PFAS i mat, drikkevann og fôr
PFAS er en stor gruppe fluorholdige stoffer og har vann-, flekk- og fettavisende egenskaper. De blir derfor brukt i en rekke produkter, for eksempel stekepanner, tekstiler, kosmetikk, matkontaktmaterialer, plantevernmidler og maling.
PFAS har også brannhemmende egenskaper, og blir derfor brukt i brannslukkingsskum. Stoffene er tungt nedbrytbare og er spredt vidt i miljøet. Ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser kan være forurenset med PFAS fra brannslukkingsskum.
PFAS en forkortelse for per- og polyfluoralkylstoffer. Det er per i dag mer enn 10 000 PFASer, og de fleste er det lite kunnskap om. Stoffene PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS er blant de som er mest undersøkt. De er risikovurdert av EUs mattrygghetsorgan, EFSA, og det er nylig fastsatt grenseverdier for disse stoffene i kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. Det betyr at det er en grense for hvor mye rester av stoffene det kan være i slike produkter.
Vi får stadig mer kunnskap om PFAS. Mattilsynet samarbeider tett med kunnskapsmiljøer og med myndigheter i andre land for å kunne basere vår håndtering og våre råd til publikum på oppdatert kunnskap.
PFAS forårsaker ikke akutte negative helseeffekter
Vi får i oss mest PFAS gjennom det vi spiser og drikker. Inntak av PFAS via mat og drikkevann forårsaker ikke akutte negative helseeffekter, men visse PFAS-stoffer lagres lenge i kroppen. Om man får i seg for høye nivåer av PFAS over lang tid, kan det påvirke helsen negativt.
Det er mest kunnskap om negative helseeffekter for stoffene PFOS og PFOA, mens det fins mindre informasjon for andre PFAS-er. Stoffene kan være hormonforstyrrende, skade immunforsvaret (for eksempel ved å redusere responsen ved vaksinering av barn), øke kolesterolnivået, skade leveren og redusere fødselsvekt.
EFSA har satt en tålegrense (TWI) på 4,4 nanogram per kg kroppsvekt per uke for de fire PFASene de har risikovurdert. Tålegrensen er den mengden man kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten å risikere helseskader.
Se: Fakta om PFAS (fhi.no)
Hva vet vi om forekomst av PFAS i mat og drikkevann i Norge?
Mattilsynet har gjort analyser av disse stoffene i fisk og fôr i flere år, men vi trenger mer kunnskap om forekomst i mat og drikkevann. Vi har minst kunnskap om forekomst i kjøtt, melk, egg, frukt og grønnsaker.
PFAS i mat er stort sett under målbart nivå
Havforskningsinstituttet (HI) har analysert for PFAS i sjømat siden 2007. Innholdet av PFAS var stort sett under målbart nivå. De fleste målbare konsentrasjonene omfatter PFOS. De siste årene har nesten ingen prøver hatt målbare konsentrasjoner av stoffene PFOA, PFNA og PFHxS. Hvor lave nivåer vi klarer å måle avhenger imidlertid av hvor sensitiv analysemetoden er. I det siste er det derfor jobbet mye med metodeutvikling og vi bruker i dag en mer sensitiv analysemetode. Det betyr at vi nå kan identifisere produkter som har lavere innhold av PFAS enn tidligere. I 2023 ble nesten 300 prøver av oppdrettsfisk analysert med den mer sensitive metoden. Av de fire PFAS-forbindelsene som har grenseverdi i mat, ble bare PFNA og PFOS funnet i målbare mengder, disse ble funnet i henholdsvis 0,3 prosent og 4 prosent av prøvene. Av disse to hadde PFOS størst bidrag til summen av PFAS, men nivåene var godt under grenseverdiene.
Les mer i saken: Har sjekket norsk oppdrettsfisk for uønskede stoffer (hi.no)
For kjøtt og egg vil det snart komme mer kunnskap om status gjennom Mattilsynets kontrollplaner med analyser av forurensende stoffer i mat. Per i dag kan vi ikke si noe om forekomst av PFAS i frukt og grønnsaker i Norge, men vi er i gang med å få mer kunnskap. I 2024 analyserte vi noen få grønnsaker og det ble ikke funnet målbare konsentrasjoner av PFAS.
Se sammendraget og rapporten: Analyser av næringsstoffer i norske og importerte grønnsaker (2024)
Matkontaktmaterialer
PFAS har fett- og vannavstøtende effekter og har derfor vært brukt i papirprodukter som bakepapir, muffinsformer, tallerkener og liknende. Mattilsynet har gjort noen undersøkelser, sist i 2017, hvor 17 av 35 produkter inneholdt PFAS.
Matkontaktmaterialer omfattes i dag av restriksjonene som er satt i forordningen om persistente organiske miljøgifter (POPs) for PFOA og dens forløpere (forvaltes av Miljødirektoratet), og forslaget om restriksjoner for alle PFASer i mange forbrukerprodukter. Miljødirektoratet undersøkte flere produkter for PFOA og dens forløpere i kjøkkenutstyr i 2022.
PFAS i drikkevann
Vannverkseiere er forpliktet til å kartlegge hvilke farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå, slik at drikkevannet skal være trygt. I områder med kjent forurensning av PFAS, må vannverkseieren derfor kartlegge og redusere konsentrasjonen i drikkevannet. Vannverkseier er forpliktet til å informere forbruker om kvaliteten på drikkevannet. Det har vært gjennomført relativt få målinger av PFAS i drikkevann fra Norge, når man ser bort fra områder med spesiell påvirkning. Norsk Vann publiserte i 2022 en rapport med data fra analyse av PFAS i 71 prøver av rentvann (behandlet vann) og 93 prøver av råvann samlet inn i 2020 -2021 fra 17 ulike drikkevannskilder knyttet til norske vannverk. Kun et vannverk hadde verdier som overskred 2 ng/l .
Det har blitt påvist trifluoreddiksyre (TFA), som er et PFAS, i drikkevann, grunnvann og overflatevann i hele Norge. Konsentrasjonene er sammenlignbare med andre land i Europa, selv om høyere verdier er funnet i andre land. Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) jobber nå med å revurdere de helsebaserte referanseverdiene for TFA. Slike referanseverdier brukes for å vurdere risikoen for effekter på menneskers helse. Dette vil danne grunnlaget for eventuelle grenseverdier.
Det måles leve nivåer av PFAS i fôr
Det er foreløpig ikke definert regler og grenseverdier for innhold av PFAS i fôr og fôrmidler. Havforskningsinstituttet analyserer for PFAS i fiskefôr og fôrmidlene fiskemel, fiskeolje, vegetabilsk mel og insektmel. Det er lave nivåer som måles, og de fleste fiskefôr prøvene har konsentrasjoner av PFAS under påvisningsgrensen. I fiskemel og fiskeolje er det imidlertid funn av flere PFAS-forbindelser med målbare konsentrasjoner.
Les mer om PFAS i fôr: Har sjekka miljøgifta PFAS i fiskefôr og fôringrediensar (hi.no)
Lese mer om resultater fra overvåkingsprogram for fiskefôr.
Enkelte plantevernmidler på det norske markedet inneholder PFAS
Det er flere plantevernmidler på markedet i Norge som inneholder PFAS. Aktive stoffer og plantevernmidler gjennomgår en grundig vurdering som skal sikre at disse ikke skal ha negative effekter på menneskers og dyrs helse eller på miljøet. Disse vurderingene utføres av Det Europeiske mattrygghetsorganet EFSA og av myndighetene i medlemslandene i EU, inkludert Mattilsynet. Les mer om dette her: PFAS i plantevernmidler
En rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har vist funn av TFA, et PFAS-stoff, i grunnvann og overflatevann i Norge. Kilder er blant annet kjølegasser, industrikjemikalier og plantevernmidler. Les mer om dette her: Hva vet vi om PFAS-stoffet trifluoreddiksyre (TFA)?
Hva gjør Mattilsynet?
Fastsetting av grenseverdier i mat
Miljøgifter, som PFAS, er ikke noe man tilsetter i maten, men som ofte er vanskelig å unngå fordi de finnes i miljøet. Grenseverdiene i mat settes med grunnlag i prinsippet om ALARA (As Low As Reasonable Achievable) med god produksjonspraksis (GMP) og god landbrukspraksis (GAP). Det vil si at det tas utgangspunkt i forekomstdata og grenseverdien settes slik at ikke mer enn 5 % av maten er over grenseverdiene og må kastes. Grenseverdier for miljøgifter i maten er et tiltak som er med på å redusere inntaket av disse stoffene, men vil ikke alene sørge for at inntaket holdes under gitte tålegrenser.
I EU og Norge er det satt grenseverdier for fire PFASer i kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. Europakommisjonen har også gitt en anbefaling om overvåking av PFAS i mat. Når ytterligere data er innhentet, med mer sensitive analysemetoder, vil det i fremtiden være aktuelt å sette grenseverdier i flere matvarer, samt senke dagens grenseverdier.
Kontroll og kartlegging
Gjennom EU-krav må Mattilsynet ha på plass kontrollplaner for overvåking av de forurensende stoffene som det er gitt grenseverdier for i maten. Mattilsynet analyserer årlig matvarer for utvalgte stoffer for å kontrollere at disse grenseverdiene ikke overskrides. PFASer har inngått i denne kontrollen siden 2023.
Mattilsynet analyserer også for stoffer hvor det ikke er grenseverdier, men hvor det er behov for mer kunnskap om forekomsten. Dette kaller vi kartlegging. Det er behov for mer kunnskap om forekomsten av PFAS i maten. Det gjelder forekomst i flere matvarekategorier, og for flere PFASer enn de vi har grenseverdi for i dag. Analyser av disse stoffene vil inngå i vår kartlegging de neste årene. Europakommisjonen har kommet med en anbefaling til medlemsland og Norge om overvåking av flere PFASer og matvarer.
Drikkevann
I EUs reviderte drikkevannsdirektiv er det lagt inn en grenseverdi på 100 ng/l for summen av 20 PFAS, med en overgangstid frem til 12.januar 2026. Det reviderte drikkevannsdirektivet må inkluderes i EØS avtalen og tas inn i drikkevannsforskriften før denne grenseverdien er gjeldende i Norge. Folkehelseinstituttet har i tillegg sagt at sum 4 PFAS i størrelsesorden 2 ng/L basert på øvre grense vil være forenlig med helsemessig trygg eksponering, når EFSAs tålegrense for sum 4 PFAS legges til grunn. Disse 4 PFASene er de samme som det er satt grenseverdi for i mat.
Mattilsynet har på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sendt forslag til endringer i drikkevannsforskriften på høring. Vi foreslår at det fastsettes en grenseverdi for 4 PFAS1 på 4 ng/l2 gjennom endringer i vedlegg 1 til forskriften. Vi foreslår at endringen skal gjelde først fra 1. januar 2026. Forslaget innebærer at det følger av merknaden til den nye grenseverdien for sum 4 PFAS i vedlegg 1 at det bare skal være obligatorisk å analysere for sum 4 PFAS der farekartleggingen viser at de kan forekomme i vanntilsigsområdet
Høring – Forslag om innføring av en grenseverdi for 4 PFAS på 4 ng/l i drikkevannsforskriften
Høringsfristen er 31.08.2025
Vannverkseiere er forpliktet til å kartlegge hvilke farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå, slik at drikkevannet skal være trygt. I områder med kjent forurensning av PFAS, må vannverkseieren derfor kartlegge og redusere konsentrasjonen i drikkevannet. Vannverkseier er forpliktet til å informere forbruker om kvaliteten på drikkevannet.
1Summen av perfluoroktansulfonsyre (PFOS), perfluoroktansyre (PFOA), perfluornonansyre (PFNA), perfluorhexansulfonsyre (PFHxS9)
2I forskriftsutkastet brukes angivelsen 0,004 µg/
Råd til forbrukere
Mattilsynet advarer mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser.
Se advarslelen: Ikke spis eller drikk vann fra ferskvann nær flyplasser.
Vi advarer også mot å spise fisk fra Tyrifjorden. Årsaken er lokal forurensing av fluorholdige stoffer (PFAS) i Randselva (ved den nedlagte papiremballasjefabrikken på Viul) som er ført videre til Storelva og inn i Tyrifjorden.
Andre etater
For å unngå/redusere forekomst av PFAS i maten, er det viktig med reguleringer som forhindrer at stoffene kommer ut i miljøet. Miljødirektoratet forvalter regelverkene som omfatter miljøforurensninger og du kan lese om deres arbeid med PFAS her: Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er)på den norske prioritetslista (miljodirektoratet.no)
Det er for eksempel i dag restriksjoner knyttet til bruken av PFOA og dens forløpere i en rekke produkter, deriblant matkontaktmaterialer.
I tillegg har Norge, sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland utarbeidet et forslag om å forby bruken av hele gruppen av PFASer. Du kan lese mer om dette forslaget hos Miljødirektoratet. Se: Forbud mot PFAS (miljodirektoratet.no)
Miljødirektoratet overvåker også PFAS i miljøet.
Se: 40 års miljøgift-overvåking viser bedring (miljodirektoratet.no)