Dyrevelferdsloven gir dyr beskyttelse mot at det tas i bruk driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger i et dyrehold som ikke er egnet til å ivareta dyrenes velferd.
Kravet til egnede metoder, driftsformer etc. er slått fast i lovens § 8.
Kilde: Lovdata.no
Dyrevelferdsloven § 8 gir oppdretter ansvaret for å sikre at metoder, utstyr etc. er egnet velferdsmessig dersom de skal tas i bruk i dyreholdet.
Den som markedsfører eller omsetter har ansvar for å påse at metoden, utstyret etc. er utprøvd og funnet egnet før det markedsføres eller omsettes, se annet ledd.
Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som ikke er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd er forbudt å ta i bruk der fisk holdes.
Dyrevelferdsloven åpner for at det kan gis nærmere regler om hvordan vi skal sikre at metoden, utstyret etc. er egnet i tråd med kravet i § 8, se § 8 tredje ledd.
Myndighetene har fastsatt krav i forskrifter om at utstyr, metoder etc. som tas i bruk i et oppdrett skal ha dokumentasjon som viser konsekvensene for fiskens velferd. Kravene er gitt i to forskrifter:
Dersom du er oppdretter og skal ta i bruk en metode, utstyr etc. i oppdrettsanlegget eller du ønsker å markedsføre eller selge en metode, utstyr etc., må du altså forsikre deg om at metoden, utstyret etc. enten har anerkjent dokumentasjon som viser egnethet for fiskens velferd, eller vise at metoden, utstyret etc. kommer inn under unntaket med lav belastningsgrad.
Det har fra flere hold vært ønsket å gi bedre veiledning i hvordan man kan gå fram for å dokumentere hvilke konsekvenser en metode eller et utstyr har for fiskens velferd. I dette vedlegget redegjør vi for dette.
Kravene etter dyrevelferdsloven § 8 og akvakulturdriftsforskriftens § 20 gjelder uavhengig av hvilken type akvakulturtillatelse som skal driftes.
Kravene gjelder altså ved utstyr og metoder knyttet til drift av alle typer sjø- og landbaserte akvakulturtillatelser, også inkludert forsknings, utvikling- og «grønne» tillatelser.
Når en metode eller et utstyr brukes som behandling av sykdom eller mot parasitter gjelder også lov om dyrehelsepersonell herunder lovens § 18.
I det følgende vil vi klargjøre vilkårene som akvakulturdriftsforskriften § 20 tredje ledd setter for utprøving som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd.
Når utprøving gjennomføres i oppdrettsanlegg har oppdretter plikt til å påse at reglene i for utprøving i § 20 etterleves.
Ved ordinær drift må oppdretter kunne framlegge dokumentasjon på at utstyret og metodene som brukes på lokaliteten har dokumentasjon som viser metoden, utstyret etc. sin konsekvens for fiskens velferd. Dokumentasjonen må være utviklet slik forsøksdyrforskriften eller akvakulturdriftsforskriftens § 20 krever. I tillegg må det foreligge veiledning i hvordan metoden, utstyret skal brukes for å ivareta fiskevelferden etter dvl. § 8.
Den som markedsfører og omsetter metoder og utstyr må kunne vise kundene sine hvordan metodene, utstyret, etc. er utviklet, at metodene, utstyret, etc. er i tråd med regelverket, og hvordan metodene, utstyret, etc. skal brukes på en måte som er forsvarlig ut fra hensynet til dyrevelferd.
Det er nødvendig å utarbeide god brukerveiledning/brukerhåndbok. Det er viktig at man allerede under planlegging av utarbeiding av metodedokumentasjon også planlegger for slik brukerveiledning.
For akvakulturutstyr der bruker må kunne fremlegge dokumentasjon i tråd med ADF § 20, må dokumentasjonen dessuten gjøres tilgjengelig på en måte så de kan fremlegge denne ved inspeksjon. Det forutsettes at oppdretter etterspør denne dokumentasjon.
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Dersom metoden, utstyret etc. skal brukes for å behandle fisk mot sykdom, for eksempel mot lakselus, vil kravene i dyrevelferdsloven § 9 også gjelde for metoden eller utstyret.
Medisinsk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. Dokumentasjonen av metoden, utstyret etc. må vise at kravet i § 9 kan oppfylles ved bruk på fisk.
Kun autorisert dyrehelsepersonell kan behandle dyr mot sykdom. Dyrehelsepersonell kan ikke ta i bruk metoder, utstyr etc. på fisken i et anlegg som ikke oppfyller kravene i dyrevelferdslovens § 8 og § 9.
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Det er en grunnleggende forutsetning at metoder og utstyr som brukes til dyr skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes velferd.
For å avgjøre om en metode er egnet må man vite hvilke konsekvenser en metode eller utstyr har/kan ha for dyrene. Dette er grunnen til at det ikke er lov til å bruke metoder eller utstyr før konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert.
Begrunnelsen for unntaket i tredje ledd, om at metoder og utstyr som brukes skal være dokumentert, er altså å muliggjøre utprøving som er nødvendig for å fremskaffe dokumentasjon om velferdsmessige konsekvenser. Dette gjelder de tilfellene dette lar seg gjøre på en så velferdsmessig skånsom måte at det ikke er søknadspliktig etter forsøksdyrforskriften.
Husk at selv lett belastende forsøk og utprøving krever godkjenning etter forsøksdyrregelverket, jf. presisering i andre ledd. Dette godkjenningskravet gjelder også om fisk allerede utsettes for slike belastninger i kommersiell drift, og også om utprøving gjennomføres i kommersiell skala. Mattilsynet vil stoppe forsøk som skulle hatt slik godkjenning.
En grunnforutsetning i enhver innovasjon av metoder eller utstyr som skal brukes til eller på dyr, er at disse skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd, jf. kravet i første ledd.
Utprøving og dokumentasjon av metodens eller utstyrets konsekvenser for fiskens velferd er nødvendig for å vurdere dette.
Til enhver tid i innovasjonsløpet må man vurdere om metoden har potensiale til å fungere forsvarlig. Dette er viktig for å unngå å påføre dyr unødige belastninger, men også for å unngå å bruke tid og ressurser på å utvikle metoder som ikke kan brukes.
Hva som ligger i begrepet «unødige påkjenninger», er til dels skjønnsmessig og vil endres med kunnskap og holdninger i samfunnet.
Forutsetningene for unntaket er gitt i akvakulturdriftsforskriftens § 20 tredje ledd bokstav a-f.
Kilde: Lovdata.no
Planen skal omfatte alle krav som stilles i § 20 tredje ledd.
Kilde: Lovdata.no
God planlegging innebærer at man har en overordnet plan for hele innovasjonsløpet fra idé til ferdig kommersielt produkt, før man setter i gang med forsøk og utprøving.
Innovasjonsløpet består av tre deler:
Allerede i idé- og planleggingsfasen må man vurdere om metoden eller utstyret har potensiale til å fungere innenfor dyrevelferdsmessige forsvarlige rammer.
Man bør derfor ha kontakt med relevante samarbeidspartnere med rett kompetanse, og det er viktig å innhente tilgjengelig kunnskap. Det bør utarbeides gode planer for både utviklings- og dokumentasjonsløpet som også sikrer at velferden til fisken ivaretas i forsknings- og utviklingsfasen.
For å sikre best mulig velferdsdokumentasjon bør dokumentasjonsarbeidet være en integrert del av utviklingsløpet fra første dag, og ikke være noe man gjør når metoden i praksis er ferdig utviklet.
Allerede i planleggingsfasen må man tenke på hvordan resultatene skal presenteres, og hvordan man kan tilrettelegge for forsvarlig bruk gjennom en brukerhåndbok etc.
Husk at Mattilsynet skal kunne føre tilsyn med dokumentasjonen.
Hoveddelen av dokumentasjonen av fiskevelferd foregår i forsknings-, utviklings- og utprøvingsfasen. Hvis det viser seg at metoden eller utstyret ikke har potensiale til å fungere velferdsmessig forsvarlig, skal man avbryte på dette nivået.
Denne fasen inneholder all utprøving. Det vil si fra og med forsøk uten fisk, innledende forsøk med få fisk, og fram til storskala utprøving i det omfang som er nødvendig for å vurdere om metoden er egnet og for å utvikle fullstendig dokumentasjon og brukerhåndbok.
Utvikler av metoden/utstyret bør ha tett oppfølging av hvordan metoden eller utstyret fungerer under ordinært bruk, også etter kommersialisering. Dette er viktig for å oppdage forbedringspotensial og eventuelle svakheter og risikofaktorer som ikke ble avdekket i forsknings-, utviklings- og utprøvingsfasen.
Dokumentasjon og brukerveiledninger må oppdateres fortløpende. Eventuelle tiltak må iverksettes, inkludert oppgradering av utstyr som er i bruk.
Både dyreeier og utstyrsleverandør har et ansvar for å ta i bruk eventuell ny kunnskap som kommer etter kommersialisering.
Før forsøk og utprøving av metoder og utstyr må man gjennomføre en systematisk risikovurdering for å kartlegge mulige konsekvenser for fiskevelferden.
Havforskningsinstituttet har laget et skjema for velferdsvurdering av ny teknologi:
Velferdsvurdering av ny teknologi i oppdrett
Dette eller lignende skjemaer kan brukes. Merk at ny teknologi også kan ha punkter som ikke er dekket av skjemaet.
En god risikovurdering henter inn relevant kunnskap og viser hva det er viktig å vektlegge ved forsøk og utprøving. Risikovurderingen vil også vise om det er nødvendig å gjennomføre forsøk og utprøvinger eller om dette er åpenbart unødvendig.
Dersom man gjennomfører forsøk eller utprøving med levende fisk må det være utarbeidet konkrete stoppkriterier både for forventete og ikke forventete negative velferdseffekter.
Om nødvendig må fisken i slike tilfeller avlives. Atferdsresponser, skade og dødelighet er eksempler på relevante kriterier.
Bestemmelsen bygger på tilsvarende prinsipper i forsøksdyrregelverket.
I forarbeidene ble det vist til prinsippene der knyttet til “3R” (dvs. Replace= bruke andre metoder enn dyr, Reduce= færrest mulig dyr som gir anvendbare resultat, Refine= redusere belastningen på dyrene).
Prinsipp knyttet til å redusere belastning på dyrene er ikke tatt inn som vilkår i § 20, siden belastende forsøk krever tillatelse etter forsøksdyrregelverket.
Før hvert nytt trinn i et utviklingsløp bør det også foretas en realitetsvurdering om man bør gå videre eller ikke.
Krav til bruk av færrest mulig fisk innebærer at utprøvingen om mulig skal gjennomføres trinnvis.
En slik trinnvis utprøving sikrer at det brukes færrest mulig fisk.
I velferdsdokumentasjon med fokus på de såkalte “3R-ene” (Replace, Reduce, Refine) er målet å sikre at metoder og teknologier er etisk forsvarlige og vitenskapelig robuste før de blir kommersielt tilgjengelige. Prosessen deles inn i følgende trinn:
Gjennom hele prosessen må det vurderes om metoden eller teknologien er hensiktsmessig, og det er mulig å gå tilbake til tidligere trinn ved behov.
Kilde: Lovdata.no
God datakvalitet forutsetter god kompetanse hos de som risikovurderer, planlegger og gjennomfører forsøk og utprøving.
Det er kompetansekrav både for meldepliktige utprøvinger og for søknadspliktige forsøk.
Kompetanse innen fiskevelferd er nødvendig i alle faser av utviklingsløpet, og er derfor tatt inn som et eget vilkår i akvakulturdriftsforskriften. Slik kompetanse er både viktig for å sikre et designe av utviklingsløp som er egnet til å få fram pålitelige resultater, og for å ivareta fiskens velferd under forsøket.
Kravet gjelder relevant kompetanse i fiskevelferd. I noen tilfeller vil derfor generell kompetanse som f.eks. fiskehelsepersonell være tilstrekkelig, mens andre ganger vil spesialkompetanse, som f.eks. forsker innen et spesialområde være nødvendig. Dette må vurderes alt etter utprøvingens art og omfang.
I tillegg er det også er krav til relevant kompetanse innen «andre aktuelle fagområder». Dette kravet er satt fordi planlegging, gjennomføring og behandling av resultatene, kan kreve personell med ulik praktisk, teoretisk og teknisk kompetanse. Også dette må vurderes alt etter utprøvingens art og omfang.
Kompetanse til å designe og gjennomføre forsøk og utprøving etter vitenskapelige prinsipper, er en forutsetning.
Forskrift om forsøk med dyr har også krav til kompetanse. Disse kravene er mer omfattende enn de som følger av akvakulturdriftsforskriften § 20.
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Begrunnelsen for kravet, er å sikre at utprøvingen er egnet til å dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
For at utprøvingen skal kunne frembringe slik dokumentasjon, må man ha en vitenskapelig tilnærming til utprøvingen.
For at vilkåret skal være oppfylt må utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres ved bruk av objektive kriterier som gir målbare og reproduserbare beskrivelser av metodens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferden.
Forutsetningene listet opp i bokstav a-c er nødvendig for å oppfylle kravet i bokstav d).
Nedenfor redegjør vi for ytterligere hensyn som er viktige for å sikre at utprøving og dokumentasjon gjennomføres etter vitenskapelige prinsipper
Kilde: Lovdata.no
Utprøving og dokumentasjon av effekter på dyrevelferd skal skje etter vitenskapelige prinsipper.
Dette inkluderer at utprøvingen gjøres ved en trinnvis tilnærming (fig 2), bruker objektive målemetoder, og ved behov gjenta og bruke kontrollgrupper.
En metode kan være sammensatt av flere del-prosedyrer som må testes ut og dokumenteres hver for seg før den sammensatte metoden testes ut (f.eks. direkte fysisk og atferdsmessig effekt av høye temperaturer, spyling, børsting etc.).
Hvert forsøk/hver utprøving må ha en klar problemstilling og være gjort på en etterprøvbar og systematisk måte, som er egnet til å gi relevante resultater.
All dokumentasjon av velferdskonsekvenser for metoder og utstyr må være basert på relevante velferdsparametere, som er målbare og sier noe konkret om fiskens velferd.
Så langt det er mulig bør det benyttes etablerte skåringssystem, for eksempel parametere fra Fishwell (nofima.no) (nofima.no) og SWIM (onlinelibrary.wiley.com) (onlinelibrary.wiley.com) .
Ved bruk av visuelle registreringer, som ytre velferdsindikatorer og histologi, er det viktig at skåringene er godt beskrevet. Vær oppmerksom på at dokumentasjon av metoder og utstyr også kan kreve registreringer ved hjelp av spesialiserte og tekniske målinger, f.eks. måling av bevissthet eller andre fysiologiske parametere som f.eks. kortisol og genuttrykk.
Der det er relevant bør det i dokumentasjonen framkomme hvilke kontrollgrupper som ble benyttet, dvs. fisk som ikke ble utsatt for det aktuelle utstyret eller metoden. Der det ikke er mulig å ha parallelle kontrollgrupper, kan man f.eks. benytte data fra beste praksis ved bruk av tilsvarende metoder eller utstyr i sammenlignbare produksjonssykluser.
Omfang og forsøk må beskrives slik at antall fisk og statistiske vurderinger kommer frem. De valgte velferdsparameterne må være relevante for den aktuelle metoden eller utstyret, og det kan være nødvendig å ha flere måletidspunkter, f.eks. for dokumentasjon av kort- og langtidseffekter.
Velferdsdokumentasjonen må inneholde relevant informasjon om status for fisken som brukes i testingen, eksempelvis:
Der det er relevant må dokumentasjonen vise hvordan metoden eller utstyret påvirker velferdsparamatere som det vi har listet opp nedenfor. Husk at flere av disse parameterne forutsetter at forsøket eller utprøvingen har godkjenning etter forsøksdyrregelverket. Listen nedenfor er ikke uttømmende, og må tilpasses den enkelte utprøvingen.
Kilde: Lovdata.no
Dokumentasjonen av velferdskonsekvenser må beskrive de fysiske/kjemiske forhold som er aktuelle for praktisk bruk av metoden eller utstyret.
Disse må være målt på relevante tidspunkter.
Der det er relevant for velferden må velferdsdokumentasjonen inneholde relevant informasjon om vannkvaliteten og vannforhold både før og gjennom utprøvingen, eksempelvis:
Kilde: Lovdata.no
De velferdsmessige konsekvensene må framkomme av delevalueringer og sluttdokumentasjonen.
Dette gjelder uavhengig av om utprøvingen viser at metoden eller utstyret er egnet og kan brukes, eller man gjennom utprøvingen konkluderer med at metoden eller utstyret ikke er egnet.
For å sikre kvalitetskravene til dokumentasjonen, må delevalueringer og sluttdokumentasjon beskrive:
Både akutte konsekvenser for velferden og konsekvenser som blir synlig over tid, må registreres.
Dokumentasjonen må bygge på utprøving som er tilstrekkelig oppskalert til å vise at metoden eller utstyret er fiskevelferdsmessig egnet til bruk i det omfang som det skal brukes kommersielt.
Dokumentasjon i henhold til disse vil også kunne bidra til enkel utarbeidelse av gode brukerveiledninger som tilrettelegger for forsvarlig bruk.
Kilde: Lovdata.no
Mattilsynet kan etterspørre dokumentasjon, jf. innmeldte utprøvinger.
Slik dokumentasjon kan utformes i tråd med kravene skissert over i dette vedlegget.
Mattilsynet har ikke laget konkrete føringer for hvordan dokumentasjon skal sendes enda. Tydeligere krav til innsending av dokumentasjon vil bli utarbeidet i forbindelse med revisjon av veilederen.
Kilde: Lovdata.no
Ved ordinær drift må oppdretter etterspørre og kunne framlegge dokumentasjon på konsekvensene for fiskens velferd.
Dokumentasjonen må gjøres tilgjengelig på en måte så den kan fremlegge denne ved inspeksjon. Det forutsettes at oppdretter etterspør denne dokumentasjon.
Dokumentasjonen må kunne vise at metoden eller utstyret er framkommet i tråd med kravene i regelverket, som dette vedlegget gir veiledning om.
Dokumentasjonen må være i en form som setter oppdretter i stand til å vurdere om metoden eller utstyret vil være forsvarlig under rådende forhold. Den må også gi nødvendige instruksjoner for rett bruk som ivaretar fiskens velferd.
Den som markedsfører og omsetter metoder og utstyr må altså kunne vise kundene sine hvordan dette er utviklet, at det er i tråd med regelverket, og hvordan det skal brukes på en måte som er forsvarlig ut fra hensynet til dyrevelferd.
Dokumentasjon av velferdskonsekvenser må være basert på de risikovurderinger, utprøvinger og/eller forsøk som er gjort. Relevante data og resultater må presenteres på en samlet og oversiktlig måte, gjerne som en sluttrapport med referanser og vedlegg. Dersom det er nødvendig for forsvarlig bruk, må det også utarbeides brukerveiledning. Avhengig av kompleksiteten og velferdsrisikoen for metoder og utstyr vil dokumentasjonen være mer eller mindre omfattende.
Dokumentasjonen må beskrive begrensninger og grenseverdier for bruk. Det er de konkrete forholdene metoden/utstyret er utprøvd under som danner rammen for bruken. Utenfor disse rammene vil bruken være ulovlig.
Ved forbedringer, endringer eller ny kunnskap som følge av bruk, må dokumentasjonen og/eller brukerveiledningen oppdateres tilsvarende.
Kilde: Lovdata.no