5. Vurdering av fremtidsutsikter

Selv om sikkerhetssituasjonen og konkurransekraften beskrevet i Draghi-rapporten ser ut til å stå øverst på EU-agendaen nå, ligger EUs målsettinger om å være klimanøytrale innen 2050 fast, og ambisjonene for bærekraftige matsystemer er store. Det er ventet nye visjoner for EUs landbrukspolitikk våren 2025, og store endringer dersom Ukraina på et tidspunkt går inn i EU.  EUs mål og strategier på dette området vil også påvirke Norge, selv om landbrukspolitikken ligger utenfor EØS-avtalen. Med bare 3 prosent dyrkbar mark, mot EUs 40 prosent, trenger Norge et nært samarbeid med vår viktigste handelspartner.

Med et varmere klima følger tørke og flom, dårligere avlinger og konsekvenser for folkehelse, dyrehelse og plantehelse. Også dyrevelferden kan lide. 

Utviklingen av zoonoser og dyresykdommer som blir endemiske sees i sammenheng med befolkningsøkning, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Svekket internasjonalt samarbeid og at USA trekker seg fra WHO og Parisavtalen, kan gjøre det vanskeligere å samarbeide om felles internasjonale løsninger innen både trygg mat, dyre- og plantehelse og klimapolitikken.

Implikasjoner for Mattilsynets samfunnsoppdrag

Om lag førti prosent av EØS-avtalen er på Mattilsynets forvaltningsområder, 306 rettsakter ble implementert i 2024. Vår evne til å påvirke og utvikle regelverk i tråd med norske interesser er viktig, særlig inn mot EU og EØS. Hvis tilliten til internasjonale og standardsettende organisasjoner og konvensjoner som Codex, WOAH og IPPC svekkes, vil det påvirke Mattilsynets evne til å utøve myndighet og få tilgang til markeder som er viktige for Norge, for eksempel innen sjømat og animalske produkter.

Zoonoser gir utfordringer for både dyrehelse og folkehelse.  Mattilsynet må finne løsninger sammen med kunnskapsstøtte, virksomheter og bønder. I 2024 har vi sett dyresykdommer vi ikke tidligere har hatt i Norge. Blåtunge har rammet både storfe og småfe og ble sist påvist i Norge i 2009. Høypatogen fugleinfluensa har blitt endemisk blant villfugl, og er også funnet i gaupe, rev og oter i Norge. Oppfølgingen av slike omfattende hendelser betyr økt arbeidsmengde for våre ansatte. Vår evne til effektivt å sammenstille informasjon fra flere kilder og avdekke sannsynlig smitteutvikling, forebygge og begrense konsekvenser, blir viktig.

Både villrein og tamrein er arter Norge og Mattilsynet har særlige interesser i å beskytte. Villreinen skal reetableres i Nordfjella, samtidig som det fortsatt er usikkerhet knyttet til den alvorlige skrantesyken for villreinen på Hardangervidda. Tamreinen har i flere år opplevd låste beiteområder som følge av værforhold der beitemark fryses til is over lengre perioder. Her må Mattilsynet finne gode løsninger i samarbeid med interessenter og lokal forvaltning.

Dårligere avlinger kan bety at det blir behov for økt import også fra land vi vanligvis ikke importerer fra, og det igjen kan føre til kvalitets- og kontrollutfordringer. Når varene har passert grensen til Norge kan de fritt omsettes i hele EU/EØS-området. Både grensekontrollen og arbeidet med eksportattester er kritiske samfunnsfunksjoner i Mattilsynet, som kan bli satt under press i den pågående, uforutsigbare verdenssituasjonen.

Regjeringen har satt mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2025, og 100 prosent innen 2030. Offentlige virksomheter skal finne måter å anvende KI på for å utvikle bedre tjenester og jobbe mer effektivt. Mange virksomheter innenfor næringsmiddelproduksjon, akvakultur og dagligvare er svært teknologisk innovative i sin drift, og utfordrer myndighetenes relevans og regelverk. 

Også innen biologien er det en rivende teknologisk utvikling, med genredigeringsverktøy som gir muligheter for presisjonsavl eller presisjonslandbruk og en samtidig reduksjon i bruk av kunstgjødsel, sprøytemidler og antibiotika. Genteknologiutvalget la fram sin NOU i juni 2023, og flertallet ønsket en vesentlig kursendring for produkter og organismer utviklet med genteknologi. Utvalgets rapport er ikke stortingsbehandlet, og foreløpig er ingen GMO-produkter til mat eller fôr godkjent i Norge, med unntak av ett fiskefôr.

EU har også streng politikk på feltet, men flere godkjente  produkter. Med klimaendringer og konsekvenser for både folke-, dyre- og plantehelse, kan det bli økt press i EU og Norge på å ta i bruk syntetisk biologi.

IPPC, EU, FAO og VKM har alle beskrevet genredigering som en muliggjørende teknologi, men at forbrukernes aksept er den store utfordringen, både i Norge og EU. Samtidig ser man at forbrukeraksepten er større der gevinstene for dyrevelferd, dyrehelse og folkehelse er tydelige.

Implikasjoner for Mattilsynets samfunnsoppdrag

Vi utforsker bruken av kunstig intelligens, for eksempel til å effektivt finne svar til innbyggere som ringer oss, og vi ser nytten i analyse av store datamengder og hjelp til prioritering av risiko. Samtidig er det utfordringer vi må løse før dette kan skaleres, særlig det å ha strukturerte data og orden i egne systemer, og en god ivaretakelse av personvern. Det er videre svært viktig at vi er gjennomtenkte i hva vi bruker kunstig intelligens til, transparente og tillitvekkende i den bruken vi etter hvert innfører, og at vi gjør gode etiske vurderinger i hvordan vi plukker ut virksomheter og dyrehold ved risikobasert tilsyn.

Tilgangen til egne og andres data, og muligheten for å effektivt analysere dem, blir viktig for å forstå tilstanden i norske dyrehold, havbruk, og i matproduksjon og vannforsyning. Med muliggjørende teknologier kan vi jobbe forebyggende og risikobasert, slik at vi bruker samfunnets ressurser klokt.

Når næringsmiddelprodusenter tar i bruk syntetisk biologi i sin matproduksjon, vil det måtte endre måten Mattilsynet utfører den offentlige kontrollen på. Det vil for eksempel ikke være mulig å se forskjell på produkter som er fremstilt ved hjelp av genredigering og produkter som er justert som følge av mindre styrte og naturlige mutasjoner. Mattilsynet må forberede seg på endrede forutsetninger både som følge av biologiske og kunstig intelligente teknologier. I dette ligger både å utvikle regelverk som ikke hindrer teknologiske framskritt, og å bygge kompetanse på nye områder.

Bruken av revolusjonerende teknologier skjer også på den andre siden av loven, og vi må være forberedt på å møte kriminalitet i omsetning av mat, dyr og planter.

De komplekse utfordringene beskrevet over, krever både mye og nye typer kompetanse. Dette er kompetanse og kunnskap som nær sagt alle virksomheter trenger, og da blir konkurransen hard. Både utviklere, analytikere, jurister, økonomer, og sikkerhetseksperter er kostbare og vanskelige å rekruttere på seniornivå. Offentlige budsjetter vil bli strammere i årene framover, med oppbygging av forsvarsbudsjetter og en aldrende befolkning. I de fleste virksomheter ligger det økonomiske handlingsrommet primært i lønnsbudsjettet, og muligheten til å rekruttere er først til stede når ansatte slutter.

En litt annen type kamp om hodene er kampen om sannheten og de personer eller kilder som forfekter den. Alternative kilder får mer oppmerksomhet, og myndighetenes tillit kan komme under press dersom man ikke evner å ta plass i samfunnsdebatten på en troverdig måte. Dette krever også en etterspurt kompetanse.

Implikasjoner for Mattilsynets samfunnsoppdrag

I Mattilsynet utgjør lønnsbudsjettet om lag 70 prosent av rammen. I tillegg til de nevnte kompetansene over, vil det framover bli viktig og sannsynligvis vanskelig å rekruttere nok veterinærer. Det er videre utfordrende å holde på kritisk kompetanse med stramme budsjetter, lite handlingsrom i personalpolitikken og lite tid og budsjett til faglig utvikling for den enkelte.

Vi må vurdere om enkelte oppgaver kan utføres av andre enn våre veterinærer, for eksempel i slakteri, der Mattilsynet må være til stede for at slaktelinjen skal gå. Vi må også se på hvordan vi organiserer arbeidet internt og hvordan vi kan samhandle og dele på ressurser og kompetanse med andre aktører.

Som offentlig myndighet med ansvar for å informere forbrukere om trygg mat, trygt drikkevann og trygge kosttilskudd og kosmetiske produkter, er det viktig at de stoler på oss som myndighet. Dersom andre kilder sprer usann eller unyansert informasjon, og særlig dersom den kan være skadelig for forbrukerne, er det svært viktig at Mattilsynet blir stolt på i befolkningen. Å bygge opp en trygg og tillitsfull tilstedeværelse i samfunnsdebatten over tid, og å tilbakevise feil og få fram fakta, er en god og samtidig ressurskrevende investering.

I forlengelsen av dette ser vi også at samfunnet har ulike behov og toleranse for risikokommunikasjon. Her snakker vi om balansegangen i det å være åpen om usikkerhet ved enkeltprodukter, midler eller metoder og den samlede risikoen eller cocktaileffekten man kan utsette seg for, sett opp mot det å ikke skape overdreven frykt i samfunnet, og heller ikke overta virksomhetenes eget ansvar. Også dette vil kreve innsats og samarbeid mellom våre hardt pressede naturfaglige og kommunikasjonsfaglige medarbeidere. 

Oppsummering i tre punkter:

• Vi skal se etter løsninger i fellesskap med kunnskapsstøtte, samarbeidspartnere og næringene i et risikobilde i endring
• Vi skal fortsette vår digitale transformasjon og frigjøre kapasitet til komplekse oppgaver som krever menneskelig innsikt
• Vi skal jobbe langsiktig med strategisk kompetanseutvikling, med vekt på områdene omtalt i dette kapitlet