesten alle var i stand til å stanse salget av en vare med en gang de får beskjed. I etterkant av kampanjen har Mattilsynet fått en økning i antall varslinger fra importørene. 

Kriminalitet er saker der den som bryter regelverket gjør det med overlegg, bedrar kunden og har til hensikt å oppnå økonomisk gevinst

Bekjempelse av kriminalitet ved omsetning av planter, dyr og mat

Det er avdekket en del tilfeller av ulovlig innførsel og omsetning av animalske produkter (kjøtt, honning) fra land utenfor EU (Asia og Afrika). Modus varierer fra å gjemme varer i forsendelser og deklarere som ikke grensekontrollpliktige varer, gjemme produkter i kjøretøy mm. Det har også vært saker knyttet til ulovlig innførsel og omsetning av kjæledyr. I noen av sakene har vi hatt svært god nytte av tett samarbeide med Tolletaten. Sakene er politianmeldt.

Vurdering av trusselbilde for grensekryssende varer

Vi har jobbet med utarbeidelse av en trusselvurdering for grensekryssende vareførsel. Formålet er å identifisere, vurdere og synliggjøre trusler som kan påvirke folkehelse, dyrehelse, plantehelse og forbrukertrygghet, og beskrive hvilke områder som er mest utsatt for grove regelverksbrudd og kriminalitet. Intensjonen er også er å gi Mattilsynet bedre mulighet til å dele kunnskap med samarbeidende aktører, som Tolletaten, politiet mfl., om det trusselbildet vi ser innen områder der Mattilsynet er regelverkseier, samt å prioritere eget arbeid med kriminalitet.

Deltagelse i internasjonale aksjoner

Vi skal i vårt tilsynsarbeid søke å avdekke matsvindel. Vi skal samarbeide med andre etater som Tolletaten og politiet der det er hensiktsmessig, og delta i relevante internasjonale aksjoner med sikte på å avdekke matsvindel.

Mattilsynet deltok i Opson XIII. OPSON er Europols felles aksjoner for å bekjempe matsvindel. Tolletaten og Mattilsynet deltar hvert år i felles internasjonale aksjoner med flere lands toll- og matmyndigheter. Vi analyserte extra virgin olivenoljer og fant seks av 19 olivenoljer som ikke var «extra virgin», til tross for at de var merket som dette. I Italia beslagla myndighetene 42 tonn forfalsket olivenolje, det meste feilmerket som extra virgin.

OPSON i øvrige deltagerland bidro til at 22 000 tonn matvarer og 850 000 liter drikkevarer ble fjernet fra markedet. Til sammen utgjorde beslaglagte forfalskede og dårlige matvarer en verdi av 91 millioner euro i europeisk virksomhet (europol.europa.eu).

Ny veileder på krydder og autentisitet

Vi publiserte en ny veileder på krydder og autentisitet. Den er laget i samarbeid med næringen og skal hjelpe importører av tørkede urter og krydder å sikre autentisiteten til produktene de omsetter og unngå selv å bli svindlet.  Et EU-koordinert kontrollprosjekt i perioden 2019-2021 avdekket at forfalskede urter er til stede på EU-markedet, og at de sjelden avdekkes. Veilederen er laget som svar på EU kommisjonens oppfordring til næringen og myndigheter for å bidra til «beste praksis» i hele leveringskjeden.