Til deg som har drøvtyggere
Det er påvist blåtunge i anlegg med småfe og storfe i Agder og Rogaland. Blåtunge smitter ikke til mennesker, verken via dyr eller mat. Her finner du informasjon om hva påvisningen betyr for deg som har drøvtyggere.
Innhold på siden
- Status blåtunge i Norge
- Meld fra ved mistanke om blåtunge
- Symptomer
- Hvordan smitter blåtunge?
- Hvordan beskytter du dyrene mot smitte?
- Hva skjer ved mistanke eller påvisning?
- Syke dyr må få forsvarlig behandling
- Vil det bli innført soner eller andre restriksjoner?
- Kan jeg flytte dyrene mine ned fra fjellbeite?
- Kan jeg sende dyr til slakt, og levere melk som vanlig?
- Har du spørsmål? Kontakt veterinær eller Mattilsynet
Blåtunge er ikke påvist i Norge siden 2009, og det vil ta noe tid før alle tiltak og restriksjoner for å forebygge og bekjempe sykdommen er på plass.
Mattilsynet publiserer og oppdatererer fortløpende informasjon på nettsidene våre. Vi oppfordrer dyreholdere og andre om å følge med for oppdatert informasjon og veiledning til alle som driver med dyr i området som er rammet.
Kommuner med antatt høyere risiko for blåtunge
Status blåtunge i Norge
Se oppdatert status for antall påvisninger av blåtunge på Veterinærinstituttets nettsider:
Status blåtunge i Norge (vetinst.no)
Meld fra ved mistanke om blåtunge
Blåtunge er en alvorlig sykdom som rammer drøvtyggere. Sykdommen er en nasjonal liste 1-sykdom.
Alle som har drøvtyggere og hjortedyr, bør være ekstra oppmerksomme på symptomer på blåtunge. Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke.
Hvis du har kontaktet praktiserende veterinær, vil veterinæren melde fra til Mattilsynet. I så fall trenger du ikke kontakte oss selv.
Nasjonal liste 1-, 2- og 3-sykdommer
Symptomer
Symptomer på sykdommen kan være diffuse, sau har ofte mer synlige symptomer enn andre drøvtyggere. Sykdommen kan være dødelig for sauer, men gir sjelden økt dødelighet hos storfe. Storfe og geit viser ofte mindre tydelige symptomer og kan være friske smittebærere. Lama og alpakka kan også smittes og være bærere av virus, det samme gjelder ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg.
Symptomer på blåtunge kan minne om symptomer på munn- og klauvsyke. Du kan lese mer om symptomer på munn og klauvsyke hos Veterinærinstituttet:
Munn- og klauvsjuke (vetinst.no)
Symptomer hos sau
- Feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
- Betennelse i slimhinner i munn og nesebor, ofte med sår og skorper
- Sikling og rennende nese og øyne
- Hevelse i hodet og hals, svullen blålig tunge
- Sår på jur og/eller spener
- Pustebesvær
- Betennelse i klauvranden
- Halthet
- Aborter
- Diaré med eller uten blod
- Økt dødelighet
Symptomer hos geit
Samme som sau, men som regel mildere symptomer eller ingen symptomer i det hele tatt.
Symptomer hos storfe
- Feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
- Nedsatt melkeproduksjon
- Betennelse i slimhinner i munn, nese og på mule, ofte med sår og skorper
- Rennende nese og øyne
- Hevelse i hodet
- Rødhet og sår på spener
- Hevelse og ømhet i klauvrand
- Halthet
- Pustebesvær
- Aborter og kalver med medfødte misdanneler
- Syke dyr kan dø
Symptomer hos kamelider
Det finnes lite beskrevet om blåtunge hos kamelider, men det har blitt rapportert at kamelider har dødd av blåtunge. Symptomer på blåtunge hos kamelider kan være:
- Pustebesvær
- Nedsatt allmenntilstand, vil ikke reise seg
- Forvirring/desorientering
- Lammelser
- Aborter
- Syke dyr kan dø
Hvordan smitter blåtunge?
Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men blir overført fra dyr til dyr med blodsugende sviknott. Sykdommen kan også smitte fra mordyr til avkom i fosterlivet, via sæd, eller via sprøytekanyler som har blitt brukt på dyr med smitte.
Hvordan beskytter du dyrene mot smitte?
Foreløpig vet vi ikke hvor utbredt sykdommen er i Norge. Kartlegging de neste ukene vil gi oss mer informasjon om det. I områder langs kysten i hele Sør-Norge fra Rogaland til Østfold og videre langs svenskegrensen opp til Innlandet anbefaler vi å vurdere forebyggende tiltak for å hindre smitte.
Blåtunge kan også smitte via sæd. Se rådene til deg som har avlsdyr:
Forebygge blåtunge før avlssesongen for småfe
Beskytte mot sviknott
Det beste forebyggende tiltaket mot blåtunge er å beskytte drøvtyggere mot bitt fra sviknott. Sviknotten er mest aktiv rett før og etter soloppgang eller solnedgang, samt om natten. Et godt og viktig forebyggende tiltak er derfor å ha dyrene innendørs, alternativt under tak, i denne perioden. På vindfulle dager er sannsynligheten for stikk av sviknott lavere, og hvis det blåser mer enn 2,5 m/s, er sviknotten passiv.
Drøvtyggere kan bli smittet med blåtungevirus dersom de blir bitt av sviknott med blåtungevirus. Man kjenner til cirka 40 sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Sviknott finnes i hele Norge, men blåtungeviruset må oppformeres i sviknotten før sviknotten kan bringe smitten videre etter å ha bitt et dyr med blåtungevirus. Oppformering av virus er temperaturavhengig, og går raskere ved høye temperaturer. Når temperaturen faller, vil denne prosessen gå saktere og saktere. Faller temperaturen under 10 grader, kan virus ikke oppformeres i knotten. Derfor regner man ikke med at smitten spres i vinterhalvåret. Voksne knott dør ved kuldegrader.
Det er en risiko for at sviknott kan føres med vinden fra områder med smitte. Det er vist at sviknott kan fraktes ekstra langt med vinden over vann, opptil 700 km.
Vaksinering
Blåtunge er en nasjonal liste 1-sykdom, og det er derfor foreløpig ikke tillatt å vaksinere mot denne sykdommen i Norge.
Mattilsynet vurderer å tillate vaksinering, men slik smittesituasjonen er nå, har vi vurdert at vaksinering ikke vil være til hjelp for dyrene denne sviknottsesongen. Dersom man skal vaksinere dyr, bør de vaksineres to ganger med tre ukers mellomrom, og det vil ta enda noen uker før dyrene oppnår full beskyttelse mot viruset. Nå som temperaturene synker på høsten, vil smitte fra sviknott klinge av.
I tillegg gir ikke de aktuelle vaksinene på markedet full beskyttelse mot sykdommen, dyrene kan fortsatt bli syke og spre smitte. Dersom smittesituasjonen skulle endre seg, vil vaksinering likevel kunne bli aktuelt.
Hva skjer ved mistanke eller påvisning?
Alle dyrehold der det er påvist eller mistanke om blåtunge, blir båndlagt. Det betyr at det ikke kan flyttes dyr inn i eller ut av anlegget. Syke dyr må tas inn, slik at de ikke kan spre smitte videre. Mattilsynet har tett kontakt med dyreeierne/bøndene som har påvist smitte eller der det er mistanke om smitte. Mattilsynet vil oppheve båndleggingen når vi vurderer at det ikke lenger er smittefare.
Syke dyr må få forsvarlig behandling
Dyr som har fått påvist blåtunge, blir ikke avlivet på grunn av smittefare. Det kan dermed ikke søkes om offentlig erstatning. Erstatning for syke dyr blir dermed en sak mellom dyreholder og forsikringsselskap. Syke dyr skiller ut virus, og bør derfor tas inn, slik at de ikke kan spre smitte videre til sviknott.
Det er du som er dyreeier som har ansvar for at dyrene dine har god dyrevelferd. Dyr som blir syke av blåtunge, og særlig sauer, kan bli veldig dårlige. Det er heller ikke alltid at de blir friske av sykdommen. Du som har ansvar for dyr, må fortløpende vurdere om dyr med blåtunge bør avlives av dyrevelferdsmessige årsaker.
Syke dyr må få forsvarlig behandling
Vil det bli innført soner eller andre restriksjoner?
Mattilsynet jobber nå på nasjonalt nivå med å vurdere videre håndtering av sykdommen i Norge. Det kan for eksempel være aktuelt å innføre soner med restriksjoner for flytting av dyr for å hindre smittespredning. Anleggene der det er påvist smitte, eller det er mistanke om smitte, er båndlagt, det vil si at dyr ikke kan flyttes inne eller ut av anlegget.
Kan jeg flytte dyrene mine ned fra fjellbeite?
Sanking av sau fra utmarksbeiter og fjellbeite kan gå som normalt. I områder hvor det er større sjanse for smitte, spesielt i områder langs kysten i Sør-Norge vil det være en fordel å ta dyr inn om natten. Hvis det ikke er plass til alle dyrene inne, anbefaler Mattilsynet å prioritere å ta inn dyrene du ikke skal slakte.
Kan jeg sende dyr til slakt, og levere melk som vanlig?
Ja. Det er ikke innført restriksjoner når det gjelder slakt og levering av melk i området. Blåtunge smitter ikke til mennesker, verken via dyr eller mat.
Har du spørsmål? Kontakt veterinær eller Mattilsynet
Har du spørsmål om blåtunge, kontakt veterinær eller Mattilsynet
Ved behov for ytterligere informasjon eller avklaringer, send e-post til blatunge@mattilsynet.no