Regler for å flytte sau eller geit

1. Det er forbudt å flytte hunndyr av sau og geit mellom anlegg med småfe med forskjellig driftsansvarlig.
2. Det er forbudt å flytte småfe mellom småferegionene. Det er også forbudt å flytte småfe ut av Nordland og Rogaland, inkludert kommunene Sveio og Etne i Vestland. Årsaken er at det har vært påvist skrapesjuke i disse områdene tidligere.
3. I noen områder er det i tillegg egne soneforskrifter som setter ytterligere begrensninger på flytting av småfe. 
4. Dersom du flytter sau eller geit, må de alltid følges av en egenerklæring, og i visse situasjoner også veterinærattest.

Det er mulig å søke Mattilsynet om unntak fra forbudene.

Småferegioner

Det er opprettet egne regioner for å unngå smittespredning ved flytting.

Region 1: Troms og Finnmark, Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal

Region 2: Vestland, unntatt kommunene Etne og Sveio

Region 3: Sveio kommune, Etne kommune, Rogaland og Agder

Region 4: Vestfold og Telemark, Akershus, Buskerud og Østfold (tidligere Viken), Innlandet og Oslo

Egne soneforskrifter i visse områder

Flere kommuner i Rogaland og Agder

Det er en egen forskrift om tiltak som skal begrense spredningen av blåtunge hos drøvtyggere.

Veiviser: Se hva som gjelder i sonene med blåtunge

Rogaland og kommunene Etne og Sveio

Det er en egen fotråteforskrift som regulerer flytting av sau innenfor og ut av områder som har hatt fotråte. 

Trøndelag

Det er en egen mædi-forskrift som regulerer flytting av sau i visse kommuner i Trøndelag (mædi-sone).

Mer informasjon

Veileder om flytting av småfe

Dokumenter du kan trenge

Her er dokumenter du kan trenge hvis du skal søke om å flytte sau eller geit:

TSE (transmissible spongiforme encefalopatier) er en samlebetegnelse for noen sjeldne hjernesykdommer hos både mennesker og dyr, blant annet skrapesjuke. Skrapesjuke er en nasjonal liste 2-sykdom. 

Skrapesjuke har to varianter – en klassisk form som er smittsom, og en atypisk form som ikke er smittsom. Overvåkingen gjelder den smittsomme varianten.

Les mer om skrapesjuke

Dette er TSE-klassene

Det er hvor lenge sauer og geiter på ditt anlegg har vært overvåket for TSE som avgjør hvilken TSE-klasse de tilhører. De fleste småfe tilhører TSE-klasse 3.

Meld fra hvis du ser tegn på skrapesjuke hos sau og geit

Du som holder sau eller geit, har plikt til å melde fra til Mattilsynet umiddelbart dersom du har mistanke om eller vet om skrapesjuke hos dine småfe.

Grunner til å mistenke skrapesjuke kan være at småfeet viser eller har vist nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser.

Du må også melde fra til veterinær så snart som mulig dersom du legger merke til noe av dette hos dine småfe:

• unormal dødelighet
• andre tegn på alvorlig sykdom 
• vesentlig redusert produksjonstakt av ukjent årsak 

Hvis småfe eldre enn 18 måneder dør eller blir avlivet, har du også plikt til å melde fra. Denne meldeplikten gjelder ikke for dyr som er slaktet for humant konsum.

Du oppfyller denne meldeplikten ved å kontakte Biosirk (kadaver.biosirk.no). Hvis du bor i Finnmark eller andre steder Biosirk ikke kjører, skal du melde fra til Mattilsynet: Meld fra om døde produksjonsdyr.

Du skal også levere kadaver av yngre dyr til Biosirk. Biosirk sine sjåfører tar skrapesjukeprøve av dyr over 18 måneder, så det er viktig at du melder fra så raskt som mulig, slik at dyret er egnet for prøvetaking. Ved flytting av dyr mellom dyrehold er det et krav at denne varslingsplikten er overholdt.

Lavere TSE-klasse dersom du ikke oppfyller meldeplikten

Mattilsynet sjekker at du overholder meldeplikten din, for eksempel hvis du ønsker å selge dyr.

Det er hvor lenge småfe på ditt anlegg har vært overvåket for TSE som avgjør hvilken TSE-klasse du tilhører. Klassifiseringen i riktig TSE-klasse avhenger av at du overholder meldeplikten din.

TSE-klassen på småfe på anlegget ditt kan bli satt ned dersom du henter dyr fra et anlegg der småfe har lavere TSE-klasse enn småfe på ditt anlegg.

Du må vente til du har fått negativt prøveresultat på testene før du kan flytte dyrene. Dette gjelder selv om du har fått tillatelsen til å flytte dem før du får prøvesvaret.

Testing ved flytting av sau 

Dersom du har fått tillatelse til å flytte hunndyr av sau til et annet anlegg, eller dersom du skal flytte vær fra et annet anlegg i et annet fylke til ditt anlegg, må sauene i avsenderanlegget testes for lentivirus. Ved flytting av vær til et annet anlegg innen samme fylke trenger ikke sauene i avsenderanlegget å testes. Med ordet «fylke» menes de til enhver tid gjeldende fylkesgrenser.

Det skal ikke være tatt inn hunndyr av småfe de siste 10 månedene før prøvene tas. Dette gjelder ikke dersom avsenderanlegget kun har mottatt dyr fra anlegg hvor dyrene er testet for lentivirus i henhold til reglene. 

Prøveresultatene er gyldige i 36 måneder. Prøveresultatene vil ikke lenger være gyldige dersom avsenderanlegget flytter sau eller geit inn i dyreholdet uten å følge reglene for flytting. 

Testing ved flytting av geit 

Dersom du skal flytte geiter (både hanndyr og hunndyr) må geitene i avsenderanlegget testes for lentivirus. I noen fylker må geitene også testes for paratuberkulose før de kan flyttes. 

Testing for lentivirus 

Det skal ikke være tatt inn hunndyr av småfe i avsenderanlegget de siste 10 månedene før prøvene tas. Dette gjelder ikke dersom avsenderanlegget kun har mottatt dyr fra anlegg hvor dyrene er testet for lentivirus i henhold til reglene.

Dersom det tas individuelle blodprøver i avsenderanlegget, er prøveresultatene gyldige i 36 måneder (prøveresultatene vil ikke lenger være gyldige dersom sau eller geit flyttes inn i avsenderanlegget uten at reglene for flytting blir fulgt).   

Prøver av tankmelk og samleprøver av individuelle melkeprøver er gyldige i 12 måneder. 

Testing for paratuberkulose ved flytting av geit fra Møre- og Romsdal, Vestland, Rogaland, Telemark og Buskerud 

Det skal tas blodprøver fra alle geiter over 1,5 år i avsenderanlegget. 

Prøveresultatene er gyldige i 36 måneder. (Prøveresultatene vil ikke lenger være gyldige dersom sau eller geit flyttes inn i avsenderanlegget uten at reglene for flytting blir fulgt.) 

Tankmelk kan brukes i stedet for individuelle blodprøver. 

Avføringsprøver for PCR-undersøkelse av alle dyr over 1 år kan erstatte blodprøver og tankmelkprøver.

Det skal ikke være tatt inn småfe i avsenderanlegget de siste tre årene før prøvene tas. Dette gjelder ikke dersom avsenderanlegget kun har mottatt dyr fra anlegg hvor dyrene er testet for paratuberkulose i henhold til reglene. 

Hvis avsenderanlegget har både sau og geit 

Hvis det er både sau og geit i avsenderanlegget, må begge arter testes for lentivirus hvis det er krav til slik dokumentasjon ved flytting. Hvis avsenderanlegget ligger i et område som krever testing for paratuberkulose, skal geitene i anlegget testes for dette også i forkant av flyttingen.

Ta kontakt med ditt lokale mattilsynskontor for veiledning til slik prøvetaking. 

Testing i livdyrsamarbeid 

Før du kan delta i livdyrsamarbeid, må sauene eller geitene dine testes for lentivirus med negativt resultat. For livdyrsamarbeid med geit i Møre- og Romsdal, Vestland, Rogaland, Telemark og Buskerud må geitene testes for paratuberkulose i henhold til reglene. 

Testing trenger ikke gjentas ved fornyelse av livdyrsamarbeidsavtalen dersom det er de samme anleggene som deltar i livdyrsamarbeidet. 

Slik skal prøvene tas 

Det må tas individuelle blodprøver av sauer. På geit kan tankmelk- eller samleprøve av individuelle melkeprøver brukes, men kun hvis anlegget består av minst 10 dyr over 12 måneders alder og minst 80 % av de voksne dyrene er være representert i prøveuttaket. 

Blodprøver av sau og geit for undersøkelse av antistoffer mot lentivirus skal være tatt ut i samsvar med følgende tabell: 

Husk at dyrene som prøvetas skal være blant de eldste dyrene, men samtidig være et representativt utvalg av dyr i anlegget. Eventuelle værer/bukker og innkjøpte dyr må inkluderes i prøveuttaket. Prøver av dyr som ikke er født på anlegget skal likevel ikke utgjøre mer enn halvparten av dyrene som prøvetas. 

Egne regler gjelder i områder med fotråte eller mædi. For slike områder vil det være unntak fra denne tabellen. Det samme gjelder for områder som tidligere har hatt klassisk skrapesjuke (Nordland og Rogaland, inkludert kommunene Sveio og Etne i Vestland).

Alternativt til transportdokument kan du bruke kjøreseddel fra slakteriet. I så fall må kjøreseddelen inneholde alle opplysningene som skal være med i transportdokumentet.

Transportdokumentet skal inneholde følgende opplysninger:

• produsentnummer til avsender- og mottakeranlegg
• dyrets individnummer (Dersom dyrene ikke er individmerket, skal du angi produsentnummer på anlegget dyret/dyrene er født.)
• antall dyr som flyttes
• type elektronisk merke og hvor det er plassert
• transportmiddelets registreringsnummer
• dato for flytting av dyrene

Navn og adresse på avsender- og mottakeranlegg kan gjerne fylles inn, men dette er ikke et krav.

Transportdokumentet skal oppbevares hos mottakeranlegget i 10 år etter at transporten har funnet sted.

Skjematjenesten og dyreholdjournal

I tillegg til at dyrene skal følges av et transportdokument, må de driftsansvarlige for både mottakeranlegget og avsenderanlegget rapportere flytting av dyr i Mattilsynets skjematjeneste. Foreløpig er det bare den driftsansvarlige for mottakeranlegget som kan gjøre dette. Mattilsynet arbeider med en løsning for at den driftsansvarlige på avsenderanlegget også skal kunne rapportere.

De driftsansvarlige på både avsender- og mottakeranlegget må begge dokumentere flyttingen i dyreholdjournalen. Dette gjelder både permanente og midlertidige flyttinger. Alternativt kan en kopi av transportdokumentet legges ved dyreholdjournalen.

Flytting av småfe skal også rapporteres av driftsansvarlig i mottakeranlegget.

Flytting av sau eller geit må registreres i Husdyrregisteret via Mattilsynets skjematjeneste. Eventuelle registreringer i Sauekontrollen (animalia.no) vil ikke bli registrert i Husdyrregisteret.

Disse opplysningene skal registreres i Husdyrregisteret ved flytting av sau eller geit:

• mottakeranleggets registreringsnummer (produsentnummer). Dette er normalt den som er pålogget.
• avsenderanleggets dyreholds registreringsnummer (produsentnummer)
• antall dyr som flyttes
• dato for flyttingen

Driftsansvarlige på både avsender- og mottakeranlegget skal registrere flyttingen.

Foreløpig er det bare den driftsansvarlige for mottakeranlegget som kan gjøre dette. Løsningen for at den driftsansvarlige på avsenderanlegget skal rapportere er under arbeid.

Det er en forutsetning for flyttemeldingen at den aktuelle flyttingen er "lovlig".

Det hvite øremerket kommer i tillegg til de to øremerkene dyrene fikk ved fødselen. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette erstattes med nytt hvitt øremerke.

Hvite øremerker skal være preget med en kode som er sammensatt av

• landskoden NO eller 578
• dyreholds-ID til ny driftsansvarlig (7 siffer)
• et individnummer (5 siffer)

Disse opplysningene skal være med i dyreholdjournalen

Antall dyr

Dyreholdjournalen for småfe skal opplyse om antall småfe som holdes på anlegget. 

Opplysninger for hvert enkelt dyr

Journalen skal innholde følgende opplysninger for hver individuelt identifiserte dyr: 

• dyrets individuelle identifikasjonskode, som fremgår av opprinnelsesmerkene dyrene fikk ved fødselen
• dyrets fødselsår (for dyr som er født i Norge går fødselsåret fram av dyrets individuelle identifikasjonskode) 
• datoen da dyret døde, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget
• typen elektronisk merke eller tatovering og plasseringen av dette, hvis brukt på dyret
• dyrets opprinnelige identifikasjonskode hvis denne er blitt endret, samt årsaken til endringen
• foreldredyrenes individuelle identifikasjonskoder, dersom dyret er født i anlegget 

NB! Det er ikke krav om å journalføre nummeret/koden på et eventuelt hvitt øremerke dyret har fått i tillegg til opprinnelsesmerkene.

Opplysninger om grupper av kje og lam

For hver gruppe av kje eller lam som er identifisert med opprinnelsesmerker som kun viser det unike registreringsnummeret til anlegget der de er født, og som har merker som viser det samme nummeret, skal disse opplysningene føres i journalen:

• det unike registreringsnummeret til anlegget der dyrene er født
• antall dyr i gruppen
• dyrenes fødselsår
• datoen da dyrene døde, ble slaktet eller gikk tapt i anlegget 

Opplysninger om dyr som flyttes fra anlegget

Disse opplysningene skal føres i journalen:

• dato for flyttingen
• antall dyr som flyttes
• transportørens navn og registreringsnummer på transportmiddel
• navn og adresse til driftsansvarlig på mottakeranlegg, inklusiv produsentnummer / dyreholds-ID  
• alternativt kan dyreholdjournalen inneholde en kopi av kjøreseddel fra slakteri, dersom kjøreseddelen inneholder opplysninger som er listet opp over

Opplysninger om dyr som flyttes til anlegget

Disse opplysningene skal føres i journalen:

• dato for flyttingen
• antall dyr som flyttes
• navn og adresse til driftsansvarlig på  på avsenderanlegget, inklusiv produsentnummer / dyreholds-ID 

Andre opplysninger

Dette skal også føres i journalen:

• opplysninger om alle værer og bukker som brukes i avl
• opplysninger om dødeligheten i anlegget
• opplysninger om smitteverntiltak (biosikkerhetstiltak) i anlegget
• opplysninger om anleggets produksjonstype (for eksempel melkeproduksjon, kjøttproduksjon og så videre)
• opplysninger om anleggets størrelse
• Opplysninger om helse for alle småfe på anlegget: overvåking, behandlinger, testresultater og andre relevante opplysninger for dyrene, produksjonstypen, og anleggets type og størrelse

Du må oppdatere journalen og oppbevare den i 10 år

Dyreholdjournalen skal sikre sporbarhet, for eksempel i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom. Det er derfor viktig at dyreholdjournalen er ajourført til enhver tid. 

Dyreholdjournalen skal oppbevares av den driftsansvarlige i minimum 10 år. Den skal kunne vises til det lokale Mattilsynet hvis vi spør om det. Plikten til å oppbevare dyreholdjournal gjelder selv om dyreholdet opphører.

Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha. Den kan være enten på papir eller elektronisk. Det som er viktig, er at alle opplysningene det er krav om skal være med. Journalen må uansett være lett tilgjengelig for veterinæren, og for Mattilsynet når vi kommer på tilsyn.

Hva er et livdyrsamarbeid?

Et livdyrsamarbeid er en avtale mellom driftsansvarlige fra inntil fire anlegg hvor småfe blir holdt, som innebærer at sau og geit kan flyttes mellom anlegg eller holdes på fellesseter hvor småfe blir melket.

Unntak fra krav ved flytting av småfe

Partene i et livdyrsamarbeid trenger ikke særskilt tillatelse fra Mattilsynet for å kunne flytte hunndyr mellom anleggene sine.

Sau og geit som blir flyttet mellom anleggene i livdyrsamarbeidet, trenger heller ikke å bli fulgt av egenerklæring eller veterinærattest.

Vilkår for å inngå livdyrsamarbeid

Disse unntakene gjelder likevel bare dersom følgende krav er oppfylt:

• Livdyrsamarbeidet kan ikke bestå av småfe fra flere enn fire anlegg. 
• Småfe i anleggene kan ikke inngå i mer enn ett livdyrsamarbeid.
• Anleggene kan ikke ha deltatt i andre livdyrsamarbeid med småfe siste 12 månedene.

Dere må ha en skriftlig samarbeidsavtale. Det er ingen krav til utforming, men alle nødvendige opplysninger må være med. Her kan du laste ned et forslag til avtale:

Samarbeidsavtale for livdyrsamarbeid småfehold.

Krav til testing og helse

Sau og geit i anleggene må være testet for lentivirus med negativt resultat før samarbeidet inngås. Testen trenger ikke gjentas ved fornyelse dersom de samme anleggene deltar.

Geografiske begrensninger

Livdyrsamarbeidet kan ikke krysse fylkesgrenser.

Unntak gjelder mellom Oslo og Akershus, samt mellom Rogaland og kommunene Sveio og Etne i Vestland.

I områder med fotråte (Rogaland, Sveio og Etne) må sau fotbades før flytting. Rutinemessig fotbad i anleggene er forbudt i disse områdene.

Registrering hos Mattilsynet

Før dyrene kan flyttes, må følgende være registrert:

• samarbeidsavtalen
• identiteten til alle driftsansvarlige
• egenerklæring for hvert anlegg som bekrefter at:
  - avsenderanlegg minimum er i TSE-klasse 3
  - det ikke er mistanke om klassisk skrapesyke, paratuberkulose, mædi, CAE, byllesyke eller fotråte
  - det ikke er mistanke om Psoroptes ovis (gjelder geit)

Registrering

Dere kan registrere livdyrsamarbeidet via skjemaet "Endre informasjon om dyrehold". I dette skjemaet velger du produksjonsformen "livdyrsamarbeid". I merknadsfeltet legger du inn navn på de du er i livdyrsamarbeid med.

Registreringen er gyldig i to år. Etter dette må dere fornye den. Egenerklæringene for hvert anlegg i livdyrsamarbeidet må fornyes hvert år innen 1. januar. 

Sporbarhet og dokumentasjon

Reglene for sporbarhet gjelder fullt ut: registrering av anlegg, merking av dyr, oppdatert dyreholdjournal og transportdokument.

All flytting av dyr skal registreres.

Endringer i samarbeidet

Selv om samarbeidet består av færre enn fire anlegg, må man vente 12 måneder fra en startet det opprinnelige livdyrsamarbeidet før man kan ta inn nye anlegg som medlemmer.

• Nye medlemmer kan ikke ha deltatt i andre livdyrsamarbeid de siste 12 månedene.
• Når nye medlemmer tas inn, regnes dette som et nytt livdyrsamarbeid.
• Ny melding må sendes inn, og alle medlemmer må oppfylle regelverkskravene i § 21 i landdyrforflytningsforskriften

Det kan ikke tas inn hunndyr av småfe fra anlegg utenfor livdyrsamarbeidet så lenge livdyrsamarbeidet pågår.

Flytting ut av livdyrsamarbeid

Flytting av dyr til og fra anlegg må registreres, også når du er med i et livdyrsamarbeid.

Flytting av hanndyr

Kan bare flyttes ut av livdyrsamarbeidet hvis alle anleggene i livdyrsamarbeidet oppfyller dokumentasjonskravene i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften. 

Flytting av hunndyr

Mottakeranlegget må ha tillatelse til å få dyrene. Flytting kan bare skje hvis alle anleggene i livdyrsamarbeidet oppfyller dokumentasjonskravene i § 18 (geit) og § 19 (sau) i landdyrforflytningsforskriften.

Informasjon til deg som er utleier

Dersom du driver utleie av sau og geit til landskapspleie, er det viktig at du følger reglene for flytting av sau og geit, slik at du unngår å spre smitte.

Det er en fordel at du som er utleier beholder ansvaret for dyrene i utleieperioden. Da unngår du å måtte oppfylle regler for flytting av hunndyr når dyrene skal flytte tilbake til deg etter at utleieperioden er over.

Driftsansvarlig er ansvarlig for å oppfylle alle krav i regelverket som for eksempel krav om dyreholdjournal, merking, melding om smittsom dyresykdom og gjennomføring av tiltak ved sykdomsutbrudd. Driftsansvarlig har også ansvar for at regler for dyrevelferd følges.