Dyr som har naturleg behov for å beite, skal ifølge regelverket om dyrevelferd få beite i det som er normal beiteperiode i området og for dyrearten. Dyrehaldaren skal sørge for at beiteområdet er eigna, og at beitedyra har det bra der.
Dyrehaldaren skal verne beitedyra mot risiko, slik at ikkje unødig mange beitedyr døyr, blir alvorleg skadde eller utsette for andre store belastningar. Dyrehaldaren skal avlive, behandle eller på annan måte hjelpe sjuke, skadde og hjelpelause beitedyr.
For å kunne gi beitedyra god nok velferd, må dyrehaldaren føre tilsyn med dyra ofte og grundig nok. Dyrehaldaren må også gjennomføre tiltak som gir beitedyra nok vern mot rovdyr og annan sannsynleg risiko for store belastningar.
Dyrehaldaren må sjølv vurdere risikoen for dyra i beiteområdet og tilpasse tilsynet og tiltaka for å handtere risikoen forsvarleg. For å klare dette må dyrehaldaren ha nok kompetanse og opplysningar, og planlegge og arbeide godt og systematisk for god dyrevelferd både før og under beiteperioden.
Dyr med beitebehov skal få beite
Mange dyreartar har naturleg behov for å vere ute og beite. Mange dyreartar har naturleg behov for å vere ute og beite. Dyrehaldarane har plikt til å halde slike dyr på beite i det som er normal beiteperiode i området og for dyrearten. Når dyra er på beite, får dei ete ferske plantar, bevege seg fritt, ha sosial kontakt og utøve stimulerande og naturleg aktivitet.
Beiteplikta følger av dyrevelferdslova § 3 og § 23 første leddet og forskriftene om dyrevelferd.
Dyra kan beite på innmark og i utmark. For at området skal vere eit fullgodt beite må det vere tilgjengeleg plantar og lav der, som dyra kan ete. Det skal ikkje vere nødvendig å fôre dyr på beite, men dyra skal ha tilleggsfôr om det likevel er nødvendig.
Sau og geit
Sauer og geiter skal vere på beite i minst 16 veker. Dyra kan haldast på beite kortare enn 16 veker om det er nødvendig for å verne dei mot farar. Dyr som ikkje kan haldast i utmark på grunn av farane der, skal i staden haldast på innmark for å oppfylle påbodet om 16 vekers beite.
Storfe
Storfe skal vere på beite i minst 8, 12 eller 16 veker. Lengda er betinga av om dyra blir haldne i lausdrift (8 veker) eller bunde på bås (12 eller 16 veker etter kor i landet dyra beitar). Påbodet om beite gjeld ikkje ukastrerte oksar.
Hest
Hestar skal kunne beite eller i alle fall ha moglegheit for mosjon utandørs kvar dag. Det er fastsett minstetid per dag for hestar i boks og spiltau.
Kameldyr
Lama, alpakka og andre kameldyr skal også kunne få dekt behovet for å beite. Etter Mattilsynets oppfatning skal alpakka, lama og andre kameldyr ha like lang beitetid som sauer og geiter, altså minst 16 veker.
Tamrein og andre hjortedyr
Tamrein og andre hjortedyr skal også beite. Det skal dei normalt ha rikeleg høve til, sidan desse dyra blir haldne i naturen året rundt. Å halde individ av hjortedyr utan at dyret får beite, vil vere i strid med dyrevelferdslova § 23.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3 og § 23
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.
Driften skal være tilpasset de klimatiske forhold.
Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig atferd.
Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.
Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal i løpet av sommerhalvåret sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum
a.
16 uker dersom beiteområdet ligger i sonene 1–4
b.
12 uker dersom beiteområdet ligger i sonene 5–7.
Dersom egnet beite ikke er tilgjengelig for fjøs som sto ferdig bygget før 1. januar 2014, skal dyrene i stedet ha tilgang til egnet luftegård eller annet utendørs område der dyrene sikres mulighet til fri bevegelse og mosjon.
Annet, tredje og fjerde ledd gjelder ikke for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 7 aug 2013 nr. 955, 19 des 2015 nr. 1801, 2 sep 2024 nr. 2054.
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Beiteområdet skal vere eigna for dyra. Det betyr at beitet skal gi dyra nok næring, og at beiteområdet er eit trygt nok levemiljø, der dyra trivast. Dyrehaldaren må vurdere dette både før dyra blir sleppte og mens dei blir haldne der.
På beiteområdet skal dyra ha lett tilgang til nok og godt nok fôr i form av plantar eller lav. Det skal også vere godt drikkevatn for dyra der. Dersom plantar eller lav er heilt fråverande eller utilgjengeleg for beitedyra, og dyra må få alt fôret av dyrehaldaren, er området ikkje egna for beite som driftsform etter dyrevelferdslova § 8 første ledd.
Plantar, lav og drikkevatn skal vere av god kvalitet, dekke behovet til dyra for næring og væske, og fremme god helse og velferd. Kvaliteten og kvantiteten skal altså bidra til at dyra er friske og trivst på beitet.
Mangel på tilgjengelege ressursar frå naturen si side gjer at dyrehaldaren må fôre dyra og eventuelt gje dei vatn. Om dyrehaldaren ikkje sørger for å tilføre dyra nok fôr og vatn, vil hald av dyra i området vere i strid med dyrevelferdslova § 24 første ledd bokstav a og forskriftene om dyrevelferd.
Beiteområdet skal vere eit godt levemiljø, også utover sjølve beiteaktiviteten. Både terreng og klima skal bidra til god velferd, tryggleik og trivsel for dyra. Viss området ikkje er eit godt levemiljø for dyra, er det ikkje eigna som beite.
Når beiteperioden er over, og det går mot vinter, skal beitedyra hentast heim og få tilgang til opphaldsrom. Dette er forskriftsfesta for sauer og geiter, men gjeld generelt for dyr med avgrensa beiteperiode. Tamrein er ute heile året, men også dei skal flyttast til eigna beite etter årstida.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 8, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.
§ 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 20. Fôr og vann
Fôring av og beitegrunnlaget for småfe skal være tilstrekkelig og slik sammensatt at det dekker dyrenes behov for fôr og vann av god kvalitet, og de skal ha kontinuerlig tilgang til vann.
Lam/kje skal ha tilstrekkelig med melk. Nyfødte skal snarest ha tilstrekkelig med råmelk.
Med mindre dyrene har fri tilgang på fôr og vann, skal alle dyrene kunne ete samtidig.
Fôr og vann skal lagres og plasseres slik at kvaliteten ikke forringes. Kraftfôret skal være lagret slik at dyr ikke kan komme til det.
§ 22. Journal
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs.
Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
§ 27. Hjemsanking om høsten
Dyreeier har ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 21. Fôr og vann
Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Alle storfe skal kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det nyttes individuell, datastyrt fôring. Ved datastyrt, individuell fôring, skal antall dyr pr. fôringsautomat være tilpasset dyras behov og produksjonsnivå.
Storfe skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.
Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
Fôrings- og vanningsutstyr skal være utformet, montert og vedlikeholdt på slik måte at faren for forurensning av fôr og drikkevann reduseres til et minimum.
Endret ved forskrift 7 aug 2013 nr. 955.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 21. Fôr og vann
Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.
Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
§ 22. Mosjon
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Dyr skal stelles av et tilstrekkelig antall personer som har tilstrekkelige evner, kunnskaper og faglig kompetanse til å ivareta dyrenes velferd.
§ 10. Fôr og vann
Hvert enkelt dyr skal fôres på en fullverdig diett som er tilpasset dyrets alder og art. Fôr skal gis i tilstrekkelig mengde til at dyrets næringsbehov tilfredsstilles og slik at dyret opprettholder en god fysisk og psykisk helse. Dyr skal ikke gis fôr eller vann som inneholder skadelige stoffer, eller fôres eller gis vann på en måte som medfører lidelse eller skade.
Hvert enkelt dyr skal ha tilgang til fôr med passende mellomrom, vurdert ut i fra dyrets fysiologiske behov.
Hvert enkelt dyr skal ha tilgang til en egnet drikkevannskilde, eller kunne tilfredsstille sitt behov for væskeinntak på annen måte.
Utstyr og innredning som benyttes i forbindelse med fôr- og drikkevannforsyning, må være utformet og plassert slik at fôr og vann forurenses så lite som mulig, og slik at skadelig konkurranse mellom dyrene hindres så langt råd er.
Å beite og bevege seg fritt utandørs er i utgangspunktet eit gode for dyra og heilt i tråd med dyrevelferdslova. Men fridommen har ein pris. Ute og særleg i utmarka er det større og heilt andre farar enn inne og på innmark.
Spørsmålet er kor mykje risiko som er dyrevelferdsmessig akseptabelt på beite, og kva dyrehaldaren må gjere for å handtere denne risikoen.
Dyrehaldaren må kjenne til farane i området og sjølv vurdere risikoen for beitedyra; altså kor sannsynleg det er at beitedyra blir utsette for store belastningar, og kor mange dyr som sannsynlegvis blir belasta. I område med fleire farar må dyrehaldaren vurdere den samla risikoen og belastninga.
Risikovurderinga må dyrehaldaren gjere både før dyra blir sleppte på beite eller flytta frå eitt beite til eit anna, og mens dyra er på beite i eit område.
Dyrehaldarar som har dyr saman på beite (beitelag, tamreinlag og siida), bør vurdere risikoen i området saman. Dei bør også samarbeide om det som skal gjerast for dyrevelferden. Lag og siida kan ha sjølvstendig ansvar som dyrehaldarar.
Risikovurderinga
I risikovurderinga må dyrehaldaren legge vekt på
kor mange og kva slags dyr som skal haldast eller blir haldne i beiteområdet
kor mange og kva slags rovdyr som sannsynlegvis førekjem i området
kva for nokre andre risikofaktorar enn rovdyr som sannsynlegvis førekjem i området
kor mange og stor prosentdel av beitedyra (med tal for vaksne dyr, avkom og vaksne og avkom til saman) som av ulike grunnar gjekk tapt i førre beitesesong og beitesesongane før det
kor mange beitedyr som påviseleg eller sannsynlegvis er skadde og drepne av rovdyr eller påført andre store belastningar i området
kor mange dyr som påviseleg eller sannsynlegvis er påkøyrde av bil eller tog
Her er typiske farar som dyrehaldaren må ta med i risikovurderinga:
store rovdyr
laushundar
flygande insekt
parasittar
giftige plantar
smitte og sjukdom
stup og andre farar i terrenget
flaum, ras, ekstremvêr og ustabilt klima
usikra toglinje
bilvegar med og utan ferist eller gjerde
hytter, gjerde og andre innretningar som beitedyra kan sette seg fast i eller bli skadde av
Her er moment som dyrehaldaren må legge vekt på i den nærmare vurderinga av risiko for rovdyrangrep:
om det er ulv, bjørn, jerv, gaupe eller ørn
om rovdyra har permanent opphald i området eller berre streifar innom
kor i området rovdyra er, for eksempel på fjellet eller i skogen
når i beiteperioden rovdyra førekjem i området
om det er hanndyr, hodyr, revir, yngling og avkom
om området er offentleg prioritert for beitedyr eller for rovdyr
om miljømyndigheitene tillèt lisensjakt med betyding for rovdyrførekomsten i området
kor sannsynleg det er at miljømyndigheitene vil tillate at skadevaldande rovdyr blir felt (skadefelling)
kor sannsynleg det er at skadevaldande rovdyr eventuelt blir felt innan rimeleg tid
Planlegging og dokumentasjon
Dyrehaldaren må ta høgde for risikoen når beitet skal planleggast og gjennomførast. Risikoen er avgjerande for kor hyppig, nært og grundig tilsyn dyrehaldaren må føre, og kva tiltak dyrehaldaren må gjere for å verne beitedyra.
For å vere godt førebudd bør dyrehaldaren utarbeide ein skriftleg beiteplan. Dyrehaldaren bør også dokumentere korleis det går med dyra på beite, og kva dyrehaldaren gjer for å sikre dyrevelferda. For sauer og geiter er det forskriftsfesta å føre ein slik journal. Å ha skriftleg beiteplan og beitejournal er også ein fordel om Mattilsynet krev å få opplysningar med heimel i dyrevelferdslova § 19.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 19, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 19. Tilsyn og stell
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov.
Dyr som holdes innendørs, skal normalt sees etter minst to ganger pr. døgn.
Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko.
Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.
Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp av kompetent person, om nødvendig av veterinær.
§ 22. Journal
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sørge for at det føres en ordnet opptegnelse over sykdom, skader, defekter og dødsfall, og ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis, samt over tiltak overfor egne eller beitelagets dyr når de holdes utendørs.
Opptegnelsen skal oppbevares i minst 3 år.
§ 24. Mosjon, uteområdet og klima
Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong.
Driften skal være tilpasset de klimatiske forhold.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 17. Tilsyn og stell
Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 17. Tilsyn og stell
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
§ 6. Dokumentasjon
Eier eller innehaver av dyr skal dokumentere all veterinærmedisinsk behandling av dyrene og antall døde dyr funnet ved hvert tilsyn etter § 5.
Nedtegnelsene skal oppbevares i minimum tre år. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for Mattilsynet ved inspeksjon og ellers på forespørsel.
Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.
§ 8. Bygninger og dyremiljø
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.
Dyrehaldaren skal sikre at kvart dyr som blir sleppt på beite, er friskt, tilstrekkeleg utvikla og i godt nok hald til å kunne tilpasse seg livet på beite på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg måte. Tilstanden til dyra skal ikkje i seg sjølv utgjere ein fare for unødige belastningar. Plikta følger av dyrevelferdslova § 3, § 22 og § 23 og av forskriftene om dyrevelferd.
Dette er særleg viktig når dyra skal beite i utmark. Dyra skal vere så robuste at dei er i stand til å leve godt i naturen under akseptable omstende. Om dyret ikkje er robust nok, skal dyrehaldaren vente med eller avstå frå å sleppe det på utmarksbeite. Dyra bør da heller gå på innmarksbeite og eventuelt sleppast på utmarksbeite når dei er robuste nok.
Dyra skal vere tamme når dei blir sleppte og haldne tamme på beitet. Det er nødvendig for å kunne føre godt tilsyn med dyra og sanke dei inn utan store vanskar. Dyra kan derimot med fordel vere skye overfor andre enn dyrehaldaren.
Dyr som er under eit halvt år gamle, er som regel ikkje robuste nok til å bli sleppte på beite utan å vere saman med eit mordyr eller eit anna vakse dyr. Avkommet må vere i god stand til å følge det vaksne dyret på beitet.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 22, § 23 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 22. Generelle vilkår for hold av dyr
Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 6. Tamhet, flokktilhørighet m.m.
Dyrene skal være tamme nok til å kunne stelles, fanges og håndteres på forsvarlig måte avhengig av driftsformen.
Småfe skal holdes løs i grupper/flokk, med mindre enkeltdyr må holdes atskilt ut fra hensynet til avl, forebygging av sykdom og/eller dyrevelferd.
Småfe skal ikke holdes varig bundet, verken innendørs eller utendørs. Vær og bukk kan om nødvendig holdes bundet i parringssesongen.
§ 25. Slipp og hold av småfe på utmarksbeite
Ved slipp og hold på utmarksbeite skal eier eller annen med ansvar for dyrene, sikre at:
a.
samtlige dyr har god helsetilstand og er i forsvarlig hold,
b.
avkom er sammen med mordyr og er i god stand til å holde følge med mora,
c.
avkom som slippes med mordyr uten tilstrekkelig melkeproduksjon, er eldre enn 6 uker og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst,
d.
avkom som slippes uten mordyr, er eldre enn 8 uker, er i følge med voksen sau og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst, og
e.
avkom som blir morløse, tas hjem dersom morløsheten medfører økt fare for lidelse.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 6. Tamhet
Storfe skal ha forsvarlig tamhetsgrad, og kalver skal vennes til mennesker fra tidlig alder.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.
Dyrehaldaren skal føre godt tilsyn med beitedyra. Det er fastsett i dyrevelferdslova § 24 og forskriftene om dyrevelferd. Godt tilsyn er ein føresetnad for at dyrehaldaren skal kunne vurdere om noko må gjerast, og eventuelt kva som må gjerast for å verne og hjelpe beitedyra.
Dyr på innmark skal ha dagleg tilsyn.
Dyr i utmark skal som hovudregel ha tilsyn etter behov og minst éin gong i veka. Vekevis tilsyn er ikkje mogleg for tamrein i utmark, men dei skal etter omstenda ha så godt tilsyn som mogleg.
For å føre eit godt nok tilsyn må dyrehaldaren oppsøke dyra og undersøke korleis dei har det. Dyrehaldarane må finne og komme så nær beitedyra at dei kan vurdere om dyra er sjuke, skadde, avmagra, skremte eller morlause.
Dyrehaldarane må også undersøke omgivnadene for å kunne vurdere om dei inneber fare for belastningar. I tillegg må dyrehaldarane leite etter døde beitedyr.
På innmark må dyrehaldaren sjå kvart beitedyr på relativt nært hald i løpet av tilsynsrunden. Dyr som viser teikn på belastning eller skade, skal dyrehaldaren fange inn og undersøke nærmare.
I utmark er det som regel ikkje mogleg å sjå alle beitedyra i løpet av ein tilsynsrunde, og i alle fall ikkje på nært hald. Dyr som dyrehaldaren berre ser eller høyrer på lang avstand, må dyrehaldaren prøve å observere med kikkert eller ved hjelp av anna utstyr.
Dyr som dyrehaldaren ikkje finn på éin tilsynsrunde i utmarka, skal dyrehaldaren prøve å finne på neste tilsynsrunde. Om dyrehaldaren sannsynlegvis ikkje vil klare å føre godt tilsyn med alle dyra i løpet av beitesesongen, bør dyrehaldaren utstyre eit tilstrekkeleg tal sauer med GPS-sendar («radiobjøller») eller bruke drone.
Dyrehaldarane skal føre eit hyppigare, nærmare og grundigare tilsyn enn vanleg når risikoen for belastningar aukar. I utmarka skal dyrehaldaren ved auka risiko føre tilsyn to eller om nødvendig fleire gonger i veka.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 19. Tilsyn og stell
Eier eller annen med ansvar for dyrene skal sikre at samtlige dyr får tilsyn etter behov.
Dyr som holdes innendørs, skal normalt sees etter minst to ganger pr. døgn.
Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang pr. uke i områder uten særskilt risiko.
Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er.
Småfe skal ha godt og regelmessig stell, og klippes etter behov og minst årlig. Dyrenes klauver skal undersøkes regelmessig og beskjæres ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp av kompetent person, om nødvendig av veterinær.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 17. Tilsyn og stell
Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 17. Tilsyn og stell
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Dyrehaldaren skal sørge for at sjuke, skadde, avmagra, morlause og hjelpelause beitedyr får forsvarleg behandling eller anna nødvendig hjelp.
Dyra skal avlivast viss det er nødvendig. Dette gjeld både når dyrehaldaren sjølv finn dyra, og når dyrehaldaren får melding om det frå andre som har funne dei. Plikta til å hjelpe eigne dyr følger av dyrevelferdslova § 3 og § 24 første ledd bokstav b og forskriftene om dyrevelferd.
Turgåarar og andre som finn sjuke, skadde eller hjelpelause beitedyr, har også hjelpeplikt. Ifølge dyrevelferdslova § 4 kan dei hjelpe dyra ved å kontakte dyrehaldaren. Dyrehaldarar med dyr på beite, bør sørge for at folk i området kan finne namn, adresse og telefonnummer til dyrehaldarar som har dyr på beite.
Sjuke og skadde dyr skal ha nødvendig førstehjelp på staden. Viss dyret har brekt bein eller har andre alvorlege skadar, skal dyrehaldaren avlive det. Dyrehaldaren bør ha med både førstehjelpsutstyr og avlivingsutstyr, og hen skal ha kompetanse til å bruke begge delar forsvarleg.
Morlause dyr skal om mogleg takast med heim viss dei ikkje klarer seg like godt utan mordyr.
Dyr som står fast, eller er hjelpelause på andre måtar, skal ha nødvendig hjelp. Viss dyra er vanskeleg tilgjengelege, skal dyrehaldaren skaffe nødvendig assistanse for å berge eller avlive dyra.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3, § 4 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 21. Sykdom og skade
Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse.
Syke eller skadde dyr skal behandles på forsvarlig måte. Ved behov skal veterinær konsulteres.
Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Om nødvendig ut fra dyrevernmessige hensyn skal behandling eller avliving foretas på stedet.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
§ 18. Sjuke og skadde dyr
Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
§ 18. Sjuke og skadde dyr
Sjuke og skadde hester skal straks undersøkes og behandles på en forsvarlig måte. Ved allmennpåkjenning eller mistanke om smittsom sjukdom skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde hester på utegang settes inn på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Ved mistanke om smittsom sjukdom skal hesten settes på isolatboks der dette finnes. Dersom det fører til unødig lidelse for hesten å leve videre, skal den avlives.
§ 22. Mosjon
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig menneskelig kontroll og stell, skal ha tilsyn minst én gang per døgn. Dyr som holdes på annen måte, skal ha tilsyn tilstrekkelig ofte til at en god dyrevelferd blir ivaretatt og lidelse hos dyrene unngås.
Fastmonterte eller bærbare lyskilder skal være tilgjengelig til enhver tid, slik at ethvert dyr kan inspiseres.
Et dyr som later til å være sykt eller skadet, skal så snart råd er tas forsvarlig hånd om. Veterinær skal kontaktes hvis dyret ikke i løpet av kort tid blir bedre. Syke eller skadde dyr skal isoleres på egnet plass med tørr og myk liggeplass, dersom dette er til beste for dyret. Dersom det vil føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.
Dyrehaldaren skal verne beitedyra mot rovdyr og andre farar
Beitedyra skal ifølge dyrevelferdslova § 3 vernast mot fare (risiko) for unødige belastningar. Ifølge dyrevelferdslova § 24 første ledd bokstav b og forskriftene om dyrevelferd skal beitedyra vernast mot rovdyr og andre farar så langt som nødvendig og mogleg.
Så lenge risikoen for belastningar er låg, er det tilstrekkeleg å føre vanleg tilsyn og hjelpe dyr som treng det. Når risikoen aukar, må dyrehaldaren forsterke tilsynet.
Om risikoen er høg, må dyrehaldaren aktivt gjennomføre tiltak som reduserer risikoen så mykje som mogleg. Om nødvendig må dyrehaldaren gjennomføre tiltak som skil beitedyra frå rovdyra i tid og rom.
For å verne beitedyra kan det ut frå risikonivået vere nødvendig at dyrehaldaren
har dyra på utmarksbeite når risikoen er minst mogleg
har dyra lengre på innmarksbeite
går over til meir eigna dyreartar eller rasar
redusere talet på dyr
tilpassar beiteområdet, eventuelt ved hjelp av elektronisk gjerde, slik at risikoen blir minst mogleg
gjeter beitedyra, altså er kontinuerleg saman med dei og bruker ulike verkemiddel for å halde rovdyra unna og hindre andre belastningar
set opp og held beitedyra innanfor fysiske gjerde mot
rovdyr
bilveg, toglinje, stup eller andre farlege stader
sankar inn eller flyttar beitedyra frå risikoområdet tidlegare enn planlagt
let vere å sleppe beitedyra i risikoområdet
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 3 og § 24
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Småfe skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal beskyttes mot fare for unødig lidelse.
§ 26. Forebyggende tiltak
Dyr som ikke holdes i bygninger skal, når det er nødvendig og mulig, beskyttes mot rovdyrangrep, helsefare, underernæring, trafikkskader m.m.
Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra.
Ved alt hold og bruk av hest skal det tas hensyn til hestens adferdsmessige, sosiale og fysiologiske behov, og hesten skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Det skal legges til rette for at hest kan holdes i grupper der beite inngår.
Bygningsmaterialer, og spesielt materialer og utstyr som dyrene kan komme i direkte kontakt med, skal ikke være skadelige for dyrene og skal kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Binger, båser, bur, innhegninger, gjerder, dører, gulv, ramper og annen innredning eller avgrensning for dyr skal være konstruert og vedlikeholdt slik at de ikke har skarpe kanter, fremspring eller lignende som kan skade dyrene.
Ventilasjon, støv, støy, temperatur, luftfuktighet og gasskonsentrasjoner skal holdes innenfor grenser som ikke er skadelig for dyrene.
Dyr som holdes innendørs, skal ikke utsettes for varig mørke. Dyr skal heller ikke utsettes for permanent kunstig belysning uten passende hvileperioder. Der naturlig lys er utilstrekkelig til å oppfylle dyrenes fysiologiske eller atferdsmessige behov, skal dyrene ha tilstrekkelig kunstig lys.
Dyr som holdes varig eller regelmessig utendørs, skal om nødvendig og mulig, beskyttes mot ugunstige værforhold, rovdyr og andre helsefarer i området.
Alle dyrehaldarar skal ha tilstrekkeleg kompetanse til å sikre dyra god nok velferd. Plikta til å vere kompetent følger av dyrevelferdslova § 6 og forskriftene om dyrevelferd.
Med «kompetanse» meiner ein både evne og vilje til å behandle dyra godt. Dyrehaldarane skal ha kunnskap, ferdigheiter, økonomi, ressursar, personell og personlege føresetnader for å kunne gi dyra god nok velferd. I tillegg skal dyrehaldarane ha empati med dyr og gode haldningar til dyrevelferd.
Dyrehaldarar med beitedyr skal ha evne og vilje til å passe godt nok på dyra. Mangel på for eksempel pengar, ressursar og personell fritar ikkje dyrehaldaren frå dei pliktene som følger av dyrevelferdslova og forskriftene om dyrevelferd.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 6
§ 6. Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Dyreeier og annen med ansvar for småfe skal ha nødvendig kunnskap om driftsformen, om dyrenes mentale og fysiologiske behov, samt kunnskap om bestemmelsene i denne forskriften. Den som har ansvaret for dyreholdet skal sikre tilstrekkelig faglig kompetent personell til enhver tid.
Endret ved forskrift 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Dyreeier og annet personell som steller og håndterer storfe, skal ha nødvendig kompetanse til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. Dyreeier har ansvar for at slik kompetanse foreligger.
Endret ved forskrift 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Hesteholder skal ha nødvendig kunnskap om hest.
Hesteholder har ansvar for at personell som håndterer og steller hestene, har den nødvendige kompetanse til å gjøre dette på en god måte.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Mattilsynet rettleier og kontrollerer dyrehaldarane
Mattilsynet rettleier dyrehaldarane og kontrollerer om dyrehaldarane gjer det dei skal for beitedyra.
Mattilsynet har som oppgåve å
rettleie dyreholdarane om beitereglane
kontrollere om dyrehaldarane følger beitereglane
Kontrollen skal vere risikobasert. Det vil seie at Mattilsynet prioriterer kontroll av beiteområde og dyrehaldarar der risikoen for beitedyra er størst. Kontrollen kan gjelde akutte tilfelle mens dyra er på beite, men kan også gjelde tettare oppfølging av dyrehaldarar gjennom heile året.
For å kontrollere ein dyrehaldar må Mattilsynet krevje opplysingar frå dyrehaldaren og innhente tapstall og anna relevant informasjon frå andre kilder. Mattilsynet kan også inspisere dyrehaldet når dyra er tilgjengelege.
Det sentrale for Mattilsynet er å
finne ut kva dyrehaldaren har gjort, gjer og planlegg å gjere for dyrevelferden på beite
vurdere om det er godt nok for å handtere risikoen
Heimelen for kontroll er dyrevelferdslova § 30 første ledd, mens heimlane for inspeksjon og krav om opplysingar er dyrevelferdslova § 18 og § 19.
Om Mattilsynet påviser at dyrehaldaren har brote eller kjem til å bryte regelverket, får dyrehaldaren enten skriftleg rettleiing eller eit nødvendig enkeltvedtak. Heimelen for enkeltvedtak er dyrevelferdslova § 30 første ledd.
Regelverk
Dyrevelferdsloven § 18, § 19 og § 30
§ 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 30. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Mattilsynet fører tilsyn og treffer vedtak for å sikre etterlevelse av denne forskriften.
Tilsynet kan kreve opplysninger knyttet til driften og dokumentasjon på at bestemmelsene etterleves.
Mattilsynet fører tilsyn etter denne forskriften og kan fatte vedtak for å sikre at forskriften etterleves.
Mattilsynet fastsetter veiledende retningslinjer for innredning i staller m.m.
Mattilsynet fører tilsyn og treffer vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften, herunder vedtak om tvangsmulkt etter dyrevelferdsloven § 35 og matloven § 26.
Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Endret ved forskrift 6 aug 2010 nr. 1147.