Forebygging av blåtunge
Blåtunge smitter ikke direkte mellom dyr, men blir overført fra drøvtygger til drøvtygger med blodsugende sviknott. Et viktig forebyggende tiltak er derfor å beskytte drøvtyggere mot sviknott.
Drøvtyggere kan bli smittet med blåtungevirus dersom de blir bitt av sviknott med blåtungevirus. Man kjenner til cirka 40 sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Sviknott finnes i hele Norge, men blåtungeviruset må oppformeres i sviknotten før sviknotten kan bringe smitten videre etter å ha bitt et dyr med blåtungevirus. Oppformering av virus er temperaturavhengig, og går raskere ved høye temperaturer. Når temperaturen faller, vil denne prosessen gå saktere og saktere. Faller temperaturen under 10 grader, kan virus ikke oppformeres i knotten. Derfor regner man ikke med at smitten spres i vinterhalvåret. Voksne sviknott dør ved kuldegrader.
Vaksinering
Vaksinering mot blåtunge vil kunne gi mildere sykdomsforløp hos enkeltdyr, men beskytter ikke dyrene mot å bli smittet. Mer informasjon om vaksinering mot blåtunge.
Beskyttelse mot sviknott
Sviknotten er mest aktiv rett før og etter soloppgang eller solnedgang, samt om natten. Et godt og viktig forebyggende tiltak er derfor å ha dyrene innendørs, alternativt under tak, i denne perioden. På vindfulle dager er sannsynligheten for stikk av sviknott lavere, og hvis det blåser mer enn 2,5 m/s, er sviknotten passiv. Har du ikke mulighet til å ta dem innendørs, vil det å sette dem under et tett tak også være et forebyggende tiltak. Utsatt klipping av sau til temperaturene blir lavere kan også gjøre det vanskeligere for sviknott å bite sau.
Preparater som gjør at sviknotten ikke angriper drøvtyggere beskytter erfaringsmessig ikke like godt mot smitte som det å skjerme dyrene fra angrep av sviknott ved å ta dem innendørs.
Det finnes ikke noe godkjent preparat som gjør at sviknotten ikke går på drøvtyggere (repellerende effekt). Det finnes kun preparater som dreper sviknott når de har vært i kontakt med drøvtyggere.
Erfaringer fra andre land tyder på at pyretroid-baserte preparater kan bidra til å redusere antall stikk fra sviknott. Det finnes per i dag kun to slike preparater som er markedsført i Norge for bruk på småfe og storfe. Bruken av disse kan vurderes som et mulig tiltak for å redusere eksponeringen, men det finnes ingen garanti for at dyrene ikke kan bli stukket eller at eventuell overføring av blåtungeviruset kan forhindres.
Vi gjør oppmerksom på at tilbakeholdelsestider må dobles ved behandling av dyr i anlegg med økologisk drift.
| Preparat | Doseringsmåte | Aktivt stoff | Tilbakeholdelsestider, slakt | Tilbakeholdelsestider, melk | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|
| Bayticol | Pour-on | Flumethrin | Storfe og sau: 10 døgn | Storfe: 7 døgn Geit: 7 døgn | - |
| Coopersect | Pour-on | Deltamethrin | Storfe: 14 døgn Sau og geit: 28 døgn | Storfe: Ingen Geit: 7 døgn | Coopersect er planlagt utfaset og kan være vanskelig å få tak i. Det finnes tilsvarende legemidler i EU, og veterinær kan søke om godkjenningsfritak for å få tak i dem. Ta kontakt med DMP: |
Forebyggende tiltak i husdyrrom og transportmidler
For å redusere mengden av sviknott i husdyrrom kan det være aktuelt å benytte insektfeller.