Det er krav om at hestegjødsel blir lagra og brukt på ein måte som ikkje fører til forureining eller fare for smitte.
Publisert
Det er fleire regelverk som regulerer lagring og bruk av hestegjødsel, og forvaltingsansvaret er fordelt mellom Mattilsynet, Statsforvaltaren og kommunane. Du kan enten spreie hestegjødsla på godkjent spreieareal, eller du kan levere den til eit godkjent anlegg for mottak av husdyrgjødsel.
Bruk på godkjent spreieareal
Har du eit vanleg hestehald, der det ikkje er mistanke om smittsame dyresjukdommar, kan du spreie uhygienisert hestegjødsel på godkjent spreieareal innan fylket.
Det er krav til sjølve spreiearealet, til mengda du kan spreie og til tidspunktet for spreiing. Hestegjødsla må inngå i gjødslingsplanen på det gardsbruket der han blir spreidd. Viss gjødsla skal brukast på areal som blir drivne av andre, skal det normalt ligge føre ein skriftleg avtale av minst fem års varigheit.
Krava til spreieareal, spreietidspunkt og gjødslingsplan er beskriven i forskrift om gjødselvarer osb. av organisk opphav, del III. Det er kommunen som fører tilsyn med dette.
Mattilsynet må gi løyve dersom du ønsker å spreie uhygienisert hestegjødsel på godkjent spreieareal i eit anna fylke. Det er mottakar av hestegjødsla som sender søknaden til det lokale Mattilsynet, og det må dokumenterast at det ikkje er påvist smittestoff som for eksempel salmonella, campylobacter, MRSA i besetninga som gjødsla stammar frå. Løyvet blir gitt for inntil eitt år om gongen.
Levere til godkjent anlegg
Hestegjødsel kan leverast til eit anlegg som er godkjent for mottak for animalske biprodukt. Det er mest aktuelt å levere hestegjødsel til eit komposteringsanlegg, men levering til biogassanlegg kan også vere aktuelt. Anlegget skal vere godkjent av både Mattilsynet og Statsforvaltaren. For å få godkjenning, må anlegga innfri visse krav til behandling av hestegjødsla, blant anna er det krav til hygienisering.
Les gjerne om krava til godkjenning og hygienisering etter animaliebiproduktforskrifta:
For å finne eit godkjent komposteringsanlegg/biogassanlegg i nærleiken som du kan levere hestegjødsel til, må du finne anlegget både på lista hos Statsforvaltaren, Norske utslepp (norskeutslipp.no) og generert avfall og hos Mattilsynet og deretter velje komposteringsanlegg eller eventuelt biogassanlegg.
Hestegjødsel som er omdanna i eit godkjent anlegg, kan omsettast som gjødselvare. Gjødselproduktet må registrerast hos Mattilsynet, og det er krav til kvalitet og merking.
Dette er ikkje tillate når det gjeld bruk av hestegjødsel
Du kan ikkje mellomlagre tørr hestegjødsel på bakken lengre enn tre år.
Det er ikkje tillate å bruke hestegjødsel på utmark.
Du kan ikkje gi vekk hestegjødsel til privatpersonar for bruk i hagar utan at produktet er omdanna i eit godkjente anlegget og produktet er registrert hos Mattilsynet.
Du kan ikkje omsette eller gi vekk hestegjødsel til jordproduksjon, re-vegetering, bruk i parkar eller andre grøntareal utan at det er omdanna i eit godkjente anlegget og produktet er registrert hos Mattilsynet.
Det er ikkje spesielle reglar for hestegjødsel frå travbanar, arrangement for hestesport og liknande. Men sidan denne gjødsla har ein noko meir uoversiktleg smittestatus, blir det anbefalt at han blir hygienisert før bruk. Det er likevel ikkje eit forbod mot at slik hestegjødsel blir spreidd ubehandla på godkjent spreieareal. Regelverket for organiske gjødselvarer er under revisjon og det kan på sikt komme endringar i reglane.
Reglane som gjeld for lagring av hestegjødsel
Ta kontakt med kommunen dersom du har spørsmål om reglane som gjeld for lagring av hestegjødsel.
For å få betre gjødseleffekt er det mange som komposterer hestegjødsel i ein periode før dei bruker gjødsla på eige landbruksareal. Denne typen kompostering blir sett på som lagring før bruk, og set ikkje krav til komposteringsmetode eller hygienisering og krev heller ikkje godkjenning.
Regelverk
Forskrift om organisk gjødsel Del III: Bestemmelser om lagring og bruk
Del III. Bestemmelser om lagring og bruk
Kap. 6. Krav til lagring
§ 18. Plassering av anlegg og avstandskrav for husdyrgjødsel og avløpsslam
Anlegg for husdyrhold og lagring av husdyrgjødsel/avløpsslam må ikke plasseres på flomutsatte områder eller så nær vassdrag, brønn eller annet vannforsyningssystem at det medfører fare for forurensning.
Ved plassering av pelsdyranlegg og ved nyetablering av husdyrrom/gjødselanlegg må det legges vekt på at topografi, vegetasjon og vindretning er slik at plasseringen ikke fører til luktproblemer.
§ 19. Krav til ulike lagertyper
Lager for flytende gjødselvare skal ha tette konstruksjoner i golv, vegger, porter, luker, uttappingsrør, spjeld m.m. Landkummer skal i tillegg utstyres med tak eller flytende dekke. Gjødseldammer skal ha tett bunn. I gjødselgrop for sau og gjødselrenne for pelsdyr mv. skal bunn, sider og port være tette.
Gjødselkummer og dammer skal ha tilstrekkelig helårssikring. Gjødselkum med vegg som når mindre enn 1,5 meter over terreng, og alle gjødseldammer, skal ha gjerde slik at samlet høyde fra terreng til toppen av gjerdet er minst 1,5 meter. Kumvegg som når mer enn 1,5 meter over terreng, skal ha klatreavviser på toppen. Kummen skal utstyres med innvendige stigetrinn eller andre redningsinnretninger.
Lager for fast strøblandet gjødselvare som har flytende overskudd, dvs. mindre enn 25% tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplaten skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig fra gjødselvaren.
Gjødselvare med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør.
Utendørs drift på talle/utegarder må innrettes slik at gjødsel kan fjernes på en enkel måte fra foringsplasser, hvileplasser og eventuelle trafikkarealer mellom disse. Væskeoverskudd skal samles opp og lagres dersom det kan medføre fare for forurensning.
I anlegg for svine- og fjørfehold med bløtgjødsellager med 2000 slaktegrisplasser eller mer, 750 avlspurker eller mer eller 40000 plasser for fjørfe eller mer, skal det nyttes lagersystem eller teknikker som det kan dokumenteres reduserer utslipp av ammoniakk (NH4) med 40% eller mer sammenlignet med utendørs bløtgjødsellager uten dekke.
I nye anlegg for svine- og fjørfehold med bløtgjødsellager dimensjonert for 2000 eller flere slaktegrisplasser, 750 eller flere avlspurker eller 40000 eller flere plasser for fjørfe, skal det tas i bruk innredningssystemer for husdyr som det kan dokumenteres reduserer utslipp av ammoniakk (NH4) med 20% eller mer sammenlignet med referansen. For anlegg for svinehold er referansen spalteplank på hele bingearealet, mens for burhøns er referansen anlegg hvor gjødselen lagres i husdyrrommet under burene. For anlegg med frittgående fjørfe er referansen fast underlag med strø og med drikkekar som vannkilde. Ved motstrid står dette leddet tilbake for lov av 20. desember 1974 nr. 73 (lov om dyrevelferd) med tilhørende forskrifter.
§ 20. Spesielle krav til lager for husdyrgjødsel
Lager for husdyrgjødsel skal ha tilstrekkelig kapasitet slik at gjødsla kan lagres fram til spredning i den tillatte perioden. Lageret må i tillegg ha kapasitet til å oppbevare eventuell gjødsel som måtte ligge igjen i lageret etter siste utkjøring. Lagringskapasiteten skal være minimum 8 måneders produksjon.
Gjødsel fra utegarder og pelsdyrhold skal fjernes regelmessig, og minst en gang i året.
Ved nybygg, utvidelse og utbedring av lager for husdyrgjødsel skal kommunen godkjenne plan før arbeidet kan gjennomføres. Lageret kan ikke tas i bruk før det er kontrollert og godkjent av kommunen. Foretaket skal jevnlig kontrollere at anlegget fungerer som forutsatt og er tett mot lekkasje.
§ 21. Spesielle krav til lager for silopressaft
Silopressaft skal samles opp og lagres slik at den ikke fører til forurensing eller fare for forurensing. Ved nybygging, utvidelse og utbedring av siloanlegg skal de tekniske retningslinjene fastsatt av Landbruksdepartementet følges. Før anlegget tas i bruk, skal det være kontrollert og godkjent av kommunen.
Kap. 7. Krav til bruk
§ 22. Gjødslingsplan
Bruk av gjødselvarer etter denne forskrift på landbruksarealer skal inngå i gjødslingsplan, jf. forskrift om gjødslingsplanlegging.
§ 23. Spredetidspunkt
Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark.
Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. september, dersom ikke noe annet er bestemt av kommunen iht. tredje ledd.
Kommunen kan på vilkår av at kommunens klimatiske forhold og vannkvaliteten i kommunens vassdrag tillater det, ved forskrift eller enkeltvedtak, tillate en senere frist for spredning uten nedmolding/nedfelling enn 1. september, men ikke senere enn 1. oktober. Muligheten for endring ved forskrift gjelder likevel ikke kommunene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen svenskegrensa – Lindesnes.
Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer som nevnt i 1. ledd i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.
Endret ved forskrifter 26 aug 2005 nr. 927, 31 aug 2018 nr. 1284, 31 aug 2018 nr. 1284 (i kraft 2 okt 2018), 30 aug 2023 nr. 1374, 30 aug 2023 nr. 1374 (i kraft 2 okt 2023).
§ 24. Spesielle krav til bruk av husdyrgjødsel
1. Krav til spredeareal
Husdyrgjødsel kan bare spres på godkjent spredeareal. Det skal være tilstrekkelig disponibelt areal for spredning av husdyrgjødsel, minimum 4 dekar fulldyrket jord pr. gjødseldyrenhet (GDE). For områder som er definert som sårbart område etter EUs nitratdirektiv, skal tilførselen av husdyrgjødsel ikke overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar. Dette gjelder områder med avrenning til Glommavassdraget, medregnet Lågen og Vorma, Haldensvassdraget og øvrige områder med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømstangen fyr samt til indre Oslofjord (innenfor Drøbaksterskelen). Ved beregning av spredeareal og antall gjødseldyrenheter, kan det gjøres fradrag for normale tap av ammoniakk i husdyrrom og gjødsellager.
Kommunen kan etter søknad godkjenne annet areal enn det som framgår av første ledd. Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal.
Foretak som ved hjelp av et næringsbalanseregnskap klart kan dokumentere at de har underskudd av tilført næringsstoff på det jordbruksareal som foretaket disponerer, kan søke kommunen om å få et lavere krav til spredeareal.
Gjødslingen skal tilpasses arealets gjødslingsbehov, jf. forskrift for gjødslingsplanlegging. Dersom foretaket i praksis bare nytter deler av arealet til å spre husdyrgjødsel på uten at dette følger av gjødslingsplanen, skal det godkjente arealgrunnlaget for spredning av husdyrgjødsel etter disse regler reduseres tilsvarende.
I områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning, kan kommunen stille krav til større spredeareal enn det som følger av første ledd.
For leid areal, ved avtale om spredning på landbrukseiendommer i nærheten og ved salg av husdyrgjødsel, må det normalt foreligge skriftlig avtale av minst 5 års varighet.
2. Gjødseldyrenheter (GDE)
En gjødseldyrenhet tilsvarer en utskilt mengde fosfor på omlag 14 kg i husdyrgjødselen. Antall gjødseldyrenheter beregnes i henhold til vedlegg 2. Mattilsynet kan fastsette antall dyr pr. gjødseldyrenhet for dyreslag og produksjonsformer som ikke omfattes av denne forskriften.
Ved bruk av fôr tilsatt fytase, eller andre tilsvarende fôrtyper som reduserer utskilt mengde fosfor pr. dyr med minst 25% i forhold til normen kan det søkes kommunen om å få beregne gjødseldyrenheter etter kategori II i vedlegg 2.
3. Spredning/nedmolding
Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.
Ved spredning av husdyrgjødsel i nærheten av boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning.
Endret ved forskrifter 9 jan 2004 nr. 162, 26 aug 2005 nr. 927.
§ 25. Spesielle krav til bruk av produkter med avløpsslam
Produkter med avløpsslam kan ikke spres på areal der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt. Der produkter med avløpsslam er spredt kan det først dyrkes slike vekster minimum tre år etter siste sprededato. Der det er spredt avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår kan det likevel dyrkes slike vekster tidligst 10 måneder etter siste sprededato.
Produkter med avløpsslam kan ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. I private hager, parker, lekearealer eller lignende må avløpsslam bare brukes som en del av et dyrkingsmiddel.
Etter spredning skal produkter med avløpsslam nedmoldes straks og senest 18 timer etter spredning. Kravet om nedmolding gjelder likevel ikke ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår.
Enhver som disponerer produkter med avløpsslam plikter å innføre og utøve internkontroll i overensstemmelse med forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern § 12.
Endret ved forskrift 2 juli 2018 nr. 1148 (i kraft 1 sep 2018).
§ 25a. Krav om melding om bruk av produkter med avløpsslam
Ved bruk av produkter med avløpsslam må foretaket senest to uker før første levering legge fram for kommunen melding med vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på jordbruksfaglige, forurensningsmessige, sikkerhetsmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken. Meldingen skal også inneholde opplysninger om mengde, sammensetning, størrelse og type areal det skal spres på, eventuelle jordanalyser foruten gårds-/bruksnummer og navn/adresse på mottaker. Kravet om melding til kommunen gjelder likevel ikke ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår.
Kommunen skal forelegge meldingen for medisinskfaglig rådgiver til uttalelse. Avdekker meldingen forhold som gjør at forskriftens krav ikke etterleves, kan kommunen kreve forholdet rettet etter folkehelseloven § 14.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2018 nr. 1148 (i kraft 1 sep 2018), endret ved forskrift 30 jan 2019 nr. 58.
§ 25b. Krav om journal om bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår
Brukeren av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår skal føre journal.
Av journalen skal det fremgå hvilken virksomhet produktet er mottatt fra, produktets handelsnavn, mottatt mengde og mottaksdato. Journalen skal videre inneholde kartskisser som angir de arealene hvor produktet er brukt. Det skal angis hvilken mengde som er brukt per dekar og spredetidspunkt.
Journalen skal oppbevares i minst 10 år.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2018 nr. 1148 (i kraft 1 sep 2018).
§ 26. Jordkvalitetskriterier (tungmetaller)
Jord som skal tilføres produkter som klassifiseres i kvalitetsklasse I og II, jf. § 10 nr. 1, må ikke ha innhold av tungmetaller som overstiger verdiene i tabellen nedenfor:
Tungmetaller
Maksimalt innhold i dyrka jord (mg/kg TS)
Kadmium (Cd)
1
Bly (Pb)
50
Kvikksølv (Hg)
1
Nikkel (Ni)
30
Sink (Zn)
150
Kobber (Cu)
50
Krom (Cr)
100
§ 27. Kvalitetsklasser og bruksområder
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for produkter som kommer inn under forskriftens § 10. Der et slikt produkt inngår som komponent i et annet produkt, gjelder mengdebegrensningene i denne paragrafen for den aktuelle komponenten.
Kvalitetsklasse 0 kan brukes på jordbruksarealer, private hager, parker, grøntarealer og lignende. Tilført mengde må ikke overstige plantenes behov for næringsstoffer.
Kvalitetsklasse I kan brukes på følgende måter:
a.
På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil fire tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode.
b.
På grøntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
Kvalitetsklasse II kan brukes på følgende måter:
a.
På jordbruksarealer, i private hager og i parker kan produktet brukes med inntil to tonn tørrstoff per dekar i løpet av en tiårsperiode.
b.
På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse og blandes inn i jorda på bruksstedet.
Kvalitetsklasse III kan brukes på følgende måter:
a.
På grøntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster kan produktet legges ut i lag på maksimalt fem centimeters tykkelse i løpet av en tiårsperiode og blandes inn i jorda på bruksstedet.
b.
Som toppdekke på avfallsfyllinger kan dekksjiktet være maksimalt 15 centimeter.
Ved bruk av avløpsslambasert gjødsel med særskilte bruksvilkår i klasse 0, I, II eller III skal årlig tilførsel av avløpsslamkomponenten ikke overstige 100 kg tørrstoff per dekar.
Endret ved forskrift 2 juli 2018 nr. 1148 (i kraft 1 sep 2018).