1.1 1.1 Formål med veilederen
Denne veilederen skal bidra til felles forståelse av regelverkets krav til god fiskevelferd ved slakteriene. Dette skal bidra til god regelverksetterlevelse og god fiskevelferd fra fisken ankommer slakteriet og fram til den er forsvarlig bedøvet og avlivet. Veilederen skal også bidra til enhetlig forvaltning og forutsigbarhet for slakteriene.
Veilederen ble første gang utarbeidet av Mattilsynet i 2014, og oppdatert i 2022.
De viktigste endringene er at innholdet er avstemt mot regelverket og veiledningsmateriell anno 2022. Tekst og format er noe forenklet og enkelte steder mer nyansert.
Det er få endringer i det faglige innholdet, men hensynet til rensefisk er bedre belyst. I tillegg er det presisert at bruk av EEG er nødvendig for sikker dokumentasjon av bedøvelsesmetoder på artsnivå.
Behov for undervannsobservasjoner i tillegg til overflateobservasjoner for å overvåke og bedømme trenging er tatt inn.
Selv om det har blitt mer vanlig å bedøve og avlive fisk i båt, er dette ikke behandlet separat i veilederen. Dette er fordi de samme kravene gjelder uavhengig av om fisken slaktes på land eller i båt.
1.2 1.2 Hvem retter veilederen seg mot?
Veilederen retter seg både mot slakteribransjen som skal etterleve regelverket, og personell i Mattilsynet som fører tilsyn med regelverksetterlevelse.
Veilederen er utarbeidet med basis i kjent kunnskap om slakting av laks. Prinsippene gjelder imidlertid for alle arter som kommer inn på slakteriet. Dette gjelder også fisk som ikke skal bli mat og som eventuelt kommer inn på slakteriet sammen med oppdrettsfisken, herunder rensefisk.
1.3 1.3 Veilederen er retningsgivende
Flere av bestemmelsene i regelverket er det vi kaller funksjonsbaserte. Det vil si at regelverket sier hva vi ønsker å oppnå med kravene som settes (for eksempel formål og risikonivå), ikke hvordan en oppgave skal utføres. Dette gjør det mulig å finne løsninger uavhengig av teknologi, så lenge løsningene oppfyller kravene.
Et sentralt krav mange steder i regelverket er knyttet til forsvarlighet. Hva som er forsvarlig endrer seg over tid med ny kunnskap, ny teknologi eller når samfunnet endrer oppfatninger. Forsvarlighetskravet er juridisk sett en minimumsnorm.
Forsvarlighetskravet skal gjenspeile en praksis som er forankret i kunnskap og en god faglig tilnærming.
Bransjestandarder som er oppdaterte, kan være et uttrykk for god praksis. Gode, oppdaterte bransjestandarder er med på å forme innholdet i forsvarlighetsbegrepet.
Denne veilederen gir noen rammer for fortolkning av forsvarlighetsbegrepet med bakgrunn i dagens kunnskap. Ny kunnskap kan føre til nye eller andre forventninger til næringen mht. hvordan de skal sikre god fiskevelferd ved slakteriene. Virksomheten må sørge for å holde seg oppdatert og tilpasse driften etter ny kunnskap, ny teknologi og utviklingen i samfunnet for at virksomheten skal være i tråd med forsvarlig drift.
1.4 1.4 Oppbygging og bruk av veilederen
Hovedformålet med veilederen er å gi faglig støtte både til bransjen og til utøvende tilsyn. Veilederen skal gi bransjen kunnskap om hvordan regelverket om god dyrevelferd ved fiskeslakterier skal forstås, og bidra til enhetlig tilsynspraksis.
I veilederen beskrives aktuelle kontrollpunkt med forslag til sjekkliste. Denne sjekklisten er ikke uttømmende, og det kan derfor også være andre sjekkpunkt som vil være relevant.
Konkrete føringer i veilederen er basert på dagens kunnskapsstatus. Dette er ikke absolutte krav på lik linje med konkrete forskriftskrav, men hjelp til vurderingen av hva som er "god praksis".