4. Styring og kontroll

Det omskiftelige trussel- og risikobildet fordrer årvåkenhet og større evne til økt prioritering, tilpasning og utvikling av beredskapen enn tidligere.

Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og den globale geopolitiske utviklingen, stiller nye krav til tenkning, fokus og vurderinger knyttet til sikkerhet. I tillegg til den forverrede sikkerhets-situasjonen, fremstår klimaendringene som en driver for flere og mer ekstreme værhendelser. Mattilsynet har gjort flere grep for å styrke sikkerhets- og beredskapsarbeidet, i tillegg til omstillingsevnen for å møte truslene og risikoene vi står overfor. 

En sentral komponent i samfunnsoppdraget til Mattilsynet, er å ha en beredskap som setter oss i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser som inntreffer i samfunnet, og som kan ramme oss som virksomhet. Mattilsynet har som mål å jobbe strukturert med beredskap, der vi både forebygger og forbereder oss effektivt, slik at konsekvensene av eventuelle uønskede hendelser og kriser blir så små som mulig. 

Sikkerhet

Mattilsynet har gjort en rekke tiltak for å styrke informasjons-, personell- og objektsikkerheten for virksomheten i 2024. Innenfor alle de ulike sikkerhetsområdene har kompetanseheving vært gjennomgående. Viktige elementer i kompetansehevingen innebærer å anerkjenne at summen av sikkerhet i Mattilsynet, i stor grad hviler på hver enkelt ansattes forståelse for truslene og vår felles evne til å følge gode sikkerhetsrutiner i det daglige. I løpet av året har Mattilsynet innført to nye obligatoriske kurs knyttet til sikkerhet. Det ene er rettet mot alle ansatte og er generelt, mens det andre er rettet mot alle ledere i Mattilsynet og skal bidra til god sikkerhetsledelse i det daglige. Mattilsynet har også arbeidet med å forbedre styringssystemet for sikkerhet, og jobber strukturert og målrettet for å ivareta forpliktelser og sårbarhetshensyn. Sikkerhetsarbeidet er tydelig orientert etter Sikkerhetsloven, Virksomhetssikkerhetsforskriften og Nasjonal sikkerhetsmyndighet sine grunnprinsipper, i tillegg til tilgjengelig informasjon om risiko- og trusselbildet.

Informasjonssikkerhet

Det har ikke vært registrert noen alvorlige IKT-hendelser det siste året.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjør imidlertid at vi står overfor alvorlige sikkerhetsutfordringer som vi må møte med nye og skjerpende tiltak. 

Det har derfor blitt gjennomført en rekke aktiviteter for at vi skal være så motstandsdyktige som mulig gitt et uoversiktlig trusselbilde som endres raskt. Dette gjelder både tekniske og organisatoriske tiltak.

Det har vært jobbet med å forbedre sikkerheten til brukere, klienter, datasenter og skyløsninger. I tillegg har det vært jobbet med kompetanse- og kulturutvikling innen digital sikkerhet overfor Mattilsynets ansatte, for å ivareta personvernet og bidra til tryggere digitale løsninger. Den generelle bevisstheten og kompetansen blant ansatte knyttet til informasjonssikkerhet er styrket. Dette gjenspeiles blant annet i resultater fra phishing-øvelser og at ansatte i større grad avdekker forsøk på svindel og rapporterer til brukerstøtte.

Vi har valgt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sine grunnprinsipper som rammeverk for vårt arbeid med informasjonssikkerhet. Det har vært jobbet med å innføre de ulike tiltakene i tråd med NSMs anbefalinger. I første omgang de 15 tiltakene som NSM mener det haster mest å få på plass. Så langt viser en kartlegging at vi er gode på å identifisere og beskytte, men mangler noe når det gjelder å kunne oppdage og håndtere hendelser.

For å styrke evnen til å håndtere hendelser har vi jobbet med å etablere en krise- og beredskapsplan for IKT-systemene. Vi har gjennomført øvelser, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre planen og utarbeide relevante tiltak som kan iverksettes ved en hendelse.

Stab informasjonssikkerhet ble styrket med tre nye ressurser i løpet av sommeren. Dette gir muligheten til å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet i Mattilsynet ytterligere.

Mattilsynets rutiner for å sikre og ivareta nødvendig personell- og objektsikkerhet har blitt videreutviklet og iverksatt i 2024. Ett av tiltakene handler om innføring av utvidet bakgrunnssjekk i rekruttering av personell til særlig utsatte stillinger. Et annet er iverksetting av ordninger knyttet til sårbarhetssamtaler.

Personvern (GDPR)

Mattilsynet har etablert gode rutiner for å fange opp og melde avvik fra personvernregelverket til Datatilsynet og gjør stadig endringer i rutiner og tekniske løsninger som følge av dette. Vi leverte 36 avviksmeldinger til Datatilsynet, mot 31 året før. Avvikene knytter seg i hovedsak til utilsiktet publisering av personopplysninger på e-innsyn.

Arbeidet med å sikre at vi etterlever personvernregelverket vil ha prioritet også fremover, ikke minst for å sikre at det viktige arbeidet med deling av data, digitalisering og bruk av kunstig intelligens skjer på en måte som ivaretar personvernreglene. Digitaliseringsdirektoratets felles-løsning for protokoll for personopplysninger skal ikke videreføres i 2025. Anskaffelse og implementering av en ny løsning for protokoll er i gang, men det vil ta litt tid før ny løsning er fullt ut innlemmet i organisasjonen.

Beredskap

Mattilsynet har forberedt flere organisatoriske grep. Gjennom omorganisering fra regioner til divisjoner, forventer vi sterkere fagmiljø og kapasitet til å ta et større helhetlig ansvar for beredskapsarbeidet innenfor de ulike tilsynsdivisjonsområdene. Samtidig er det etablert en egen seksjon som gis ansvar for å sette retning for, og koordinere mye av beredskapsarbeidet for resten av virksomheten.

På sikt ventes grepene å styrke beredskapsarbeidet gjennom bedre struktur og tydelighet i roller, ansvar og myndighet, i tillegg til større grad av enhetlig arbeid i virksomheten og ut mot aktuelle samvirkeaktører.

Mattilsynet har en sentral beredskapsrolle innenfor flere områder som fordrer tverrsektoriell tilnærming og samordning. Som en del av totalforsvaret arbeider Mattilsynet tett med Forsvaret og andre aktører for å bidra til at forsvaret av landet skal være så robust og godt forberedt som mulig. Innlemmelsen av Finland og Sverige i NATO innebærer også at vi innenfor vår sektor nå i større grad må søke å samordne oss med respektive nordiske motparter.

Under følger en oversikt over større øvelser Mattilsynet har gjennomført internt – med og uten eksterne aktører – og eksterne øvelser Mattilsynet har tatt del i.

• Øvelse ASPekt om utbrudd av Afrikansk svinepest hos villsvin i område med kommersielle svinehold i samarbeid med Veterinærinstituttet, Animalia, Nortura, KLF og Norsvin. 
• Øvelse om afrikans svinepest i besetning, i samarbeid med slakterier, statsforvalter, sivilforsvaret, NMBU og leverandører. 
• Øvelse Sarvvis om skrantesjuke på tamrein, involverte tre regioner og samarbeid med statsforvalteren.
• Diskusjonsøvelse i Utvalg for vannforsyningsberedskap med tema ekstremvær. 
• Øvelse GRAM. Skrivebordsøvelse i regi av Forsvaret der Mattilsynet tok del som totalforsvarsaktør.
• Øvelser gjennomført i Helseberedskapsrådet.

I tillegg er det gjennomført regionale og lokale øvelser med mindre omfang.

Mattilsynet har i 2024 Mattilsynet gjennomført 23 ROS-analyser. Analysene er gjennomført i forbindelse med anskaffelser knyttet til våre digitale systemer og infrastruktur. 

Forenkling og forbedring av måten vi løser samfunnsoppdraget på er høyt prioritert. Derfor er brukerrettede digitale tjenester sentrale i vår utvikling. Vi ønsker at brukerne, både internt og eksternt, i størst mulig grad skal kunne løse sine behov digitalt, slik at hverdagen deres blir enklere og mer effektiv. Sentralt i dette står vår smidige utviklingsmodell, der tverrfaglige, myndiggjorte team gjennom god brukerinnsikt og fagkunnskap leverer bedre tjenester og kontinuerlig forbedringer.

Vi ser gode resultater av denne måten å jobbe på, og leveransene er omtalt i kapittel 3 Årets aktiviteter og resultater under samfunnsmålene de understøtter og relevante tema i kapittel 4 Styring og kontroll.

For å kunne tilby en helhetlig brukeropplevelse på tvers av tjenestene våre, har vi etablert et lite designsystemteam som jobber i partnerskap med Digitaliseringsdirektoratet om et felles nasjonalt designsystem. Gjennom denne måten å jobbe på, bygger vi kunnskap og gode løsninger sammen, noe som kommer både andre etater og innbyggere til gode. Mattilsynet har startet et arbeid for å sikre bedre hjemler til å motta, bruke og dele data. Med tydeligere hjemler vil vi kunne samhandle mer effektivt digitalt, forbedre oppgaveløsning og støtte opp under regjerningens digitaliseringsstrategi.

Tabell 22 i statistikkvedlegget gir en oversikt over volum av digitale tjenester som er rettet mot eksterne brukere. Generelt ser vi en vesentlig økning i bruk av de digitaliserte tjenestene vi tilbyr.

Det er grunn til å tro at både bedre tilgjengelighet, f.eks. gjennom mer moderne teknologi og bedre brukeropplevelser bidrar til dette. Effekten av nye løsninger gir oss både mer fornøyde brukere, økt bruk, men også bedre datakvalitet.

Erfaringene våre viser at måten vi jobber på fungerer godt og gir gode resultater. Samtidig ser vi et potensial for å skape enda mer verdi ved å utvide til nye områder som i dag ikke er dekket. Ved å etablere flere produktteam kan vi styrke vår evne til å utvikle helhetlige og brukerrettede digitale tjenester, forbedre samhandlingen på tvers av fagområder og sikre en enda mer effektiv oppgaveløsning. Dette vil bidra til å realisere Mattilsynets digitaliseringsambisjoner og støtte opp under samfunnsoppdraget vårt på en enda bedre måte.

Kvalitetsarbeid

Nytt kvalitetssystem 

Nytt kvalitetssystem ble lansert 11. november. Systemet gjør det enklere for ansatte å finne informasjonen de trenger. Det har kommet gode tilbakemeldinger fra alle deler av organisasjonen. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med å gjøre dokumentene mer brukervennlige.

Både kvalitetssystemet og systemer for økonomi- og virksomhetsstyring, som komplementerer hverandre, skal sikre mer enhetlig oppgaveløsning i Mattilsynet. 

Videreutviklet løsning for kvalitetssikring

I september innførte vi en ny instruks for kvalitetssikring av saksbehandling i regioner og tilsynsdivisjoner. Kvaliteten skal sikres i all saksbehandling slik at alle dokumenter vi sender ut skal være tydelige, enkle å forstå for mottaker og ha tilstrekkelig faglig og juridisk kvalitet. Vi stiller høyere krav til grundighet og kvalitetssikring jo større konsekvenser myndighetsutøvelsen vil ha for brukerne våre og for hensynene vi skal ivareta gjennom den offentlige kontrollen.
 
I år har vi gjennomført flere generelle kompetansetiltak rettet mot våre inspektører. Det krever kontinuerlig innsats å sikre kvaliteten på saksbehandlingen og den offentlige kontrollen. Vi vil fortsette å gjennomføre interne kompetansetiltak og forbedre kontrollveilederen og styringsdokumenter slik at alle ansatte har nødvendig forvaltningskompetanse i tillegg til relevant naturfaglig bakgrunn. Den nye organiseringen av tilsynet fra 1. mai 2025 vil legge til rette for mer fagtilpassede kompetansetiltak som forventes å heve kvaliteten ytterligere.

Klagesaksbehandling

Klagesaksenheten er Mattilsynets klageinstans etter både forvaltningsloven og offentleglova. Klagesakene vi er klageinstans for etter forvaltningsloven, er på de ulike områdene vi fører offentlig kontroll med.

Vi løste totalt flere klager enn vi mottok gjennom året. Dette lyktes vi med blant annet fordi det totale antallet nye klagesaker er redusert.

Særlig stor er reduksjonen av klagesaker etter offentleglova om innsyn. Reduksjonen skjedde etter at vi startet et arbeid med ett felles innsynsteam for regionene som arbeider spesialisert med denne oppgaven. Dette har gitt høyere kvalitet i saksbehandlingen og dermed mer enn halvert antallet innsynsklagesaker – se også avsnittet om innsynshenvendelser nedenfor.

Antallet nye klagesaker etter forvaltningsloven økte med 16 prosent, sammenliknet med året før.

Omgjøringsandelen er på 20 prosent for klagesaker etter forvaltningsloven og 32 prosent på klagesaker om innsyn.

Vi har som ambisjon at 9 av 10 påklagede førsteinstansvedtak er fattet på riktig måte med gode begrunnelser, godt dokumenterte fakta og korrekt regelverksforståelse. Andelen var 8 av 10 for klagesaker etter forvaltningsloven og 6,8 av 10 for klagesaker etter offentleglova. Tallene for 2023 var henholdsvis 7,9 og 5,9.

Vi bruker erfaringer fra klagesaksbehandlingen til læring og forbedring av kvaliteten på vår saksbehandling. Ved å legge ut sammendrag av viktige klagesaker på nett legger vi til rette for relevant informasjon om praksis til våre interessenter.
 
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 433 dager. At vi har løst flere gamle saker trekker saksbehandlingstiden opp. Dette er vi ikke fornøyd med og lang saksbehandlingstid er en utfordring både for virksomhetenes rettsikkerhet, men også for vår egen virksomhet. Det har over tid vært satt av flere ressurser på dette området, og selv om vi ser en positiv effekt, vil det fortsatt ta tid å ta ned etterslepet.

Innsynsarbeid forbedrer tjenester for omverden og forebygger klagesaker

Mattilsynet får mange innsynskrav og i april startet vi et felles innsynsteam for regionene. Det består av administrativt personell, jusstudenter og fagansvarlig jurist. Målet er å effektivisere saksbehandlingen, øke kvalitet på behandlingen av innsynskrav, samordne og forbedre rutiner. Fra innsynsteamet ble startet innvilger vi helt eller delvis om lag 50 prosent mer enn tidligere, og har 65 prosent nedgang i antall klager.

Omgjørelsesprosenten etter behandling i klagesaksenheten har også gått ned fra 46 til 32 prosent. Innsyn er viktig for omverden og Mattilsynet, og dette er en positiv utvikling. 

Samtidig er vi ikke i mål med restansene. Dette er en svært manuell jobb, og mengden innsyn har økt fra ca. 25 000 innsynskrav i 2021 til ca. 45 000 i 2024. Vi ser på tilførsel av ressurser og andre tiltak for å ta ned saksbehandlingstid.

Revisjoner

Riksrevisjonssaker

Riksrevisjonen hadde ingen vesentlige merknader til årsregnskapet for 2023. Enkelte forhold Riksrevisjonen påpekte innenfor internkontrollgebyr har vi forbedret. Dette er et område vi har utfordringer på, i påvente av nytt og forenklet gebyrregelverk, som er en forutsetning for å kunne ta i bruk nye tekniske løsninger innen gebyrforvaltningen.

Resultatene fra tidligere forvaltningsrevisjoner følges opp gjennom blant annet retningslinjen for oppfølging av kronisk dårlig dyrehold og omorganisering av det utøvende tilsynet fra 1. september med tilsynsdivisjon akvakultur.

ESA-revisjoner

ESA har i år gjennomført revisjon av vår offentlige kontroll når det gjelder dyrevelferd ved transport og hold av gris, og importkontroll av produkter av ikke animalsk opprinnelse fra land utenfor EØS. ESA har i tillegg gjort en skrivebordsanalyse av vår gjennomføring av overvåking og kontroll knyttet til fristatus for enkelte dyresykdommer. Revisjonene og gjennomgangen har gitt oss noen avvik som følges opp.

Fra og med 2024 vil ESA oppdatere Country Profile (CP) del II årlig med en oversikt over status for avvik, i stedet for hvert 3.– 4. år som tidligere, som ledd i den generelle gjennomgangen.

ESA har lukket ti åpne avvik i CP del II etter informasjon de har fått fra oss gjennom året. Det står nå seks åpne avvik igjen i CP del II i tillegg er det kommet til noen nye etter fjoråret og årets revisjoner. Vi anser at vi totalt står med ti avvik vi oppfatter som åpne. 
 
Vi har i år endret våre rutiner for oppfølging av ESA avvik: 

• Vi gjennomfører konsekvent rotårsaksanalyser for å sikre at avvik blir lukket og ikke oppstår igjen.
• Vi gir ESA helhetlig statusoversikt på vår oppfølging av avvik tre ganger årlig. Dette gir oss bedre oversikt over status og gjør det enklere å følge opp horisontale avvik (systematiske utfordringer på tvers av ulike områder).

Internrevisjon

Mattilsynet har egen internrevisjonsfunksjon som rapporterer til administrerende direktør.

Etter en intern vurdering av videre organisering av internrevisjonsfunksjonen i 2023/2024, ble det gjennomført en anskaffelsesprosess for ekstern leveranse av revisjonstjenester. I tredje tertial inngikk vi kontrakt med et revisjonsfirma som vil bistå med to internrevisjoner i 2025.

Politianmeldelser og straffesaker

Antall politianmeldelser har gått noe ned fra året før. Nedgangen gjelder særlig brudd på dyrevelferdsloven og dyre- og fiskehelselovgivningen. Likevel er brudd på dyrevelferdsloven stadig det saksområdet hvor vi har flest anmeldelser.

Vi ser en økning i anmeldelser av trussel/sjikane mot offentlig tjenestemann. Hoveddelen av anmeldelsene gjelder trusler/sjikane og vold mot våre inspektører og knytter seg til tilsyn med overholdelse av dyrevelferdsloven. Mattilsynets ledelse har vært tydelig på at slike saker skal anmeldes, noe som kan bidra til de siste årenes økning av denne typen anmeldelser. Figuren under viser hvordan anmeldelsene fordeler seg på saksområdene våre.

Det er behandlet 49 straffesaker i domstolene eller ved ileggelse av bot. 46 saker henlagt. Disse tallene omfatter både saker anmeldt i 2024 og tidligere år.

Søksmål mot staten og sivile saker

Vi fikk totalt 19 avgjørelser fra domstolene etter stevninger/forføyninger rettet mot Staten v/Mattilsynet. 13 avgjørelser er avsagt av tingrettene, og 5 fra lagmannsrettene. I tillegg foreligger det en avgjørelse fra forliksrådet, der det var framsatt krav direkte mot to ansatte med påstand om erstatning.

Syv avgjørelser (fem fra tingrettene og to fra Lagmannsrettene) gjaldt midlertid forføyning, for å stanse effektuering av Mattilsynets vedtak. Ingen av disse førte fram.

De øvrige tolv avgjørelsene gjaldt stevninger, enten med krav om erstatning eller påstand om ugyldig vedtak. I to saker ble staten dømt til å betale erstatning, hvorav den ene var etter saksøkers anke til lagmannsretten der staten hadde fått medhold i tingretten. De øvrige stevningene førte ikke fram. 

De fleste kravene under dette delkapitlet er svart ut i vedlagte Aktivitets- og redegjørelses-rapport 2024. Det gjelder omtale av likestilling, diskriminering, status og utvikling på menns og kvinners lønn på ulike stillingsnivåer, antall avtalte og utførte årsverk, frivillig og ufrivillig deltid, midlertidig ansatte fordelt på kjønn, foreldrepermisjoner fordelt på kjønn og legemeldt sykefravær fordelt på kjønn og en oversikt over sentrale personalpolitiske tiltak.

Sykefraværet totalt for Mattilsynet har økt fra 6 prosent til 6,8 prosent fra 2023 til 2024. Vi er på et høyere nivå enn tidligere og utviklingen i Mattilsynet følger utviklingen i Norge generelt. Sykefraværet følges opp på overordnet nivå og helt ned på individnivå i virksomheten. 

Tabell 23 i statistikkvedlegget viser en oversikt over antall lærlinger i virksomheten. Vi har økt antall lærlinger innenfor IT-utviklerfaget og dataelektronikerfarget. Mattilsynet er tilknyttet opplæringskontor for statlige virksomheter (OK stat).

HMS

Risikovurderingen i 2023 identifiserte at risiko innen fysisk arbeidsmiljø er forhøyet på slakteritilsyn og på tilsyn ute i virksomheter.

For å få en dypere forståelse av arbeidsforholdene på slakteriene har vi i 2024 kartlagt kvalitativt og systematisk innhentet innsikt fra vernerunder på slakterier. Dette har gitt mulighet for å sammenligne arbeidsforholdene Mattilsynet har i de forskjellige slakteriene. Resultatet av kartleggingen viser store forskjeller i arbeidsforhold og Mattilsynet har innledet samarbeid med store aktører for å få løftet lokasjonene hvor arbeidsforholdene er dårligst.

I 2024 har vi kurset inspektører i å være forberedt på å møte trakassering, trusler og vold. Inspektørene får innsikt i hvilke situasjoner som kan oppstå, hvordan man best kan de-eskalere slike situasjoner med kommunikasjon, og reparerende tiltak etter krevende situasjoner. 

HMS i omorganiseringsprosess

HMS i de pågående omorganiseringsprosessene har vært vesentlig og prioriteringen har vært å få til gode prosesser for de ansatte. Endringsprosessen er risikovurdert juni 2024, med prioriteringer, og det er utarbeidet en tiltaksplan som er integrert i prosjektets fremdriftsplan. Følgende HMS risiko ble identifisert, og prioritert:

• Endringsledelse – Ledere må være i stand til å ta vare på ansatte i prosessen og fange opp de ansattes behov. 
• Kommunikasjon/informasjon – Ansatte får ikke med seg informasjon, og får negative følelser i prosessen.  
• Kultur – Kulturforskjeller kan skape misforståelser og konflikter.
• Mangfold og variasjon – Ansatte opplever frustrasjon ved opplevelse av utsikter til tap av variasjon.

Kommunikasjonsplanen for omorganiseringen tar hensyn til HMS risiko for å sikre at ansatte har mulighet til å få med seg vesentlig informasjon, og at informasjonen er tilpasset det stadiet i endringen de ansatte er på.

Lederne har en nøkkelrolle i omorganiseringen, samtidig som deres rolle har vært tilknyttet mest usikkerhet. Lederne har et ansvar om å ivareta ansatte og fange opp om ansatte har negative reaksjoner i prosessen, og å tilpasse informasjon fra arbeidsgiver til den enkelte. Lederne har hatt hyppige ledermøter for å være kontinuerlig informert, og har hatt seminar om innplassering om ansatte for å stå trygt i egen rolle.

Vi vurderer kontinuerlig tiltak for å effektivisere virksomheten på flere områder. Vi evaluerer større prosesser med sikte på forbedring og forenkling, blant annet arbeidet med vår operative plan og rapportering, som i dag krever betydelige ressurser. I forbindelse med omlegging til tilsynsdivisjoner samler vi støttetjenestene i Mattilsynet for å oppnå bedre samhandling og ressursutnyttelse.

Våre produktteam spiller en nøkkelrolle i å automatisere manuelt arbeid og forbedre praksis knyttet til registrering, datainnhenting og -bearbeiding. Automatiseringen gir gevinster i form av redusert tidsbruk, økt kvalitet i både forvaltning og data, og et bedre grunnlag for målrettet analysearbeid. Mange av produktteamene jobber aktivt for å forenkle hverdagen til våre inspektører og sikre en mer enhetlig praksis. Dette bidrar igjen til enklere oppfølging fra hovedkontoret og mer pålitelig rapportering. Vi videreutvikler også vår interne virksomhetsstyring gjennom hele året. Et konkret eksempel er utprøving av KI-løsninger for å håndtere henvendelser mer effektivt på telefon, basert på innhold fra mattilsynet.no.

Ifølge tidsregistreringen bruker Mattilsynet om lag 17,9 prosent av arbeidstiden på ledelse, virksomhetsstyring og støttetjenester og 7,2 prosent på organisasjons- og produktutvikling.

Ettersom Mattilsynet har ny tiltaksstruktur, blir det brudd i beregning av selvkostandel for gebyr.

Fordeling av utgifter

Kakediagrammet viser fordelingen mellom lønn og andre kostnader i henhold til bevillingsregnskapet.

Stolpediagrammet nedenfor viser en nedbryting av andre utbetalinger til drift. Her er det også tatt med resultater fra 2023 for sammenligning.

Reduksjonen i kjøp av tjenester til utvikling og løpende driftsoppgaver IKT fra 2023 til 2024 skyldes at det er ansatt flere medarbeidere som utfører utviklingsarbeid, som tidligere ble løst av innleide konsulenter. Økningen i utgifter til analyse og veterinærtjenester skyldes mer kjøp av analysetjenester fra de største leverandørene som Veterinærinstituttet (VI), Havforskningsinstituttet (HI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Biosirk Norge AS og Eurofins Norge.

Systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk

Mattilsynet har gjennomført en vesentlighetsanalyse på høsten for å kartlegge og identifisere hvilke områder som bør prioriteres i dette arbeidet. Basert på vesentlighetsanalysen vil vi i første omgang prioritere områdene bilpark og reiser. I dag har Mattilsynet liten kompetanse innenfor områdene klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Mattilsynet har behov for å styrke og utvikle kompetansen på dette området. 

Mattilsynet har en ambisjon om å få på plass en klimaspendrapport i 2025 for å kunne følge opp disse områdene. I tillegg vil vi se på andre områder det vil være naturlig å inkludere i en slik rapport.

Ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne

Mattilsynet ansatte ingen søkere med nedsatt funksjonsevne/hull i CV i 2024 slik det er registrert i rekrutteringssystemet vårt. Vi har derfor hatt en reduksjon sammenlignet med gjennomsnittet for 2020 og 2021 (4,5 ansettelser innenfor målgruppen). Ambisjonsnivå for inkludering ved ansettelser har blitt drøftet med tillitsvalgte. Vi har bevissthet rundt tema, og kontakter NAV ved behov.

Reduksjon i konsulentbruken

Mattilsynet har jobbet systematisk med å redusere konsulentbruk over tid. Note 3 i årsregnskapet viser at kostnadene til konsulenter og andre kjøp av tjenester er redusert med 2,5 mill. kroner fra 2023 til 2024.

Kostnadene til kjøp av tjenester til utvikling og løpende driftsoppgaver IT er redusert med 9,7 mill. kroner i samme periode. Reduksjonen skyldes i hovedsak en bevisst strategi om å erstatte innleide IT-konsulenter med fast ansatte.

Mattilsynet kjøpte i 2024 konsulenttjenester fra kommunikasjonsnæringen for 0,1 mill. kroner.

Aktivt arbeid med språklova

Mattilsynet ivaretar kravene til klart språk gjennom kurs til ansatte på vår egen læringsplattform og prinsipper for hvordan vi skriver på design.mattilsynet.no.

Her deler vi også ressurser som Språkrådets nettsider og nettkurset Den gylne pennen. Vi har ikke oppnådd god nok veksling mellom bokmål og nynorsk på nettsidene våre. Derfor har vi anskaffet nynorskrobot som oversetter tekster, som vi bruker sammen med manuell kvalitetssikring.

I 2025 vil vi bruke nettmøter og læringsplattformen for å bidra til at alle som lager tekster, tjenester og løsninger kjenner og forstår lovkravene til parallell bruk og veksling mellom skriftspråkene. Vi vil også vurdere å ta inn kravet til skrivekompetanse i begge skriftspråk i stillingsannonsene våre.

Henvendelser til Språkrådet blir besvart og følges opp.