Eier du eller har du ansvar for hest? Da har du plikt til å stelle den godt og gi den et godt levemiljø. Her får du veiledning om krav til blant annet stell, oppstalling, trening og beite.
Reglene om velferd for hester finner du i dyrevelferdsloven og forskriften om velferd for hester.
Hesten har egenverdi uavhengig av den nytten den har for deg og andre. Du skal sikre hesten positive opplevelser, ikke bare fravær av negative. Du skal også sikre at hesten beskyttes mot unødige belastninger. Du må kjenne hestens atferdsmessige, sosiale, mentale og fysiske behov, og du må ha evne og vilje til å dekke disse behovene.
Reglene om velferd for hester gjelder alle personer og virksomheter som eier én eller flere hester, som har hester i sin besittelse, eller som på annen måte driver med hold, stell, trening og bruk av hester. Både profesjonelle og ikke-profesjonelle må følge regelverket.
Reglene handler om hvordan du skal
se etter, stelle, pleie, håndtere, mosjonere og trene hesten
gi hesten et godt levemiljø i bygningene og på uteområdene der du holder den
Du skal ha den kompetansen som trengs for å gi hesten god nok velferd etter kravene i regelverket. Som eier eller ansvarlig for hesten må du også være sikker på at andre som holder, steller eller bruker hesten, er kompetente.
For å ha nok kompetanse behøver du oppdatert teoretisk kunnskap om hester, dyrevelferd og regelverket, og du behøver praktiske ferdigheter i å håndtere hester. Du må ha tilstrekkelig økonomi, tid og energi til å gjøre det som er nødvendig for hesten. Du må også ha empati med hesten og gode holdninger til dyrevelferd.
Du bør holde deg kontinuerlig oppdatert og hente kunnskapen om hest fra seriøse kilder med vitenskapsbasert informasjon. Det er viktig at du vet hvordan utstyr skal brukes og at du klarer å bruke utstyret riktig i praksis. Du bør ha et kritisk forhold til egen kompetanse og innhente fagkyndige råd og hjelp når det trengs.
Kompetansen du trenger, avhenger av rollen og ansvaret ditt
Hva og hvor mye du skal vite og kunne om hester, varierer med hvilken rolle og hvilket ansvar du har for hestene. Hvis du driver en stall, må du ha mer kunnskap om fôring og stalldrift om du bare eier en hest på stallen. Hvis du rir eller bruker hesten på annen måte, må du ha nok kompetanse til at du kan utføre aktiviteten forsvarlig. Når du begynner med hest og ikke har tilstrekkelig kompetanse ennå, må du ha hjelp av andre, for eksempel en ridelærer.
Slik kan du tilegne deg kunnskap
Du kan tilegne deg kunnskap og ferdigheter gjennom blant annet
praktisk stell og bruk av hest
kurs som hesteorganisasjonene tilbyr om stell og bruk av hest
utdanning i hestefag fra landbruksskole eller videregående skole
stallmesterkurs
Tilsyn og stell
Du skal behandle hesten din godt og beskytte den mot unødvendig lidelse og sykdommer. Du skal holde og stelle hesten din i et godt levemiljø, og på en måte som er positiv for hestens helse, og legge til rette for at den får utløp for sine naturlige atferdsbehov.
Du skal se til hesten ofte, og undersøke hvordan den har det
Du må se til hesten og undersøke hestens levemiljø så ofte som nødvendig, og minst én gang hver dag. Det gjelder uansett om hesten står på stallen eller er ute på innmarksbeite.
Hester på utmarksbeite (for eksempel fjellbeite) skal også ha tilsyn så ofte som nødvendig. Tilsyn én gang i uka er et absolutt minimum.
Hester som er nyfødte, syke, skadde eller opptrer unormalt, må ha tilsyn flere ganger daglig. Det gjelder også høydrektige hopper, og særlig i tiden omkring fødselen og når føllet er nyfødt.
For at hesten skal få best mulig velferd, bør du eller noen andre se til den så ofte som mulig, uansett hvor hesten er.
Vurder hestens tilstand og behov
Når du ser til hesten ved det jevnlige tilsynet, må du undersøke og vurdere tilstanden og hva hesten har behov for.
Det er viktig at du går over hestens kropp, og særlig beina. Se etter sår, skrammer, hevelser, unormal varme, og om musklene er unormalt stramme.
Du må også lese hestens signaler og overvåke hestens hold og allmenntilstand. Se etter tegn på kolikk eller annen sykdom, og vurder om pelsen er for tykk, matt eller lignende. Hestens blikk kan også gi viktig informasjon, for eksempel om blikket er normalt våkent, eller om hesten ser sløv ut. Er hesten i ferd med å bli for tykk eller for tynn, kan det være behov for å justere fôrmengden.
Sjekk levemiljøet inne og ute
Du må også sjekke hvordan levemiljøet er. Utendørs må du undersøke om gjerdene er intakte, så hesten ikke kan rømme eller skade seg. Innendørs må du blant annet passe på at krybba er ren, slik at hygienen er god.
Du må også undersøke automatiske vannkar og fôrinnretninger hver dag. Hvis slike innretninger svikter, kan det raskt få fatale konsekvenser. Hesten kan for eksempel få kolikk på grunn av væskemangel.
Fjern møkka fra stallen hver dag, og ha nok strø på gulvet
Du må sørge for at all møkk blir fjernet fra stallen hver dag. I tillegg skal det være nok strø på gulvet til å holde det tørt og rent der inne.
Strø gir hesten komfort, hygiene og helsefordeler, så ha gjerne et godt lag med strø på gulvet. Det gjør underlaget mykt, isolerer mot varmetap og gjør at hesten kan ligge og hvile uten å få trykk- eller liggesår. Strøet absorberer urin og fuktighet, noe som reduserer ammoniakklukt og gir bedre luftkvalitet i stallen. Dette bidrar til å forebygge luftveisproblemer og holder boksen renere.
I tillegg gir strøet et mer stabilt underlag som reduserer risikoen for skader. Noen typer strø kan også gi hesten noe å rote i. Det stimulerer hesten og gir den utløp for naturlige behov når den står inne.
Du må sørge for at høvene til hesten pleies så ofte og grundig som hesten har behov for. Hovpleie omfatter både daglig stell og regelmessig beskjæring. Det omfatter også å sko hesten.
God hovpleie er helt nødvendig for at hesten skal ha det bra. Høvene bærer hele hestens vekt, og selv små skader eller ubalanser kan føre til smerter, halthet og redusert bevegelse.
Beskjæring og skoing skal utføres av personer med spesialkompetanse, slik at hestene ikke påføres lidelse.
Undersøk tenner og munn
Du bør sørge for at hesten regelmessig, og minst én gang i året, får undersøkt munnen og sjekket tennene.
Hester kan ha smerter i tenner eller munnen uten å vise noen åpenbare tegn på ubehag, Hvis det ikke blir oppdaget i tide, kan en rekke tann- munnrelaterte tilstander utvikle seg til alvorlige lidelser.
Fôr og vann
Nok og riktig fôr og drikkevann skal dekke hestens behov for næring og bidra til god helse og trivsel.
Pass på at hesten har nok og lett tilgjengelig drikkevann
Du må sørge for hesten har godt og rent vann å drikke. Vannet skal være lett tilgjengelig for hesten.
Hvis du ikke gir hesten nok vann, begår du et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven.
Hester har et stort behov for friskt drikkevann og de kan drikke mellom 20 og 50 liter i løpet av en dag. Hvor mye de drikker, avhenger av hestens størrelse, aktivitetsnivået og temperaturen i levemiljøet. Nok drikkevann er derfor helt avgjørende for hestens helse, fordøyelse og prestasjon.
Hester foretrekker at vannet er rent, friskt og ikke for kaldt. Mange hester liker dessuten best å drikke av åpne kar eller bøtter. Noen er hester drikker lite hvis vannet er skittent eller smaker annerledes enn de er vant til. Da må du gjøre noe, slik at hesten får i seg så mye vann den trenger.
Hester bør ha kontinuerlig tilgang på drikkevann. Har de ikke det, må hestene få drikke seg utørste minst to ganger per dag, men oftere når temperatur, bruk, amming eller andre forhold tilsier det. Automatiske drikkekar bør gi 8 til 10 liter vann per minutt, og funksjonen skal sjekkes daglig.
Hester bør ha minst like mye og like tilgjengelig vann ute som inne, selv om det kan kreve en del arbeidsinnsats å holde vannet frostfritt utendørs i den kalde årstiden. Snø og is kan ikke regnes som drikkevann, fordi det gir hesten altfor lite væske.
Gi hesten nok fôr
Du må sørge for at hesten får nok og riktig fôr (mat) hver dag.
Hvis du ikke gir hesten nok fôr, begår du et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven.
Hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr. Fôrets hygieniske kvalitet skal være tilfredsstillende. Kravene til fôr innebærer også at fôrets kvalitet dekker hestens behov for næring, fremmer god helse, naturlig vekst og utvikling samt gir metthetsfølelse.
Fôringen må være tilpasset hestens alder, utviklingstrinn, bruk og tilstand for øvrig, for eksempel amming eller sykdomstilstander.
Fôret og fôringen må også tilpasses hestens naturlige eteatferd når det kommer til antall og størrelse på måltider og måten fôret blir gitt på.
Tilstrekkelig med grovfôr er viktig fordi hestens fordøyelsessystem er tilpasset et mer eller mindre kontinuerlig inntak av fôr med høyt fiberinnhold. Tygging fremmer produksjonen av spytt, som nøytraliserer den kontinuerlige produksjonen av syre i magen.
Inntak av grovfôr bør derfor ligne det naturlige spisemønsteret til en beitende hest så langt som mulig. Hvis hesten har vært uten tilgang til grovfôr over lengre tid (tre til fire timer), kan det påvirke hestens generelle helse negativt, for eksempel påvirke tendens til kolikk eller magesår.
Innendørs levemiljø
Slik gir du hesten gode levekår i stallen.
Sørg for at stallen er riktig innredet for hestene
Du skal sikre at hestene har tilstrekkelig plass, trygghet og mulighet til å se eller være i kontakt med andre hester.
Hver hest skal til enhver tid kunne legge seg ned uten vanskeligheter, hvile i en naturlig stilling, snu seg, reise seg og stå i en naturlig stilling uten hindringer. Stallen skal innredes slik at dette mulig.
All innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte skade seg selv eller andre hester. Innredningen skal ikke ha skarpe kanter eller fremspring som kan skade hesten. Materialer som hester kan komme i kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene, og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Ha store nok individuelle stallbokser
Hvis du holder hesten i individuell boks, må du passe på at boksen er så stor og er utformet slik at hesten kan ligge på siden (flatsides) og kan snu seg uten problemer. Hvis boksen er for trang, kan hesten sette seg fast eller ha for liten plass til å reise seg opp. Dette kan gjøre at den føler seg fanget og får panikk, og at skader kan oppstå.
For å finne riktig størrelse og form på boksen må du må ta utgangspunkt i hestens mankehøyde, korteste side i boksen, gulvareal, og takhøyde.
Du bør gi hesten en større boks enn enn det som strengt tatt er minimum. En romslig boks gir hesten mulighet til å strekke seg ut, rulle seg og hvile komfortabelt. Det er viktig for både fysisk og psykisk velvære. Hesten føler seg bedre og er mer avslappet, noe som fremmer både trivsel og prestasjon. Jo flere timer hesten står i boksen, jo større bør boksen være.
Fôrtrau og vannskåler i boksen skal være utformet, plassert og vedlikeholdt slik at hesten ikke kan skade seg på dem. Du skal, så langt det lar seg gjøre, plassere fortrau og vannskåler slik at hesten ikke gjør fra seg i drikkevannet og fôret.
For å gi hestene bedre velferd enn de får i individuelle bokser, kan du vurdere alternative oppstallingsformer der hestene i større grad kan gå sammen. Det har for eksempel blitt mer populært med individuelle bokser uten gitter, slik at hestene kan røre ved hverandre uten et øvre skille. Dette forutsetter at hestene kjenner hverandre og er komfortable med hverandre.
Hold heller hester løse på boks enn bundet i spiltau
Du kan holde hesten i spiltau på visse betingelser. Spiltau er en bås hvor hesten står bundet, ofte med hodet mot veggen. Hestens bevegelsesfrihet i spiltauet er svært begrenset, og det er vanskelig for den å følge med på omgivelsene.
Mattilsynet anbefaler at du holder hesten løs på boks i stedet for bundet i spiltau. Hester bør ikke bindes mer enn det som er nødvendig for å stelle og håndtere dem. Regjeringen har i 2025 foreslått å innføre forbud mot spiltau i nye staller, og ved ominnredning av eksisterende staller.
Det er forbudt
å holde hopper med føll på spiltau
å holde flere enn én hest i ett og samme spiltau
Hvis du holder hesten i spiltau, må du passe på at
spiltauet er så langt og bredt at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen
skilleveggen mellom spiltauene er lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre
hesten alltid står bundet, for sin egen og andres sikkerhet
hesten hver dag får minst to sammenhengende timer fri bevegelse i egnet luftegård i tillegg til eventuell trening
Oppbindingen skal
være til minst mulig ulempe for hesten
gjøre det lett å løsne hesten raskt
være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast eller skade seg
tillate at hesten kan legge seg og reise seg uten hindringer
Vær nøye med skilleveggene
Skilleveggene mellom boksene bør tillate at hester i tilstøtende bokser kan se hverandre, røre ved hverandre og samtidig gi tilstrekkelig ventilasjon. Hestene skal ikke kunne rømme ut av boksene.
I hestebokser gir skillevegger med sprinkler helt ned god mulighet for sosial kontakt mellom hestene, men det krever at hestene er rolige og kjenner hverandre. I de fleste tilfeller er det tryggere å bruke skillevegger med tett underdel som hindrer spark.
Avstanden mellom sprinkler må være slik at hestene ikke kan sette fast ben eller hode. Det samme gjelder for andre åpninger hestene kan nå, som sprinkler foran vinduer, over skillevegger, under dører og vegger og mellom vegger og innretninger i boksen.
Sprinklene må være solide nok til at hestene ikke lett kan bøye dem, og skilleveggene må tåle spark uten at det blir hull.
Tette skillevegger helt opp rundt hele boksen anbefales ikke til permanent oppstalling, fordi det vil begrense hestens mulighet til sosial kontakt og utsyn, og gi dårligere klima i boksen. Tett skillevegg mot en eller begge nabobokser kan være en fordel der det er mye utskifting av hester, noe som lett skaper krangling mellom nabohestene.
Samme hensyn kan gjelde ved oppstalling av hingst.
Smale spalter eller små hull i den tette delen av skilleveggen kan bedre luftsirkulasjonen.
Ha brede og høye nok døråpninger
Du må sørge for at døråpningene i stallen er brede og høye nok til at alle hestene kan passere dem uten risiko for å komme til skade.
Mange hester er redde for å gå gjennom trange åpninger, og kan komme til skade hvis de skynder seg igjennom. Hvis de skynder seg gjennom trange åpninger er det også fare for at de løper ned personen som leier dem.
Hestene må lett kunne passere døråpninger og passasjer med hodet i normal holdning, uten risiko for å slå borti kantene eller hekte fast salutstyr eller seletøy. Vær oppmerksom på dørhåndtak og lignende. En hest som hekter seg fast og føler seg "fanget", kan lett få panikk og reagere deretter. Dette kan være farlig for både hesten og deg. Dra alltid opp stigbøyler, og vær oppmerksom på løse remmer og annet som kan hekte seg fast før du leier hesten gjennom åpninger.
Åpninger i løsdriftssystemer bør være så brede at to hester lett kan passere hverandre. Hester bør ikke kunne hindre andre hester i å komme ut og inn av åpninger som de fritt skal kunne passere. Det er en fordel med to alternative åpninger, gjerne i hver sin ende av samme langvegg.
Ikke bruk strømførende stengsler i stallen
Det er ikke tillatt med noen form for strømførende stengsler i stallen.
Sørg for at det er høyt nok under taket
God takhøyde i bygninger til hest gir større luftvolum og bedre inneklima. Lave bjelker bør ikke være plassert slik at hestene kan slå oppi dem med hodet.
Det skal være vaskeplass i anlegg for mer enn 10 hester
Dersom det er plass til flere enn 10 hester i stallen eller hesteholdet, må du sørge for vaskeplass med varmt og kaldt vann. Vaskeplassen bør være innendørs.
Vinduer i stallen
Vinduer i bokser og spiltau skal være skjermet eller ha uknuselig glass.
Ha godt inneklima i stallen
Du må sørge for at temperaturen og luftkvaliteten i stallen er bra for hesten.
God ventilasjon bør prioriteres fremfor å holde temperaturen oppe. Kuldegrader i stallen kan imidlertid gi praktiske problemer ved at vannet fryser. Tilleggsvarme kan da være aktuelt.
Mekaniske ventilasjonsanlegg bør være utstyrt med varsling ved feil.
Luftfuktigheten bør holdes på et nivå som hindrer kondens på tak og vegger.
De fleste gasser er giftige når konsentrasjonen blir høy nok.
Støv og annen luftforurensning skal holdes på et lavest mulig nivå og skal ikke gi ubehag for hestene eller medføre helseskade.
Høyt innhold av støvpartikler kan irritere luftveiene til hestene. Støvpartikler kan være bærere av mikroorganismer. Pollen og muggsporer kan være allergifremkallende.
Støvinnholdet i luften påvirkes av renholdet, lufthastigheten, dyretettheten og støvinnholdet i fôr og strø. Stort romvolum i stallen kan bidra til lavere konsentrasjon av støv og mikroorganismer i luften.
Ha nok lys i stallen
Du skal sikre hesten tilstrekkelig tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning inne.
Stallen må ha mange nok vinduer, og dagslyset må nå alle hestene. Naturlig lys har betydning for hestens normale hormonsvingninger gjennom døgnet og året, og dermed for hestenes velvære.
Du bør unngå å bygge stallrom i gamle kjellere under bakkenivå, fordi slike rom sjelden har veggflate der det er mulig å ha vindu. Helt fravær av dagslys er forbudt.
Kunstig lys
Du må plassere lyskildene som brukes i stallen eller andre bygninger til hest slik at de ikke er til ubehag for hestene, og slik at de ikke kan skade seg på dem.
Lyspærer og armatur må være skjermet eller plassert slik at hestene ikke kommer til dem.
Det er forbudt å utsette hester for permanent kunstig lys. Dette kravet skal ivareta hestens nattlige søvnbehov.
Det er viktig med natt og dag for hesters hormonproduksjon fordi lys og mørke styrer hestens indre biologiske klokke, også kalt den cirkadiske rytmen. Denne rytmen regulerer blant annet produksjonen av hormoner som melatonin, som skilles ut i mørket og er viktig for søvn, hvile og generell balanse i kroppen.
Kontinuerlig eksponering for kunstig lys forstyrrer hestens evne til å oppnå dyp REM- søvn.
I stallen bør man derfor bruke røde lysalternativer som lyskilde for nattlig inspeksjon samt bevegelsessensorer og programmerbare dimmere som er designet for å minimere unødvendig eksponering.
Beskytt hesten mot brann
Stallbygningen og dyrerommene må være bygd og innredet slik at det er liten fare for brann.
Godt vedlikeholdte og ryddige og rene stallbygninger minsker faren for at brann kan oppstå og spre seg.
Elektrisk anlegg, utstyr og ventilasjon
Elektriske anlegg og utstyr må installeres og vedlikeholdes på en brannsikker måte og i samsvar med forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Det elektriske anlegget skal kontrolleres av elektriker minst hvert tredje år. I bygninger med krav om brannalarmanlegg, bør kontrollen omfatte termografi. Gjennomført kontroll skal dokumenteres skriftlig.
Alle ventilasjonsvifter som er installerte etter 2010, skal ha alarm for varmgang etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Det er mulig å montere temperaturfølere også på eldre vifter.
Elektriske anlegg og utstyr må holdes rene og brukes på forsvarlig måte.
Brann starter oftest utenfor dyrerommet. Riktig utført seksjoneringer med tette konstruksjoner rundt rommene hindrer spredning av brann, røyk og branngasser. Ventilasjonsanlegget skal konstrueres og dimensjoneres slik at branngasser fra brann utenfor dyrerommet ikke trekkes inn i dyrerommet.
Sørg for frie rømningsveier
Alle stallrom med flere enn ti hester skal ha minst to utganger som fører ut i friluft, og som hestene lett kan passere. Det betyr at rømningsveier ikke må sperres, men alltid være tilgjengelige for bruk. Den utgangen hestene vanligvis bruker og er vant til, er ofte den mest effektive rømningsveien. Utgang nummer to må være plassert og utformet slik at den er et reelt alternativ til hovedutgangen. En oversiktlig stall med få "blindgater" og avkroker gjør det mye enklere å evakuere hestene i en nødsituasjon.
Du bør ha en plan for hvordan du skal evakuere hestene, og hvor du skal lede dem utenfor bygget, slik at de ikke lett springer inn i stallen igjen. Grimer med leietau bør være lett tilgjengelige utenfor eller i nærheten av boksene.
Brannvarslingsanlegg og slukkeutstyr
Det skal være brannalarmanlegg i alle driftsbygninger som er omfattet av byggteknisk forskrift, det vil si alle bygninger som er byggemeldt etter 9. april 2010.
Alle driftsbygninger med mer enn ti hester skal også ha brannvarslingsanlegg. Brannvarslingsanlegget må fungere til enhver tid, og må være installert, vedlikeholdt og testet i samsvar med offentlige krav og norsk standard for brannalarmanlegg.
I alle bygninger med hester skal det være mange nok brannslanger eller håndslukkeapparat med tilstrekkelig kapasitet til å kunne slukke tilløp til brann. Utstyret må være tydelig markert og plassert slik at det er lett å finne og bruke. Du må kontrollere og vedlikeholde utstyret slik produsenten anbefaler.
Hold jevnlige brannøvelser
Vi anbefaler at du holder jevnlige brannøvelser, så alle vet hva som skal gjøres dersom det oppstår brann. Tenk også igjennom hvor hester som evakueres ut av en bygning, skal plasseres etter at de er evakuert ut av bygningen. Dersom de bare slippes løs, er det stor fare for at de løper inn i den brennende stallen igjen.
Beskytt hesten mot støy
Du må ikke utsette hestene for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i stallen er til ulempe for hestene.
Du bør være oppmerksom på at ventilasjonsvifter er vanlige støykilder i staller, Når du får installert nye vifter bør, du velge stillegående vifter. Eksisterende anlegg med høy lyd bør lydisoleres.
Det skal ikke være støy og bråk i stallen fordi hester har svært følsom hørsel, og høye eller uforutsigbare lyder kan føre til stress, uro og uønsket atferd. Et rolig og forutsigbart miljø i stallen bidrar til trygghet, trivsel og god dyrevelferd.
Ha isolatbokser for syke hester
Du må ha isolatbokser dersom det er mer enn ti hester i hesteholdet ditt.
Isolatboksen(e) skal være atskilt fra resten av stallen, ha egen inngang og separat ventilasjon. Det skal også være plass til å henge fra seg overtrekkstøy/-sko og mulighet for håndvask.
Isolatbokser skal gjøre det mulig å begrense spredning av smittsom sykdom innad i hesteholdet. Antallet isolatbokser bør tilpasses forventet antall syke hester ved utbrudd av en middels smittsom sykdom.
Isolatboksen(e) kan med fordel brukes til innslusing av nye hester og som gjestestall, men må kunne frigjøres på kort varsel.
Den syke hestens boks må ikke tas i bruk igjen før den er grundig rengjort og desinfisert.
Utendørs levemiljø
Alle hester skal sikres mulighet for bevegelse og uteliv i egnet luftegård, eller på beite hver dag.
Slik sikrer du at hesten har det bra når den er ute, både ved daglig bevegelse, ved utegang og på beite.
La hesten være ute hver dag
Du skal gi hesten din mulighet til å bevege seg fritt og naturlig utendørs hver dag.
Dette kan skje ved å
slippe hesten ut av stallen og la den være i en luftegård eller på et beiteområde
holde hesten i en luftegård eller et beiteområde med tilgang til et leskur (kalles "utegang")
holde hesten på et beiteområde uten tilgang til leskur i den normale beiteperioden
Du må sørge for at arealet og underlaget på uteområdet er tilpasset antall hester på stedet. Hestene bør ha nok plass til å kunne bevege seg i sine naturlige gangarter uten å risikere skade.
Hesten trenger fri bevegelse
Hester har behov for mosjon og for å utøve naturlig atferd. Med "fri bevegelse" menes at hesten slippes løs på et egnet område der den kan utøve naturlig atferd. Fordi hester som står oppstallet på spiltau har mindre bevegelsesfrihet på stallen enn hester på boks, er kravet til fri bevegelse strengere for slike hester.
Fri bevegelse skal fortrinnsvis skje utendørs. Dersom vær eller føre gjør det uforsvarlig å slippe hesten løs ute, for eksempel på grunn av glatt underlag, kan slipping i ridehus brukes som en midlertidig erstatning.
Du som stalleier skal ha mange nok egnede luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst to timer hver dag.
Luftegårder, beiter, gjerder og porter, og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser.
Luftegårder bør være minst 10 m ganger 30 m, slik at hestene har en reell mulighet for mosjon. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.
Sørg for at underlaget er egnet for hestehold
For å sikre god helse og godt renhold skal grunnen under fôringsplasser og andre belastede uteområder være hardgjort og drenert. Fôringsplassen skal holdes fri for hestemøkk. Underlaget bør være egnet for hester, uten for mye stein, og fritt for gjenstander hestene kan skade seg på. Det er viktig at det tåler den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Hestemøkk bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.
Ha kontroll på snø og is
Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, for eksempel strøing eller skoing av hestene med brodder.
Bruk solide og synlige gjeder
Gjerdene bør være godt synlige for hestene og av solide materialer, eller være strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde fordi hestene risikerer å henge seg fast. Piggtråd er forbudt i gjerder for dyr.
Du kan vurdere utendørsarealer som er designet for å oppmuntre til mer naturlig atferd
Den siste tiden har flere innredet utendørsarealene til hestene på en måte som i større grad etterligner hestens naturlige levemåte. Slike systemer kalles gjerne "paddock paradise" eller "aktiv stall" ("active stable" på engelsk). I stedet for store, åpne jorder, eller mindre alminnelige luftegårder som er beregnet på én eller få hester, beveger hestene seg i et nettverk av smale stier mellom fôringsstasjon, vannkar og rulleplass med sand, noe som oppmuntrer til naturlig bevegelse og sosial interaksjon gjennom hele dagen.
Dette bidrar til bedre fysisk og mental helse hos hesten, reduserer risikoen for overvekt, forfangenhet og kjedsomhet, og fremmer sunn hovslitasje. Det gir også mer naturlige bevegelsesmønstre, som styrker muskler, ledd og sirkulasjon.
Et mer stimulerende og variert miljø gir hestene en hverdag som ligner mer på det livet de er biologisk tilpasset til.
Sørg for at hester på utegang har leskur
Utenom normal beiteperiode er det kun tillatt å holde hest utendørs dersom den har tilgang til et egnet leskur eller annet rom med tre tette vegger med tak og myk og tørr liggeplass.
I tillegg til leskur er det flere andre krav i regelverket som må oppfylles.
Utegang/løsdrift for hest betyr å holde hester i grupper uten faste bokser, slik at de har frihet til å bevege seg døgnet rundt i et innendørs og/eller utendørs miljø med ly og tilgang på fôr og vann.
Tilvenning av hester ved utegang
Hester skal vennes gradvis til utegang. Du bør introdusere nye individer til gruppen gradvis. Det kan være lurt å la dem bli kjent med hverandre over et fysisk gjerde i starten.
Temperaturforhold
Hester tåler lave temperaturer godt hvis de får satt tilstrekkelig pels. Men du må sørge for at temperaturovergangen ikke er for brå, at hesten får tilstrekkelig med fôr og at den har en tørr og trekkfri liggeplass. Du må vurdere behovet for dekken individuelt. Hester som klippes om vinteren, har et større behov for dekken enn hester med vinterpels.
Bevegelse og aktivitet
Du som hesteholder har ansvaret for at hesten får tilstrekkelig med bevegelse, mental stimuli, og stell på utegang. Dette gjelder også i perioder hvor hesten ikke brukes til trening eller annen aktivitet.
Utegangen skal gi hestene et fullverdig levemiljø. Et godt system legger til rette for at hestene beveger seg mye, for eksempel mellom liggehaller, vannkilder og fôringsplasser og beiteområder, noe som bidrar til økt fysisk form.
Plassering og utforming av leskuret
Leskuret skal ha tre vindtette vegger og tak. Inne i leskuret skal liggeplassen være dekket av halm eller annet materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være stor nok til at alle hestene kan ligge samtidig, og utformingen skal være slik at alle hestene får adgang. Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt.
I leskur med fire tette vegger må døråpningene være så brede og plassert slik at ingen hester blir hindret adgang.
Leskurets plassering har stor betydning for om hestene vil bruke det. Leskuret bør plasseres høyt i terrenget med godt utsyn. Leskuret kan med fordel ha den ene langsiden åpen, eventuelt med et forheng av strimler i klar plast eller lignende. Den åpne siden bør vende bort fra den vanligste vindretningen.
Hestene skal ha nok plass
Du må tenke på at leskuret må være så stort at alle hestene i flokken kan bruke det samtidig uten å føle seg truet eller presset. Når hester har god plass til å ligge og bevege seg fritt inne i leskuret, reduseres risikoen for konflikter og stress, særlig for lavere rangerte individer. I tillegg må du ta hensyn til at hestene også bruker arealet når de går inn og ut, snur seg eller søker ly. Derfor bør leskuret ha ekstra plass utover selve liggearealet.
Mørke leskur skal ha nok belysning
Selv om hester har godt nattsyn, trenger de tid til å tilpasse seg endringer i lysforhold. Et mørkt leskur kan oppleves som en blind sone de ikke ser inn i, og de vil derfor nøle eller vegre seg for å gå inn. Du bør derfor montere orienteringslys i et mørkt leskur for å sikre at hestene faktisk bruker leskuret og liggeplassen.
Sørg for at hester på utegang har egnet uteområde og fôringsplass
Uteområdet som brukes til hester på utegang skal være egnet til formålet.
Utegang krever et relativt stort areal med en grunn som kan drenere vekk vann. Et uteområde som store deler av året er svært gjørmete, er ikke egnet og derfor ikke akseptabelt.
Dersom fôringsplassen er utendørs bør den være overbygget med tak hvis fôret blir liggende utover et døgn. For å sikre god helse og godt renhold skal grunnen under fôringsplasser og andre belastede områder være hardgjort og drenert. Fôringsplassen skal holdes fri for hestemøkk.
Ved fôring med kraftfôr må det være mulighet for individuell fôring. Dette kan du løse ved å binde opp hestene ved fôring.
I rimelig nærhet til utegang skal det være egnede forhold hvor personell kan skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr. Her skal det også være tilgang til varmt og kaldt vann.
Andre krav til utegang ved spesielle behov
Du skal ha en særskilt plass for hester som trenger spesielt tilsyn.
I den kalde årstiden skal et isolert og trekkfritt rom som kan oppvarmes etter behov, være tilgjengelig for slik hest, i rimelig nærhet til de andre hestene. Du bør vurdere å legge plassen nær utegangen, slik at den isolerte hesten kan se de øvrige hestene og dermed føle seg trygg.
Du må ha en løsning for å tørke våte eller svette hester før de slippes ut igjen.
Trene og håndtere hesten
Det er mange meninger om hvordan vi bør trene og håndtere hester. Dyrevelferdsloven setter rammene for hva som er tillatt.
Loven sier at den som trener dyr, skal passe på at dyret ikke utsettes for midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig. Dyret skal heller ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger.
Men hva betyr dette i praksis?
Alle som trener hest, skal ha nødvendig kompetanse
Dyrevelferdsloven stiller krav til at den som eier, trener eller håndterer hest har tilstrekkelig kompetanse til den aktiviteten de utfører. Med kompetanse menes at du skal ha både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Det betyr at du må skaffe deg grundig og oppdatert kunnskap om trening av hest, og at du kontinuerlig sørger for å holde kunnskapen oppdatert fra kunnskapsbaserte kilder. Det betyr også at du må ha kompetanse om utstyret du bruker, og om hvordan dette brukes riktig og innenfor regelverket.
Har du ikke selv tilstrekkelig kompetanse, har du plikt til å innhente fagkyndige råd og hjelp.
Hester har behov for å kunne utøve naturlig atferd
For å sikre god dyrevelferd når du trener hest, er det viktig å forstå hestens naturlige behov og atferd. Hester er flokk- og byttedyr med fluktinstinkt, og de har blant annet et sterkt og medfødt behov for sosial kontakt med andre hester.
I naturen lever hester i flokk og støtter seg til hverandre for å beskytte seg mot rovdyr. De deler mat og vann og beveger seg sammen for holde seg trygge. Deres sosiale behov er nært knyttet til både deres fysiske og psykiske helse.
Hester som ikke får dekket sine grunnleggende behov for fri bevegelse og sosial kontakt med minst en annen hest, uten gjerde imellom, kan få et høyere stressnivå. Dette kan gjøre dem vanskeligere å håndtere og øke risikoen for skader. Forskning viser at hester med lavt stressnivå er mer harmoniske, lettere å håndtere og mer motiverte for samhandling med mennesker.
Det er derfor viktig at du som har ansvar for hest tilrettelegger for at den får ivaretatt sine viktigste naturlige behov. Dette gir et godt utgangspunkt for et positivt treningssamarbeid.
Treningsmetoder
Trening av hest skal utføres på en måte som tar hensyn til dyrets helse og velferd. Det er forbudt å bruke metoder som kan skade eller påføre hesten smerte og unødige belastninger. Dette inkluderer både fysisk og psykisk stress. Et eksempel kan være ukritisk bruk av hjelpetøyler eller skarpe bitt under trening. Slike metoder kan gi et kortvarig resultat, men på bekostning av hestens velferd.
Det er viktig, og i mange tilfeller nødvendig, å søke råd hos erfarne hestefolk og trenere. Du må likevel ikke følge rådene ukritisk. At noen har lang erfaring trenger ikke bety at de har oppdatert kunnskap, og det er alltid du som hesteeier som er ansvarlig for hva hesten blir utsatt for.
Din oppgave som hesteeier er å gi hesten et godt liv, og det er viktig å bruke tid og krefter på at den føler seg trygg sammen med deg, også i treningssituasjoner. Vi anbefaler at du velger treningsmetoder og trenere som tar utgangspunkt i å belønne hesten for ønsket atferd, prioriterer hestens psykiske og fysiske velferd, og som legger vekt på å forbedre kommunikasjonen mellom hest og rytter og utvikle lette hjelpere hos rytteren.
Bruk av utstyr og hjelpemidler er hesteholders ansvar
Utstyr som brukes på hester under trening, skal være utformet og brukes slik at det ikke påfører dyrene unødvendige belastninger. Hesteholderen må sørge for at utstyret ivaretar hestens velferd. Ifølge forskrift om hestevelferd skal utstyret være tilpasset den enkelte hesten, holdes rent og i god stand, og oppbevares på egnet sted.
Det vil for eksempel si at salen må sjekkes jevnlig og eventuelt justeres av en profesjonell. Også hodelag, bitt og annet utstyr skal være tilpasset den enkelte hest. Det må for eksempel være plass nok mellom nesereimen og hestens neserygg for å unngå fare for smerte og trykkskader.
Skittent, ustelt eller ødelagt utstyr kan bli tørt og få «skorper» eller harde kanter som kan skade hesten. Hvis man ikke holder utstyret i orden, eller ikke får det sjekket og justert, kan det potensielt gi store dyrevelferdsmessige konsekvenser for hesten. Bruk av utstyr som ikke er tilpasset hesten, kan være et brudd på norsk lov.
Bruk av lovlig utstyr kan være forbudt
Det følger av dyrevelferdsloven § 26. I tillegg fastslår forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser at utstyr skal være utformet og brukt slik at hesten ikke utsettes for unødige belastninger, både i trening og konkurranse.
Det betyr at utstyr som pisk, sporer, bitt, tøyler og ulike former for innspenning, som i utgangspunktet er lovlige, kan være i strid med regelverket hvis det brukes på en måte som er skadelig for hesten. Hester kan få skader og sår som følge av feil bruk av sporer eller for hard tøylebruk.
Det er heller ikke tillatt å bruke utstyr på en måte som med hensikt påfører hesten frykt, skade eller unødvendige påkjenninger.
Dyrevelferdslovgivningen har ikke konkrete forbud mot utstyr til hest som vanligvis brukes i norske hestehold, men Mattilsynet kan i konkrete tilfeller fatte vedtak om å forby bruk av utstyr. Dette kan gjelde utstyr som brukes uforsvarlig, ikke er i god stand, eller ikke er tilpasset hestens fysiske eller psykiske toleranse, slik at bruken bryter med dyrevelferdslovgivningen.
Som eksempel er bruk av pisk tillatt etter dyrevelferdsregelverket, men bare i tilfeller der bruken ikke med hensikt påfører hesten frykt, skade eller unødige påkjenninger.
Nye typer utstyr må være testet og funnet egnet ut fra dyrevelferd
Dyrevelferdsregelverket har ingen generell godkjenningsordning for nytt utstyr som skal brukes til dyr.
For å kunne selge og markedsføre nyutviklet utstyr lovlig, er det krav til at det er testet ut før salg. Det må også være dokumentert at det oppfyller dagens dyrevelferdsstandarder. Det er den som utvikler utstyret som er ansvarlig for at testingen foregår i henhold til regelverket, og at det foreligger vitenskapelig verifiserbar dokumentasjon på at utstyret er funnet dyrevelferdsmessig egnet før det kan settes på markedet.
Det er Stortinget, ikke Mattilsynet, som fastsetter lover og forskrifter, og Mattilsynet har ikke hjemmel til uten videre å forby spesifikt utstyr som brukes på hest. En eventuell endring av hvilket utstyr som er tillatt å bruke i norske hestehold, må skje gjennom lov- eller forskriftsendringer. Det betyr at Mattilsynet for eksempel ikke kan si at all bruk av sporer er forbudt, men vi kan vurdere at et konkret tilfelle av sporebruk var i strid med loven.
Det er forbudt å utøve vold mot dyr
Loven sier at dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det betyr at både fysiske og psykiske handlinger som skader, påfører smerte, plager, tvinger eller krenker dyret, kan anses som vold.
Hardhendt røsking i tøyler, hodelaget eller bitt, for eksempel på hester som oppleves som ulydige, kan både rammes av forbudet mot uforsvarlig behandling under trening, men også av forbudet mot vold. Selv om man i utgangspunktet har et godt formål med en handling, for eksempel å oppdra hesten, utelukker ikke dette at hendelsen kan bli vurdert til å være en voldshandling.
Dokumentasjon hvis du har stall eller driver kommersielt med hest
Har du ansvar for en stall, eller driver med næringsrettet virksomhet tilknyttet hest, må du følge regler om dyreholdjournal, registrering og rapportering.
Har du ansvar for en stall, skal du føre dyreholdjournal
Alle som har ansvar for et anlegg med hest (stall), skal ha en dyreholdjournal. Når du har hester permanent på anlegget ditt, skal du rapportere dem til nasjonalt hesteregister.
Det er den som er driftsansvarlig på anlegget (stallen) der hesten holdes som har ansvar for dyreholdjournalen. Det er også den driftsansvarlige som har ansvar for å rapportere til nasjonalt hesteregister.
Disse opplysningene skal stå i dyreholdjournalen
Dyreholdjournalen for hest skal inneholde:
Antall hester som holdes i stallen
Art, kategori, UELN, mikrochipnummer, fødselsdato og eventuelt dødsdato for hestene som holdes er har blitt holdt permanent i stallen
Ved permanent forflytning av hester inn/ut av stallen:
Dato for flyttingen
Stedet (registrerings- eller godkjenningsnummeret til anlegget) hesten flyttes fra eller til
Helseattester og egenerklæringer etter flytting av hester tilbake fra utlandet til Norge
Smitteverntiltak i stallen
Du må oppdatere journalen og oppbevare den i tre år
Dyreholdjournalen skal sikre sporbarhet, for eksempel i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom. Det er derfor viktig at dyreholdjournalen er ajourført til enhver tid.
Dyreholdjournalen skal oppbevares av den driftsansvarlige i minimum tre år. Den skal kunne vises til det lokale Mattilsynet hvis vi spør om det. Plikten til å oppbevare dyreholdjournal gjelder selv om dyreholdet opphører.
Slik gjør du
Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha. Den kan være enten på papir eller elektronisk. Det som er viktig, er at alle opplysningene det er krav om skal være med. Journalen må uansett være lett tilgjengelig for veterinæren, og for Mattilsynet når vi kommer på tilsyn.
Dette skal du rapportere til nasjonalt hesteregister
Når en hest blir født på anlegget
Når en hest som er født på anlegget får hestepass, skal den driftsansvarlige for anlegget der hesten vanligvis holdes sørge for at anleggets registreringsnummer blir ført opp som en opplysning om hesten i det nasjonale hesteregisteret. Fristen for å gjøre dette er senest 7 dager etter at hestepasset er mottatt.
Når en hest flyttes permanent mellom anlegg i Norge
Når en hest flyttes permanent til anlegget fra et annet anlegg i Norge, skal driftsansvarlig på det nye anlegget sørge for at opplysningene om hesten i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert med det nye anleggets registreringsnummer innen 7 dager etter at oppholdet regnes som permanent. Det er hvis både det gamle og det nye anlegget ligger i Norge.
Hovedregelen er at oppholdet regnes som permanent etter 30 dager. Til hovedregelen finnes det noen unntak:
Ved deltagelse i konkurranser, løp, oppvisninger, trening eller trekkdyrsaktiviteter, kan oppholdet vare i 90 dager før det regnes som permanent.
Ved opphold grunnet avl, kan oppholdet vare i 90 dager for hunndyr før det regnes som permanent og for hanndyr vare til avlssesongens slutt før det regnes som permanent.
Når en hest flyttes permanent fra et anlegg i Norge til et anlegg i utlandet
Dersom en hest flyttes permanent fra anlegget til et anlegg i utlandet, skal den driftsansvarlige for avsenderanlegget sørge for at opplysningene om hesten i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert innen 7 dager etter avreise.
Når en hest flyttes permanent til et anlegg i Norge fra et anlegg i utlandet
Dersom en hest flyttes permanent til anlegget fra et anlegg i utlandet, er det hesteeier eller hesteholder som rapporterer registreringsnummeret til anlegget til nasjonalt hesteregister sammen med identitetsopplysingene til hesten. Driftsansvarlig har ved slike tilfeller ingen rapporteringsplikt.
Vi utvikler en løsning for å rapportere hvor hesten holdes
Mattilsynet har ennå ikke utviklet noe system for å rapportere opplysninger om hvilket anlegg hesten holdes på i det nasjonale hesteregisteret. Når dette blir mulig, vil vi legge ut informasjon her om hvordan du rapporterer. Mattilsynet vil ikke prioritere å føre tilsyn med dette registreringskravet før systemet er ferdig utviklet.
Meld fra til Mattilsynet om stallen eller hesteholdet
Alle anlegg (staller eller hestehold) der det holdes hest permanent eller midlertidig, skal være registrert hos myndighetene.
Det er den driftsansvarlig som skal gjøre registreringen. Den driftsansvarlige er den som driver hesteholdet til daglig. Her får vite hvordan du registrerer hesteholdet, og hvordan du finner registreringsnummeret hvis hesteholdet allerede er registrert.
Slik registrerer du hesteholdet
Dersom hesteholdet ikke er registrert hos Mattilsynet, må du gjøre dette på Mattilsynets skjematjeneste. Du får da tildelt et registreringsnummer for hesteholdet.
Søk om tillatelse for næringsrettet aktivitet med hest
Dersom du driver visse typer næringsrettet aktivitet med hest (eks. hestesenter), skal du ikke registrere, men søke om tillatelse hos Mattilsynet.
Slik finner du registreringsnummeret
Dersom hesteholdet allerede er registrert hos Mattilsynet, finner du registreringsnummeret for dyreholdet ditt i Mattilsynets skjematjeneste.
Finn tilsynsobjektet for hestehold under "Mine tilsynsobjekter".
Under hesteholdet finner du det syvsifrede tallet etter "Dyreholds-ID.
Denne syvsifrede Dyreholds-ID-en er registreringsnummeret.
Hvis hesteholdet er del av et dyrehold som har Dyreholds-ID fra før
Dersom hesteholdet ditt er del av et dyrehold som tidligere har fått tildelt Dyreholds-ID, vil dette være registreringsnummeret for hesteholdet.
Registreringen skal sikre smittesporing
Hensikten med kravet er at myndighetene skal ha oversikt hvor hesten har oppholdt seg, slik at det blir lettere å begrense et eventuelt sykdomsutbrudd.
Registrere nytt dyrehold
Du registrerer nytt dyrehold ved å logge deg inn i Mattilsynets skjematjeneste og deretter velge skjemaet "Nytt dyrehold" i menyen.
Alternativt kan du ta kontakt med oss på telefonnummer 22 40 00 00.
Søk tillatelse hvis du driver hestesenter, treningsstall, pensjonat eller omsetter hester
Dersom du driver næringsvirksomhet med hold av hest, må du søke tillatelse hos Mattilsynet.
Dersom du har næringsvirksomhet knyttet til hesteholdet, må du søke om tillatelse. Du driver næringsvirksomhet dersom du skal omsette mer enn seks hester i året, eller skal drive hestepensjonat, hestesenter eller treningsstall.
Med hestesenter menes en virksomhet som driver med
utleie/utlån av hest
rideundervisning
turridning
Hestepensjonat er definert som en virksomhet som tar imot hest for oppstalling der pensjonatet har ansvar for daglig stell av hesten.
En treningsstall er en virksomhet som tar imot hest for oppstalling og trening.
Søke tillatelse om næringsrettet hestehold
Du søker tillatelse om næringsrettet hestehold ved å logge deg inn i Mattilsynets skjematjeneste. Du velger skjemaet "Nytt dyrehold" og deretter “hestesenter”, “hestepensjonat” eller “Treningsstall hest”.
Når hesten ikke skal leve mer, kan den enten avlives (kadaveret destrueres) eller slaktes (skrotten blir til menneskemat).
Avlivning
Når dyr avlives, blir kadaveret destruert og brukes ikke til menneskemat. Hester blir vanligvis avlivet, da slakting krever at du har fullstendig dokumentasjon på all bruk av medisiner til hesten.
Det krever kompetanse å avlive dyr. Praktiserende veterinær kan gjøre dette.
Hva gjør du med kadaveret?
Kadaver etter hester eller andre store dyr skal fortrinnsvis leveres til destruksjon. Biosirk Norge AS kan kontaktes for informasjon om henting/håndtering av kadaver etter avliving Kadavernet - forsiden (biosirk.no)
I særskilte tilfeller kan kadaveret graves ned på egen eiendom. Det gjelder kun kadaver etter privateide hester. Dette kan være aktuelt dersom dyret befinner seg i et fjerntliggende område, eller når andre særskilte forhold tilsier at kadaveret ikke kan hentes ut og destrueres på annen forsvarlig måte.
Nedgravingen må gjøres på en slik måte at det ikke utgjør en risiko for spredning av smitte, eller forurensning av drikkevannskilder og vassdrag.
For å unngå at dyr graver opp kadaveret, må graven være tilstrekkelig dyp.
Hesteeier er ansvarlig for å håndtere kadaver på en forsvarlig måte, og må selv vurdere om stedet er egnet for nedgravning.
Myndigheten på området er delt mellom Mattilsynet og Statsforvalteren. Mattilsynet har myndigheten for det som omhandler smittevernhensyn, mens Statsforvalteren har myndighet på forurensningsområdet.
Hva gjør du med hestepasset og mikrochippen hvis hesten blir avlivet eller dør?
Mikrochippen skal ikke fjernes fra hestekroppen dersom hesten avlives eller dør på annen måte.
Den som er ansvarlig for hesten, skal innen 30 dager etter hestens død sende inn hestepasset til det organet som utstedte passet. Utstedende organ står angitt i passet.
Slakting
Hvis hesten kan brukes til mat, kan den leveres til slakt. Hester som skal slaktes, må ha hestepass, og helsekort med fullstendige opplysninger om all medisinbruk.
Vanligvis leveres hesten på slakteriet etter at det er gjort en avtale om levering. Nødslakt er et alternativ ved skader eller ulykker som gjør at hesten ikke kan transporteres, men likevel kan brukes til mat. I slike tilfeller slaktes hesten ved stallen av personell fra slakteriet etter at veterinær har undersøkt hesten.
Hva hvis hesten har brukt medisiner?
Dersom hesten blir behandlet med medisiner som gjør at den ikke kan slaktes, skal veterinæren som behandler hesten, fylle ut en erklæring i hestepasset, avsnitt II del II (avsnitt IX del II i eldre pass) om at hesten ikke kan slaktes. I tillegg er det et vilkår for å få slaktet hesten at helsekortet viser all behandling hesten har fått.
Hva gjør du med hestepasset og mikrochippen ved slakting?
Mikrochippen blir tatt ut av hestekroppen og destruert på slakteriet.
Når hesten leveres til slakt, eller nødslaktes ved stallen skal du levere hestepasset til slakteriets personell. Slakteriet vil ugyldiggjøre hestepasset og sende dette til organet som utstedte det.