Risiko ved å innføre grovfôr fra utlandet
Det vil alltid innebære en viss risiko å innføre grovfôr fra utlandet, fordi grovfôret kan føre med seg planteskadegjørere, invaderende planter og smittestoff som kan forårsake sykdom hos dyr og mennesker.
Norge har god plante - og dyrehelse. Før du eventuelt innfører grovfôr fra utlandet, bør du sette deg godt inn i sykdomssituasjonen for planter og dyr i det aktuelle landet du tenker å innføre grovfôr fra.
Land som England, Irland, Frankrike, Spania og Portugal har betydelig dårligere dyrehelsestatus enn Norge. Innførsel av grovfôr fra disse landene vil derfor medføre en generell høy risiko for innførsel av smittestoffer til Norge. Resten av landene i Vest-Europa, som bla. Østerrike, Sveits, Belgia, Nederland og Luxemburg, har en varierende dyrehelsestatus i sine dyrepopulasjoner.
Nedenfor er en oppsummering av mulige konsekvenser for ulike områder, og anbefalinger om risikoreduserende tiltak.
Risiko for smitte ved innførsel av fôr og påvirkning på dyrehelsen
Det er viktig å vite opprinnelsesland til fôr som blir innført. Risikoen for uønskede smittestoffer øker med innførsel fra sør og øst i Europa. Det er imidlertid størst risiko å importere grovfôr fra land utenfor EU. Det vil derfor hvile et enda større ansvar på importørene for å sørge for at det importerte fôret kommer fra områder som ikke utgjør noen smittefare.
Du bør ikke innføre fôr fra land med smittsomme dyresykdommer som er meldepliktige eller ikke forekommer i Norge. Det er stor usikkerhet om forekomst og overlevelse av smittestoff i grovfôr. Det kan gå lang tid fra dyr blir smittet til de viser symptomer på sykdom, og smitte kan derfor være vanskelig å oppdage. Dersom nye dyresykdommer innføres og etableres i Norge, vil det få store konsekvenser.
Afrikansk svinepest
Den alvorlige dyresykdommen afrikansk svinepest er så langt i 2024 påvist i de baltiske land, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania, Albania, Bulgaria, Ukraina, Montenegro, Moldova, Serbia, Hellas, Nord Makedonia, Italia, Kroatia og Tyskland. Det vurderes som lav sannsynlighet for at dyresykdommen introduseres gjennom grovfôr, men det vil få alvorlige konsekvenser hvis det skjer. Det viktigste tiltaket er å ikke fôre svin med innført grovfôr fra utlandet.
Mer om afrikansk svinepest.
Antimikrobiell resistens
Det er lav sannsynlighet for overføring av antimikrobiell resistens via innførsel av grovfôr.
Land med liten risiko for smitte
Ved innførsel av grovfôr fra Finland, Sverige og deler av Island, er det liten risiko for smitte. Du bør kun innføre fôr fra deler av Island, hvor det kan dokumenteres at området har vært fritt for paratuberkulose og skrapesjuke (minst fem år).
Ved innførsel av grovfôr fra øvrige land i EU (inkludert Danmark) er det moderat risiko før følgende smitte:
Q-feber (Coxiella burnetii) salmonella (salmonella spp.), tuberkulose (mycobacterium bovis, M. tuberculosis, M.caprae og M. avium subsp) og paratuberkulose (Paratuberkulosis).
Slik kan risikoen for smitte reduseres når fôr må importeres:
- innfør fra Finland, Sverige og deler av Island
- velg ensilert/syrebehandlet grovfôr (lav pH) med høyt tørrstoffinnhold
- velg grovfôr som ikke er forurenset med jord, organisk materiale fra døde dyr eller ekskrementer
- velg hel emballasje uten vedhengende jord
- sjekk at det ikke er brukt husdyrgjødsel som gjødsel fra 2 år før høsting
- eksportør bør sikre veterinærattest som bekrefter relevant dyrehelsestatus i området hvor grovfôret er høstet
- lagre fôret så lenge som mulig før bruk, minimum 3 måneder
- unngå tilgang til innført grovfôr for ville dyr for å redusere risiko for introduksjon av sykdommer til ville dyr
- unngå å fôre svin med innført grovfôr fra utlandet
Risikoen for plantehelse og nye planteskadegjørere ved innførsel av fôr
Det vurderes som lav risiko for introduksjon av nye planteskadegjørere ved innførsel av grovfôr, siden de fleste skadegjørere trolig ikke overlever høsting, tørking, ballepressing og transport. Generelt vil ensilering av gras eller behandling av halm redusere risikoen for at fôret inneholder smitte av planteskadegjørere. Dette gjelder også ugraset floghavre, som det er forbudt å importere ifølge forskrift om floghavre § 8 (lovdata.no).
Det er imidlertid viktig å påse at fôret ikke er forurenset med jord, og har hel emballasje uten vedhengende jord. Hvis ikke er det fare for at det kan følge med jordboende planteskadegjørere. Potetcystenematoder er de mest alvorlige planteskadegjørere i denne gruppen som er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det finnes også jordboende sopp i korn og gras som kan være bærere av uønskede virus.
Import av tørt eller ensilert grovfôr (høy, halm) frarådes fra områder utenfor Europa hvor sotsoppen Tilletia indica (eppo.int) finnes. Det kan i tillegg være en risiko for andre innførsel av fremmede skadelige arter ved innførsel av grovfôr fra områder utenfor Europa med lignende klimatiske forhold som i Norge. Spesielt frø med hardt frøskall vil kunne overleve, og det kan følge med uønskede ugras eller varianter av disse som er mer aggressive enn de varianter som allerede finnes i Norge.
Risiko for innførsel av genmodifisert fôr (GMO)
Det er generelt lav risiko for innførsel av grovfôr med innhold av genmodifiserte materiale ved innførsel fra EU-land. Unntaket er en viss risiko for genmodifisert mais i ensilert grønnfôr/maisensilasje fra Spania og visse områder i Portugal på grunn av dyrking av én type genmodifisert mais her. Ved innførsel av maisensilasje fra disse landene må importører be om dokumentasjon på at produktet ikke inneholder genmodifisert materiale.
Import av høy, halm og silofôr fra land utenfor Europa som dyrker genmodifiserte fôrvekster som alfalfa, mais, soya og raps, medfører risiko for å innføre dette ulovlig til Norge. Risikoen for genmodifisert alfalfa i høy og ensilert gras er størst i USA, hvor dyrking av genmodifisert alfalfa er utbredt. Ingen genmodifiserte alfalfa-varianter er risikovurdert og godkjent i EU, og det er derfor nulltoleranse for import til Norge.
Den som innfører fôret, har ansvaret for at det er trygt
Det er den som innfører fôret, selger det videre eller mater dyrene med det som har ansvaret for at det er trygt. Du som innfører fôr, kan selv sette strengere krav enn det Norge kan sette i regelverket. Se punktene over om hvordan risikoen for smitte kan reduseres.