Eier du eller har du ansvar for hest? Da har du plikt til å stelle den godt og gi den et godt levemiljø. Her får du veiledning om krav til blant annet stell, oppstalling, trening og beite.
Reglene om velferd for hester finner du i dyrevelferdsloven og forskriften om velferd for hester.
Hesten har egenverdi uavhengig av den nytten den har for deg og andre. Du skal sikre hesten positive opplevelser, ikke bare fravær av negative. Du skal også sikre at hesten beskyttes mot unødige belastninger. Du må kjenne hestens atferdsmessige, sosiale, mentale og fysiske behov, og du må ha evne og vilje til å dekke disse behovene.
Reglene om velferd for hester gjelder alle personer og virksomheter, som eier én eller flere hester, som har hester i sin besittelse, eller som på annen måte driver med hold, stell, trening og bruk av hester. Både profesjonelle og ikke-profesjonelle må følge regelverket.
Reglene handler om hvordan du skal
se etter, stelle, pleie, håndtere, mosjonere og trene hesten
gi hesten et godt levemiljø i bygningene og på uteområdene der du holder den
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Du skal ha den kompetansen som trengs for å gi hesten god nok velferd etter kravene i regelverket. Som eier eller ansvarlig for hesten må du også være sikker på at andre som holder, steller eller bruker hesten, er kompetente.
For å ha nok kompetanse behøver du oppdatert teoretisk kunnskap om hester, dyrevelferd og regelverket, og du behøver praktiske ferdigheter i å håndtere hester. Du må ha tilstrekkelig økonomi, tid og energi til å gjøre det som er nødvendig for hesten. Du må også ha empati med hesten, og gode holdninger til dyrevelferd.
Du bør holde deg kontinuerlig oppdatert og hente kunnskapen om hest fra seriøse kilder med vitenskapsbasert informasjon. Det er viktig at du vet hvordan utstyr skal brukes, og at du klarer å bruke utstyret riktig i praksis. Du bør ha et kritisk forhold til egen kompetanse og innhente fagkyndige råd og hjelp når det trengs.
Kompetansen du trenger, avhenger av rollen og ansvaret ditt
Hva og hvor mye du skal vite og kunne om hester, varierer med hvilken rolle og hvilket ansvar du har for hestene. Hvis du driver en stall, må du ha mer kunnskap om fôring og stallstell enn om du bare eier en hest på stallen. Hvis du rir eller bruker hesten på annen måte, må du ha nok kompetanse til at du kan utføre aktiviteten forsvarlig. Når du begynner med hest og ikke har tilstrekkelig kompetanse ennå, må du ha hjelp av andre, for eksempel en ridelærer.
Slik kan du tilegne deg kunnskap
Du kan tilegne deg kunnskap og ferdigheter gjennom blant annet
praktisk stell og bruk av hest
kurs som hesteorganisasjonene tilbyr om stell og bruk av hest
utdanning i hestefag fra landbruksskole eller videregående skole
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Hesteholder skal ha nødvendig kunnskap om hest.
Hesteholder har ansvar for at personell som håndterer og steller hestene, har den nødvendige kompetanse til å gjøre dette på en god måte.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 21 des 2009 nr. 1733 (i kraft 1 jan 2010).
Du skal behandle hesten din godt og beskytte den mot unødvendig lidelse og sykdommer. Du skal holde og stelle hesten din i et godt levemiljø, og på en måte som er positiv for hestens helse ,og gir den mulighet til å oppføre seg naturlig.
Du skal se til hesten ofte, og undersøke hvordan den har det
Du må se til hesten og undersøke hestens levemiljø så ofte som nødvendig og minst én gang hver dag. Det gjelder uansett om hesten står på stallen eller er ute på innmark.
Hester som er nyfødte, syke, skadde eller opptrer unormalt, må ha tilsyn flere ganger daglig. Det gjelder også høydrektige hopper, og særlig i tiden omkring fødselen.
Hester på utmarksbeite skal også ha tilsyn så ofte som nødvendig. Tilsyn én gang i uka er et absolutt minimum.
For at hesten skal få best mulig velferd, bør du eller noen andre se til den så ofte som mulig - uansett hvor hesten er.
Vurder hestens tilstand og behov
Når du ser til hesten ved det jevnlige tilsynet, må du undersøke og vurdere tilstanden og hva hesten har behov for.
Det er viktig at du går over hestens kropp, og særlig beina. Se etter sår, skrammer, hevelser, unormal varme, og om musklene er unormalt stramme.
Du må også lese hestens signaler og overvåke hestens hold og allmenntilstand. Se etter tegn på kolikk eller annen sykdom, og vurder om pelsen er for tykk, matt eller lignende. Er hesten i ferd med å bli for tykk eller for tynn, kan det være behov for å justere fôrmengden.
Sjekk levemiljøet inne og ute
Du må også sjekke hvordan levemiljøet er. Utendørs må du undersøke om gjerdene er intakte, så hesten ikke kan rømme eller komme til skade. Innendørs må du blant annet passe på at krybba er ren, slik at hygienen er god.
Du må også undersøke automatiske vannkar og fôrinnretninger hver dag. Hvis slike innretninger svikter, kan det raskt få fatale konsekvenser. Hesten kan for eksempel få kolikk på grunn av væskemangel.
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Fjern møkka fra stallen hver dag, og ha nok strø på gulvet
Du må sørge for at all møkk blir fjernet fra stallen hver dag. I tillegg skal det være nok strø på gulvet til å holde det tørt og rent der inne.
Strø gir hesten komfort, hygiene og helsefordeler, så ha gjerne et godt lag med strø på gulvet. Det gjør underlaget mykt, isolerer mot varmetap og gjør at hesten kan ligge og hvile uten å få trykk- eller liggesår. Strøet absorberer urin og fuktighet, noe som reduserer ammoniakklukt og gir bedre luftkvalitet i stallen. Dette bidrar til å forebygge luftveisproblemer og holder boksen renere.
I tillegg gir strøet et mer stabilt underlag som reduserer risikoen for skader. Noen typer strø kan også gi hesten noe å rote i. Det stimulerer hesten og gir den utløp for naturlige behov når den står inne.
Det skal være godt renhold i stallen, og utgjødsling skal skje hver dag. Kravet om daglig utgjødsling gjelder ikke for liggeareal med talle. Strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde hestene tørre og rene, isolere mot varmetap og beskytte mot utvikling av sår og skader forårsaket av underlaget. Talle skal strøs etter behov.
Utgjødsling og lagring av gjødsel skal foregå på en hygienisk og helsemessig forsvarlig måte.
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
Du må sørge for at høvene til hesten pleies så ofte og grundig som hesten har behov for. Hovpleie omfatter både daglig stell og regelmessig beskjæring. Det omfatter også å sko hesten.
God hovpleie er helt nødvendig for at hesten skal ha det bra. Høvene bærer hele hestens vekt, og selv små skader eller ubalanser kan føre til smerter, halthet og redusert bevegelse.
Beskjæring og skoing skal utføres av personer med spesialkompetanse, slik at hestene ikke påføres lidelse.
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Du bør sørge for at hesten regelmessig og minst én gang i året får undersøkt munnen og sjekket tennene.
Hester kan ha smerter i tenner eller munnen uten å vise noen åpenbare tegn på ubehag, Hvis det ikke blir oppdaget i tide, kan en rekke tann- munnrelaterte tilstander utvikle seg til alvorlige lidelser.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 17. Tilsyn og stell
Alle hester skal ha nødvendig tilsyn. Alle oppstallede hester, hester på utegang og på innmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang daglig. Hester på utmarksbeite i sommerhalvåret skal ha tilsyn etter behov og minst en gang pr. uke. Hester som er nyfødte, sjuke, skadde eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige hopper, og særskilt i tiden omkring fødsel.
Hestene skal gis nødvendig stell og holdes rene.
Hestene skal ha hovpleie etter behov.
Nok og riktig fôr og drikkevann skal dekke hestens behov for næring og bidra til god helse og trivsel.
Pass på at hesten har nok og lett tilgjengelig drikkevann
Du må sørge for hesten har godt og rent vann å drikke. Vannet skal være lett tilgjengelig for hesten. Sammen med fôret skal drikkevannet dekke hestens behov for næring og bidra til god helse og trivsel.
Hvis du ikke gir hesten nok vann, begår du et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven.
Hester har et stort behov for friskt drikkevann, og de kan drikke mellom 20 og 50 liter i løpet av en dag. Hvor mye avhenger av hestens størrelse, aktivitetsnivået og temperaturen i levemiljøet. Nok drikkevann er derfor helt avgjørende for hestens helse, fordøyelse og prestasjon.
Hester foretrekker at vannet er rent, friskt og ikke for kaldt. Mange hester liker dessuten best å drikke av åpne kar eller bøtter. Noen er kresne og drikker dårlig hvis vannet er skittent eller smaker annerledes enn de er vant til. Da må du gjøre noe, slik at hesten får i seg så mye vann den trenger.
Hester bør ha kontinuerlig tilgang på drikkevann. Har de ikke det, må hestene få drikke seg utørste minst to ganger pr. dag, men oftere når temperatur, bruk, amming eller andre forhold tilsier det. Automatiske drikkekar bør gi 8 til 10 liter vann pr minutt, og funksjonen skal sjekkes daglig.
Hester bør ha minst like mye og like tilgjengelig vann ute som inne, selv om det kan kreve en del arbeidsinnsats å holde vannet frostfritt utendørs i den kalde årstiden. Snø og is kan ikke regnes som drikkevann, fordi det gir hesten altfor lite væske.
Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.
Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Du må sørge for at hesten får nok og riktig fôr (mat) hver dag. Fôret skal sammen med drikkevannet dekke hestens behov for næring og bidra til god helse og trivsel.
Hvis du ikke gir hesten nok fôr, begår du et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven.
Hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr. Fôrets hygieniske kvalitet skal være tilfredsstillende. Kravene til fôr innebærer også at fôrets kvalitet dekker hestens behov for næring, fremmer god helse, naturlig vekst og utvikling samt gir metthetsfølelse.
Fôringen må være tilpasset hestens alder, utviklingstrinn, bruk og tilstand for øvrig (for eksempel amming eller sykdomstilstander).
Fôret og fôringen må også tilpasses hestens naturlige eteatferd når det kommer til antall og størrelse på måltider og måten fôret blir gitt på.
Tilstrekkelig med grovfôr er viktig fordi hestens fordøyelsessystem er tilpasset et mer eller mindre kontinuerlig inntak av fôr med høyt fiberinnhold. Tygging fremmer produksjonen av spytt som nøytraliserer den kontinuerlige produksjonen av syre i magen.
Inntak av grovfôr bør derfor ligne det naturlige fôringsmønsteret til en beitende hest så langt som mulig. Hvis hesten har vært uten tilgang til grovfôr over lengre tid (3 til 4 timer), kan det påvirke hestens generelle helse negativt, for eksempel påvirke tendens til kolikk eller magesår.
Hester skal ha fôr som i mengde og kvalitet dekker næringsbehovet, og som er av god hygienisk kvalitet. Ved løsdrift skal alle hester kunne ete samtidig dersom de ikke har fri tilgang på fôr eller det fôres individuelt. Det skal være mulighet til individuell fôring. Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelig grovfôr.
Alle hester skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet. Automatiske innretninger for tildeling av fôr og vann skal kontrolleres daglig.
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Sørg for at stallen er riktig innredet for hestene
Du skal sikre at hestene har tilstrekkelig plass, trygghet og mulighet til å se eller være i kontakt med andre hester.
Hver hest skal til enhver tid kunne legge seg ned uten vanskeligheter, hvile i en naturlig stilling, snu seg, reise seg og stå i en naturlig stilling uten hindringer. Stallen skal innredes slik at dette mulig.
All innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte skade seg selv eller andre hester. Innredningen bør ikke ha skarpe kanter eller fremspring som kan skade hesten. Materialer som hester kan komme i kontakt med bør ikke være skadelige for dyrene, og bør kunne rengjøres og desinfiseres grundig.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 7. Bygning, rom m.m.
Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade. Det skal benyttes solide materialer.
Det skal være tilgang til kaldt og varmt vann og tilfredsstillende forhold der personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr.
Anlegg for mer enn 10 hester skal ha vaskeplass med varmt og kaldt vann.
Det skal være egnet plass for hygienisk forsvarlig oppbevaring av fôr. Fôret må være beskyttet mot skadedyr og fugler, og kraftfôr må være sikret slik at hester ikke kan komme til det.
Materialer som brukes i stallen og innredning som hester kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for hestene og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.
Drikkeanordninger, vannledninger og elektriske ledninger må være slik montert at hestene ikke kan rive dem løs.
Takhøyden skal alle steder være stor nok til at hestene med god margin kan stå i naturlig stilling, og til å sikre tilstrekkelig luftvolum.
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Hvis du holder hesten i individuell boks, må du passe på at boksen er så stor og er utformet slik at hesten kan ligge på siden (flatsides) og kan snu seg uten problemer. Hvis boksen er for trang, kan hesten sette seg fast eller ha for liten plass til å reise seg opp. Dette kan gjøre at den føler seg fanget og får panikk, og at skader kan oppstå.
For å finne riktig størrelse og form på boksen må du må ta utgangspunkt i hestens mankehøyde, korteste side i boksen, gulvareal, og takhøyde.
Du bør gi hesten en større boks enn enn det som strengt tatt er minimum. En romslig boks gir hesten mulighet til å strekke seg ut, rulle seg og hvile komfortabelt. Det er viktig for både fysisk og psykisk velvære. Hesten føler seg bedre og er mer avslappet, noe som fremmer både trivsel og prestasjon. Jo flere timer hesten står i boksen, jo større bør boksen være.
Fôrtrau og vannskåler i boksen skal være utformet, plassert og vedlikeholdt slik at hesten ikke kan skade seg på dem. Du skal så langt det lar seg gjøre, plassere fortrau og vannskåler slik at hesten ikke gjør fra seg i drikkevannet og fôret.
For å gi hestene bedre velferd enn de får i individuelle bokser, kan du vurdere alternative oppstallingsformer der hestene i større grad kan gå sammen. Det har for eksempel blitt mer populært med individuelle bokser uten gitter, slik at hestene kan røre ved hverandre uten et øvre skille. Dette forutsetter at hestene kjenner hverandre og er komfortable med hverandre.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Hold heller hester løse på boks enn bundet i spiltau
Du kan holde hesten i spiltau på visse betingelser. Spiltau er en bås hvor hesten står bundet, ofte med hodet mot veggen. Hestens bevegelsesfrihet i spiltauet er svært begrenset, og det er vanskelig for den å følge med på omgivelsene.
Mattilsynet anbefaler at du holder hesten løs på boks i stedet for bundet i spiltau. Hester bør ikke bindes mer enn det som er nødvendig for å stelle og håndtere dem. Regjeringen har i 2025 foreslått å innføre forbud mot spiltau i nye staller, og ved ominnredning av eksisterende staller.
Det er forbudt å holde
hopper med føll på spiltau
flere enn én hest i ett og samme spiltau
Hvis du holder hesten i spiltau, må du passe på at
spiltauet er så langt og bredt at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen
skilleveggen mellom spiltauene er lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre
hesten alltid står bundet, for sin egen og andres sikkerhet
hesten hver dag får minst to sammenhengende timer fri bevegelse i egnet luftegård i tillegg til eventuell trening
Oppbindingen skal
være til minst mulig ulempe for hesten
gjøre det lett å løsne hesten raskt
være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast eller skade seg
tillate at hesten kan legge seg og reise seg uten hindringer
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Skilleveggene mellom boksene bør tillate at hester i tilstøtende bokser kan se hverandre, røre ved hverandre og samtidig gi tilstrekkelig ventilasjon. Hestene skal ikke kunne rømme ut av boksene.
I hestebokser gir skillevegger med sprinkler helt ned god mulighet for sosial kontakt mellom hestene, men det krever at hestene er rolige og kjenner hverandre. I de fleste tilfeller er det tryggere å bruke skillevegger med tett underdel som hindrer spark.
Avstanden mellom sprinkler må være slik at hestene ikke kan sette fast ben eller hode. Det samme gjelder for andre åpninger hestene kan nå, som sprinkler foran vinduer, over skillevegger, under dører og vegger og mellom vegger og innretninger i boksen.
Sprinklene må være solide nok til at hestene ikke lett kan bøye dem, og skilleveggene må tåle spark uten at det blir hull.
Tette skillevegger helt opp rundt hele boksen anbefales ikke til permanent oppstalling, fordi det vil begrense hestens mulighet til sosial kontakt og utsyn, og gi dårligere klima i boksen. Tett skillevegg mot en eller begge nabobokser kan være en fordel der det er mye utskifting av hester, noe som lett skaper krangling mellom nabohestene.
Samme hensyn kan gjelde ved oppstalling av hingst.
Smale spalter eller små hull i den tette delen av skilleveggen kan bedre luftsirkulasjonen.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Du må sørge for at døråpningene i stallen er brede og høye nok til at alle hestene kan passere dem uten risiko for å komme til skade.
Mange hester kvier seg for å passere trange åpninger, og kan komme til skade hvis de skynder seg igjennom. Hvis de skynder seg gjennom trange åpninger er det også fare for at de løper ned personen som leier dem.
Hestene må lett kunne passere døråpninger og passasjer med hodet i normal holdning, uten risiko for å slå borti kantene eller hekte fast salutstyr eller seletøy. Vær oppmerksom på dørhåndtak og lignende. En hest som hekter seg fast og føler seg “fanget”, kan lett få panikk og reagere deretter. Dette kan være farlig for både hesten og deg. Dra alltid opp stigbøyler, og vær oppmerksom på løse remmer og annet som kan hekte seg fast før du leier hesten gjennom åpninger.
Åpninger i løsdriftssystemer bør være så brede at to hester lett kan passere hverandre. Hester bør ikke kunne hindre andre hester i å komme ut og inn av åpninger som de fritt skal kunne passere. Det er en fordel med to alternative åpninger, gjerne i hver sin ende av samme langvegg.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Det er ikke tillatt med noen form for strømførende stengsler i stallen.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
God takhøyde i bygninger til hest gir større luftvolum og bedre inneklima. Lave bjelker bør ikke være plassert slik at hestene kan slå oppi dem med hodet.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 7. Bygning, rom m.m.
Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade. Det skal benyttes solide materialer.
Det skal være tilgang til kaldt og varmt vann og tilfredsstillende forhold der personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr.
Anlegg for mer enn 10 hester skal ha vaskeplass med varmt og kaldt vann.
Det skal være egnet plass for hygienisk forsvarlig oppbevaring av fôr. Fôret må være beskyttet mot skadedyr og fugler, og kraftfôr må være sikret slik at hester ikke kan komme til det.
Materialer som brukes i stallen og innredning som hester kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for hestene og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.
Drikkeanordninger, vannledninger og elektriske ledninger må være slik montert at hestene ikke kan rive dem løs.
Takhøyden skal alle steder være stor nok til at hestene med god margin kan stå i naturlig stilling, og til å sikre tilstrekkelig luftvolum.
Det skal være vaskeplass i anlegg for mer enn 10 hester
Dersom det er plass til flere enn 10 hester i stallen eller hesteholdet, må du sørge for vaskeplass med varmt og kaldt vann. Vaskeplassen bør være innendørs.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 7. Bygning, rom m.m.
Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade. Det skal benyttes solide materialer.
Det skal være tilgang til kaldt og varmt vann og tilfredsstillende forhold der personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr.
Anlegg for mer enn 10 hester skal ha vaskeplass med varmt og kaldt vann.
Det skal være egnet plass for hygienisk forsvarlig oppbevaring av fôr. Fôret må være beskyttet mot skadedyr og fugler, og kraftfôr må være sikret slik at hester ikke kan komme til det.
Materialer som brukes i stallen og innredning som hester kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for hestene og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.
Drikkeanordninger, vannledninger og elektriske ledninger må være slik montert at hestene ikke kan rive dem løs.
Takhøyden skal alle steder være stor nok til at hestene med god margin kan stå i naturlig stilling, og til å sikre tilstrekkelig luftvolum.
Vinduer i bokser og spiltau skal være skjermet eller ha uknuselig glass.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 24. Innredning av stall
Alle dører hest skal passere gjennom, må være brede og høye nok og utformet slik at hesten kan passere uten risiko for å komme til skade.
Innredning skal være utformet slik at hesten ikke kan sette seg fast i sprinkelverk eller andre åpninger, eller på annen måte lett kan skade seg selv eller andre hester.
Vinduer inn til bokser og spiltau må ha uknuselig glass eller være skjermet.
Bokser skal være så store og utformet slik at hestene kan ligge flatsides og snu seg uten problemer. Boksen skal være utformet slik at hesten ikke kan komme seg ut.
Dersom det står flere hester i samme boks, må plassen være stor nok og slik utformet at alle hestene kan ligge flatsides samtidig, og bevege seg omkring uten å skade hverandre. Det må tas hensyn til sammensetning i gruppen slik at ingen hester jages, og slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
Spiltau skal være langt og bredt nok til at hesten kan ligge flatsides uten å måtte bruke stallgangen. Skilleveggen skal være lang nok til at hestene ikke kan sparke hverandre. I spiltau skal hesten stå oppbundet. Bindsel skal være til minst mulig ulempe for hesten og utformet slik at hesten ikke lett kan sette seg fast eller komme til skade, og slik at den kan legge seg og reise seg uten hindring. Hesten skal lett kunne løses. Det er ikke tillatt å ha flere hester i ett spiltau. Hoppe med føll skal ikke stå på spiltau.
Det er ikke tillatt med strømførende stengsel i stall.
Stallgangen skal være bred nok til at hester på hver side av gangen ikke kan nå hverandre med spark, og slik at to hester lett kan passere hverandre.
Gulvet skal gi godt fotfeste for hesten.
Du må sørge for at temperaturen og luftkvaliteten i stallen er bra for hesten.
God ventilasjon bør prioriteres fremfor å holde temperaturen oppe. Kuldegrader i stallen kan imidlertid gi praktiske problemer ved at vannet fryser. Tilleggsvarme kan da være aktuelt.
Mekaniske ventilasjonsanlegg bør være utstyrt med varsling ved feil.
Luftfuktigheten bør holdes på et nivå som hindrer kondens på tak og vegger.
De fleste gasser er giftige når konsentrasjonen blir høy nok.
Støv og annen luftforurensning skal holdes på et lavest mulig nivå og skal ikke gi ubehag for hestene eller medføre helseskade.
Høyt innhold av støvpartikler kan irritere luftveiene til hestene. Støvpartikler kan være bærere av mikroorganismer. Pollen og muggsporer kan være allergifremkallende.
Støvinnholdet i luften påvirkes av renholdet, lufthastigheten, dyretettheten og støvinnholdet i fôr og strø. Stort romvolum i stallen kan bidra til lavere konsentrasjon av støv og mikroorganismer i luften.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 9. Klima
Klimaet i stallen skal være tilpasset hestenes behov. I stall skal temperatur, luftfuktighet og luftstrømmer tilpasses etter hva som er gunstig for hestenes trivsel. Alle staller skal ha ventilasjonssystemer som sikrer tilstrekkelig luftskifte. Gasser i uheldige konsentrasjoner skal ikke komme inn eller oppstå i rom hvor det er hest. Støv og annen luftforurensning skal holdes på et lavest mulig nivå og skal ikke gi vesentlig ubehag for hestene eller medføre helseskade.
Du skal sikre hesten tilstrekkelig tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning inne.
Stallen må ha mange nok vinduer, og dagslyset må nå alle hestene. Naturlig lys har betydning for hestens normale hormonsvingninger gjennom døgnet og året og dermed for hestenes velvære.
Stallrom i gamle kjellere under bakkenivå bør unngås, da slike rom ofte har liten veggflate der det er mulighet for vindu. Helt fravær av dagslys er forbudt.
Kunstig lys
Du må plassere lyskildene som brukes i stallen eller andre bygninger til hest slik at de ikke er til ubehag for hestene, og slik at de ikke kan skade seg på dem.
Lyspærer og armatur må være skjermet eller plassert slik at hestene ikke kommer til dem.
Det er forbudt å utsette hester for permanent kunstig lys. Dette kravet skal ivareta hestens nattlige søvnbehov.
Det er viktig med natt og dag for hesters hormonproduksjon fordi lys og mørke styrer hestens indre biologiske klokke, også kalt den cirkadiske rytmen. Denne rytmen regulerer blant annet produksjonen av hormoner som melatonin, som skilles ut i mørket og er viktig for søvn, hvile og generell balanse i kroppen.
Kontinuerlig eksponering for kunstig lys forstyrrer hestens evne til å oppnå dyp REM- søvn.
I stallen bør man derfor bruke røde lysalternativer som lyskilde for nattlig inspeksjon samt bevegelsessensorer og programmerbare dimmere som er designet for å minimere unødvendig eksponering.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 10. Lys
Hester skal være sikret tilstrekkelig tilgang på dagslys. Det skal også være mulighet for kunstig belysning inne. Hest skal ikke utsettes for permanent kunstig lys. Lyskildene skal plasseres slik at de ikke er til ubehag for hestene, og slik at de ikke kan skade seg på dem.
Stallbygningen og dyrerommene må være bygd og innredet slik at det er liten fare for brann.
Godt vedlikeholdte og ryddige og rene stallbygninger minsker faren for at brann kan oppstå og spre seg.
Elektrisk anlegg, utstyr og ventilasjon
Elektriske anlegg og utstyr må installeres og vedlikeholdes på en brannsikker måte og i samsvar med forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Det elektriske anlegget skal kontrolleres av elektriker minst hvert tredje år. I bygninger med krav om brannalarmanlegg, bør kontrollen omfatte termografi. Gjennomført kontroll skal dokumenteres skriftlig.
Alle ventilasjonsvifter som er installerte etter 2010, skal ha alarm for varmgang etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Det er mulig å montere temperaturfølere også på eldre vifter.
Elektriske anlegg og utstyr må holdes rene og brukes på forsvarlig måte.
Brann starter oftest utenfor dyrerommet. Riktig utført seksjoneringer med tette konstruksjoner rundt rommene hindrer spredning av brann, røyk og branngasser. Ventilasjonsanlegget skal konstrueres og dimensjoneres slik at branngasser fra brann utenfor dyrerommet ikke trekkes inn i dyrerommet.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 12. Brannsikring
Bygningens konstruksjon, bruk av materialer, samt ettersyn og vedlikehold skal sikre at brannfaren blir minst mulig.
Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med hester.
Hestene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av hestene.
Alle stallrom med flere enn 10 hester skal ha minst 2 utganger som hest lett kan passere, og som fører ut i friluft. Mattilsynet kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet hvis stallen har tilfredsstillende brannvarslingssystem.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 hester, skal ha et tilfredstillende system for varsling av brann. Stalleier eller den ansvarlige for stallanlegget skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år, og at det jevnlig holdes brannøvelser.
Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.
Alle stallrom med flere enn 10 hester skal ha minst 2 utganger som fører ut i friluft, og som hestene lett kan passere. Det betyr at rømningsveier ikke må sperres, men alltid være tilgjengelige for bruk. Den utgangen hestene vanligvis bruker og er vant til, er ofte den mest effektive rømningsveien. Utgang nummer to må være plassert og utformet slik at den er et reelt alternativ til hovedutgangen. En oversiktlig stall med få "blindgater" og avkroker gjør det mye enklere å evakuere hestene i en nødsituasjon.
Du bør ha en plan for hvordan du skal evakuere hestene, og hvor du skal lede dem utenfor bygget, slik at de ikke lett springer inn i stallen igjen. Grimer med leietau bør være lett tilgjengelige utenfor eller i nærheten av boksene.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 12. Brannsikring
Bygningens konstruksjon, bruk av materialer, samt ettersyn og vedlikehold skal sikre at brannfaren blir minst mulig.
Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med hester.
Hestene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av hestene.
Alle stallrom med flere enn 10 hester skal ha minst 2 utganger som hest lett kan passere, og som fører ut i friluft. Mattilsynet kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet hvis stallen har tilfredsstillende brannvarslingssystem.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 hester, skal ha et tilfredstillende system for varsling av brann. Stalleier eller den ansvarlige for stallanlegget skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år, og at det jevnlig holdes brannøvelser.
Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.
Det skal være brannalarmanlegg i alle driftsbygninger som er omfattet av byggteknisk forskrift, det vil si alle bygninger som er byggemeldt etter 9. april 2010.
Alle driftsbygninger med mer enn 10 hester skal også ha brannvarslingsanlegg. Brannvarslingsanlegget må fungere til enhver tid, og må være installert, vedlikeholdt og testet i samsvar med offentlige krav og norsk standard for brannalarmanlegg.
I alle bygninger med hester skal det være mange nok brannslanger eller håndslukkeapparat med tilstrekkelig kapasitet til å kunne slukke tilløp til brann. Utstyret må være tydelig markert og plassert slik at det er lett å finne og bruke. Du må kontrollere og vedlikeholde utstyret slik produsenten anbefaler.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 12. Brannsikring
Bygningens konstruksjon, bruk av materialer, samt ettersyn og vedlikehold skal sikre at brannfaren blir minst mulig.
Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med hester.
Hestene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av hestene.
Alle stallrom med flere enn 10 hester skal ha minst 2 utganger som hest lett kan passere, og som fører ut i friluft. Mattilsynet kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet hvis stallen har tilfredsstillende brannvarslingssystem.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 hester, skal ha et tilfredstillende system for varsling av brann. Stalleier eller den ansvarlige for stallanlegget skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år, og at det jevnlig holdes brannøvelser.
Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.
Vi anbefaler at du holder jevnlige brannøvelser, så alle vet hva som skal gjøres dersom det oppstår brann. Tenk også igjennom hvor hester som evakueres ut av en bygning, skal plasseres etter at de er evakuert ut av bygningen. Dersom de bare slippes løs, er det stor fare for at de løper inn i den brennende stallen igjen.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 12. Brannsikring
Bygningens konstruksjon, bruk av materialer, samt ettersyn og vedlikehold skal sikre at brannfaren blir minst mulig.
Ventilasjonsanlegg skal være konstruert slik at det ikke sprer branngasser fra andre rom. Det skal være brannslanger eller et tilstrekkelig antall håndslukkeapparater i alle bygninger med hester.
Hestene skal lett kunne slippes ut i tilfelle brann eller andre nødssituasjoner. Plassering og utforming av ganger, dører mv. skal muliggjøre en rask evakuering av hestene.
Alle stallrom med flere enn 10 hester skal ha minst 2 utganger som hest lett kan passere, og som fører ut i friluft. Mattilsynet kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet hvis stallen har tilfredsstillende brannvarslingssystem.
Alle driftsbygninger hvor det holdes flere enn 10 hester, skal ha et tilfredstillende system for varsling av brann. Stalleier eller den ansvarlige for stallanlegget skal sørge for at det gjennomføres faglig kontroll av elektrisk anlegg minimum hvert 3. år, og at det jevnlig holdes brannøvelser.
Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.
Du må ikke utsette hestene for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i stallen er til ulempe for hestene.
Du bør være oppmerksom på at ventilasjonsvifter er vanlige støykilder i staller, Når du får installert nye vifter bør, du velge stillegående vifter. Eksisterende anlegg med høy lyd bør lydisoleres.
Det skal ikke være støy og bråk i stallen fordi hester har svært følsom hørsel, og høye eller uforutsigbare lyder kan føre til stress, uro og uønsket atferd. Et rolig og forutsigbart miljø i stallen bidrar til trygghet, trivsel og god dyrevelferd.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 11. Støy
Hester skal ikke utsettes for unødig støy. Støynivået skal være så lavt at det ikke på noe sted i dyrerommet er til ulempe for hestene.
Du må ha isolatbokser dersom det er mer enn ti hester i hesteholdet ditt. Isolatboksen(e) skal være atskilt fra resten av stallen, ha egen inngang og separat ventilasjon. Det skal også være plass til å henge fra seg overtrekkstøy/-sko og mulighet for håndvask.
Isolatbokser skal gjøre det mulig å begrense spredning av smittsom sykdom innad i hesteholdet. Antallet isolatbokser bør tilpasses forventet antall syke hester ved utbrudd av en middels smittsom sykdom.
Isolatboksen(e) kan med fordel brukes til innslusing av nye hester og som gjestestall, men må kunne frigjøres på kort varsel.
Den syke hestens boks må ikke tas i bruk igjen før den er grundig rengjort og desinfisert.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 14. Isolatboks
Staller med flere enn 10 hester skal ha tilgang på et tilstrekkelig antall isolatbokser for isolasjon av hest med smittsom sjukdom. Boksen skal være atskilt fra resten av stallen med egen inngang og separat ventilasjon. Det skal være plass til å henge fra seg overtrekkstøy/-sko og egnet mulighet for håndvask.
Endret ved forskrift 14 nov 2007 nr. 1269.
Alle hester skal sikres mulighet for bevegelse og uteliv i egnet luftegård, eller på beite hver dag.
Slik sikrer du at hesten har det bra når den er ute, både ved daglig bevegelse, ved utegang og på beite.
La hesten være ute hver dag
Du skal gi hesten din mulighet til å bevege seg fritt og naturlig utendørs hver dag.
Dette kan skje ved å
slippe hesten ut av stallen og la den være i en luftegård eller på et beiteområde
holde hesten i en luftegård eller et beiteområde med tilgang til et leskur (kalles "utegang")
holde hesten på et beiteområde uten tilgang til leskur i den normale beiteperioden
Du må sørge for at arealet og underlaget på uteområdet er tilpasset antall hester på stedet. Hestene bør ha nok plass til å kunne bevege seg i sine naturlige gangarter uten å risikere skade.
Hesten trenger fri bevegelse
Hester har behov for mosjon og for å utøve naturlig atferd. Med "fri bevegelse" menes at hesten slippes løs på et egnet område der den kan utøve naturlig atferd. Fordi hester som står oppstallet på spiltau har mindre bevegelsesfrihet på stallen enn hester på boks, er kravet til fri bevegelse strengere for slike hester.
Fri bevegelse skal fortrinnsvis skje utendørs. Dersom vær eller føre gjør det uforsvarlig å slippe hesten løs ute, for eksempel på grunn av glatt underlag, kan slipping i ridehus brukes som en midlertidig erstatning.
Alle hester skal sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv i egnet luftegård eller på beite.
Hester som står oppstallet i boks, skal ha daglig trening eller sikres mulighet for fri bevegelse i minst 2 timer per dag. Hester som står oppbundet, skal i tillegg til eventuell daglig trening sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon i minst 2 timer per dag. Kravet om fri bevegelse gjelder ikke dersom helsemessige forhold hos hesten eller vær og føreforhold tilsier noe annet.
Du som stalleier skal ha mange nok egnede luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.
Luftegårder, beiter, gjerder og porter, og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser.
Luftegårder bør være minst 10 m ganger 30 m, slik at hestene har en reell mulighet for mosjon. Forholdene bør legges til rette slik at flere hester kan gå sammen.
Sørg for at underlaget er egnet for hestehold
For å sikre god helse og godt renhold skal grunnen under fôringsplasser og andre belastede uteområder være hardgjort og drenert. Fôringsplassen skal holdes fri for gjødsel. Underlaget bør være egnet for hester uten for mye stein, og fritt for gjenstander hestene kan skade seg på. Det er viktig at det tåler den aktuelle belastningen uten å bli for mye tråkket opp, særlig når det er vått. Gjødsel bør fjernes regelmessig av hensynet til hygienen og underlaget.
Ha kontroll på snø og is
Om vinteren kan det være behov for å måke snø, både av hensyn til underlaget og for å hindre at gjerdene blir for lave. Ved isete underlag må det settes i verk nødvendige tiltak, for eksempel strøing eller skoing av hestene med brodder.
Bruk solide og synlige gjeder
Gjerdene bør være godt synlige for hestene og av solide materialer, eller være strømførende. Sauenetting er lite egnet som hestegjerde grunnet risiko for at hester kan henge seg fast. Piggtråd er forbudt i gjerder for dyr.
Du kan vurdere utendørsarealer som er designet for å oppmuntre til mer naturlig atferd
Den siste tiden har flere innredet utendørsarealene til hestene på en måte som i etterligner hestens naturlige livsstil. Slike systemer kalles gjerne "paddock paradise" eller "aktiv stall" ("active stable" på engelsk). I stedet for store, åpne jorder, eller mindre alminnelige luftegårder som er beregnet på én eller få hester, beveger hestene seg i et nettverk av smale stier mellom fôringsstasjon, vannkar og rulleplass med sand, noe som oppmuntrer til naturlig bevegelse og sosial interaksjon gjennom hele dagen.
Dette bidrar til bedre fysisk og mental helse hos hesten, reduserer risikoen for overvekt, forfangenhet og kjedsomhet, og fremmer sunn hovslitasje. Det gir også mer naturlige bevegelsesmønstre, som styrker muskler, ledd og sirkulasjon.
Et mer stimulerende og variert miljø gir hestene en hverdag som ligner mer på det livet de er biologisk tilpasset til.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 16. Luftegårder, beiter, treningsbaner og uteareal
Anlegget skal ha tilgang til egnede og mange nok luftegårder, slik at alle hestene kan slippes ut minst 2 timer hver dag.
Luftegårder, beiter, gjerder og porter, skrittemaskiner, ridebaner, ridehaller, treningsbaner og lignende skal være egnet til formålet og skal ettersees og vedlikeholdes på en slik måte at hestene ikke kan påføres skader og lidelser.
I ridehaller skal støv og annen luftforurensning holdes på lavest mulig nivå.
Endret ved forskrift 19 juni 2014 nr. 775.
Utenom normal beiteperiode er det kun tillatt å holde hest utendørs dersom den har tilgang til et egnet leskur eller annet rom med tre tette vegger med tak og myk og tørr liggeplass.
I tillegg til leskur er det flere andre krav i regelverket som må oppfylles.
Utegang/løsdrift for hest betyr å holde hester i grupper uten faste bokser, slik at de har frihet til å bevege seg døgnet rundt i et innendørs og/eller utendørs miljø med ly og tilgang på fôr og vann.
Tilvenning av hester ved utegang
Hester skal vennes gradvis til utegang. Du bør introdusere nye individer til gruppen gradvis. Det kan være lurt å la dem bli kjent med hverandre over et fysisk gjerne i starten.
Temperaturforhold
Hester tåler lave temperaturer godt, blant annet ved å sette pels. Men du må sørge for at temperaturovergangen ikke er for brå, at hesten får tilstrekkelig med fôr og, har en tørr og trekkfri liggeplass. Du må vurdere behovet for dekken individuelt. Hester som klippes om vinteren har et større behov for dekken enn hester med vinterpels.
Bevegelse og aktivitet
Du som hesteholder har ansvaret for at hesten får tilstrekkelig med bevegelse, mental stimuli, og stell på utegang. Dette gjelder også i perioder hvor hesten ikke brukes til trening eller annen aktivitet.
Utegangen skal gi hestene et fullverdig levemiljø. Et godt system legger til rette for at hestene beveger seg mye, for eksempel mellom liggehaller, vannkilder og fôringsplasser og beiteområder, noe som bidrar til økt fysisk form.
Plassering og utforming av leskuret
Leskuret skal ha tre vindtette vegger og tak. Inne i leskuret skal liggeplassen være dekket av halm eller annet materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være stor nok til at alle hestene kan ligge samtidig, og utformingen skal være slik at alle hestene får adgang. Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt.
I leskur med fire tette vegger må døråpningene være så brede og plassert slik at ingen hester blir hindret adgang.
Leskurets plassering har stor betydning for om hestene vil bruke det. Leskuret bør plasseres høyt i terrenget med godt utsyn. Leskuret kan med fordel ha den ene langsiden åpen, eventuelt med et forheng av strimler i klar plast eller lignende. Den åpne siden bør vende bort fra den fremherskende vindretningen.
Nok plass
Du må tenke på at leskuret må være så stort at alle hestene i flokken kan bruke det samtidig uten å føle seg truet eller presset. Når hester har god plass til å ligge og bevege seg fritt inne i leskuret, reduseres risikoen for konflikter og stress, særlig for lavere rangerte individer. I tillegg må du ta hensyn til at hestene også bruker arealet når de går inn og ut, snur seg eller søker ly. Derfor bør leskuret ha ekstra plass utover selve liggearealet.
Mørke leskur skal ha nok belysning
Selv om hester har godt nattsyn, trenger de tid til å tilpasse seg endringer i lysforhold. Et mørkt leskur kan oppleves som en blind sone de ikke ser inn i, og de vil derfor nøle eller vegre seg for å gå inn. Du bør derfor montere orienteringslys i et mørkt leskur for å sikre at hestene faktisk bruker leskuret og liggeplassen.
Stallen/anlegget skal være utformet og innredet slik at hestene ikke kommer i fare for å påføres eller påfører seg selv skade. Det skal benyttes solide materialer.
Det skal være tilgang til kaldt og varmt vann og tilfredsstillende forhold der personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr.
Anlegg for mer enn 10 hester skal ha vaskeplass med varmt og kaldt vann.
Det skal være egnet plass for hygienisk forsvarlig oppbevaring av fôr. Fôret må være beskyttet mot skadedyr og fugler, og kraftfôr må være sikret slik at hester ikke kan komme til det.
Materialer som brukes i stallen og innredning som hester kommer i kontakt med, skal ikke være skadelige for hestene og skal kunne reingjøres og desinfiseres på en praktisk måte.
Drikkeanordninger, vannledninger og elektriske ledninger må være slik montert at hestene ikke kan rive dem løs.
Takhøyden skal alle steder være stor nok til at hestene med god margin kan stå i naturlig stilling, og til å sikre tilstrekkelig luftvolum.
De funksjonelle kravene i kapittel II og III gjelder også for denne typen hestehold så langt det passer (jfr. bl.a. takhøyde, lys, klima, støy, brannsikring, isolatboks, m.m. - se veiledningen til § 7).
Sørg for at hester på utegang har egnet uteområde og fôringsplass
Uteområdet som brukes til hester på utegang skal være egnet til formålet.
Utegang krever et relativt stort areal med en grunn som kan drenere vekk vann. Et uteområde som store deler av året er svært gjørmete, er ikke egnet og derfor ikke akseptabelt.
Dersom fôringsplassen er utendørs bør den være overbygget med tak hvis fôret blir liggende utover et døgn. For å sikre god helse og godt renhold skal grunnen under fôringsplasser og andre belastede områder være hardgjort og drenert. Fôringsplassen skal holdes fri for gjødsel.
Ved fôring med kraftfôr må det være mulighet for individuell fôring. Dette kan du løse ved å binde opp hestene ved fôring.
I rimelig nærhet til utegang skal det være egnede forhold hvor personell kan skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr. Her skal det også være tilgang til varmt og kaldt vann.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd
§ 25. Driftsformer med utegang og leskur
Ved driftsformer med utegang og leskur skal bestemmelsene i Kapittel II og III være oppfylt så langt de passer.
Hest skal vennes gradvis til utegang. Hest på utegang skal ha tilgang til liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør.
Minimumskravet for liggeplass er 3 vindtette vegger og tak. Liggeplassen skal være dekket av halm eller lignende materiale som holder underlaget tørt. Liggeplassen skal være drenert, og vann må ikke kunne renne inn fra områdene rundt. Liggeplassen skal være stor nok til at alle hestene kan ligge samtidig og utformet slik at alle hestene får adgang.
Det skal avsettes særskilt plass for hester som trenger spesielt tilsyn. I den kalde årstiden skal isolert, trekkfritt rom som kan oppvarmes etter behov, være tilgjengelig for slik hest, i rimelig nærhet til de andre hestene.
For å sikre god helse og godt renhold skal grunnen under fôringsplasser og andre belastede områder være hardgjort og drenert. Fôringsplassen skal holdes fri for gjødsel.
Utendørs fôringsplass bør være overbygget med tak hvis fôret blir liggende utover et døgn. Det skal tas hensyn til sammensetningen i gruppen slik at alle hestene får ete, drikke og hvile i fred.
I rimelig nærhet til utegang skal det være egnede forhold hvor personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr. Det skal være mulig å fremskaffe varmt og kaldt vann.
Kravene i denne paragrafen gjelder ikke hester på beite i vanlig beiteperiode.
Du skal ha en særskilt plass for hester som trenger spesielt tilsyn.
I den kalde årstiden skal et isolert og trekkfritt rom som kan oppvarmes etter behov, være tilgjengelig for slik hest, i rimelig nærhet til de andre hestene.
Du må ha en løsning for å tørke våte eller svette hester før de slippes ut igjen.
Trene og håndtere hesten
Det er mange meninger om hvordan vi bør trene og håndtere hester. Dyrevelferdsloven setter rammene for hva som er tillatt.
Loven sier at den som trener dyr, skal passe på at dyret ikke utsettes for midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig. Dyret skal heller ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger.
Men hva betyr dette i praksis?
Alle som trener hest, skal ha nødvendig kompetanse
Dyrevelferdsloven stiller krav til at den som eier, trener eller håndterer hest har tilstrekkelig kompetanse til den aktiviteten de utfører. Med kompetanse menes at du skal ha både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Det betyr at du må skaffe deg grundig og oppdatert kunnskap om trening av hest, og at du kontinuerlig sørger for å holde kunnskapen oppdatert fra kunnskapsbaserte kilder. Det betyr også at du må ha kompetanse om utstyret du bruker, og om hvordan dette brukes riktig og innenfor regelverket.
Har du ikke selv tilstrekkelig kompetanse, har du plikt til å innhente fagkyndige råd og hjelp.
Hester har behov for å kunne utøve naturlig atferd
For å sikre god dyrevelferd når du trener hest, er det viktig å forstå hestens naturlige behov og atferd. Hester er flokk- og byttedyr med fluktinstinkt, og de har blant annet et sterkt og medfødt behov for sosial kontakt med andre hester.
I naturen lever hester i flokk og støtter seg til hverandre for å beskytte seg mot rovdyr. De deler mat og vann og beveger seg sammen for holde seg trygge. Deres sosiale behov er nært knyttet til både deres fysiske og psykiske helse.
Hester som ikke får dekket sine grunnleggende behov for fri bevegelse og sosial kontakt med minst en annen hest, uten gjerde imellom, kan få et høyere stressnivå. Dette kan gjøre dem vanskeligere å håndtere og øke risikoen for skader. Forskning viser at hester med lavt stressnivå er mer harmoniske, lettere å håndtere og mer motiverte for samhandling med mennesker.
Det er derfor viktig at du som har ansvar for hest tilrettelegger for at den får ivaretatt sine viktigste naturlige behov. Dette gir et godt utgangspunkt for et positivt treningssamarbeid.
Treningsmetoder
Trening av hest skal utføres på en måte som tar hensyn til dyrets helse og velferd. Det er forbudt å bruke metoder som kan skade eller påføre hesten smerte og unødige belastninger. Dette inkluderer både fysisk og psykisk stress. Et eksempel kan være ukritisk bruk av hjelpetøyler eller skarpe bitt under trening. Slike metoder kan gi et kortvarig resultat, men på bekostning av hestens velferd.
Det er viktig, og i mange tilfeller nødvendig, å søke råd hos erfarne hestefolk og trenere. Du må likevel ikke følge rådene ukritisk. At noen har lang erfaring trenger ikke bety at de har oppdatert kunnskap, og det er alltid du som hesteeier som er ansvarlig for hva hesten blir utsatt for.
Din oppgave som hesteeier er å gi hesten et godt liv, og det er viktig å bruke tid og krefter på at den føler seg trygg sammen med deg, også i treningssituasjoner. Vi anbefaler at du velger treningsmetoder og trenere som tar utgangspunkt i å belønne hesten for ønsket atferd, prioriterer hestens psykiske og fysiske velferd, og som legger vekt på å forbedre kommunikasjonen mellom hest og rytter og utvikle lette hjelpere hos rytteren.
Bruk av utstyr og hjelpemidler er hesteholders ansvar
Utstyr som brukes på hester under trening, skal være utformet og brukes slik at det ikke påfører dyrene unødvendige belastninger. Hesteholderen må sørge for at utstyret ivaretar hestens velferd. Ifølge forskrift om hestevelferd skal utstyret være tilpasset den enkelte hesten, holdes rent og i god stand, og oppbevares på egnet sted.
Det vil for eksempel si at salen må sjekkes jevnlig og eventuelt justeres av en profesjonell. Også hodelag, bitt og annet utstyr skal være tilpasset den enkelte hest. Det må for eksempel være plass nok mellom nesereimen og hestens neserygg for å unngå fare for smerte og trykkskader.
Skittent, ustelt eller ødelagt utstyr kan bli tørt og få «skorper» eller harde kanter som kan skade hesten. Hvis man ikke holder utstyret i orden, eller ikke får det sjekket og justert, kan det potensielt gi store dyrevelferdsmessige konsekvenser for hesten. Bruk av utstyr som ikke er tilpasset hesten, kan være et brudd på norsk lov.
Regelverk
Forskrift om hestevelferd, § 15
§ 15. Hestens utstyr
Utstyr som grime, hodelag, sal, sele, dekken og liknende skal være tilpasset til den enkelte hesten, holdes rent og i god stand, og oppbevares på egnet sted.
Det følger av dyrevelferdsloven § 26. I tillegg fastslår forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser at utstyr skal være utformet og brukt slik at hesten ikke utsettes for unødige belastninger, både i trening og konkurranse.
Det betyr at utstyr som pisk, sporer, bitt, tøyler og ulike former for innspenning, som i utgangspunktet er lovlige, kan være i strid med regelverket hvis det brukes på en måte som er skadelig for hesten. Hester kan få skader og sår som følge av feil bruk av sporer eller for hard tøylebruk.
Det er heller ikke tillatt å bruke utstyr på en måte som med hensikt påfører hesten frykt, skade eller unødvendige påkjenninger.
Dyrevelferdslovgivningen har ikke konkrete forbud mot utstyr til hest som vanligvis brukes i norske hestehold, men Mattilsynet kan i konkrete tilfeller fatte vedtak om å forby bruk av utstyr. Dette kan gjelde utstyr som brukes uforsvarlig, ikke er i god stand, eller ikke er tilpasset hestens fysiske eller psykiske toleranse, slik at bruken bryter med dyrevelferdslovgivningen.
Som eksempel er bruk av pisk tillatt etter dyrevelferdsregelverket, men bare i tilfeller der bruken ikke med hensikt påfører hesten frykt, skade eller unødige påkjenninger.
Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
§ 2. Virkeområde
Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr.
Loven gjelder med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon for norsk landterritorium, territorialfarvann, i norsk økonomisk sone, på norske fartøy og luftfartøy, på innretninger på norsk kontinentalsokkel samt for Svalbard, Jan Mayen og bilandene. Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler, herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser, for Svalbard, Jan Mayen og norske biland under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
§ 5. Varsling
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.
§ 6. Kompetanse og ansvar
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
§ 7. Krav om registrering eller tillatelse
Kongen kan i forskrifter stille krav til etablering, plassering, utforming og drift av aktiviteter omfattet av denne loven, herunder om tillatelse og tilbaketrekking av tillatelse, melding, registrering og godkjenning og om bortfall av godkjenning.
§ 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.
§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling
Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.
Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.
§ 10. Merking av dyr
Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til merking av dyr, herunder påby og forby merking og merkemetoder, påby at merkede dyr skal være registrert i et register og bestemme hvem som skal ha innsyn i registeret. Det kan i forskrifter fastsettes vilkår for at umerkede dyr kan omplasseres eller avlives uten vederlag til eventuell eier.
§ 11. Transport
Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten.
Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om transport av dyr.
§ 12. Avliving
Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.
Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt.
Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd.
Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til miljø, utstyr og håndtering i forbindelse med avliving av dyr. Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i andre ledd for andre dyr enn landdyr og sjøpattedyr.
§ 13. Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet
For å kunne avle, holde, formidle, avlive eller bruke dyr til forsøk, til undervisning i annet enn alminnelig stell og håndtering, eller i medisinsk virksomhet, skal både institusjonen og den ansvarlige for den aktuelle aktiviteten ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten.
Tillatelse etter første ledd kan ikke gis hvis formålet kan oppnås uten bruk av dyr, eller hvis dyrene kommer i fare for å bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke benyttes flere dyr enn nødvendig, og dyrene skal belastes minst mulig.
I tillatelse etter denne bestemmelsen kan det gjøres unntak fra lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18 første ledd nr. 3, slik at andre enn veterinær eller fiskehelsebiolog kan iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse av dyr.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om bruk av dyr i forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet, herunder om forbud mot visse typer forsøk og medisinsk virksomhet, om forbud mot bruk av visse dyrearter i forsøk og medisinsk virksomhet, samt om tillatelse og om unntak fra krav om tillatelse.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i lovens kapittel I og II for bruk av dyr i forsøk.
§ 14. Særskilte forbud
Det er forbudt å:
a.
utøve vold mot dyr,
b.
hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c.
ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
d.
bruke levende dyr som fôr eller agn.
§ 15. Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger
Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.
Den som er ansvarlig for bygningen, gjerdet og innretningen, skal føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for å kunne oppdage, forebygge og avhjelpe fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om bygninger, gjerder o.l., herunder om forbud mot og fjerning av slike, samt om unntak fra forbudet mot å bruke piggtråd i gjerde.
§ 16. Sporbarhet. Merking av produkter fra dyr
Kongen kan gi forskrifter om sporbarhet for dyr eller produkter fra dyr ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi forskrifter om merking av produkter som stammer fra dyr, herunder om påbudte og frivillige merkeordninger.
§ 17. Omsetning mv. av produkter fra dyr
Kongen kan i forskrift begrense, stille krav til eller forby produksjon, omsetning, import og eksport av produkter fra dyr som er omfattet av denne loven. Dette gjelder med de begrensninger som følger av overenskomst med fremmed stat eller internasjonal organisasjon eller av folkeretten for øvrig.
§ 18. Adgang til sted og plikt til å yte bistand
Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro at det holdes dyr eller foregår annen aktivitet omfattet av loven. Dersom tilsynsmyndigheten ikke gis uhindret adgang og det er grunn til å tro at dyr er utsatt for unødige påkjenninger eller belastninger, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig likevel ta seg inn med politiets bistand. Politiet skal ha tilsvarende adgang når de er anmodet av tilsynsmyndigheten om å bistå. Utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv. når det er nødvendig for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser.
Enhver som blir ført tilsyn med skal vederlagsfritt stille nødvendige lokaler, inventar, arbeidshjelp og redskaper til disposisjon for utøvelse av tilsynet og ellers være behjelpelig med å legge til rette for tilsynet.
§ 19. Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
Dyreholder og andre som har plikter etter denne loven, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi opplysninger, melding, rapporter, dokumentasjon og innsyn i dokumenter som har betydning for tilsynsmyndighetens kontroll med etterlevelse av loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven. Andre som har relevant informasjon, skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi nødvendige opplysninger.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i opplysnings- og dokumentasjonsplikten, og om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.
§ 20. Jakt, fangst og fiske
Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan til utfylling av første ledd gi nærmere forskrifter om jakt, fangst og fiske på viltlevende dyr.
Kongen kan gi forskrifter om jakt, fangst og fiske på dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskers varetekt, herunder om trening for slik aktivitet, samt forby eller stille krav om særskilt tillatelse for slik aktivitet.
§ 21. Innfanging og håndtering av viltlevende dyr
Kongen kan gi forskrifter om innfanging og håndtering av viltlevende dyr, herunder om vilkår for og forbud mot slike aktiviteter.
Kapittel II. Særlige bestemmelser om dyrehold
§ 22. Generelle vilkår for hold av dyr
Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter som begrenser eller forbyr hold av visse dyrearter, raser eller avlslinjer.
§ 23. Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.
Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
§ 25. Avl
Dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber skal gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:
a.
endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,
b.
reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller
c.
vekker allmenne etiske reaksjoner.
Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.
Kongen kan gi forskrift om avl i samsvar med prinsippene i denne paragrafen, også om avlsvirksomhet i avlsorganisasjoner og raseklubber.
Endret ved lov 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).
§ 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:
a.
er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b.
ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c.
ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
d.
ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om trening, fremvisning og konkurranser mv., herunder stille krav om særskilt tillatelse eller forby ulike former for slik aktivitet, forby bruk av visse dyrearter og forby visse former for midler og behandling.
Kongen kan gjøre unntak fra første ledd.
§ 27. Omsetning av dyr, ivaretakelse av andres dyr mv.
Den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om import, eksport, omsetning, omplassering, utlodning, leie og lån av dyr samt om ervervsmessig ivaretakelse av andres dyr, herunder forbud mot slike aktiviteter. Kongen kan gi forskrifter om krav til medfølgende informasjon når dyr overføres fra en person til en annen.
§ 28. Utsetting av dyr i naturen
Dyr fra dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet.
Kongen kan i forskrift fastsette vilkår for eller forbud mot utsetting av dyr i naturen.
Kapittel III. Administrative bestemmelser og sanksjoner
§ 29. Avgift og gebyr
Kongen kan i forskrifter pålegge gebyr for å dekke kostnader med tilsyn, kontroll og særskilte tjenester etter denne loven eller forskrifter hjemlet i denne loven.
Kongen kan i forskrifter pålegge virksomheter omfattet av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) å betale en avgift på næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og bruk av dyr i produksjon av næringsmidler der kostnadene ikke dekkes av gebyr etter første ledd.
Kongen kan i forskrifter pålegge produsenter eller importører å betale en avgift på fôr til dyr som ikke brukes til produksjon av næringsmidler. Avgiften skal dekke kostnader med tilsyn og kontroll etter denne loven med hold og bruk av dyr som ikke blir brukt i produksjon av næringsmidler og der kostnadene ikke dekkes av gebyr etter første ledd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om beregning av gebyrene og avgiftene, og om innkreving og innbetaling av disse.
Ved forsinket betaling av avgifter og gebyr skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.
Avgifter og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 30. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
§ 30a. Forholdet til tjenesteloven
Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse.
Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.
Saksbehandlingsreglene kan fravike reglene i denne loven og forvaltningsloven.
Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672).
§ 31. Kompensasjon
Ved inngripende vedtak om beiterestriksjoner grunnet rovvilt etter § 30, har dyreeier rett til økonomisk kompensasjon. Kongen kan gi nærmere forskrifter om rett til, vilkår for og utmåling av slik kompensasjon.
§ 32. Gjennomføring av pålegg, midlertidig forvaring av dyr mv.
Dersom pålegg fra tilsynsmyndigheten ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv iverksette nødvendige tiltak.
Tilsynsmyndigheten eller politiet kan etter vedtak ta dyr i midlertidig forvaring eller på annen måte sørge for at dyret får nødvendig tilsyn og stell. Vedtak fattet av politiet faller bort om det ikke stadfestes av tilsynsmyndigheten innen 7 dager. Ansvaret for dyr omfattet av politiets vedtak overføres til tilsynsmyndigheten når vedtaket stadfestes.
Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn nødvendig. Dersom tilsynsmyndigheten finner at det ikke er forsvarlig å levere tilbake et dyr som er tatt i midlertidig forvaring, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om salg, omplassering eller avliving av dyret.
Tilsynsmyndigheten kan vedta at dyreholder eller andre ansvarlige skal dekke kostnadene for tiltak etter første og andre ledd og vedtak om avliving etter tredje ledd. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom dyret blir solgt, skal salgssummen utbetales til eieren med fradrag for kostnadene til forvaring av dyret og gjennomføring av salget.
Politiet skal hjelpe til med gjennomføring av tilsyn og vedtak når tilsynsmyndigheten ber om det.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføring av pålegg og midlertidig forvaring av dyr.
Endret ved lover 10 apr 2018 nr. 4 (ikr. 1 mai 2018 iflg. res. 10 apr 2018 nr. 551, se lovens II for overgangsregler), 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).
§ 33. Forbud mot aktiviteter omfattet av loven
Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre.
Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd.
§ 34. Overtredelsesgebyr
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om overtredelsesgebyr, herunder bestemmelser om fastsettelse og beregning av gebyret.
§ 35. Tvangsmulkt
Tilsynsmyndigheten kan ilegge tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt til den som unnlater å etterkomme et enkeltvedtak innen fastsatt frist.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at vedtaket gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt kan fastsettes allerede i forbindelse med at et vedtak treffes når det anses nødvendig at fristen overholdes.
Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt.
§ 36. Etablering av dataregistre
Tilsynsmyndigheten kan opprette nye eller knytte seg til eksisterende dataregistre når det er nødvendig av hensyn til lovens formål, eller når det er nødvendig for å oppfylle internasjonale avtaler som Norge har inngått.
Kongen kan gi forskrifter om plikt til å avgi opplysninger til slike registre.
Endret ved lover 15 juni 2018 nr. 38 (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse 17 juli 2018 nr. 1195), 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).
§ 36 a. Behandling av personopplysninger
Tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven her.
Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
Tilføyd ved lov 18 juni 2021 nr. 134 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2011).
§ 37. Straff
Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld.
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for overtredelse av §§ 4, 5 og 6.
Endret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser
§ 38. Gjennomføring og utfylling
Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser som følge av EØS-avtalen, herunder at slike forskrifter i tilfelle motstrid skal gå foran denne loven.
§ 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:
a.
er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b.
ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c.
ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
d.
ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om trening, fremvisning og konkurranser mv., herunder stille krav om særskilt tillatelse eller forby ulike former for slik aktivitet, forby bruk av visse dyrearter og forby visse former for midler og behandling.
Kongen kan gjøre unntak fra første ledd.
Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser, § 4
§ 4. Hvordan dyrene skal trenes til og brukes i konkurranser
Dyr som trenes til eller brukes i konkurranser, skal sikres god velferd. Dyrene skal ikke med hensikt utsettes for press eller metoder som påfører dem frykt, skade eller andre unødvendige belastninger.
Dyr skal ikke utsettes for aktiviteter under trening og konkurranser som kan svekke respekten for dyr eller vekke allmenne etiske reaksjoner. Det skal ikke konkurreres i å avlive dyr eller trenes til slike konkurranser.
Utstyr som brukes på dyr i trening og konkurranser, skal være utformet og brukes slik at det ikke påfører dyrene unødvendige belastninger.
Det skal ikke arrangeres treninger og konkurranser som omfatter aktiviteter som er forbudt etter denne paragrafen.
Nye typer utstyr må være testet og funnet egnet ut fra dyrevelferd
Dyrevelferdsregelverket har ingen generell godkjenningsordning for nytt utstyr som skal brukes til dyr.
For å kunne selge og markedsføre nyutviklet utstyr lovlig, er det krav til at det er testet ut før salg. Det må også være dokumentert at det oppfyller dagens dyrevelferdsstandarder. Det er den som utvikler utstyret som er ansvarlig for at testingen foregår i henhold til regelverket, og at det foreligger vitenskapelig verifiserbar dokumentasjon på at utstyret er funnet dyrevelferdsmessig egnet før det kan settes på markedet.
Det er Stortinget, ikke Mattilsynet, som fastsetter lover og forskrifter, og Mattilsynet har ikke hjemmel til uten videre å forby spesifikt utstyr som brukes på hest. En eventuell endring av hvilket utstyr som er tillatt å bruke i norske hestehold, må skje gjennom lov- eller forskriftsendringer. Det betyr at Mattilsynet for eksempel ikke kan si at all bruk av sporer er forbudt, men vi kan vurdere at et konkret tilfelle av sporebruk var i strid med loven.
Regelverk
Dyrevelferdsloven, § 8
§ 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.
Loven sier at dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det betyr at både fysiske og psykiske handlinger som skader, påfører smerte, plager, tvinger eller krenker dyret, kan anses som vold.
Hardhendt røsking i tøyler, hodelaget eller bitt, for eksempel på hester som oppleves som ulydige, kan både rammes av forbudet mot uforsvarlig behandling under trening, men også av forbudet mot vold. Selv om man i utgangspunktet har et godt formål med en handling, for eksempel å oppdra hesten, utelukker ikke dette at hendelsen kan bli vurdert til å være en voldshandling.
Regelverk
Dyrevelferdsloven, § 14
§ 14. Særskilte forbud
Det er forbudt å:
a.
utøve vold mot dyr,
b.
hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
c.
ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og
Dokumentasjon hvis du har stall eller driver kommersielt med hest
Har du ansvar for en stall, eller driver med næringsrettet virksomhet tilknyttet hest, må du følge regler om dyreholdjournal, registrering og rapportering.
Har du ansvar for en stall, skal du føre dyreholdjournal
Alle som har ansvar for et anlegg med hest (stall), skal ha en dyreholdjournal. Når du har hester permanent på anlegget ditt, skal du rapportere dem til nasjonalt hesteregister.
Det er den som er driftsansvarlig på anlegget (stallen) der hesten holdes som har ansvar for dyreholdjournalen. Det er også den driftsansvarlige som har ansvar for å rapportere til nasjonalt hesteregister.
Disse opplysningene skal stå i dyreholdjournalen
Dyreholdjournalen for hest skal inneholde:
Antall hester som holdes i stallen
Art, kategori, UELN, mikrochipnummer, fødselsdato og eventuelt dødsdato for hestene som holdes er har blitt holdt permanent i stallen
Ved permanent forflytning av hester inn/ut av stallen:
Dato for flyttingen
Stedet (registrerings- eller godkjenningsnummeret til anlegget) hesten flyttes fra eller til
Helseattester og egenerklæringer etter flytting av hester tilbake fra utlandet til Norge
Smitteverntiltak i stallen
Du må oppdatere journalen og oppbevare den i tre år
Dyreholdjournalen skal sikre sporbarhet, for eksempel i forbindelse med bekjempelse av smittsom sykdom. Det er derfor viktig at dyreholdjournalen er ajourført til enhver tid.
Dyreholdjournalen skal oppbevares av den driftsansvarlige i minimum tre år. Den skal kunne vises til det lokale Mattilsynet hvis vi spør om det. Plikten til å oppbevare dyreholdjournal gjelder selv om dyreholdet opphører.
Slik gjør du
Du kan velge selv hvilken form denne journalen skal ha. Den kan være enten på papir eller elektronisk. Det som er viktig, er at alle opplysningene det er krav om skal være med. Journalen må uansett være lett tilgjengelig for veterinæren, og for Mattilsynet når vi kommer på tilsyn.
Dette skal du rapportere til nasjonalt hesteregister
Når en hest blir født på anlegget
Når en hest som er født på anlegget får hestepass, skal den driftsansvarlige for anlegget der hesten vanligvis holdes sørge for at anleggets registreringsnummer blir ført opp som en opplysning om hesten i det nasjonale hesteregisteret. Fristen for å gjøre dette er senest 7 dager etter at hestepasset er mottatt.
Når en hest flyttes permanent mellom anlegg i Norge
Når en hest flyttes permanent til anlegget fra et annet anlegg i Norge, skal driftsansvarlig på det nye anlegget sørge for at opplysningene om hesten i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert med det nye anleggets registreringsnummer innen 7 dager etter at oppholdet regnes som permanent. Det er hvis både det gamle og det nye anlegget ligger i Norge.
Hovedregelen er at oppholdet regnes som permanent etter 30 dager. Til hovedregelen finnes det noen unntak:
Ved deltagelse i konkurranser, løp, oppvisninger, trening eller trekkdyrsaktiviteter, kan oppholdet vare i 90 dager før det regnes som permanent.
Ved opphold grunnet avl, kan oppholdet vare i 90 dager for hunndyr før det regnes som permanent og for hanndyr vare til avlssesongens slutt før det regnes som permanent.
Når en hest flyttes permanent fra et anlegg i Norge til et anlegg i utlandet
Dersom en hest flyttes permanent fra anlegget til et anlegg i utlandet, skal den driftsansvarlige for avsenderanlegget sørge for at opplysningene om hesten i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert innen 7 dager etter avreise.
Når en hest flyttes permanent til et anlegg i Norge fra et anlegg i utlandet
Dersom en hest flyttes permanent til anlegget fra et anlegg i utlandet, er det hesteeier eller hesteholder som rapporterer registreringsnummeret til anlegget til nasjonalt hesteregister sammen med identitetsopplysingene til hesten. Driftsansvarlig har ved slike tilfeller ingen rapporteringsplikt.
Vi utvikler en løsning for å rapportere hvor hesten holdes
Mattilsynet har ennå ikke utviklet noe system for å rapportere opplysninger om hvilket anlegg hesten holdes på i det nasjonale hesteregisteret. Når dette blir mulig, vil vi legge ut informasjon her om hvordan du rapporterer. Mattilsynet vil ikke prioritere å føre tilsyn med dette registreringskravet før systemet er ferdig utviklet.
§ 4 Dyrehelseforskriften jf. forordning (EU) 2016/429, artikkel 102
Artikkel 102 Plikt for driftsansvarlige for andre anlegg enn anlegg for avlsmateriale, til å føre journaler
1. Driftsansvarlige for anlegg som omfattes av registreringskravet i samsvar med artikkel 93 eller godkjenning i samsvar med artikkel 97 nr. 1, skal føre og oppbevare registre som inneholder minst følgende opplysninger:
a.
Artene, kategoriene, antallet og eventuelt identifikasjon av landdyr som holdes i anlegget.
b.
Forflytninger av holdte landdyr inn og ut av anlegget, eventuelt med angivelse av
i.
deres opprinnelses- eller bestemmelsessted,
ii.
datoen for slike forflytninger.
c.
Dokumenter som skal ledsage holdte landdyr som ankommer eller forlater anlegget i samsvar med artikkel 112 bokstav b), artikkel 113 nr. 1 bokstav b), artikkel 114 nr. 1 bokstav c), artikkel 115 bokstav b), artikkel 117 bokstav b), artikkel 143 nr. 1 og 2, artikkel 164 nr. 2 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 118 og 120 og artikkel 144 nr. 1 bokstav b) og c).
d.
Dødelighet for landdyr som holdes i anlegget.
e.
Biosikkerhetstiltak, overvåking, behandlinger, testsresultater og andre relevante opplysninger for
i.
artene og kategoriene av landdyr som holdes i anlegget,
ii.
produksjonstypen,
iii.
anleggets type og størrelse.
f.
Resultatene av eventuelle dyrehelsebesøk i samsvar med artikkel 25 nr. 1.
Registrene skal føres og oppbevares på papir eller elektronisk.
2. Den berørte medlemsstaten kan frita anlegg som utgjør en lav risiko for spredning av listeførte eller nye sykdommer, fra kravet om å føre registre over alle eller noen av opplysningene angitt i nr. 1.
3. Driftsansvarlige for anlegg skal oppbevare registrene nevnt i nr. 1 og 2 på det berørte anlegget og skal
a.
på anmodning umiddelbart gjøre dem tilgjengelige for vedkommende myndighet,
b.
oppbevare dem i en minsteperiode som skal fastsettes av vedkommende myndighet, men som skal være minst tre år.
4. Som unntak fra nr. 3 kan driftsansvarlige unntas fra plikten til å føre registre over alle eller noen av forholdene angitt i nr. 1 dersom den berørte driftsansvarlige
a.
har tilgang til den elektroniske databasen nevnt i artikkel 109 for de relevante artene, og databasen allerede inneholder de opplysningene som skal føres inn i registrene, og
b.
registrerer ajourførte opplysninger direkte i databasen.
§ 4. Krav til registrering, godkjenning, registre, journalføring og sporbarhet
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13g (forordning (EU) 2019/2035 som endret ved forordning (EU) 2020/1625 og forordning (EU) 2021/2168) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13x (forordning (EU) 2022/1345) om fastsettelse av regler for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 når det gjelder registrering og godkjenning av anlegg som holder landdyr og samler inn, produserer, bearbeider eller oppbevarer avlsmateriale gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 16 juni 2022 nr. 1150, 5 feb 2024 nr. 207.
§ 14. Journalføring av visse dokumenter for storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien, rein og hestedyr
Den driftsansvarlige skal sikre at identitetskortet til hanndyr av sau og geit, som har vært brukt til naturlig bedekning på flere anlegg i løpet av en bedekningssesong, oppbevares i journalen på det siste anlegget dyret blir brukt den aktuelle sesongen.
Den driftsansvarlig skal sikre at veterinærattester og egenerklæringer, som kreves ved flytting av storfe, sauer, geiter, svin eller dyr av kamelfamilien i Norge, oppbevares i journalen på mottakeranlegget.
Den driftsansvarlige skal sikre at egenerklæringer, som kreves ved flytting av rein eller hestedyr tilbake til Norge etter opphold i andre EØS-stater, oppbevares i journalen på mottakeranlegget.
§ 16. Tidsrom for oppbevaring av journaler
Driftsansvarlige for anlegg som holder storfe, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr skal oppbevare journalene på anleggene i minst 10 år.
Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, fjørfe, kaniner eller bier, skal oppbevare journalene på anleggene i minst 5 år.
Driftsansvarlige for anlegg som holder andre holdte landdyr enn de som er nevnt i første eller annet ledd skal oppbevare journalene på anleggene i minst 3 år.
Driftsansvarlige for rugerier skal oppbevare journalene på anleggene i minst 3 år.
Transportører skal oppbevare journalene i minst 3 år.
Driftsansvarlige som gjennomfører oppsamling av landdyr uavhengig av et anlegg skal oppbevare journalene i minst 3 år.
§ 45. Registrering av hestedyr i nasjonalt hesteregister for første gang
Innen 7 dager etter at et hestedyr, som er født i Norge eller innført til Norge fra et tredjeland, har blitt registrert for første gang, skal den driftsansvarlige på anlegget der hestedyret vanligvis holdes sørge for at anleggets registreringsnummer blir registrert som en opplysning om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret.
Innen 7 dager etter at anlegget der et hestedyr vanligvis holdes er endret fra å være et anlegg i en annen EØS-stat til å bli et anlegg i Norge, skal den driftsansvarlige for hestedyret sende kopi av minst avsnitt I og II i hestedyrets identifikasjonsdokument til et av organene med delegerte oppgaver etter § 50 sammen med anleggets registreringsnummer.
Innen 7 dager etter å ha mottatt opplysningene i annet ledd, skal organet med delegerte oppgaver etter § 50 overføre opplysninger som kreves etter § 4, jf. forordning (EU) 2019/2035 artikkel 64 bokstav b, fra identifikasjonsdokumentet til det nasjonale hesteregisteret sammen med anleggets registreringsnummer.
Før et identifikasjonsdokument utstedt av et avlslag i en annen EØS-stat blir utlevert til den driftsansvarlige for hestedyret, skal organet med delegerte oppgaver etter § 50 registrere identifikasjonsopplysningene i det nasjonale hesteregisteret i samsvar med § 6, jf. forordning (EU) 2021/963 artikkel 6.
§ 46. Registrering i nasjonalt hesteregister ved bytte av anlegg der hestedyr vanligvis holdes
Innen 7 dager etter bytte av anlegg som skal regnes som anlegget der et hestedyr vanligvis holdes, skal den driftsansvarlige på det nye anlegget sørge at opplysningene om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert med det nye anleggets registreringsnummer.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom det nye anlegget ligger i utlandet. I slike tilfeller skal den driftsansvarlige på det siste anlegget i Norge der dyret vanligvis ble holdt, sørge for at opplysningene om hestedyret i det nasjonale hesteregisteret blir oppdatert med opplysning om at det nye anlegget ligger i utlandet innen 7 dager etter at hestedyret forlot landet.
§ 47. Registrering i nasjonalt hestregister når hestedyr er holdt i et anlegg mer enn 30 dager
§ 45 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende dersom et hestedyr, som vanligvis holdes i et anlegg i en annen EØS-stat, har blitt holdt i et anlegg i Norge i mer enn 30 dager.
§ 46 første ledd gjelder tilsvarende dersom et hestedyr, som vanligvis holdes i et annet anlegg i Norge, har blitt holdt i anlegget i mer enn 30 dager.
§ 46 annet ledd gjelder tilsvarende dersom et hestedyr, som vanligvis holdes i anlegget, har blitt holdt i utlandet i mer enn 30 dager.
Første til tredje ledd gjelder for hestedyr nevnt i § 4, jf. forordning (EU) 2019/2035 artikkel 64 bokstav c, først når fristene i bokstav c er overskredet.
Endret ved forskrift 1 juli 2022 nr. 1300.
Meld fra til Mattilsynet om stallen eller hesteholdet
Alle anlegg (staller eller hestehold) der det holdes hest permanent eller midlertidig, skal være registrert hos myndighetene.
Det er den driftsansvarlig som skal gjøre registreringen. Den driftsansvarlige er den som driver hesteholdet til daglig. Her får vite hvordan du registrerer hesteholdet, og hvordan du finner registreringsnummeret hvis hesteholdet allerede er registrert.
Slik registrerer du hesteholdet
Dersom hesteholdet ikke er registrert hos Mattilsynet, må du gjøre dette på Mattilsynets skjematjeneste. Du får da tildelt et registreringsnummer for hesteholdet.
Søk om tillatelse for næringsrettet aktivitet med hest
Dersom du driver visse typer næringsrettet aktivitet med hest (eks. hestesenter), skal du ikke registrere, men søke om tillatelse hos Mattilsynet.
Slik finner du registreringsnummeret
Dersom hesteholdet allerede er registrert hos Mattilsynet, finner du registreringsnummeret for dyreholdet ditt i Mattilsynets skjematjeneste.
Finn tilsynsobjektet for hestehold under "Mine tilsynsobjekter".
Under hesteholdet finner du det syvsifrede tallet etter "Dyreholds-ID.
Denne syvsifrede Dyreholds-ID-en er registreringsnummeret.
Hvis hesteholdet er del av et dyrehold som har Dyreholds-ID fra før
Dersom hesteholdet ditt er del av et dyrehold som tidligere har fått tildelt Dyreholds-ID, vil dette være registreringsnummeret for hesteholdet.
Registreringen skal sikre smittesporing
Hensikten med kravet er at myndighetene skal ha oversikt hvor hesten har oppholdt seg, slik at det blir lettere å begrense et eventuelt sykdomsutbrudd.
Registrere nytt dyrehold
Du registrerer nytt dyrehold ved å logge deg inn i Mattilsynets skjematjeneste og deretter velge skjemaet "Nytt dyrehold" i menyen.
Alternativt kan du ta kontakt med oss på telefonnummer 22 40 00 00.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
1. Driftsansvarlige for anlegg som holder landdyr eller samler inn, produserer, bearbeider eller oppbevarer avlsmateriale, skal gjøre følgende for å få sine anlegg registrert i samsvar med artikkel 93, og før de starter driften:
a) Informere vedkommende myndighet om ethvert slikt anlegg som de har ansvar for.
b) Framlegge følgende opplysninger for vedkommende myndighet:
i) Den driftsansvarliges navn og adresse.
ii) Anleggets beliggenhet og beskrivelse av dets lokaler.
iii) Kategoriene, artene og antallet eller mengden av holdte landdyr eller avlsmateriale som de har til hensikt å holde på anlegget, og anleggets kapasitet.
iv) Anleggstype.
v) Andre sider ved anlegget som er relevante for å fastsette hvilken risiko det utgjør.
2. Driftsansvarlige for anleggene nevnt i nr. 1 skal informere vedkommende myndighet om følgende:
a) Eventuelle endringer ved anlegget med hensyn til forholdene nevnt i nr. 1 bokstav b).
b) Opphør av den driftsansvarliges eller anleggets aktiviteter.
3. Anlegg som skal godkjennes i samsvar med artikkel 94 nr. 1, skal ikke være forpliktet til å legge fram opplysningene nevnt i nr. 1.
Søk tillatelse hvis du driver hestesenter, treningsstall, pensjonat eller omsetter hester
Dersom du driver næringsvirksomhet med hold av hest, må du søke tillatelse hos Mattilsynet.
Dersom du har næringsvirksomhet knyttet til hesteholdet, må du søke om tillatelse. Du driver næringsvirksomhet dersom du skal omsette mer enn seks hester i året, eller skal drive hestepensjonat, hestesenter eller treningsstall.
Med hestesenter menes en virksomhet som driver med
utleie/utlån av hest
rideundervisning
turridning
Hestepensjonat er definert som en virksomhet som tar imot hest for oppstalling der pensjonatet har ansvar for daglig stell av hesten.
En treningsstall er en virksomhet som tar imot hest for oppstalling og trening.
Søke tillatelse om næringsrettet hestehold
Du søker tillatelse om næringsrettet hestehold ved å logge deg inn i Mattilsynets skjematjeneste. Du velger skjemaet "Nytt dyrehold" og deretter “hestesenter”, “hestepensjonat” eller “Treningsstall hest”.
I denne forskriften betegner:
Hest: Alle dyr av hestefamilien.
Klima: Lufttemperatur, lufthastighet, luftfuktighet, strålingstemperatur og luftkvalitet.
Luftegård: Et inngjerdet utendørs areal som tilfredsstiller krav til fri bevegelse, men som ikke er beite.
Utegang: Driftsform der hestenes aktivitets- og/eller fôringsområde er ute hele døgnet.
Spiltau: Bås hvor hest oppstalles oppbundet.
Hestesenter: Virksomhet som driver utleie/utlån av hest, rideundervisning, turridning etc.
Hestepensjonat: Virksomhet som tar imot hest for oppstalling der pensjonatet har ansvar for daglig stell av hesten.
Treningsstall: Virksomhet som tar imot hest til oppstalling og trening.
Hesteholder: Personen som til enhver tid er ansvarlig for hestens fôring og stell.
Helsekort: Ordnet opptegnelse over alle medisinske behandlinger ført av behandlende veterinær og hesteholder for den enkelte hest merket med hestens navn og unike individnummer.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 7 aug 2009 nr. 1033 (i kraft 1 okt 2009), 3 sep 2010 nr. 1255.
§ 28. Tillatelse
Den som skal drive hestesenter, omsetning av flere enn 6 hester i året,1 treningsstall eller hestepensjonat, skal søke Mattilsynet om tillatelse. Søknaden skal ha en form og et innhold som oppfyller kravene til melding etter § 26. Plikten til å melde fra om endringer etter § 26 gjelder tilsvarende. Tillatelsen skal henges opp på et lett synlig sted i stallen.
For at Mattilsynet skal kunne gi tillatelse, må anlegget og driften tilfredstille kravene i denne forskriften. Det er også en forutsetning at søker gjennom sin tidligere befatning med dyr har opptrådt i samsvar med gjeldende regelverk for dyrehold. Hvis Mattilsynet finner grunn til det, kan det gis tillatelse for et begrenset tidsrom og settes vilkår for tillatelsen, herunder største antall hester som tillates oppstallet.
Mattilsynet kan trekke tilbake tillatelsen hvis anlegget eller driften ved anlegget ikke lenger tilfredstiller de kravene som stilles i denne forskriften. Mattilsynet kan videre trekke en tillatelse tilbake hvis den som har fått tillatelsen, blir dømt for overtredelse av matloven eller dyrevelferdsloven eller forskrifter gitt i medhold av disse lovene, eller dersom vedkommende ikke oppfyller eventuelle vilkår som Mattilsynet har satt i forbindelse med tillatelsen, eller på andre måter steller seg slik at han mister den tillit som anses nødvendig for å drive vedkommende virksomhet.
Endret ved forskrifter 14 nov 2007 nr. 1269, 6 aug 2010 nr. 1147.
Når hesten ikke skal leve mer, kan den enten avlives (kadaveret destrueres) eller slaktes (skrotten blir til menneskemat).
Avlivning
Når dyr avlives, blir kadaveret destruert og brukes ikke til menneskemat. Hester blir vanligvis avlivet, da slakting krever at du har fullstendig dokumentasjon på all bruk av medisiner til hesten.
Det krever kompetanse å avlive dyr. Praktiserende veterinær kan gjøre dette.
Hva gjør du med kadaveret?
Kadaver etter hester eller andre store dyr skal fortrinnsvis leveres til destruksjon. Biosirk Norge AS kan kontaktes for informasjon om henting/håndtering av kadaver etter avliving Kadavernet - forsiden (biosirk.no)
I særskilte tilfeller kan kadaveret graves ned på egen eiendom. Det gjelder kun kadaver etter privateide hester. Dette kan være aktuelt dersom dyret befinner seg i et fjerntliggende område, eller når andre særskilte forhold tilsier at kadaveret ikke kan hentes ut og destrueres på annen forsvarlig måte.
Nedgravingen må gjøres på en slik måte at det ikke utgjør en risiko for spredning av smitte, eller forurensning av drikkevannskilder og vassdrag.
For å unngå at dyr graver opp kadaveret, må graven være tilstrekkelig dyp.
Hesteeier er ansvarlig for å håndtere kadaver på en forsvarlig måte, og må selv vurdere om stedet er egnet for nedgravning.
Myndigheten på området er delt mellom Mattilsynet og Statsforvalteren. Mattilsynet har myndigheten for det som omhandler smittevernhensyn, mens Statsforvalteren har myndighet på forurensningsområdet.
Hva gjør du med hestepasset og mikrochippen hvis hesten blir avlivet eller dør?
Mikrochippen skal ikke fjernes fra hestekroppen dersom hesten avlives eller dør på annen måte.
Den som er ansvarlig for hesten, skal innen 30 dager etter hestens død sende inn hestepasset til det organet som utstedte passet. Utstedende organ står angitt i passet.
Slakting
Hvis hesten kan brukes til mat, kan den leveres til slakt. Hester som skal slaktes, må ha hestepass, og helsekort med fullstendige opplysninger om all medisinbruk.
Vanligvis leveres hesten på slakteriet etter at det er gjort en avtale om levering. Nødslakt er et alternativ ved skader eller ulykker som gjør at hesten ikke kan transporteres, men likevel kan brukes til mat. I slike tilfeller slaktes hesten ved stallen av personell fra slakteriet etter at veterinær har undersøkt hesten.
Hva hvis hesten har brukt medisiner?
Dersom hesten blir behandlet med medisiner som gjør at den ikke kan slaktes, skal veterinæren som behandler hesten, fylle ut en erklæring i hestepasset, avsnitt II del II (avsnitt IX del II i eldre pass) om at hesten ikke kan slaktes. I tillegg er det et vilkår for å få slaktet hesten at helsekortet viser all behandling hesten har fått.
Hva gjør du med hestepasset og mikrochippen ved slakting?
Mikrochippen blir tatt ut av hestekroppen og destruert på slakteriet.
Når hesten leveres til slakt, eller nødslaktes ved stallen skal du levere hestepasset til slakteriets personell. Slakteriet vil ugyldiggjøre hestepasset og sende dette til organet som utstedte det.
§ 4 Landdyrsporbarhetsforskriften, jf. forordning (EU) 2019/2035 artikkel 66 (4)
Artikkel 66 Plikter for driftsansvarlige for holdte hestedyr med hensyn til de enkelte identifikasjonsdokumentene som er gyldig i hele dyrets levetid
1. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal sikre at disse dyrene til enhver tid ledsages av sitt enkelte identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
2. Som unntak fra nr. 1 skal det ikke være påkrevd for driftsansvarlige å sikre at holdte hestedyr ledsages av sitt enkelte identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid dersom disse dyrene
a.
er oppstallet eller på beite, og den driftsansvarlige for det holdte hestedyret eller for anlegget der dyret holdes, umiddelbart kan framlegge det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid,
b.
midlertidig ris, drives, ledes eller føres enten
i.
i nærheten av anlegget der dyret holdes i en medlemsstat,
eller
ii.
under beiteskifte av dyr til eller fra registrert sommerbeite og forutsatt at det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, kan framlegges på avsenderanlegget,
c.
er hestedyr som ikke er avvent og følger mordyret eller ammehoppen,
d.
deltar i trening eller en prøve som ledd i en hestekonkurranse, et løp eller et arrangement, og i den forbindelse midlertidig må forlate anlegget der treningen, konkurransen, løpet eller arrangementet finner sted,
e.
flyttes eller transporteres i en nødssituasjon som gjelder dyrene selv eller anlegget der de holdes.
3. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal ikke flytte et hestedyr som ledsages av det midlertidige dokumentet nevnt i artikkel 61 nr. 2, til slakteriet.
4. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal levere det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, tilbake til utstedende vedkommende myndighet eller til det utstedende organet som er tildelt oppgaven, som identifisert fra den unike koden, etter at hestedyret har dødd eller gått tapt.
§ 6 Landdyrsporbarhetsforskriften, jf. forordning (EU) 2021/963 artikkel 26
Artikkel 26 Utstedelse av erstatninger av identifikasjonsdokumenter
1. Det skal utstedes en erstatning av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, for et hestedyr dersom
a.
det opprinnelige identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, har gått tapt, og
i.
hestedyrets identitet ikke kan fastslås,
ii.
det ikke finnes tegn på eller bevis for at det tidligere er blitt utstedt ett enkelt identifikasjonsdokument for hestedyret som er gyldig i hele dyrets levetid, eller
b.
det fysiske identifikasjonsmerket eller identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er fjernet, endret eller skiftet ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet for anlegget der hestedyret vanligvis holdes.
2. I tilfellene beskrevet i nr. 1 skal vedkommende myndighet med ansvar for det administrative området der hestedyret vanligvis holdes, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, etter søknad fra den driftsansvarlige eller på anmodning fra vedkommende myndighet
a.
kreve at hestedyret påføres et fysisk identifikasjonsmerke,
b.
tildele dyret en ny unik kode som svarer til den elektroniske databasen der utstedelsen av denne erstatningen av identifikasjonsdokumentet er registrert,
c.
utstede og utlevere en erstatning av identifikasjonsdokumentet med opplysning om at det dreier seg om et slikt dokument, i standardformat eller utvidet format, avhengig av den driftsansvarliges anmodning,
d.
erklære at hestedyret ikke er beregnet på slakting til konsum, ved å angi dette i avsnitt II del II i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1 og i den elektroniske databasen.
3. Nærmere opplysninger om erstatningen av identifikasjonsdokumentet som er utstedt i samsvar med nr. 2, skal legges inn i den elektroniske databasen med henvisning til den unike koden.
§ 6 Landdyrsporbarhetsforskriften, jf. forordning (EU) 2021/963 artikkel 27
Artikkel 27 Tiltak som skal treffes med hensyn til identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, dersom hestedyr slaktes, avlives, dør eller går tapt
1. Dersom et hestedyr slaktes eller avlives, skal følgende tiltak treffes på vedkommende myndighets ansvar med hensyn til identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid:
a.
Det skal inndras og beskyttes mot å bli misbrukt.
b.
Det skal faktisk ugyldiggjøres.
c.
Det skal enten
i.
destrueres på slakteriet der hestedyret ble slaktet, og en erklæring med angivelse av datoen da hestedyret ble slaktet, og med henvisning til dyrets unike kode, skal sendes til det utstedende organet som utstedte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, før denne forordningens anvendelsesdato, eller til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som angitt i avsnitt I del A i identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, enten direkte eller gjennom kontaktpunktet nevnt i artikkel 28 nr. 2, eller
ii.
etter at det er ugyldiggjort som fastsatt i bokstav b), leveres tilbake til det utstedende organet dersom identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt før denne forordningens anvendelsesdato, eller til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som angitt i avsnitt I del A i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1, enten direkte eller gjennom kontaktpunktet nevnt i artikkel 28 nr. 2, sammen med opplysninger om datoen da hestedyret ble slaktet eller avlivet for å bekjempe sykdom.
2. Dersom et hestedyr dør eller går tapt på annen måte enn det som er nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, herunder ved tyveri, skal den driftsansvarlige med ansvar for hestedyret innen 30 dager etter datoen da dyret døde eller gikk tapt, levere identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid, tilbake til vedkommende myndighet, eller eventuelt organet med delegerte oppgaver, som angitt i del A eller som ajourført i avsnitt I del C i malen for identifikasjonsdokument for hestedyr angitt i vedlegg II del 1.
Døde kjæledyr og hester kan graves ned på egen eiendom eller på godkjent område dersom alle nødvendige tiltak er truffet for å unngå eventuell sykdomssmitte.
Animaliehygieneforskriften § 1, jf. animaliehygieneforordningen (EF) nr. 853/2004 vedlegg II avsnitt III nr. 3c og nr. 6
Avsnitt III: Opplysninger om næringsmiddelkjeden
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier, skal alt etter hva som er aktuelt, anmode om, motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden som omhandlet i dette avsnitt med hensyn til alle dyr, bortsett fra viltlevende vilt, som er sendt eller som kommer til å bli sendt til slakteriet.
► M6
1.
Driftsansvarlige for slakterier må ikke ta i mot dyr på slakteriets område før de har anmodet om og mottatt relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden, som finnes i fortegnelsene som opprinnelsesenheten fører i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004.
◄ M6
2.
Driftsansvarlige for slakterier skal motta opplysningene minst 24 timer før dyrene ankommer slakteriet, bortsett fra i de tilfellene som er nevnt i nr. 7.
► M6
3.
De relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i nr. 1 skal særlig omfatte:
◄ M6
►M15
a.
opprinnelsesenhetens tilstand eller den regionale dyrehelsetilstanden, og om det er offisielt anerkjent at enheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold med tanke på trikiner i samsvar med kapittel I del A i vedlegg IV til kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005,*
◄M15
b.
dyrenes helsetilstand,
c.
veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått i løpet av et relevant tidsrom og som har en tilbakeholdingstid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdingstid,
d.
forekomsten av sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet,
e.
resultatene, dersom de er relevante for å verne folkehelsen, av alle analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder,
f.
relevante rapporter om tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren,
g.
produksjonsdata, når de kan gi opplysninger om forekomst av sykdom,
og
h.
navn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert av opprinnelsesenheten.
4.
a.
Det er imidlertid ikke nødvendig for den driftsansvarlige for slakteriet å motta:
i.
opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og h), dersom den driftsansvarlige allerede har kjennskap til disse opplysningene (for eksempel gjennom en fast ordning eller et kvalitetssikringssystem),
eller
ii.
opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og g), dersom produsenten erklærer at det ikke er noen relevante opplysninger å innrapportere.
b.
Opplysningene behøver ikke å foreligge som et ordrett utdrag fra journalene til opprinnelsesenheten. De kan leveres gjennom elektronisk datautveksling eller i form av en standardisert erklæring undertegnet av produsenten.
5.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som beslutter å motta dyr på slakteriområdet etter å ha vurdert de relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden, skal omgående gjøre opplysningene tilgjengelige for den offentlige veterinæren, og bortsett fra i tilfellene nevnt i nr. 7, minst 24 timer før dyret eller partiet ankommer. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal underrette den offentlige veterinæren om eventuelle opplysninger som kan gi opphav til helsemessige farer før det aktuelle dyret blir undersøkt ante mortem.
6.
Dersom et dyr ankommer slakteriet uten opplysninger om næringsmiddelkjeden, skal den driftsansvarlige omgående underrette den offentlige veterinæren. Dyret kan ikke slaktes før den offentlige veterinæren tillater det.
► M7
7.
Dersom vedkommende myndighet tillater det, og forutsatt at det ikke er til hinder for at målene med denne forordning nås, kan opplysninger om næringsmiddelkjeden ankomme mindre enn 24 timer før dyrene av alle arter som opplysningene gjelder, ankommer slakteriet, eller følge disse dyrene til slakteriet.
Alle opplysninger om næringsmiddelkjeden som kan medføre alvorlige forstyrrelser i slakteriets virksomhet dersom de blir kjent, skal imidlertid stilles til rådighet for den driftsansvarlige for slakteriet i tilstrekkelig tid før dyrene ankommer slakteriet til at vedkommende kan planlegge slakteriets virksomhet på grunnlag av dem.
Den driftsansvarlige for slakteriet skal vurdere de relevante opplysningene og oversende de mottatte opplysningene om næringsmiddelkjeden til den offentlige veterinæren. Dyrene kan ikke slaktes eller slaktebehandles før den offentlige veterinæren tillater det.
◄ M7
8.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal kontrollere passene som ledsager enhovede husdyr for å sikre at dyret er beregnet på slakting til konsum. Dersom de tar imot dyret til slakting, må de overlevere passet til den offentlige veterinæren.
