Blåtunge er en sykdom som rammer drøvtyggere, som sau og storfe. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.
Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke om, eller påvisning av, alvorlig smittsom dyresykdom.
Hvis du har kontaktet praktiserende veterinær, vil veterinæren melde fra til Mattilsynet. I så fall trenger du ikke kontakte oss selv.
Blåtunge (Bluetongue) er en virussjukdom hos drøvtyggere som sau, geit, storfe, lama, hjort, elg og rådyr. Sykdommen kan være dødelig for sauer, men gir sjelden dødsfall blant storfe.
Blåtunge er en sykdom på nasjonal liste 1. Hvis du har mistanke om sykdommen på dyr, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart.
Symptomer på sykdommen kan være diffuse, de mest synlige symptomene ses på sau. Symptomer man kan se ved blåtunge er hevelser i hodet, sår i munn og nese, sikling, det renner fra øynene, halthet og hevelser i juret. Dyrene kan få blålig tunge, men det er mer sjelden. Sykdommen kan være dødelig for sauer, men gir sjelden dødsfall blant storfe.
Dersom en eller flere sauer, geiter eller storfe har feber, sår i og omkring munnen og på mulen, kraftig sikling og/eller halthet, kan det være blåtunge. Normalt er det sauen som får de alvorligste symptomene. Storfe og geit viser ofte mindre tydelige symptomer og kan være friske smittebærere. Lama og alpakka kan også smittes og være bærere av virus; det samme gjelder ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg.
Symptomer hos småfe:
Symptomer hos storfe:
Sykdommen skyldes et virus som overføres fra dyr til dyr med ulike arter av insektet sviknott (Culicoides). I Norge finnes det flere arter av sviknott som kan overføre smitte mellom dyr. I tillegg kan sykdommen overføres med sæd.
Sviknott er svært små insekter (2-4 mm lange) som overfører blåtungevirus fra dyr til dyr når de suger blod. Man kjenner til cirka 40 sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Det er en risiko for at sviknott kan føres med vinden fra områder med smitte.
Voksne knott dør ved kuldegrader, og når temperaturen faller under 15 grader kan virus ikke oppformeres i knotten. Derfor regner man ikke med at smitten spres i vinterhalvåret.
Man kan finne knott i fjøsene om vinteren, men vet ikke om de er i stand til å formere seg der. Smitten kan kanskje holde seg i live over vinter inne i fjøset.
Når det har vært nattefrost i tre netter, og temperaturen har ligget under 10 grader i en uke, kan man være rimelig sikker på at det ikke er flere knott utendørs.
Det varierer med temperatur og hvor i landet du bor, men i Sør-Norge kan sviknotten forventes rundt begynnelsen av mai.
Blåtunge gir ikke sykdom hos mennesker. Derimot kan mennesker bære med seg den smittebærende knotten fra en smittet besetning til en frisk, og på den måten være med på å spre sjukdommen.