2. Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Norsk og europeisk matforvaltning bygger på grunnsynet om at kvaliteten på sluttproduktet er et resultat av de samlede påvirkningene produktet utsettes for i hele produksjonsprosessen. Det du spiser og drikker påvirkes av alt som har foregått på reisen fra fjord og jord til bord.

Den enkelte næringsaktør har ansvaret for å følge regelverket. Vår oppgave er å forebygge og kontrollere gjennom egnede tiltak. Vi har også oppfølgingsansvar for dyr og planter som ikke inngår i matkjeden, slik som sportsdyr og prydplanter.

Vi utfører oppdraget vårt gjennom å være veileder, myndighetsutøver og beredskapsaktør. 

Virksomheter og innbyggere har ansvaret for å følge regelverket. Vår oppgave er å hjelpe dem å gjøre rett, forebygge regelverksbrudd og kontrollere at regelverket følges gjennom målrettede tiltak.
Det gjør vi ved å

Overvåke status og utvikling

God kunnskap om status og utviklingstrekk er fundamentet for vårt arbeid og blir stadig viktigere med et risikobilde i endring. Vi innhenter kunnskap gjennom våre kunnskapsstøtteinstitutter og gjennom egen aktivitet (offentlig kontroll og annen offentlig aktivitet). Instituttene har nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet, er nasjonale referanselaboratorier innenfor sine respektive områder, og bistår Mattilsynet med overvåknings- og kartleggingsprogrammer. 

Kunnskapsstøtteinstituttene er:

• Folkehelseinstituttet
• Havforskningsinstituttet
• Norsk institutt for bioøkonomi
• Veterinærinstituttet

Vi får også kunnskapsstøtte fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Kimen Såvarelaboratoriet AS, Danmarks tekniske universitet (DTU), Wageningen Food Safety Research og en rekke laboratorier. Vi samarbeider med næringene, kunnskapsstøtteinstituttene og Norges forskningsråd for å frembringe kunnskap.

I tillegg benytter vi Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) til å utarbeide uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger og kunnskapssammenstillinger.

Vi kartlegger og overvåker status og utvikling av sykdom, smittestoffer, skadegjørere, fremmedstoffer og tilsetningsstoffer som kan finnes langs matkjeden.

Mattilsynet gjennomfører årlig rundt 60 ulike overvåkings- og kartleggingsprogrammer (OK-program). Mange av programmene ivaretar krav fra EU om dokumentasjon av status, og vi prioriterer og tilpasser programmene så de skal fange opp det aktuelle risikobildet og dokumentere tilstanden i Norge.

Vi kjøpte analysetjenester til OK-programmene våre for om lag 108 millioner kroner fra kunnskapsinstitusjoner og eksterne laboratorier. Det er omtrent på samme nivå som tidligere år.

Utvikle og påvirke regelverk

Et viktig virkemiddel vi har i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget er å utvikle og følge opp regelverket vi forvalter.

Regelverket vi forvalter på vegne av departementene er i all hovedsak EU-regelverk som er tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Om lag 40 prosent av alt regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen i Norge er innenfor Mattilsynets samfunnsoppdrag. Vi deltar og medvirker i regelverksutviklingen og har en ambisjon om å prioritere områdene som er viktigst for norske interessenter og myndigheter.

Vi ser at vi i for liten grad lykkes med å sende Form 1 innen frist. Det er flere grunner til det, blant annet at Form 1 ikke kan sendes før forskriften er kunngjort av Lovdata, og noen ganger der det er forskrifter som gjennomfører mange rettsakter eller der vi har mange tilgrensende forskrifter, bruker Lovdata en del tid på kunngjøringen. Om Form 1 er sendt departementene i tide er imidlertid ikke en måling av rettidig gjennomføring av EØS-rettsakter i norsk rett. Vi skal i 2025 ha en gjennomgang og oppdatering av rutiner og prosedyrer for regelverksutviklingen og dette vil bli et av punktene vi skal forbedre.

Ved behov lager vi utfyllende nasjonalt regelverk der EØS-avtalen åpner for det og på områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Vi forvalter over 300 forskrifter, og har stor oppmerksomhet på å gjennomføre forpliktelsene i EØS-avtalen på en god måte, med utgangspunkt i de ressursene vi har.

I alt regelverksarbeid har vi ambisjon om å innhente synspunkter fra berørte parter og avveie ulike hensyn og interesser. Vi jobber med å bli bedre på å synliggjøre konsekvensene av det regelverket som foreslås.

Alle regelverksendringer legges ut til åpne høringer på våre nettsider. Da kan både virksomheter, innbyggere og andre interessenter komme med høringssvar.

Der regelverksutviklingen foregår på EU-nivå, er det viktig at denne interessentinvolveringen skjer tidlig nok, slik at innspillene kan brukes i forhandlingene i Brussel. Her ser vi rom for å styrke innsatsen ytterligere, i samarbeid med våre eierdepartementer og næringenes interesseorganisasjoner.

Vi bidrar også til å styrke aktørene på matområdet gjennom informasjons- og dialogmøter. Vi har jevnlige interessentmøter for EU/EØS-saker. Møtene bidrar til å øke kompetansen, deling av aktuelle saker, innspill til oss og perspektiver fra Brussel delt av EU-delegasjonen. På våre nettsider deler vi relevante saker fra EUs høringsportal «Have your say», for å gi informasjon om at våre interessenter kan gi høringsinnspill direkte til Europakommisjonen. Vi har også jevnlige dialogmøter med ulike næringsorganisasjoner for å dele erfaringer og samarbeide om tiltak som kan bidra til bedre etterlevelse av eksisterende regelverk.

Regelverksarbeidet, både i Norge, EU/EØS og resten av verden, påvirkes gjennom arbeidet med globale standarder og normer som legger grunnlaget for enkeltlands beskyttelsesnivå, herunder fra de tre standardsettende organisasjonene:

• Codex Alimentarius (matområdet), 
• International Plant Protection Convention (hindre introduksjon og spredning av skadegjørere på planter og planteprodukter)  
• World Organisation for Animal Health (WOAH)

Ved å delta i disse organisasjonene har vi ambisjon om å ivareta prioriterte norske interesser i de standardsettende aktivitetene, som danner rammene for internasjonal handel med dyr, planter og produkter. Arbeidet blir både viktigere og mer krevende som følge av endringer i den geopolitiske situasjonen i verden.

Veilede om regelverk

Vi legger vekt på god dialog med og veiledning til virksomheter og innbyggere. Vi informerer og veileder via nettsider, på telefon, på tilsyn, i dialogmøter og via sosiale og tradisjonelle medier. Vi kartlegger hva brukerne lurer på eller ikke forstår, og bruker det i videreutvikling av våre budskap.

For å gi enhetlig veiledning, samler vi regelverksforståelsen i en innholdsplattform som distribuerer relevant innhold til andre nettsteder og systemer i eller utenfor Mattilsynet.

Vi klargjør innholdet for kunstig intelligens, slik at vi kan møte fremtidens løsninger og behov. Vi arbeider også med å hente inn veiledning fra tilgrensende etater maskinelt.

Medierapport 2024

Det ble publisert totalt 15 180 mediesaker i 2024 om Mattilsynet, mot 11 850 i 2022. De mest fremtredende sakene er knyttet til temaene matproduksjon- og servering, dyrevelferd, dyrehelse og akvakultur, hvor de mest sentrale temaene inkluderer tilbakekalling av produkter, tilsynsrapporter og sykdomsutbrudd. Mattilsynet er godt synlig innen sine kjerneområder: planter, fisk, dyr og næringsmidler.

Samlet sett har Mattilsynet en positiv medieprofil, men møter utfordringer knyttet til saksbehandling, og økonomibruk. Mattilsynet er en særlig synlig aktør innen mattrygghet og dyrevelferd og -helse.

Nationen, NRK og Adresseavisen er kildene som har publisert flest oppslag om Mattilsynet.

Håndheve regelverk

Vi forvalter lover og forskrifter, vi fører tilsyn med at krav og regler blir etterlevd og følger opp med passende virkemidler, der det er nødvendig for å bidra til at regelverksbrudd rettes opp og ikke gjentar seg.

Gjennom tilsynsaktiviteten følger vi opp og kontrollerer at regelverket følges av virksomheter og innbyggere. Kontrollforordningen setter krav til hvordan kontrollene skal foregå.

God og tillitsfull dialog med de vi er på tilsyn hos er grunnleggende. Tilsynsaktiviteten er risikobasert, vi ønsker å bruke ressursene der de gir størst effekt, og å bruke nødvendige og forholdsmessige virkemidler for å sikre at regelverket følges.

Antall tilsyn, spesielt en-til-en tilsyn, har gått ned de siste årene. Vi jobber mer risikobasert, noe som fører til at vi i større grad gjennomfører tilsyn der behovet er størst. Den tiden vi sparer på færre tilsyn gir oss mulighet til å følge opp de tunge sakene på en bedre måte. I tillegg prioriterer vi veiledning og dialog med interessentene og nye måter å jobbe på, inklusive systemrevisjon på konsernnivå. Dette er mer arbeidskrevende arbeidsmåter som vi samtidig har tro på at gir raskere regelverksetterlevelse. 

Inspektører som er trygge i rollen og som kommuniserer godt, i kombinasjon med verktøy som hjelper inspektøren i arbeidet, er viktig. Vi jobber med kompetanseutvikling, utvikling av generelle tilsynsverktøy, samt registrering og bruk av data for en mer kunnskaps- og risikobasert offentlig kontroll. På mattilsynet.no gir vi utfyllende forklaringer om hvordan enkelte regler skal forstås, og vi har også utarbeidet en kontrollveileder som informerer om hvordan vi utøver den offentlige kontrollen.

Ha god beredskap for håndtering av hendelser og kriser

Mattilsynet håndterer hvert år en rekke beredskapshendelser, dvs. små og store hendelser innen våre forvaltningsområder. Vi har lang erfaring med beredskap og å håndtere utbrudd av sykdommer. Tidlig oppdagelse og god håndtering av hendelser, i samarbeid med næringene, virksomheter og innbyggere, er avgjørende både for å redusere konsekvensene av hendelser og for å opprettholde eller forbedre status på Mattilsynets forvaltningsområder. Antall hendelser varierer fra år til år. De mest omfattende hendelsene er beskrevet under respektive fagområder i kapittel 3.

I tillegg har vi som følge av den geopolitiske og sikkerhetspolitiske situasjonen, styrket vårt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Vi videreutvikler vår egen beredskap og samarbeider med andre aktører på sivil- og militær side for å styrke Norges totalberedskap. Mattilsynet har en viktig rolle i totalforsvaret av Norge.