1. Leders beretning
Det er viktig at vi har et sterkt Mattilsyn, sa landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen på Dagsrevyen 12. februar 2025 og viste til vår oppfølging av aktørene i D-vitamin i fôr-saken. Betydningen av et sterkt Mattilsyn hører vi ofte, både fra virksomheter og næringsorganisasjoner, dyreeiere og dyrevernorganisasjoner – og forbrukere. De trenger oss og at vi virker best mulig for å ivareta vårt viktige samfunnsoppdrag. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er det spesielt viktig å stå sterkt. Som del av totalforsvaret, må Mattilsynet være forberedt på og kompetente til å håndtere uforutsette hendelser, villede handlinger og potensielt store samfunnsmessige og handelsmessige omveltninger.
Dette forplikter og motiverer til innsats i våre roller som veileder, myndighetsutøver og beredskapsaktør. Våren 2024 satte vi i gang med organisasjonsutvikling, nettopp for å bli sterkere i møte med virksomheter med ulike behov for veiledning og forvaltningsmessig oppfølging i en ny tid. Fra 1. mai 2025 vil Mattilsynet organiseres som to forvaltningsnivåer og to forvaltningsorganer, det ene med hovedkontor og direktoratsoppgaver, det andre med fire tilsynsfaglige divisjoner. Disse er akvakultur, landdyr og slakteri, mat og grensekontroll, og planter, fôr og drikkevann. Med denne organiseringen vil vi stå sterkere i møte med et endret risikobilde og nye teknologier, det blir enklere å styrke kompetansen vår på viktige områder, og vi får en mer målrettet og strategisk dialog med interessentene våre.
Endringene vi gjør, er også helt nødvendige for å frigjøre kapasitet til å rekke over mer av de risikobaserte oppgavene våre og møte egne og andres forventninger. Kombinasjonen av et stramt budsjett, svært mange lovpålagte oppgaver og samfunnskritiske funksjoner som må bemannes, gjør at vi må jobbe annerledes for å forbli et sterkt Mattilsyn framover.
Årets viktigste resultater er sortert under de kommende tilsynsfaglige områdene.
Akvakultur
I 2024 har vi fortsatt arbeidet med systemrevisjoner av de største oppdrettsselskapene og delt resultatene på nettsidene våre. Større åpenhet i næringen er viktig, men foreløpig ser vi lite læring mellom aktørene. Systematisk datainnsamling, bedre biosikkerhetsplaner og bedre dokumentert velferd er forhold vi vil følge opp videre. Gjennom digitaliseringsarbeidet vårt er det i 2024 blitt enklere for oppdrettsnæringen å varsle om listeførte sykdommer, og for oss å få oversikt. Vi ser en nedgang av fiskesykdommene PD og ILA, men fortsatt er det for høy dødelighet og velferdsutfordringer.
Vi ser fram til behandlingen av både dyrevelferdsmeldingen og den kommende havbruksmeldingen, som vi venter vil gi tydeligere politiske ambisjoner og føringer både for regelverket og for den offentlige kontrollen vår.
Landdyr og slakteri
Våre medarbeidere på slakteriene har en samfunnskritisk funksjon. Uten deres kontroll av dyrene før og etter slakting, blir det ikke produsert mat fra dyr. Datainnsamling fra slakteri gir viktig informasjon tilbake til det risikobaserte tilsynet og kan avdekke kronisk dårlige dyrehold og brudd på dyrevelferdsregelverket. Nytt av året er automatiserte løsninger for innhenting av data på fjørfe før og etter slakt, utviklet i samarbeid med Norsk Kylling. Dette gir mer presis informasjon og sparer oss for manuelt arbeid.
Vi har som vanlig håndtert en rekke utbrudd av dyresykdommer. I høst kom påvisningen av blåtunge på sau og storfe, for første gang i Norge siden 2009. Vi har jobbet for å veilede dyreeiere og forebygge spredning av sykdommen.
En digital nyvinning for inspektørene våre er en prøvetakingsapp til bruk i overvåking av fremmedstoffer for landdyr. Med dette reduserer vi feil i rekvisisjoner og får bedre tilgang til strukturerte data. Disse dataene rapporterer vi også til EU og EFSA. Også for landdyr ser vi fram til tydeligere føringer etter stortingsbehandlingen av dyrevelferdsmeldingen.
Mat og grensekontroll
Utstedelse av eksportattester og grensekontrollen utgjør sammen med slakteriene Mattilsynets samfunnskritiske funksjoner. Både import og eksport er områder som påvirkes av en mer uforutsigbar verden. Vi jobber videre for å automatisere utstedelsen av eksportattester og frigjøre kapasitet til et stadig mer komplekst arbeid med markedsadgang. Vi har hatt god nytte av økte tildelinger til dette arbeidet.
I 2024 håndterte vi flere matbårne utbrudd, blant annet det hittil største kjente utbruddet av salmonella i Norge. I samarbeid med kunnskapsstøtte fant vi kilden til utbruddet i alfalfaspirer og produksjonen ble stoppet. I slike utbrudd- og tilbaketrekkingsaker er det viktig for oss å informere forbrukere godt, også om den usikkerheten som kan være til stede underveis i oppfølgingen av saken. En slik åpenhet bygger tillit til myndighetene. I 2024 prioriterte vi ned tilsyn ved serveringssteder som har fått smilefjes de siste fem årene. Det er i stigende grad nødvendig å prioritere ressursene til de områdene som representerer størst risiko. Også her digitaliserer vi deler av vår oppfølging, og vi vil på sikt koble bekymringsmeldinger automatisk med serveringsstedet.
Planter, fôr og drikkevann
Drikkevann kommer tydelig på kartet i vår nye organisering, med god grunn. Drikkevannsforsyning er utsatt for angrep på kritisk infrastruktur, og vår kontroll har fått økt strategisk betydning. Mattilsynet leder utvalget for vannforsyningsberedskap, etablert i 2024 som ett av flere tiltak etter helseberedskapsmeldingen. Både vannverkseiere og tilsyn stilles overfor store utfordringer for å følge opp en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
I 2024 har vi bidratt aktivt til regjeringens fôrsatsing, og Mattilsynet ble styrket med 15 millioner for å følge opp oppgavene. Målet vårt er å bidra til trygg bruk av bærekraftige og sirkulære bioressurser til fôr og gjødsel, gjennom regelverksarbeid og samarbeid med næringsaktører og FoU-miljøer. Vi har også lansert en veileder for hvilke materialer som kan brukes til fôr og gjødsel.
I 2024 markerte vi Mattilsynets 20-årsjubileum med en fagsamling for alle ansatte. På agendaen var temaer under kapittel 5 i denne rapporten. Vi fikk også en hilsen fra statsminister Jonas Gahr Støre, som ga oss fire utfordringer å jobbe videre med:
- tilpasse oss godt til endringer og hendelser i en foranderlig verden
- bruke innsatsen vår på digitalisering til å omstille oss og bli mer effektive
- bidra til Norges ambisjoner om bærekraftig vekst i akvakultur og ivareta helse og velferd
- fremme dyrevelferd i en tid der holdningene i samfunnet er i endring og engasjerer
Dette er utfordringer vi i Mattilsynet nå jobber med daglig, og jeg vil takke både medarbeidere og samarbeidspartnere for stort engasjement og gode bidrag.
Oslo 14. mars 2025
Ingunn Midttun Godal
Administrerende direktør