• The page is not available in English. Go to English homepage

    • Informasjon om blåtunge til veterinærer

    Her finner du informasjon om hva blåtungeutbrudd betyr for deg som er veterinær.

    Faglig gjennomgått
    Vis endringer
    1. Oppdatert informasjon om sykdomsstatus i Norge

      Teksten er oppdatert og utdypet.

    2. Prøvetaking for blåtunge

      Saken er oppdatert med informasjon om prøvetaking og innsending av prøver.

    3. Tiltakssone og vaksinering

      Saken er oppdatert med informasjon om tiltakssone og hvor det er lov å vaksinere mot blåtunge.

    Innhold på siden

    Blåtunge er en virussykdom hos drøvtyggere som overføres med blodsugende sviknott (Culicoides spp.). Sykdommen smitter ikke til mennesker eller direkte mellom dyr. Viruset spres når en infisert sviknott tar opp virus fra et smittet dyr og senere overfører det til et nytt vertsdyr. Forebygging og bekjempelse må derfor rettes mot både dyreflyt, overvåking, immunitet i dyrepopulasjonen og risikoen for vektoroverført smitte.

    I september 2024 vedtok Mattilsynet en forskrift for å begrense spredning av blåtunge i Norge. Forskriften ble endret i april 2025, og tiltakene kan bli justert etter hvert som ny kunnskap kommer til.

    Status blåtunge i Norge

    Blåtunge ble påvist i flere dyrehold Agder, Rogaland, Vestfold og Østfold i 2024. Sykdommen førte til betydelig sykdom og flere dødsfall, særlig hos sau. I 2025 ble viruset påvist på to storfe, ett i Agder og ett i Vestfold. Ingen av dyrene hadde kliniske symptomer. Det ene tilfellet ble oppdaget i forbindelse med kjøp og salg fordi næringen hadde krav om prøvetaking. Det andre tilfellet ble funnet på slakteri i forbindelse med overvåkingsprogrammet til Mattilsynet.

    Hittil i 2026 er det ikke påvist tilfeller av blåtunge.

    Her ser du et kart som viser områder hvor blåtunge er påvist. (vetinst.no)

    Meld fra ved mistanke om blåtunge

    Blåtunge er en nasjonal liste 1-sykdom. Nasjonal liste 1-, 2- og 3-sykdommer

    Veterinærer og dyreholdere bør være oppmerksomme på kliniske tegn som kan gi mistanke om blåtunge. Ved mistanke skal Mattilsynet varsles umiddelbart på telefon 22 40 00 00.

    Når mistanke meldes inn, vurderer Mattilsynet behovet for prøvetaking. Dyreholdet blir normalt båndlagt inntil mistanken er avklart.

    Symptomer

    Blåtunge gir ofte mer uttalte symptomer hos sau enn hos andre drøvtyggere. Storfe og geit har ofte milde eller uspesifikke symptomer, men kan fungerer som smittebærere. Lama, alpakka og ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg kan også infiseres.

    Blåtunge kan gi kliniske funn som ligner munn- og klauvsjuke og er derfor en viktig differensialdiagnose. Du kan lese mer om kliniske tegn og differensialdiagnostikk for munn- og klauvsjuke hos Veterinærinstituttet:

    Munn- og klauvsjuke (vetinst.no)

    Symptomer hos sau

    • feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
    • betennelse i slimhinner i munn og nesebor, ofte med sår og skorper
    • sikling og rennende nese og øyne
    • hevelse i hodet og hals, og svullen blålig tunge
    • sår på jur og/eller spener
    • pustebesvær
    • betennelse i klauvranden
    • halthet
    • aborter
    • diaré med eller uten blod
    • økt dødelighet

    Symptomer hos geit

    Samme symptomer som hos sau, men som regel mildere eller ingen symptomer.

    Symptomer hos storfe

    • feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
    • nedsatt melkeproduksjon
    • betennelse i slimhinner i munn, nese og på mule
    • rennende nese og øyne
    • hevelse i hodet
    • rødhet og sår på spener
    • hevelse og ømhet i klauvrand
    • halthet
    • pustebesvær
    • aborter og kalver med medfødte misdannelser
    • dødsfall kan forekomme

    Symptomer hos kamelider

    Kunnskapen om blåtunge hos kamelider er begrenset, men rapporterte symptomer inkluderer:

    • pustebesvær
    • nedsatt allmenntilstand, vil ikke reise seg
    • forvirring og desorientering
    • lammelser
    • aborter
    • dødsfall

    Hvordan smitter blåtunge?

    Blåtunge smitter i hovedsak gjennom stikk fra infisert sviknott. Smitte kan også overføres fra mordyr til foster, via sæd og mekanisk gjennom kontaminerte sprøytekanyler. Det er derfor viktig å bytte kanyle mellom dyr.

    Et utbrudd kan i starten arte seg som ett eller noen få syke dyr i dyreholdet fordi sykdommen ikke smitter direkte mellom dyr.

    Sau er vanligvis viremisk i opptil 30 dager, mens storfe kan være viremiske i opptil 60 dager. Storfe kan derfor fungere som en viktig smittekilde for videre spredning av sviknott.

    Hvordan beskytte dyrene mot smitte?

    I områder med forhøyet risiko anbefales tiltak som reduserer eksponering for sviknott. Les mer om anbefalte tiltak:

    Forebygging av blåtunge

    Du som veterinær bør også være oppmerksom på mulig smitte via sæd og gi råd om forebyggende tiltak ved avl. Les rådene om avlsdyr før avlssesongen:

    Forebygge blåtunge før avlssesongen for småfe

    Beskytte mot sviknott

    Beskyttelse mot sviknott er det viktigste forebyggende tiltaket. Sviknotten er mest aktiv rundt soloppgang, solnedgang og om natten. Dyrene bør derfor holdes innendørs eller under tak i disse periodene.

    Det finnes rundt 40 kjente sviknottarter i Norge, og flere kan overføre blåtungevirus. Virusets utvikling i sviknotten er temperaturavhengig. Ved temperaturer under 10 grader forventes ikke viruset å oppformeres, og sviknotten dør ved kuldegrader. Risikoen for smittespredning er derfor betydelig lavere i vinterhalvåret.

    Infiserte sviknott kan transporteres over lange avstander med vinden, i enkelte tilfeller flere hundre kilometer. Les mer om sviknott hos Veterinærinstituttet:

    Sviknott (vetinst.no)

    Vaksinering

    Blåtunge er en nasjonal liste 1-sykdom, og vaksinering har tradisjonelt ikke vært tillatt i Norge. På grunn av smittesituasjonen har Mattilsynet åpnet for vaksinering i områder med høyest risiko.

    Du som veterinær bør kjenne gjeldende anbefalinger og gi råd basert på lokal smitterisiko og Mattilsynets føringer. Les mer om hvem som kan vaksinere, hvilke områder anbefalingen gjelder for og praktisk gjennomføring:

    Vaksinering mot blåtunge

    Hva skjer ved mistanke eller påvisning?

    Ved mistanke om eller påvist blåtunge, er rask gjennomføring av smitteforebyggende tiltak avgjørende. Det viktigste tiltaket er å redusere kontakten mellom infiserte dyr og sviknott. Syke eller mistenkt smittede dyr bør holdes innendørs eller på annen måte beskyttes mot sviknottstikk.

    Du som veterinær har en viktig rolle i å informere dyreeier om nødvendige smitteverntiltak og hvordan risikoen for videre spredning kan reduseres. Les mer om tiltak ved mistanke om sykdom på nasjonale sykdomslister:

    Unngå smitte til andre dyr ved mistanke om dyresykdom på nasjonal liste 1, 2 eller 3

    Syke dyr må få forsvarlig behandling

    Blåtunge medfører normalt ikke krav om avliving av smittede dyr av smittevernhensyn alene.
    Det gis derfor ikke offentlig erstatning, og eventuelle erstatningskrav må håndteres mellom dyreeier og forsikringsselskap.

    Dyreeier har ansvar for god dyrevelferd og nødvendig oppfølging av syke dyr. Som veterinær har du en viktig rolle i å vurdere dyrenes helsetilstand og gi råd om behandling og oppfølging.

    Ved alvorlig sykdom og dårlig prognose, må dyreeier og veterinær vurdere om avliving er nødvendig av dyrevelferdshensyn. Les mer om forsvarlig behandling:

    Syke dyr må få forsvarlig behandling

    Tiltak mot blåtunge

    Mattilsynet har innført særskilte tiltak i områder der smitterisikoen vurderes som høyest. Formålet er å begrense spredningen av blåtungevirus og redusere konsekvensene for norsk husdyrhelse.

    Som veterinær, er det viktig at du kjenner til gjeldende restriksjoner og anbefalinger, særlig knyttet til flytting av dyr, kliniske tegn som kan gi mistanke om blåtunge og tiltak for å redusere eksponering for sviknott.

    Tiltak mot blåtunge

    Prøvetaking for blåtunge

    Prøvetaking ved mistanke

    Ved mistanke om blåtunge skal Mattilsynet varsles umiddelbart på telefon 22 40 00 00. Mattilsynet vurdere behovet for prøvetaking og hvordan dette skal gjennomføres.

    I enkelte tilfeller kan du som veterinær bli bedt om å ta prøver på vegne av Mattilsynet. Nærmere instrukser om prøvetaking, håndtering og innsending av prøver vil da bli gitt.

    Rask varsling og korrekt prøvetaking er viktig for tidlig påvisning og begrensning av videre smittespredning.

    Tiltak som gjelder i vaksinsasjonssonen

    I oktober 2024 innførte Mattilsynet en tiltakssone og en vaksinasjonssone for å begrense spredningen av blåtunge.

    Etter få påvisninger i 2025, ble tiltakssonen opphevet. Vaksinasjonssonen videreføres, og småfe og storfe kan vaksineres mot blåtunge innenfor sonen. Ved smitte i et anlegg i vaksinasjonssonen, gjelder fortsatt særskilte krav til testing, karenstid og flytting av dyr og avlsmateriale.

    Har du spørsmål? Kontakt Mattilsynet

    Har du spørsmål om blåtunge, kontakt Mattilsynet.

    Ved behov for ytterligere informasjon eller avklaringer, send e-post til blatunge@mattilsynet.no