Dyr som har naturlig behov for å beite, skal ifølge regelverket om dyrevelferd ha mulighet for å beite i løpet av normal beiteperiode. Dyreholderen skal sørge for at beiteområdet er egna, og at beitedyra har det bra der.
Dyreholderen skal beskytte beitedyra mot risiko, slik at ikke unødig mange beitedyr dør, skades eller utsettes for andre store belastninger. Dyreholderen skal avlive, behandle eller på annen måte hjelpe sjuke, skadde og hjelpeløse beitedyr.
For å kunne gi beitedyra god nok velferd, må dyreholderen føre tilsyn med dyra ofte og grundig nok. Dyreholderen må også gjennomføre tiltak som gir beitedyra nok beskyttelse mot rovdyr og annen sannsynlig risiko for belastninger.
Dyreholderen må selv vurdere risikoen for dyra i beiteområdet og tilpasse tilsynet og tiltakene for å håndtere risikoen forsvarlig. For å klare dette må dyreholderen ha nok kompetanse og opplysninger, og planlegge og arbeide godt og systematisk for god dyrevelferd både før og under beiteperioden.
Dyr med beitebehov skal få beite
Mange dyrearter har naturlig behov for å være ute og beite. Dyreholderne har plikt til holde slike dyr på beite i normal beiteperiode. Når dyra er på beite, får de ete ferske planter, bevege seg fritt, ha sosial kontakt og utøve stimulerende og naturlig aktivitet. Plikten følger av dyrevelferdsloven § 3 og § 23 første ledd og forskriftene om dyrevelferd.
Dyra kan beite på innmark og i utmark. Det må vokse nok beiteplanter i området, slik at det ikke skal være behov for å fôre dyra i tillegg.
Sau og geit
Sauer og geiter skal være på beite i minst 16 uker. Dyra kan holdes på beite kortere enn 16 uker dersom det er nødvendig for å beskytte dem mot farer. Dyr som ikke kan holdes i utmark på grunn av farene der, skal i stedet holdes på innmark for å oppfylle påbudet om 16 ukers beite.
Storfe
Storfe skal være på beite i minst 8, 12 eller 16 uker. Lengden er betinga av om dyra holdes i løsdrift (8 uker) eller bundet på bås (12 eller 16 uker etter hvor i landet dyra beiter). Påbudet om beite gjelder ikke ukastrerte okser.
Hest
Hester skal kunne beite eller i alle fall ha mulighet for mosjon utendørs hver dag. Det er fastsatt minstetid per dag for hester i boks og spiltau.
Kameldyr, tamrein og andre hjortedyr
Også kameldyr, tamrein og andre hjortedyr skal kunne få dekket behovet for å beite. Etter Mattilsynets oppfatning skal alpakka, lama og andre kameldyr ha like lang beitetid som sauer og geiter, altså minst 16 uker.
Tamrein og andre hjortedyr holdes ute hele året og har dermed normalt rikelig mulighet til å beite. Å holde individer av hjortedyr uten mulighet for å beite, vil være i strid med dyrevelferdsloven § 23.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3 og § 23
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.
Driften skal være tilpasset de klimatiske forhold.
Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig atferd.
Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.
Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal i løpet av sommerhalvåret sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum
a.
16 uker dersom beiteområdet ligger i sonene 1–4
b.
12 uker dersom beiteområdet ligger i sonene 5–7.
Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.
Annet, tredje og fjerde ledd gjelder ikke for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 7 aug 2013 nr. 955, 19 des 2015 nr. 1801, 2 sep 2024 nr. 2054.
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Beiteområdet skal være egna for dyra. Det betyr at beitet skal gi dyra nok næring, og at beiteområdet er et trygt og trivelig levemiljø for dyra. Dyreholderen må vurdere dette både før dyra slippes og mens de holdes der.
På beiteområdet skal dyra være sikra nok og godt nok fôr i form av beiteplanter. Det skal også være godt drikkevann for dyra der.
Beiteplantene og drikkevannet skal være av god kvalitet, dekke dyras behov for næring og væske, og fremme god helse og velferd. Kvaliteten og kvantiteten skal altså bidra til at dyra er friske og trives på beitet. Uten slike ressurser er området ikke egna for beiting. Dersom dyreholderen ikke sørger for å tilføre dyra fôr og vann, vil hold av dyra i området være i strid med dyrevelferdsloven § 24 første ledd bokstav a og forskriftene om dyrevelferd.
Beiteområdet skal være et godt levemiljø, også utover selve beiteaktiviteten. Både terreng og klima skal bidra til god velferd, trygghet og trivsel for dyra. Dersom området ikke er et godt levemiljø for dyra, er det ikke egna som beite.
Når beiteperioden er over, og det går mot vinter, skal beitedyra hentes hjem og få tilgang til oppholdsrom. Det er forskriftsfesta for sauer og geiter, men gjelder generelt for dyr med begrensa beiteperiode. Tamrein kan være ute hele året, men også de skal flyttes til egna beite etter årstida.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 20. Fôr og vann
Fôring av og beitegrunnlaget for småfe skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at det dekker dyrenes behov for fôr og vann av god kvalitet, og de skal ha kontinuerlig tilgang til vann.
Lam/kje skal ha tilstrekkelig med melk. Nyfødte skal snarest ha tilstrekkelig med råmelk.
Med mindre dyrene har fri tilgang på fôr og vann, skal alle dyrene kunne ete samtidig.
Fôr og vann skal lagres og plasseres slik at kvaliteten ikke forringes. Kraftfôret skal være lagret slik at dyr ikke kan komme til det.
§ 22. Journal
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs.
Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
§ 27. Hjemsanking om høsten
Dyreeier har ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 21. Fôr og vann
Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Alle storfe skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det nyttes individuell, datastyrt fôring. Ved datastyrt, individuell fôring, skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå.
Storfe skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
Fôrings- og vanningsutstyr skal være utformet, montert og vedlikeholdt på slik måte at faren for forurensning av fôr og drikkevann reduseres til et minimum.
Endret ved forskrift 7 aug 2013 nr. 955.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 21. Fôr og vann
Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.
Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
§ 22. Mosjon
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Dyr skal stelles av et tilstrekkelig antall personer som har tilstrekkelige evner, kunnskaper og faglig kompetanse til å ivareta dyrenes velferd.
§ 10. Fôr og vann
Hvert enkelt dyr skal fôres på en fullverdig diett som er tilpasset dyrets alder og art. Fôr skal gis i tilstrekkelig mengde til at dyrets næringsbehov tilfredsstilles og slik at dyret opprettholder en god fysisk og psykisk helse. Dyr skal ikke gis fôr eller vann som inneholder skadelige stoffer, eller fôres eller gis vann på en måte som medfører lidelse eller skade.
Hvert enkelt dyr skal ha tilgang til fôr med passende mellomrom, vurdert ut i fra dyrets fysiologiske behov.
Hvert enkelt dyr skal ha tilgang til en egnet drikkevannskilde, eller kunne tilfredsstille sitt behov for væskeinntak på annen måte.
Utstyr og innredning som benyttes i forbindelse med fôr- og drikkevannforsyning, må være utformet og plassert slik at fôr og vann forurenses så lite som mulig, og slik at skadelig konkurranse mellom dyrene hindres så langt råd er.
Å beite og bevege seg fritt utendørs er i utgangspunktet et gode for dyra og helt i tråd med dyrevelferdsloven. Men friheten har en pris. Det er stort sett farligere for husdyr å være ute enn å være inne. Det gjelder i alle fall i utmark.
Spørsmålet er hvor mye risiko som er dyrevelferdsmessig akseptabelt på beite, og hva dyreholderen må gjøre for å håndtere denne risikoen.
Dyreholderen må kjenne til farene i området og selv vurdere hvor stor risiko det er for at beitedyra blir utsatt for belastninger, og hvor store belastninger det er. Denne vurderinga må dyreholderen gjøre både før dyra slippes på beite eller flyttes fra ett beite til et annet, og mens dyra er på beite i et område.
I risikovurderinga må dyreholderen legge vekt på
hvor mange og hva slags dyr som skal holdes eller blir holdt i beiteområdet
hvor mange og hva slags rovdyr som sannsynligvis forekommer i området
hvilke andre risikofaktorer enn rovdyr som sannsynligvis forekommer i området
hvor stor prosentandel av beitedyra som av ulike grunner gikk tapt i forrige beitesesong og beitesesongene før det
hvor mange beitedyr som påviselig eller sannsynligvis er skada og drept av rovdyr eller påført andre store belastninger i området
hvor mange dyr som påviselig eller sannsynligvis er påkjørt av bil eller tog
Veiledende risikokategorier
Det prosentvise totaltapet er i de fleste tilfeller et godt utgangspunkt for å beregne risiko på beite. Etter Mattilsynets oppfatning er det hensiktsmessig å dele graden av risiko i tre kategorier; lav risiko, middels risiko og høy risiko.
Med «lav risiko» for sauer mener vi et totalt tap på mindre 4 % av beitedyra. Vi oppfatter risikoen som lav når også det totale tapet av søyer er mindre enn 2 %, og det totale tapet av lam er mindre enn 6 %.
Med «middels risiko» for sauer mener vi et totalt tap på mellom 4 % og 10 % av beitedyra. Vi oppfatter risikoen som middels når også det totale tapet av søyer er mellom 2 % og 6 %, og det totale tapet av lam er mellom 6 % og 15 %.
Med «høy risiko» for sauer mener vi et totalt tap på mer enn 10 % av beitedyra. Vi oppfatter risikoen som høy også når det totale tapet av søyer er over 6 %, eller det totale tapet av lam er over 15 %.
Mattilsynet har foreløpig ikke beregnet veiledende prosenttall for andre beitedyr enn sauer.
Ulike farer og momenter i risikovurderinga
Her er eksempler på farer som dyreholderen må ta med i risikovurderinga:
rovdyr
stup og andre farer i terrenget
flom, ras og ekstremvær
giftige planter
usikra toglinje
bilveier med og uten ferist eller gjerde
hytter, gjerder og andre innretninger som beitedyra kan sette seg fast i eller bli skada av
løshunder
flygende insekter
flått, andre parasitter og fluemark
smitte og sjukdom
Her er momenter som dyreholderen bør legge vekt på i den nærmere vurderingen av risiko for rovdyrangrep:
om det er ulv, bjørn, jerv, gaupe eller ørn
om rovdyra har permanent opphold i området eller bare streifer innom
hvor i området rovdyra er, for eksempel på fjellet eller i skogen
når i beiteperioden rovdyra forekommer i området
om det er hanndyr, hunndyr, revir, yngling og avkom
om området er offentlig prioritert for beitedyr eller for rovdyr
om miljømyndighetene tillater lisensjakt med betydning for rovdyrforekomsten i området
hvor sannsynlig det er at miljømyndighetene vil tillate at skadevoldende rovdyr felles (skadefelling)
hvor sannsynlig det er at skadevoldende rovdyr eventuelt blir felt innen rimelig tid
Planlegging og dokumentasjon
Dyreholderen må ta høyde for risikoen når beitet skal planlegges og gjennomføres. Risikoen er avgjørende for hvor hyppig, nært og grundig tilsyn dyreholderen må føre, og hvilke tiltak dyreholderen må gjøre for å beskytte beitedyra.
For å være godt forberedt bør dyreholderen utarbeide en skriftlig beiteplan. Dyreholderen bør også dokumentere hvordan det går med dyra på beite, og hva dyreholderen gjør for å sikre dyrevelferden. For sauer og geiter er det forskriftsfesta å ha føre en slik journal. Å ha skriftlig beiteplan og beitejournal er også en fordel dersom Mattilsynet krever å få opplysninger med hjemmel i dyrevelferdsloven § 19.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 19, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 19. Tilsyn og stell
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov.
Dyr som holdes innendørs, skal normalt sees etter minst to ganger pr. døgn.
Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko.
Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.
Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp av kompetent person, om nødvendig av veterinær.
§ 22. Journal
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs.
Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
§ 24. Mosjon, uteområdet og klima
Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.
Driften skal være tilpasset de klimatiske forhold.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 17. Tilsyn og stell
Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 17. Tilsyn og stell
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
§ 6. Dokumentasjon
Eier eller innehaver av dyr skal dokumentere all veterinærmedisinsk behandling av dyrene og antall døde dyr funnet ved hvert tilsyn etter § 5.
Nedtegnelsene skal oppbevares i minimum tre år. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet ved inspeksjon og ellers på forespørsel.
Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.
§ 8. Bygninger og dyremiljø
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.
Dyreholderen skal sikre at hvert dyr som slippes på beite, er friskt, tilstrekkelig utvikla og i godt nok hold til å kunne tilpasse seg livet på beite på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dyras tilstand skal ikke i seg selv utgjøre en fare for unødige belastninger. Plikten følger av dyrevelferdsloven § 3, § 22 og § 23 og av forskriftene om dyrevelferd.
Dette er særlig viktig når dyra skal beite i utmark. Dyra skal være så robuste at de er i stand til å leve godt i naturen under akseptable omstendigheter. Dersom dyret ikke er robust nok, skal dyreholderen vente med eller avstå fra å slippe det på utmarksbeite. Dyra bør da heller gå på innmarksbeite og eventuelt slippes på utmarksbeite når de er robuste nok.
Dyra skal være tamme når de slippes og holdes tamme på beitet. Det er nødvendig for å kunne føre godt tilsyn med dyra og sanke dem inn uten store vanskeligheter. Påbud om tamhet er fastsatt i forskriftene om dyrevelferd, men følger også av dyrevelferdsloven som en generell betingelse for god dyrevelferd.
Dyr som er under et halvt år gamle, er som regel ikke robuste nok til å slippes på beite uten å være sammen med et mordyr eller et annet voksent dyr. Avkommet må være i god stand til å følge det voksne dyret på beitet.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 22, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 22. Generelle vilkår for hold av dyr
Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 6. Tamhet, flokktilhørighet m.m.
Dyrene skal være tamme nok til å kunne stelles, fanges og håndteres på forsvarlig måte avhengig av driftsformen.
Småfe skal holdes løs i grupper/flokk, med mindre enkeltdyr må holdes atskilt ut fra hensynet til avl, forebygging av sykdom og/eller dyrevelferd.
Småfe skal ikke holdes varig bundet, verken innendørs eller utendørs. Vær og bukk kan om nødvendig holdes bundet i parringssesongen.
§ 25. Slipp og hold av småfe på utmarksbeite
Ved slipp og hold på utmarksbeite skal eier eller annen med ansvar for dyrene, sikre at:
a.
samtlige dyr har god helsetilstand og er i forsvarlig hold,
b.
avkom er sammen med mordyr og er i god stand til å holde følge med mora,
c.
avkom som slippes med mordyr uten tilstrekkelig melkeproduksjon, er eldre enn 6 uker og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst,
d.
avkom som slippes uten mordyr, er eldre enn 8 uker, er i følge med voksen sau og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst, og
e.
avkom som blir morløse, tas hjem dersom morløsheten medfører økt fare for lidelse.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 6. Tamhet
Storfe skal ha forsvarlig tamhetsgrad, og kalver skal vennes til mennesker fra tidlig alder.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.
Dyreholderen skal føre et godt tilsyn med beitedyra. Det er fastsatt i dyrevelferdsloven § 24 og forskriftene om dyrevelferd. Godt tilsyn er en forutsetning for at dyreholderen skal kunne vurdere om noe må gjøres, og eventuelt hva som må gjøres for å beskytte og hjelpe beitedyra.
Dyr på innmark skal ha daglig tilsyn.
Dyr i utmark skal som hovedregel ha tilsyn etter behov og minst én gang i uka. Ukentlig tilsyn er ikke mulig for tamrein i utmark, men de skal etter omstendighetene ha så godt tilsyn som mulig.
For å føre et godt nok tilsyn må dyreholderen oppsøke dyra og undersøke hvordan de har det. Dyreholderne må finne og komme så nær beitedyra at de kan vurdere om dyra er sjuke, skadde, avmagra, skremte eller morløse.
Dyreholderne må også undersøke omgivelsene for å kunne vurdere om de innebærer fare for belastninger. I tillegg må dyreholderne lete etter døde beitedyr.
På innmark må dyreholderen se hvert beitedyr på relativt nært hold i løpet av tilsynsrunden. Dyr som viser tegn på belastning eller skade skal dyreholderen fange inn og undersøke nærmere.
I utmark er det som regel ikke mulig å se alle beitedyra i løpet av en tilsynsrunde, og i alle fall ikke på nært hold. Dyr som dyreholderen bare ser eller hører på lang avstand, må dyreholderen prøve å observere med kikkert eller ved hjelp av annet utstyr.
Dyr som dyreholderen ikke finner på én tilsynsrunde i utmarka, skal dyreholderen forsøke å finne på neste tilsynsrunde. Dersom dyreholderen sannsynligvis ikke vil klare å føre godt tilsyn med alle dyrene i løpet av beitesesongen, bør dyreholderen utstyre et tilstrekkelig antall sauer med GPS-sender («radiobjeller») eller bruke drone.
Dyreholderne skal føre et hyppigere, nærere og grundigere tilsyn enn vanlig når risikoen for belastninger øker. I utmarka skal dyreholderen ved økt risiko føre tilsyn to eller om nødvendig flere ganger i uka.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 19. Tilsyn og stell
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov.
Dyr som holdes innendørs, skal normalt sees etter minst to ganger pr. døgn.
Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko.
Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.
Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp av kompetent person, om nødvendig av veterinær.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 17. Tilsyn og stell
Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 17. Tilsyn og stell
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Dyreholderen skal sørge for at sjuke, skadde, avmagra, morløse og hjelpeløse beitedyr får forsvarlig behandling eller annen nødvendig hjelp.
Dyra skal avlives dersom det er nødvendig. Dette gjelder både når dyreholderen selv finner dyra, og når dyreholderen får melding om det fra andre som har funnet dem. Plikten til å hjelpe egne dyr følger av dyrevelferdsloven § 3 og § 24 første ledd bokstav b og forskriftene om dyrevelferd.
Turgåere og andre som finner sjuke, skadde eller hjelpeløse beitedyr, har også hjelpeplikt. Ifølge dyrevelferdsloven § 4 kan de hjelpe dyra ved å kontakte dyreholderen. Dyreholdere med dyr på beite, bør sørge for at folk i området kan finne navn, adresse og telefonnummer til dyreholdere som har dyr på beite.
Sjuke og skadde dyr skal ha nødvendig førstehjelp på stedet. Dersom dyret har brukket bein eller har andre alvorlige skader, skal dyreholderen avlive det. Dyreholderen bør ha med både førstehjelpsutstyr og avlivingsutstyr, og hen skal ha kompetanse til å bruke begge deler forsvarlig.
Morløse dyr skal om mulig tas med hjem dersom de ikke klarer seg like godt uten mordyr.
Dyr som står fast, eller er hjelpeløse på andre måter, skal ha nødvendig hjelp. Dersom dyra er vanskelig tilgjengelige, skal dyreholderen skaffe nødvendig assistanse for å berge dyra.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 4 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 21. Sykdom og skade
Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse.
Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres.
Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Om nødvendig ut fra dyrevernmessige hensyn skal behandling eller avliving foretas på stedet.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 18. Sjuke og skadde dyr
Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 18. Sjuke og skadde dyr
Sjuke og skadde hester skal straks undersøkes og behandles på en forsvarlig måte. Ved allmennpåkjenning eller mistanke om smittsom sjukdom skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde hester på utegang settes inn på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Ved mistanke om smittsom sjukdom skal hesten settes på isolatboks der dette finnes. Dersom det fører til unødig lidelse for hesten å leve videre, skal den avlives.
§ 22. Mosjon
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Dyreholderen skal beskytte beitedyra mot rovdyr og annen risiko
Beitedyra skal ifølge dyrevelferdsloven § 3 beskyttes mot fare (risiko) for unødige belastninger. Ifølge dyrevelferdsloven § 24 første ledd bokstav b og forskriftene om dyrevelferd skal beitedyra beskyttes mot rovdyr og andre farer så langt som nødvendig og mulig.
Så lenge risikoen for belastninger er lav, er det tilstrekkelig å føre vanlig tilsyn og hjelpe dyr som trenger det. Når risikoen øker, må dyreholderen forsterke tilsynet.
Dersom risikoen er middels eller høy, må dyreholderen aktivt gjennomføre tiltak som reduserer risikoen så mye som mulig. Om nødvendig må dyreholderen gjennomføre tiltak som skiller beitedyra fra rovdyra i tid og rom.
For å beskytte beitedyra kan det ut ifra risikonivået være nødvendig at dyreholderen
tilpasser beitetida (dato for start og dato for slutt), slik at risikoen blir minst mulig
slipper mer egna dyrearter eller raser i risikoområdet
tilpasser beiteområdet, eventuelt ved hjelp av elektronisk gjerde, slik at risikoen blir minst mulig
gjeter beitedyra, altså er sammen med beitedyra og bruker ulike virkemidler for å holde rovdyra unna og hindre andre belastninger
setter opp og holder beitedyra innafor fysiske gjerder
rovdyrsikkert gjerde
gjerde mot bilvei, toglinje, stup eller andre farlige steder
sanker inn eller flytter beitedyra fra risikoområdet tidligere enn planlagt
lar være å slippe beitedyra i risikoområdet
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 26. Forebyggende tiltak
Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.
Alle dyreholdere skal ha tilstrekkelig kompetanse til å sikre dyra god nok velferd. Plikten til å være kompetent følger av dyrevelferdsloven § 6 og forskriftene om dyrevelferd.
Med «kompetanse» menes både evne og vilje til å behandle dyra godt. Dyreholderne skal ha kunnskap, ferdigheter, økonomi, ressurser, personell og personlige forutsetninger for å kunne gi dyra god nok velferd. I tillegg skal dyreholderne ha empati med dyr og gode holdninger til dyrevelferd.
Dyreholdere med beitedyr skal ha evne og vilje til å passe godt nok på dyra. Mangel på for eksempel penger, ressurser og personell fritar ikke dyreholderen fra de pliktene som følger av dyrevelferdsloven og forskriftene om dyrevelferd.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 6
§ 6. Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Dyreeier og annen med ansvar for småfe skal ha nødvendig kunnskap om driftsformen, om dyrenes mentale og fysiologiske behov, samt kunnskap om bestemmelsene i denne forskriften. Den som har ansvaret for dyreholdet skal sikre tilstrekkelig faglig kompetent personell til enhver tid.
Endret ved forskrift 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Dyreeier og annet personell som steller og håndterer storfe, skal ha nødvendig kompetanse til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. Dyreeier har ansvar for at slik kompetanse foreligger.
Endret ved forskrift 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Hesteholder skal ha nødvendig kunnskap om hest.
Hesteholder har ansvar for at personell som håndterer og steller hestene, har den nødvendige kompetanse til å gjøre dette på en god måte.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Mattilsynet kan kontrollere om dyreholderne følger regelverket om dyrevelferd på beite. For å utrede saken kan Mattilsynet inspisere dyreholdet og kreve opplysninger fra dyreholderen.
Dette kan skje både før beitesesongen og mens dyra er på beite. Hjemmelen for kontroll er dyrevelferdsloven § 30 første ledd, mens hjemlene for inspeksjon og krav om opplysninger er dyrevelferdsloven § 18 og § 19.
Dersom Mattilsynet påviser at dyreholderen har brutt eller kommer til å bryte regelverket, får dyreholderen enten skriftlig veiledning eller et nødvendig enkeltvedtak. Hjemmelen for enkeltvedtak er dyrevelferdsloven § 30 første ledd.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 18, § 19 og § 30
§ 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 30. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Mattilsynet fører tilsyn og treffer vedtak for å sikre etterlevelse av denne forskriften.
Tilsynet kan kreve opplysninger knyttet til driften og dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
Mattilsynet fører tilsyn etter denne forskriften og kan fatte vedtak for å sikre at forskriften etterleves.
Mattilsynet fastsetter veiledende retningslinjer for innredning i staller m.m.
Mattilsynet fører tilsyn og treffer vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften, herunder vedtak om tvangsmulkt etter dyrevelferdsloven § 35 og matloven § 26.
Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.