Som gravid bør du være oppmerksom på at enkelte matvarer kan inneholde skadelige mikroorganismer eller fremmedstoffer. I denne veilederen finner du råd og advarsler om mat og drikke for deg som er gravid.
Når du er gravid, bør du spise variert og følge de generelle rådene for god kjøkkenhygiene. Tilstrekkelig varmebehandling dreper sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Nedenfor finner du en oppsummering av de viktigste rådene. Fyldigere informasjon finner du ved å velge produktgruppene fra innholdsfortegnelsen i denne veilederen.
De viktigste rådene - kort oppsummert
Ikke drikk eller spis
rakfisk
sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer (se kapittel om fisk og sjømat)
rå/upasteuriserte melk og meieriprodukter
myke oster som brie, camembert og blåmuggost
rått kjøtt og kjøttprodukter som spekepølse, gravet kjøtt og biff tartar
rå spirer
rå egg og produkter med rå egg, når du er utenfor Norden
rå bønner, rå sjampinjong, rå bambusskudd og rå kassava
Begrens inntaket av
koffein (maks 200 mg per dag, ca. 1–2 kopper kaffe)
kosttilskudd (konsulter legen din)
lakris
Spis innen 1–2 uker etter produksjon eller unngå
gravet og røkt fisk
oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg
Vær spesielt nøye med hygiene og kjøling av
sushi og sashimi
Har du spørsmål om kosthold mens du er gravid?
Ta kontakt med helsestasjon, jordmor eller fastlege.Hvis du er i tvil om et produkt, kan du ta kontakt med produsenten eller importøren for å forhøre deg. Det er produsentene som kjenner produktene sine best, og det er også deres ansvar å sikre at maten de produserer er trygg.
Som gravid bør du unngå matvarer som kan inneholde parasitten Toxoplasma og bakterien Listeria, da disse kan føre til alvorlige infeksjoner som kan skade fosteret.
Toxoplasma
Toxoplasma (T. gondii) kan føre til abort, misdannelser eller andre alvorlige skader på barnet. Denne parasitten kan overføres gjennom forurenset mat, uvaskede grønnsaker eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Den finnes også i kattedyr, så unngå direkte kontakt med katteavføring. Toxoplasma dør ved varmebehandling og ved dypfrysing i flere døgn ved minst -18 °C.
Råd for å unngå Toxoplasma
Ikke spis rått kjøtt, inkludert spekepølse, kaldrøkt og gravet kjøtt.
Vask eller skrell frukt, bær og grønnsaker.
Unngå kontakt med katteavføring. Hvis du må skifte sand i kattekassa, bruk hansker og vask hendene grundig etterpå.
Listeria
Listeria finnes i jord, vegetasjon og tarmen hos mange dyr. Gravide er spesielt utsatt for listeriose, som kan føre til spontanabort, dødfødsel eller alvorlig sykdom hos nyfødte. Bakterien kan formere seg ved kjøleskapstemperatur og finnes i matvarer med lang holdbarhet, som spises uten oppvarming.
Råd for å unngå Listeria
Ikke spis
rått kjøtt
rakfisk
rå/upasteurisert melk og meieriprodukter laget av slik melk
myke oster som brie, camembert og blåmuggost
rå spirer
Spis gravet og røkt fisk, samt oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg, innen 1–2 uker etter produksjon eller unngå produktene. Spis innholdet raskt etter åpning, husk at Listeria-bakteriene vokser raskt etter at pakken er åpnet.
Tiltak du kan gjøre hjemme for å unngå vekst av Listeria-bakterien
Hold kjøleskaptemperaturen på maks 4 grader.
Unngå at produktene ligger for lenge i romtemperatur.
Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av.
Noen er naturlig forekommende, som for eksempel mykotoksiner, plantetoksiner og enkelt tungmetaller.
Andre er menneskeskapte, som for eksempel PCB, PFAS, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr og bromerte flammehemmere. Dioksine, PVB og PFAS er eksempler på stoffer som er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men et for høyt inntak over tid kan gi langtidsvirkninger. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-og karsykdommer.
Miljøgifter
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr. De brytes ned sakte og kan samle seg opp i mat og kan gi alvorlige langtidseffekter. De kan kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr.
Eksempler på miljøgifter er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS).
Sjømat kan inneholde Listeria. Som gravid er det derfor enkelte produkter du bør være oppmerksom på.
Bakterien overlever røyking, frysing, salting og graving, og vokser ved kjøleskapstemperatur. I produkter som ikke varmebehandles slik at bakterien drepes, er det en fare for at bakterien får utvikle seg til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden.
Ikke spis rakfisk
Som gravid bør du unngå å spise rakfisk. Hvis produktet er forurenset med Listeria, er det en fare for at bakterien får utvikle seg til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden.
Rakfisk har gitt flere listerioseutbrudd.
Spis gravet og røkt fisk innen 1-2 uker etter produksjon, eller unngå produktet
Dette er produkter med lang holdbarhetstid, hvor Listeria kan vokse til helseskadelige mengder. Kort lagringstid gjør at Listeriafår mindre tid til å vokse, og konsentrasjonen av Listeria1–2 uker etter produksjon er derfor lavere enn på slutten. Spis derfor gravet og røkt fisk så tidlig som mulig i holdbarhetstiden.
Når produsentene ikke merker produktene med produksjonsdato, er det vanskelig for deg som forbruker å vite hvor ferskt produktet er. Dato for siste forbruksdag som produsentene setter på disse produktene vil også variere. Ikke spis disse produktene hvis du er i tvil om hvor ferskt produkter er, eller kontakt produsenten.
Husk at holdbarhetsdatoen gjelder for uåpnede pakker. Spis derfor produktet raskt etter åpning.
Røkt laks og ørret har gitt flere sykdomsutbrudd med Listeria de siste årene.
Sushi og sashimi – viktig med god hygiene og kjøling
Siden sushi har kort holdbarhet, vil ikke sushien inneholde bakterien i mengder som gir fare for listeriose hos utsatte forbrukere. Det forutsettes at fisk til sushi er produsert under gode hygieniske forhold, er raskt nedkjølt og lagret ved 4 °C eller kaldere.
Sashimi skiller seg fra sushi ved at den ikke har eddiksmarinert ris. Det fører til at Listeria vokser fortere, og det er derfor betydelig større sannsynlighet for at konsentrasjonen av Listeria er høyere i sashimi enn i sushi. Det er derfor ekstra viktig at sashimi er produsert under gode hygieniske forhold, raskt nedkjølt og lagret ved 4 °C eller kaldere helt frem til servering.
Ikke spis sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer
Dette gjelder
blåkveite over tre kilo
ferskvannsfisk fra selvfangst
eksotisk fisk som hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk. Tunfisk på boks er helt trygt.
fiskelever og produkter med fiskelever, som for eksempel rognleverpostei
brunmat i krabbe, fordøyelseskjertelen i kamskjell og nyren i o-skjell
Enkelte havner og fjorder langs kysten av Norge er spesielt forurenset. Gravide bør unngå fisk og skalldyr som er fanget nær eksisterende eller tidligere industriområder på grunn av faren for miljøgifter.
Et godt råd er å variere mellom ulike typer fisk, og mellom mager og fet fisk.
Rått kjøtt og oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg kan inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer som Listeria og Toxoplasma. Som gravid er det derfor enkelte produkter du ikke bør spise.
Ikke spis rått kjøtt
Ikke spis rått kjøtt (spekepølse, gravet kjøtt, biff tartar) når du er gravid.
Ikke smak på rått kjøtt, kjøttdeig eller farse under matlagingen. Det kan inneholde bakterier eller parasitter.
Listeria overlever røyking, frysing, salting og graving og vokser ved kjøleskapstemperatur. I produkter som ikke varmebehandles slik at bakterien drepes, er det en fare for at bakterien utvikler seg til helseskadelige mengder i løpet av holdbarhetstiden.
Hele saltede spekeskinker er tryggere enn spekepølse når det gjelder Listeria. Dette skyldes at spekepølseproduksjon innebærer flere trinn og høyere risiko for forurensning.
For å drepe parasitten Toxoplasma kan hele saltede spekeskinker og fenalår dypfryses i flere døgn ved minst –18 grader.
Spis oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg så tidlig som mulig i holdbarhetstiden, innen 1-2 uker etter produksjonen
Kjøttpålegg som oppskåret skinke, servelat, rull og sylte spises så tidlig som mulig i holdbarhetstiden. Husk at holdbarhetsdatoen gjelder for uåpnede pakker. Spis derfor pålegget raskt etter åpning.
Kjøttpålegget er merket med “siste forbruksdag” (dag og måned). Regelverket krever ikke merking med produksjons- eller pakkedato, noe som gjør det vanskelig å vite hvor ferskt produktet er. Med "så tidlig som mulig i holdbarhetstiden" mener vi innen en til to uker etter produktet er produsert. Er du i tvil, kontakt produsenten.
Oppskåret kjøttpålegg kan bli forurenset etter varmebehandling, ved slicing eller pakking av pålegg. Dette er produkter med lang holdbarhetstid, hvor Listeria kan vokse i helseskadelige mengder. Kort lagringstid gjør at Listeriafår mindre tid til å vokse.
Hvis du bruker kjøttpålegg i en varmrett, vil eventuelleListeria-bakterier bli drept. Du kan varmebehandle maten til det kaldeste punktet holder 75 grader.
Følg produsentens anvisninger
Produkter som kjøttkaker, hamburgere og pølser skal som regel varmebehandles hjemme. Dette er angitt på pakningen.
Unngå viltkjøtt skutt med blyholdig ammunisjon
Vilt skutt med blyholdig ammunisjon kan inneholde rester av bly.
Bly blir bygget inn i skjelettet i stedet for kalsium. Dersom gravide og kvinner som ammer ikke får i seg nok kalsium, kan dette blyet bli frigjort fra skjelettet. Mor kan da få et blynivå i blodet som skader barnet.
Du kan spørre i butikken eller snakke med jegeren du fikk kjøtt av. Det er de som selger kjøttet, jeger og produksjonsvirksomhet som har ansvar for å sikre at kjøttet er trygt.
Som gravid er det viktig at du følger de generelle rådene for trygge frukt, bær og grønnsaker. Det er også noen produkter som du bør unngå eller varmebehandle.
Frukt, bær og grønnsaker dyrkes gjerne ute i et lite kontrollerbart miljø og kan noen ganger være forurenset med sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter, som Toxoplasmaog Listeria.
Generelle råd
Skyll alltid frukt, bær og grønnsaker grundig.
Frukt med skall bør være ren og tørr på utsiden før oppdeling. Dette er spesielt viktig for melon, som har en høyere pH i fruktkjøttet, som kan gi gode vekstvilkår for bakterier som Listeria.
Oppskåret frukt og grønnsaker bør oppbevares kjølig.
Ikke spis rå spirer
Dette gjelder for eksempel alfalfa- og bønnespirer.
Spirer dyrkes gjerne i et varmt og fuktig miljø som gir gode vekstvilkår for bakterier som kan finnes på frøene, som Listeria. Listeria dør ved varmebehandling, så du kan spise spirer som er varmebehandlet.
Varmebehandle
Noen importerte produkter, spesielt fra land med varmere klima, bør varmebehandles som en ekstra forholdsregel for å unngå smittestoffer.
Dette gjelder
fryste bær
rå sukkererter, rå minimais og rå asparges
friske krydderurter
Noen grønnsaker inneholder spesielle kjemiske stoffer som gjør at produktet må varmebehandles for å være trygt.
Dette gjelder
rå bønner, sjampinjong, bambusskudd og kassava
Les mer om rådene for trygge frukt, bær og grønnsaker
Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av skadelige effekter av glykyrrhizinsyre, et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten.
Gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær. Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.
Gravide bør ikke spise mye lakris
Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av fare for skadelige effekter av glykyrrhizinsyre på fosteret under graviditeten. Glykyrrhizinsyre er et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten, Glycyrrhiza glabra.
Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye lakris (glykyrrhizinsyre) som kan spises før det blir helseskadelig for fosteret. Det er derfor ikke mulig å fastsette et nivå for hvor mye lakris gravide trygt kan spise, viser en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har laget på oppdrag for Mattilsynet. Vurderingen ble ferdigstilt i mai 2018.
Vurderingen viser at et høyt inntak av glykyrrhizinsyre under svangerskapet medfører inntil 50 prosent økt risiko for prematur fødsel, det vil si fødsel før 37. uke i svangerskapet.
Forskning viser at både jenter og gutter med mødre som spiste mye lakris under svangerskapet, ofte presterer lavere på intelligenstester, har dårligere hukommelse og større konsentrasjonsproblemer. Tolv år gamle jenter med mødre som spiste mye lakris da de var gravide, er også oftere høyere, tyngre, og kommer tidligere i puberteten enn jevnaldrende jenter.
Glykyrrhizinsyre finnes i røttene til lakrisplanten. Syren gir den typiske lakrissmaken og reguleres som et aromastoff i mat. Mengden glykyrrhizinsyre varierer betydelig mellom ulike lakrisprodukter. Sukkervarer og drikker som inneholder glykyrrhizinsyre over en viss mengde blir merket med en advarsel.
Gravide og ingefær
Mattilsynet advarer gravide mot å drikke ingefærshots og kosttilskudd med ingefær.
Ingefær i høye konsentrasjoner, for eksempel i shots, har vist seg å gi økt risiko for abort i dyrestudier. Akkurat hvilke stoffer i ingefær som gir denne effekten eller hvor store mengder som må til, vet man ikke. Foreløpig er ikke dette vist hos mennesker, men av føre-var hensyn går danske matmyndigheter ut med denne advarselen.
Folkehelseinstituttet støtter konklusjonen i den vitenskapelige rapporten som danner grunnlaget for advarselen, og mener at dette også er relevant for gravide kvinner i Norge.
Jeg er gravid og har drukket ingefærshots, hva gjør jeg nå?
Dersom du har drukket ingefærshots eller inntatt kosttilskudd av ingefær under svangerskapet, anbefaler vi at du stopper med det frem til barnet er født.
Kan jeg drikke ingefær-te mot svangerskapskvalme?
Med utgangspunkt i kunnskapen vi har i dag, er det høye konsentrasjoner av ingefær det advares mot, noe vi vet kan finnes i shots og kosttilskudd. Vi har ingen holdepunkter for å mistenke at te kan inneholde like høye konsentrasjoner som shots, med mindre man lager te med høy konsentrasjon av ingefær.
Hvorfor er det greit å spise mat med ingefær, men ikke drikke shots eller ta kosttilskudd med ingefær?
Den danske rapporten henviser til at ingefær kan brukes i alminnelige mengder (som krydder) i matlaging også når man er gravid, og at det først er økt risiko når gravide inntar store mengder ingefær, som for eksempel i ingefærhots som kan inneholde høye konsentrasjoner.
Kan jeg spise ingefær som tilbehør til sushi når jeg er gravid?
I den danske rapporten er det ikke vurdert helsefare når ingefær spises som tilbehør, for eksempel til sushi. Dette er derfor et spørsmål vi ikke har et godt svar på. Vi har ingen holdepunkter for å advare gravide mot at små mengder ingefær brukes som krydder eller ingrediens i matlagingen. Vil du være på den sikre siden kan du begrense mengden eller la være å spise ingefær som tilbehør til sushi under svangerskapet.
Hvor mye ingefær kan jeg spise/drikke under svangerskapet før det gir en økt risiko for abort?
Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Som den danske rapporten også påpeker, mangler vi kunnskap om ingefær og helseeffekter hos gravide, og konklusjonen i rapporten er basert på dyreforsøk.
I et av dyreforsøkene ble rottene gitt 20–50 gram (g) frisk, revet ingefær blandet med 1 liter vann. Selv den laveste dosen med 20 g ingefær ga økt forekomst av abort. Rapporten oppgir at den lave dosen tilsvarer 1784 milligram (mg) ingefær per kilo kroppsvekt for en rotte.Til sammenligning vil en kvinne på 70 kg få i seg mellom 24 og 329 mg ingefær per kilo kroppsvekt om hun drikker en shot med ingefær per dag. Dette er basert på data som viser at en ingefærshot vanligvis inneholder mellom 1,7 og 23 g ingefær. Dette regnestykket viser at en kvinne på 70 kg vil få i seg langt mindre ingefær (24–329 mg) om hun drikker en shot per dag, sammenlignet med rottene i forsøket (1784 mg).Likevel er det grunn til bekymring. Den viktigste årsaken er at dyreforsøkene ikke gir svar på om også mindre mengder ingefær ville gitt en økt forekomst av abort hos rottene. Videre kan man ikke nødvendigvis overføre resultatene fra dyreforsøk direkte til mennesker. Den danske rapporten tar høyde for en sikkerhetsfaktor på 100 (som er vanlig i risikovurdering av helsefare når data kommer fra dyreforsøk) og konkluderer med at man ikke kan utelukke risiko for fostre når gravide kvinner inntar ingefær i de mengder som finnes i en ingefærshot.Les advarselen om at gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefærRåd til gravide om at undgå ingefærshots (dtu.dk)
Koffeinholdige drikker
Både kaffe, sjokoladedrikk, te, cola og energidrikker inneholder koffein. Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for negative helseeffekter hos fosteret.
Begrens mengden koffein
Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 200 mg daglig, det vil si ca. 1–2 kopper kaffe.
Liste over koffeininnhold
Listen viser mengde koffein i ulike typer kaffedrikker (per dl drikke):
filterkaffe: 40 mg
pulverkaffe: 45 mg
espresso: 268 mg
svart te: 22 mg
coladrikk: 10 mg
energidrikk: 32 mg
kakao- og sjokoladedrikk: 16 mg
Bakgrunn for rådet
Det er dokumentert i flere studier, inkludert Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), at koffeininntak i svangerskapet øker risikoen for veksthemming av fosteret (EFSA, 2015).
Flere studier, inkludert MoBa (Papadopoulou og medarbeidere, 2018), har også vist at denne veksthemmingen øker barnets risiko for overvekt og fedme senere i livet (Frayer & Kim, 2020).
Måseegg inneholder høyt nivå av miljøgifter. Gravide bør derfor ikke spise måseegg.
Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt hold av miljøgifter (for eksempel ærfuglegg).
Råd på reise utenlands
Mange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet.
De hygienereglene du praktiserer i Norge, må praktiseres enda strengere i utlandet. Unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk. Vask eller skrell rå grønnsaker, frukt og bær.
Det anbefales ikke å spise rå egg og produkter med rå egg når du er utenfor Norden. Eksempler på produkter som kan inneholde rå egg er kalde sauser og desserter.