1. Hjemmelsgrunnlag

Dette medfører krav om at det som er nytt skal være testet ut og funnet egnet før det tas i bruk.

Bestemmelsene i lovens § 8 er tatt inn som egne paragrafer i flere særforskrifter som omhandler akvakulturdyr, herunder i akvakulturdriftsforskriftens §20, forskrift om transport av akvakulturdyr § 15 og forskrift om slakterier mv for akvakulturdyr § 12.

Denne veilederen sier noe om hvordan lovens § 8 samt tilsvarende forskriftsbestemmelser skal forstås når det gjelder akvatiske dyr. Den er særlig relevant når det gjelder aktiviteter knyttet til oppdrettsfisk, der bruk av metoder reguleres gjennom særforskrifter.

Veilederen er også relevant for annen aktivitet der velferd ved bruk av metoder ikke reguleres gjennom forskrift. Eksempler på dette er hold, levendetransport og levende omsetning av tifotkreps og annen villfisk, fangstbasert akvakultur, eventuelle nye bruksformer av fisk og andre akvatiske dyr mm.

Metoder til rensefisk i oppdrett, transport og ved bruk, omfattes av akvakulturdriftsforskriften.

Når det gjelder fangstmetoder for villfisk følger det av forarbeidene til dyrevelferdsloven at fangstmetodene som var i alminnelig bruk før loven trådte i kraft også vil være tillatt etter at loven trådte i kraft. Utvikling av ny fangstmetodikk skal ta hensyn til velferd ved fangst og avliving.

Virksomhetens risikostyring (jf. forskrift om IK-akvakultur) er sentral, særlig når nye metoder tas i bruk.