3. Generelle og helhetlige vurderinger

3.1 3.1 Dokumentasjon og godkjenninger

3.1.1 3.1.1 Dokumentasjon knyttet til godkjenning

Slakteriet skal være godkjent av Mattilsynet, jf. slakteriforskriftens § 4. Det framgår også av § 4 hva som utløser behov for ny godkjenningssøknad. Eksempler på driftsendringer som utløser krav til ny godkjenning, kan være innfasing av nytt utstyr eller nye metoder for bl.a. sedering, bedøving og avliving.

I slakteriforskriftens §5 bokstav a-f er det listet opp hva søknad om godkjenning minst må inneholde. Den skal bl.a. inneholde informasjon om hvilke fiskearter som skal slaktes, hvilke metoder og innretninger som er valgt for bedøving og avliving og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnet.

Slakteriet skal ha tillatelse til eventuell slaktemerd etter etableringsforskriftens §5. 

Regelverk

3.1.2 3.1.2 Dokumentasjon av internkontrollsystem

Slakteriene skal ha et internkontrollsystem som skal sikre en systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen.

Dette innebærer at slakteriet må ha gjennomført en risikovurdering bl.a. med henblikk på fiskevelferd. De må også ha et velfungerende avvikssystem og ha rutiner for å gjennomføre internrevisjon jf. IK-Akvakultur §5.

Se Mattilsynets veileder om internkontroll i akvakulturnæringa

Regelverk

3.1.3 3.1.3 Varsling og journalføring

Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved teknisk svikt eller andre forhold og hendelser som gir dårlig fiskevelferd for oppdrettsfisk. Mattilsynet skal også varsles ved uavklart forøket dødelighet og mistanke eller påvisning av sykdom på oppdrettsfisk.

Se mer: Varsle om sykdom og velferdshendelse på fisk eller andre akvatiske dyr.

Virksomheten skal ha rutiner for slik varsling jf. IK-Akvakultur.

Regelverk

3.2 3.2 Kompetansekravet

Virksomheten skal gjennom sitt styringssystem sikre at alle ansatte har nødvendig kompetanse om fiskevelferd, og at kompetansen omsettes i handlinger og holdninger.

Det forventes at det er etablert skriftlige prosedyrer og praktiske rutiner for å avdekke svikt med hensyn til kompetansekravet. Dette kan bl.a. være at personell viser manglende vilje eller evne til å betjene og vedlikeholde teknisk utstyr, vurdere fiskens bevissthetsnivå med mer. Det forventes at virksomheten har prosedyrer for å iverksette strakstiltak for å hindre at fisk utsettes for lidelse, dersom det avdekkes svikt i kompetanse eller holdninger. Videre forventes det at det iverksettes tiltak for å "tette kompetansehullet" og at det iverksettes tiltak for å forebygge ny svikt, jf. IK-akva § 5, 2. ledd, bokstav e) og f).

Dokumentasjon knyttet til kompetansekravet bør også inngå i virksomhetens internkontroll, jf. IK- Akvakultur § 5, 3. ledd.

Regelverk

3.2.1 3.2.1 Generelt om kompetansekravet

Kravet til kompetanse er hjemlet i to forskrifter avhengig av om det gjelder slaktemerd (akvakulturdriftsforskriften) eller i den videre håndteringen (slakteriforskriften).

Kompetanse/opplæring er viktig av flere grunner, blant annet:

  • for å legge grunnlag for gode holdninger gjennom forståelse av fisk som levende og sansende dyr
  • for å vite hvilke tegn en skal se etter for å vurdere stress og dårlig velferd gjennom hele prosessen
  • for å kunne vurdere om fisken er bedøvet etc.
  • for å kunne betjene og vedlikeholde utstyr riktig og reagere på avvik
  • for å kunne rette eventuelle feil
  • for å kunne fatte beste mulige beslutninger både administrativt og ved praktisk håndtering

Kurs og opplæringsprogram må gjennomføres slik at også eventuelle fremmedspråklige medarbeidere får tilstrekkelig kompetanse.

Kompetansekravet innebærer at man også må ha kjennskap til hvordan man håndterer rensefisk og villfisk som kommer inn på slakteriet sammen med oppdrettsfisken på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

Regelverk

3.2.2 3.2.2 Kompetansekrav etter akvakulturdriftsforskriftens §6

For hold (inkludert trenging) av fisk i slaktemerd, gjelder krav til kompetanse og opplæring i akvakulturdriftsforskriften §6.
 

Regelverk

3.2.3 3.2.3 Kompetansekrav etter akvakulturdriftsforskriftens §11

For all videre håndtering av fisken på slakteriet, gjelder krav til kompetanse og opplæring i slakteriforskriftens § 11.

Regelverk

3.2.4 3.2.4 Utdypende om kompetanse

Det skal være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskens velferd til enhver tid.

Dette betyr blant annet at de som fatter beslutninger på slakteriet, de som håndterer levende fisk og de som håndterer utstyr som har betydning for fiskens velferd, skal ha nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgaver velferdsmessig forsvarlig.

Det skal være nok personell med slik kompetanse til at fisevelferden blir ivaretatt i praksis. Eksempelvis må det være avsatt nok kompetent personell til å utføre kontroll av ved ulike knutepunkt i slakteprosessen. Det må også være nok personell til at det er tid til å rette opp feil, utføre etterkontroll og avviksbehandling.

Nødvendig kompetanse kan blant annet være at de som bedøver fisk skal være i stand til å bedømme bevissthetsnivå samt iverksette tiltak ved eventuell svikt. Det kan også være at de som vedlikeholder og drifter elektrobedøver eller slagbedøver skal ha kompetanse som gjør at de kan sørge for at bedøveren alltid fungerer slik den skal. Drift og vedlikehold av elektrobedøver slik at den fungerer velferdsmessig forsvarlig vil også kreve kompetanse utover det rent velferdsmessige, f.eks. fagkompetanse som elektriker.

Nødvendig kompetanse for driftsledelsen vil være å ha kunnskap om alle aspekter som berører fiskevelferd på virksomheten, slik at beslutninger kan fattes med basis i slik kunnskap.

Nødvendig kompetanse skal sikres gjennom et teoretisk og praktisk opplæringsprogram. Det skal dokumenteres og framgå som en del av internkontrollsystemet at opplæring er gjennomført.

Følgende emner anses som nødvendig å ha kompetanse om, jf. kompetansekravet (listen er ikke uttømmende):

a)   Aktuelle krav som er nedfelt i akvakulturdrifts- og slakteriforskriften.
b)   Artens/artenes fysiologi, naturlige behov og atferd
c)   En forståelse av smerte og stress hos fisk, og hvordan fisken reagerer på smerte- og stresspåvirkninger.
d)   Forskjellige aspekter som er av betydning ved håndtering av fisk herunder trenging og pumping.
e)   Vannkvalitet, herunder vannkvalitetsparametere, overvåking av disse og tiltak for å opprettholde en god vannkvalitet.
f)   Bedøving og avliving samt sedering om dette benyttes. Hvordan bedømme om fisken er bevisst, bevisstløs eller død. Kunnskap om de aktuelle metodene som kan benyttes og benyttes ved det aktuelle anlegget. Hvordan metodene virker inn på fisken, hvordan utstyret fungerer i praksis og kjenne til de vanligste feil som kan oppstå.

Personellet må også være i stand til eksempelvis å bedømme fiskens tilstand ved ankomst til slakteriet. De må kunne vurdere om fisken er i en så dårlig kondisjon at det av dyrevelferdsmessige årsaker vil være påkrevd å slakte fisken umiddelbart.

I tillegg skal opplæringsprogrammet også omfatte praktiske elementer f.eks. det å sjekke om fisken er ved bevissthet eller ikke.

Opplæringsprogrammet må også omfatte håndtering og forsvarlig avliving av rensefisk og villfisk som kan komme inn på slakteriet sammen med oppdrettsfisken.
 
På et fiskeslakteri er det mye teknisk utstyr som har potensiale for å skade fisken dersom det ikke blir brukt eller vedlikeholdt riktig. Det er helt essensielt at det også er nok personell med tilstrekkelig kompetanse til å betjene dette utstyret, til å oppdage om det ikke fungerer iht. hensikten og til å utføre løpende vedlikehold og renhold av slikt utstyr.

Se også: Kompetansekrav fiskevelferd.

3.2.5 3.2.5 Sjekkpunkter

  • Har slakteriets ledelse eller annet relevant personell nødvendig kompetanse til å ta beslutninger som sikrer god fiskevelferd i hele slakteprosessen?
  • Har ansatte som håndterer levende fisk gjennomgått opplæringsprogram eller kurs, jf. respektive krav i akvakulturdriftsforskriften §6 og slakteriforskriften §11?
  • Vet de ansatte hvordan fisk reagerer på smerte og stress knyttet til de arbeidsoperasjoner som fisken utsettes for på slakteriet
  • Har alle som betjener utstyr som kan påvirke levende fisk (bedøvingsutstyr mv.) opplæring i bruk og nødvendig vedlikehold av utstyret?
  • Er opplæringsprogram tilrettelagt for eventuelle fremmedspråklige ansatte?
  • Er det alltid kompetent personell til stede under slakting?
  • Er kompetanse omsatt i praksis? Er de ansatte for eksempel i stand til å oppdage avvik? Er de kjent med tegn på dårlig bedøvelse? Er de i stand til å justere utstyret om det ikke fungerer tilfredsstillende?

3.3 3.3 Metoder og tekniske innretninger

3.3.1 3.3.1 Internkontroll

Virksomheten skal gjennom sitt styringssystem sikre at dyrevelferden er ivaretatt ved bruk av aktuelle metoder og tekniske innretninger i virksomheten. Herunder forventes det bl.a. at det er gjort risikovurderinger og at det er etablert rutiner for å avdekke mulig svikt og eventuelt rette opp og forebygge ny svikt, jf. IK-akva § 5. Dokumentasjon knyttet til velferdskravet og nytt utstyr som er i bruk skal også inngå i virksomhetens internkontroll.

Regelverk

3.3.2 3.3.2 Generelt om krav til metoder og utstyr mv

Det er ikke noen godkjenningsordning for metoder og utstyrs egnethet etter dyrevelferdsloven. Men det er entydige krav i akvakulturdriftsforskriften §20 og slakteriforskriften §12 om at metoder, utstyr mm skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Regelverket tilsier videre at man skal kjenne velferdskonsekvenser gjennom utprøving og dokumentasjon før man tar i bruk nye metoder og utstyr. Grunnen til dette er at man skal kunne avgjøre om metoden, eller utstyret er egnet og vil fungere velferdsmessig forsvarlig.

Forsøk og utprøving av metoder og utstyr som brukes på slakteri innebærer stor risiko for å påføre fisk påkjenninger og er dermed søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket.

Mattilsynet kan etterspørre dokumentasjon.
 
Ved søknad om godkjenning av slakteri eller av endring av drift ved slakteri er det dessuten krav om at søknad skal inneholde opplysninger om hvilke metoder og innretninger som er valgt for sedering, bedøving og avliving av fisken og dokumentasjon på at disse er utprøvd og funnet egnede (slakteriforskriften §5).

Forskriftsbestemmelsene knyttet til metoder og utstyr er hjemlet i tilsvarende bestemmelser i dyrevelferdslovens §8. Dyrevelferdsloven retter seg også mot den som omsetter og markedsfører metoder og utstyr.

Kravet til metoder og utstyrs egnethet er todelt. Det skal være vist/dokumentert egnet, og det skal fungere i praksis.

Nedenfor omtales de generelle kravene overfladisk. Mattilsynet har laget en veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur. Denne gjelder også for slakterier.

Hvordan metoder og utstyr skal fungere i praksis, omtales i kap. 3.

Regelverk

3.3.3 3.3.3 Krav til etablerte metoder og utstyr mv

Metoder og utstyr skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.

Dette betyr at det er forbudt å bruke metoder, utstyr etc. som man vet, eller burde vite, ikke er egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Metoder eller utstyrs konsekvens for fiskens velferd skal være utprøvd og vist egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Dette skal være dokumentert.

Dersom utstyr eller metode er utdatert, slik at fisken utsettes for unødvendige påkjenninger, vil det være forbudt å bruke.

Mattilsynet kan fatte vedtak om forbud mot bruk, eller krav om utbedring av, metoder og utstyr som de anser som uforsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd.

Dersom det ikke finnes godt egnete metoder/utstyr til nødvendige operasjoner, og det benyttes uegnete metoder/utstyr, er driften ulovlig. Mattilsynet kan da fatte vedtak om stans i produksjonen eller gi tidsfrist for å finne egnete løsninger. Det forventes det at næringen på eget initiativ arbeider aktivt mht. å utvikle metoder/utstyr som er egnet ut fra hensynet til god fiskevelferd.

3.3.4 3.3.4 Nye metoder og nytt utstyr mv skal være utprøvd og dokumentert

De som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske innretninger til bruk på dyr eller dyrehold skal iht. dyrevelferdslovens §8 påse at disse er prøvd ut og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.

Slakteriet har selvstendig plikt til å sikre at dette kravet er oppfylt jf. slakteriforskriftens § 12 og akvakulturdriftsforskriftens § 20. I praksis innebærer dette at velferdskonsekvensene for metoder og utstyr brukt på slakteri må være dokumentert. Gode brukermanualer som gir anvisninger for hvordan utstyret skal brukes for å være velferdsmessig forsvarlig, bør også foreligge.

Slakteriet må derfor etterspørre både dokumentasjon og brukermanual når de installerer nytt utstyr på slakteriet. Ut fra en risikovurdering anses det som særlig viktig at metoder og utstyr for bedøvelse og avlivning, samt for sedering dersom dette benyttes, er godt dokumentert. Dette gjelder også for rensefisk og villfisk som kommer inn sammen med matfisk.

Det presiseres at dokumentasjon alene ikke er nok, metoden må også fungere i praksis ved den enkelte virksomhet.
 
I de tilfeller der etablerte metoder/tekniske løsninger allerede foreligger, bør nye metoder/tekniske løsninger til samme formål være minst like godt egnet eller bedre egnet ut fra hensynet til fiskens velferd som de gamle.

Regelverk

3.3.5 3.3.5 Spesielt om dokumentasjon av metode for bedøvelse

Siden det i praksis er umulig å skille bevisstløs fisk fra immobilisert fisk, kreves det at grunnlagsdokumentasjonen inkluderer bruk av EEG på artsnivå for å verifisere at metoden med sikkerhet er egnet til å gi bevissthetstap jf. krav til bedøving (kap. 3.5).

EFSA gir i følgende lenke god og detaljert veiledning for hva som bør inngå i vitenskapelig dokumentasjon av nye og modifiserte bedøvelsesmetoder for dyr:

Guidance on the assessment criteria for applications for new or modified stunning methods regarding animal protection at the time of killing - - 2018 - EFSA Journal - Wiley Online Library (wiley.com) Selv om denne først og fremst er utarbeidet med hensyn til landdyr, gir den relevant veiledning også for dokumentasjon av bedøvelsesmetoder og -utstyr for fisk.

3.3.6 3.3.6 Sjekkpunkter

Internkontroll
  • Hvilke rutiner/prosedyrer etablert for å følge opp kravet til dokumentasjon?
  • Gjøres det risikovurderinger før nytt utstyr/nye metoder blir tatt i bruk?
  • Er det etablert rutiner/prosedyrer som skal bidra til at bruk av utstyr og metoder i praksis ikke går utover velferden.
Dokumentasjonskontroll
  • Finnes det dokumentasjon på at utstyr er utprøvd og funnet velferdsmessig forsvarlig?
  • Er EEG-målinger av bedøvelseseffekt av alle arter som bedøveren brukes på inkludert i metode-dokumentasjonen?
Kontroll av praktisk bruk
  • Brukes utstyret som forutsatt jf. dokumentasjonen?
  • Er det gjort tilpasninger av utstyr som ikke er dokumentert?
  • Fungerer metoder og utstyr i praksis?

3.4 3.4 Generelle velferdskrav og helhetsvurdering

3.4.1 3.4.1 En helhetsvurdering

Det er viktig å ha fokus på fiskens velferd gjennom hele slakteprosessen.

En helhetsvurdering av slakteprosessen, fra trenging og pumping til ferdig avlivet fisk, bør være preget av god flyt. Tempo må være slik at personell skal kunne utføre effektiv kontroll mht at all fisk bedøves og avlives før videre prosessering.

God flyt oppnås om det er god overvåking og kommunikasjon mellom de ulike arbeidsoperasjonene på slaktelinja. Det er særlig kritisk at man ikke pumper inn mer fisk fra slaktemerd enn det man klarer å håndtere i den videre slakteprosessen. På den måten sikrer man at fisken passerer ulike knutepunkt i en jevn strøm pr tidsenhet, og at tempoet er slik at fisk ikke hoper seg opp ved ulike arbeidsstasjoner. Arbeidstakere har dermed god mulighet til å sikre at all fisk både bedøves og blir forsvarlig avlivet.

Om kapasiteten til utstyr eller personell overskrids, er det stor risiko for at fisken utsettes for unødig stress, smerte og lidelse.

Rørgater og slaktelinje skal være tømt for levende fisk ved eventuelle felles pauser. Det skal heller ikke stå fisk trengt i slaktemerd ved pauser i slakteprosessen.

Når avliving blir rutine kan det være fare for at fokus på velferd svekkes over tid hos den enkelte. Det er derfor viktig å vedlikeholde gode holdninger gjennom kontinuerlig arbeid med internkontroll og med en god bedriftskultur på dette området.

Fishwellhåndboka s 212 - 230 (Nobel, C. et al 2018) beskriver ulike operasjoner i forbindelse med slakteprosessen og hvordan man ved bruk av ulike velferdsindikatorer kan overvåke og vurdere konsekvensen av den enkelte operasjon. Det forventes at dette tas i bruk på slakteriene for å overvåke og forbedre sine rutiner slik at velferden til fisken som går gjennom slakteprosessen blir så god som mulig.

Regelverk

3.4.2 3.4.2 Pre-rigor som mål for stress

Tiden det tar før dødsstivhet inntrer (pre-rigor) kan være en indikasjon for totale belastinger og stress fisken utsettes for i slakteprosessen. Forsøk viser at dødsstivhet hos fisk som er behandlet meget skånsomt før bedøving med elektrisitet og slag (dvs på forhånd helt ustresset fisk), inntrer etter 24- 30 timer (Bjørlykke et al 2011).

3.4.3 3.4.3 Behandling av annen fisk

All fisk skal bedøves og avlives forskriftsmessig, også rensefisk og villfisk som har ankommet slakteriet sammen med slaktefisken.

I utgangspunktet skal rensefisk ikke komme inn til slakteriet, siden disse skal være sortert ut på akvakulturanlegget før produksjonsenheten tømmes jf. akvakulturdriftsforskriften § 28. Det er likevel sannsynlig at det er noe gjenværende rensefisk som anlegget ikke har klart å sortere ut og som må bedøves og avlives forsvarlig på slakteriet. Dersom det ankommer store mengder rensefisk til slakteri må dette tas opp med akvakulturanlegget.

Regelverk

3.4.4 3.4.4 Krav om rask avliving etter ankomst til slakteri

Slakteriforskriftens § 10 har krav om at "fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet."

Når fisk slaktes direkte fra brønnbåt, innebærer dette at slakteriet må planlegge inntransporten slik at fisken ikke blir stående i transportrommet, rørsystemer eller kar lenger enn det som er forsvarlig og nødvendig. Mengde fisk i brønnbåt må stå i forhold til kapasiteten på slakteriet. Matfiskanlegg, transportør og slakteri må samarbeide om dette. Ved lukket transport og lossing må man være særskilt oppmerksom på tidsaspektet og vannkvalitet i brønnen.

Oppbevaring i slaktemerd er regulert gjennom akvakulturdriftforskriftens §54, som bl.a. sier at "Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i slaktemerd".

Regelverk

3.4.5 3.4.5 Sjekkpunkter

  • Er slakteprosessen preget av ro og god flyt?
  • Er det god koordinering/kommunikasjon mellom ulike «arbeidsstasjoner» fra og med trenging og pumping av fisken?
  • Er det opphopning av fisk ved ulike knutepunkt (f.eks i rettvender, bedøver, bløggebord før bløgging)?
  • Er fisken rolig, stresset eller utmattet ved ulike knutepunkt?
  • Har fisken skjellavskrapninger, slagskader eller sår (snute, finner, kropp) som har oppstått i trenging, innpumping eller videre håndtering før avliving?
  • Er det overensstemmelse mellom dimensjonering av utstyr og mengde fisk?
  • Er det tegn på liv i utblødningstank eller ved påbegynt prosessering?
  • Hvilke rutiner er det ved pauser? Er rørgater, bløggebord etc tømt for fisk?
  • Hvor lang tid tar det før dødsstivhet inntreffer? Brukes informasjon om pre-rigor-tid aktivt i internkontroll som mål for stress i slakteprosessen?
  • Nedgradering pga ytre (sår, kjevebrudd) og indre (ryggbrudd, blødninger) skader?
  • Reklamasjoner fra kunder pga skader (blødninger og lignende)?
  • Hvordan behandles annen fisk (rensefisk og villfisk)?