4. Konkret vurdering av slakteprosessen

Påkjenningen for fisken øker med økende tetthet og varighet av trengning. Tetthet og trengetid må ses i sammenheng. Det er viktig å ta hensyn til fiskens helsetilstand, vannmiljø på lokaliteten samt variasjoner med vær og årstider ved planlegging av trenging.

Trengingen må tilpasses fiskens atferd. Det må derfor være personell til stede som overvåker trengt fisk kontinuerlig, og som er i stand til å iverksette eventuelle i tiltak ved behov.

Mengde fisk som trenges, må tilpasses slakteriets evne til å ta unna slaktefisken slik at trengetiden blir kortest mulig.

Hva som er nødvendig tetthet, kan variere med trengningsmetode. Plassering av og utforming av innløp til pumpe, har også betydning for hvor mye det er nødvendig å trenge fisken for å få den ut.

Langvarig stress kan føre til slimtap og deretter skjelltap. Fargeendring på laksen er en indikasjon på slikt stress.

Eksempel: I Nofima-rapport 6/2012 (nofima.no) er det beskrevet forsøk der styrke og varighet av fysiologisk stress ved ulik tetthet (200 og 400 kg/m3) og trengetid (1 og 3 timer) er undersøkt. Forsøkene viser tydelige tegn på stress, som øker med tettet og trengetid. Det ble observert store skjelltap etter en trenging både i 1 og 3 timer med en tetthet på 300 kg/m3.

Ved trengning øker fiskens aktivitet og dermed oksygenforbruk. Oksygennivået skal derfor overvåkes ved trenging.

Overvåking av oksygennivået er nødvendig for å sikre at fisken ikke utsettes for kritisk lave oksygennivå. Internkontrollen skal vise når og hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå dette.

Opplining skal skje på en skånsom måte. Nedenfor gis det veiledning om hvordan man kan overvåke trengingsintensitet basert på overflateobservasjoner.

Merdbilde fra overflateobservasjon vil ikke alltid gi et korrekt bilde av hva som skjer under vann. Under opplining er det risiko for at det dannes lommer i nota der fisken kan gå seg fast, eller at fisken kan komme i klem på andre måter. Om dette skjer må treningen avbrytes. For å kontrollere at dette ikke skjer er det nødvendig å overvåke trengingen med undervannskamera.

Det er viktig å merke seg at det kan være store artsforskjeller i måten fisken reagerer på opplining og trenging. Innenfor samme art vil faktorer som lagdeling i vannmassene og fiskens helsetilstand kunne gi svært ulike responser til trenging.

Vurdering av adferd ved trengning av laks

Nedenfor gis en beskrivelse av ulike nivåer av trengingsintensitet, basert på overflateovervåking med basis i illustrasjon i Fishwellhåndboka s 219 (Nobel, C. et al 2018):

Nivå 1:
Lavt stressnivå, ingen panikkaktivitet. Isolert fisk som svømmer sakte. Fisken svømmer rolig, ikke nødvendigvis i samme retning. Ingen ryggfinner bryter vannflaten, ingen hvite sider å se.

Nivå 2:
Få ryggfinner bryter overflaten, ingen hvite sider å se. Normal svømmeaktivitet ved inntak til pumpen. Lavt nivå av stress.

Nivå 3:
Oppjaget adferd med hektisk svømming i forskjellig retning. Mer enn 20 ryggfinner bryter overflaten, noen hvite sider synlig mesteparten av tiden.

Nivå 4:
Svært høy aktivitet med svømming i alle retninger og noen fiske med nedsatt aktivitet. Ikke mulig å holde en jevn pumperate. Mye fisk fast i treningsnota.. Mange ryggfinner og hvite sider å se i overflaten. Noen få veldig «sløve» fisker.

Nivå 5:
Ekstrem trening og panikk i populasjonen, fisken er utmattet. Fisken vil dø fort hvis ikke trengingen opphører umiddelbart. Mange fisk flyter på siden.

Tilleggsobservasjon:
Er det forskjell i farge på fisken i begynnelsen og slutten av trengning?

Nivå 4 og 5 anses som uforsvarlig praksis og ikke i tråd med regelverkskrav. Slik trenging må avbrytes.

Undervannsobservasjoner kan avdekke uforsvarlig trening også ved de andre nivåene i overflateobservasjoner. Trening bør derfor i tillegg overvåkes med undervannskamera.

Spesielt for trengning av fisk med lukket svømmeblære

For torskefisk, leppefisk og andre arter med lukket svømmeblære, vil trykkreduksjon ved for rask opplining av dype nøter føre til at fisken får oppblåst eller sprengt svømmeblære. Dette er en påkjenning som fisk skal vernes mot. Om fiskearter med lukket svømmeblære skal oppbevares i slaktemerd, må utstyr og metode for opplining være tilpasset slik at dette ikke skjer.

Anbefalingen fra Havforskningsinstituttet mht opplining av torsk, er at heving av notbunn må gi mindre enn 40 % trykkreduksjon fra startdyp til stoppdyp, og i tillegg må det gå mer enn 6 timer til neste heving, og gjerne 8 timer ved kaldere sjøtemperaturer enn 8. Prosent trykkreduksjon beregnes med følgende formel: % trykkreduksjon = 100*[(10+sluttdyp)/(10+startdyp)]

• Overvåkes fisken under trengning (personell på brygga)?
• Brukes det undervannskamera ved trening?
• Er det god koordinering mellom trening/pumping og videre håndtering av fisken, slik at både trengetid og den videre håndteringen av fisken blir forsvarlig?
• Hvor lenge holdes fisk trengt?
• Tas det pauser der fisk ikke overvåkes mens den er trengt?
• Kan fisk bli trengt flere ganger?
• Finnes utstyr for måling av oksygenmetning?
• Overvåkes oksygennivået i nota ved trenging?
• Finnes utstyr for oksygenering?
• Hvilke kriterier benyttes for å iverksette oksygenering?
• Er metode/utstyr som brukes til trengning av fisken forsvarlig (f.eks. dannes det områder med grunt vann eller lommer i nettet der fisk kan gå seg fast?)
• Vurder treningsgrad jf. beskrivelse i kap. 4.2.4 Vurdering av adferd ved trengning av laks
• Slakteriets kontrollrutiner knyttet til trening av fisk jf. IK-Akvakultur

Ved pumping bør fisk føres i en jevn strøm i passelig hastighet gjennom rørgater.

Pumper og rørgater må være dimensjonert til mengde og størrelse på fisk for å oppnå jevn flyt. Spesielt viktig er at man har et godt styringssystem for jevn innmating til bedøver.

Gode rutiner med hensyn til arbeidsflyt og kommunikasjon langs hele slaktelinja (fra fisken trenges til den er avlivet) vil kunne bidra til at fisk ikke hoper seg opp inne i rørgatene. Dette er også viktig for å unngå unødig lang eksponeringstid for luft før bedøving.

Dersom pumpingen stopper opp og fisken blir stående i rørsystemet vil oksygeninnholdet i vannet forbrukes slik at fisken etter relativt kort tid begynner å dø. Virksomheten må ha beregnet hvor lang tid det tar før fisk dør ved driftsstans. Antall meter rør og rørdimensjon har betydning for tilgjengelig oksygen i vannet. En tommelfingerregel er at laksefisk forbruker oksygenet i 0,5 liter vann pr kg fisk pr minutt. Dette innebærer at dersom rørgaten eller pumpen har 5 l vann per kg fisk, vil oksygenet være brukt opp i løpet av 10 min stopp.

Virksomheten må ha beredskap og gode backup-løsninger for å hinder at fisk dør i pumpe og rørsystem.

Det skal ikke tas pauser uten at rørene er tømt for fisk.

Pumpe- og rørdimensjoner må være tilpasset mengde og størrelse på fisk som slaktes. Virksomheten må være kjent med hvilke velferskonsekvenser pumpe og rørgater kan påføre fisken, og hvordan man reduserer slike konsekvenser til et minimum.

Plassering av pumpen og rørgatens utforming, skal være hensiktsmessig ut fra hensynet til fiskens velferd og slik at det er minst mulig risiko for å skade fisken.

Det er en fordel om det er montert inspeksjonsvindu i rørgaten så fisk og fiskestrøm kan observeres.

Det er viktig at rørgangene er glatte innvendig. En bør være særlig oppmerksom på utforming av skjøter. Det skal ikke være skarpe kanter i rørgatene som fisken kan skade seg på.

Bendene på rør bør ha stor vinkel slik at fisken ikke slås mot rørveggen der rørene bøyes.

Ved rørsystemets utløp er det viktig å sørge for at fisken ikke får for stor fallhøyde eller at fisken går i stor fart rett inn i veggen i atferdskaret eller liknende.

Dersom fisken er utmattet eller det observeres skader må virksomheten finner årsaken til dette og iverksette tiltak for å rette opp feilen. Skader kan f.eks. være ferske oppflisede finner på fisken, sår på snute, slagskader ("blåmerker") i muskulatur, klemskader etc. etter pumping.

Jevnlig vedlikehold, service og opplæring av personell er viktig for å oppnå best mulig fiskevelferd ved pumping av fisk.

Enhver eksponering for luft er en påkjenning for fisken og er ikke i samsvar med god fiskevelferd. Tiden fisken er luft skal være så kort som det er praktisk mulig. Havforskningsinstituttet antyder at laks ikke bør eksponeres for luft mer enn ca. 30 sekunder, men også dette er lenge sett fra et velferdsperspektiv.

Pumping og avsiling av fisk

• Plassering av pumpe (løftehøyde på henholdsvis vakuum- og trykksiden)?
• Er pumpedimensjoner tilpasset mengde og størrelse på fisk som slaktes?
• Føres fisken i en jevn strøm gjennom rørgatene?
• Har fisken kort oppholdstid i rørsystem?
• Er det kommunikasjon mellom personell som styrer trenging/pumping på kai og inntak slakteri?
• Er systemet tomt for fisk når pumpene stanses og ved pauser?
• Hvordan sikres kortest mulig lufteksponering?
• Slås fisk mot kanter, vegger eller andre hindringer før bedøving?
• Er det ferske finneskader, ferske sår, bloduttredelser eller andre skader på fisken?
• Er fisken stresset eller utmattet før bedøving?

Rørgaten

• Er rør glatte på innsiden og skjøter lagt riktig i forhold til fiskens bevegelsesretning?
• Er det krappe vinkler i rørgaten som gir økt risiko for at fisken får slagskader?

Internkontroll

• Risikovurderinger, beredskapsplaner og backup-løsninger for å hinder at fisk dør i pumpe og rørsystem.
• Brukes tilbakemeldinger fra filetavdeling, kunder etc om skader/blødning på slaktet fisk, i forbedringsarbeidet knyttet til håndtering av levende fisk på slakteriet?

I henhold til slakteriforskriften kan karbondioksid tilsettes i forbindelse med sedering, forutsatt at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen.

Ifølge Havforskningsinstituttet, viser forskingsresultater at laks viser kraftig stressrespons/- unnvikelsesrespons ved tilsetning av CO2 allerede ved pH < 7. CO2 konsentrasjoner som gir sederingseffekt gir langt lavere pH enn dette. CO2 er derfor uegnet til sedering av laks.

Dersom CO2 skal brukes til sedering på andre arter, må det framlegges vitenskapelig dokumentasjon som viser at det er velferdsmessig forsvarlig.

Eventuell levendekjøling skal utføres uten for rask temperaturendring eller for lav temperatur. Dyrevelferden ved metoden skal være dokumentert og vise at fisken raskt gjenopptar vanlig atferd etter temperaturendring. Fluktrespons, endret svømmeatferd, tap av likevekt/balanse og dødelighet skal ikke forekomme.

Dersom levendekjøling skal benyttes må det dokumenteres at vannkvaliteten ivaretar den aktuelle artens krav til god vannkvalitet.

Siden høye CO2-konsentrasjoner gir lav pH og dermed uakseptabel velferd for laks, har det i praksis vist seg å være umulig å ivareta krav til god dyrevelferd ved levendekjøling av laks i tradisjonelle resirkuleringssystemer på slakteriet.

Mer informasjon om vannkvalitet i resirkuleringssystemer finnes i VKM risikoanalyse datert 10.01.12 Risk Assessment of Recirculation Systems in Salmonid Hatcheries (vkm.no).

• Finnes det dokumentasjon på at metoden er velferdsmessig forsvarlig?

Slagbedøvelse (slag mot hodet) og elektrobedøving er i dag de mest aktuelle metodene for de tradisjonelle oppdrettsartene, og derfor er det disse som omtales her.

Bedøvelsesutstyr og –metoder som er utviklet for laks egner seg ikke nødvendigvis for andre arter. Men kravene til effektiv bedøving av lang nok varighet gjelder uavhengig av art.

Ved inspeksjon må det kunne legges fram dokumentasjon på at metode og utstyr som benyttes er egnet til å gi rask nok og sikker bedøvelse av lang nok varighet for den aktuelle arten. Fisken må i tillegg vise alle synlige tegn til at den blir effektivt bedøvet jf. kravene.

Kveite og andre arter med avvikende anatomi og fysiologi

Anatomien til bl.a. kveite gjør at bruk av tradisjonell slagmaskin er vanskelig og det kreves også stor slagstyrke for å oppnå effektiv bedøvelse. Elektrisk bedøving av kveite og andre arter som har høy toleranse for oksygenmangel, kan resultere i oppvåkning etter bløgging.

Bedøvelse av rensefisk

Tradisjonelle bedøvere til laks er ikke egent for rensefisk. Rensefisk må ha tilpassete metoder og utstyr for bedøvelse, der det er vist gjennom EEG-målinger at metoden er egnet til å gi umiddelbart bevissthetstap. Artstilpasset medikamentell bedøving og avliving kan være et alternativ.

Dersom det er av betydning for at bedøvelsen skal fungere i samsvar regelverket, skal fisk ledes inn i bedøver riktig vei (med hodet først).

Enkelte systemer baseres på at fisken selv ledes til å svømme inn i bedøveren. Fisken skal være i en sånn kondisjon at den klarer å rettvende seg og svømme inn i bedøveren. Slike systemer må likevel ha backup løsninger, siden det alltid vil være en fare for at enkeltindiver trenger hjelp for å komme inn i bedøveren rett vei.

Fisken skal være størrelsessortert om dette er nødvendig for at bedøveren skal fungere forsvarlig.

Bedøveren må ikke overbelastes. Overbelastning øker sannsynligheten for at fisk ikke bedøves korrekt. Det må derfor være rutiner for å hindre dette

Bedøvelsesmetoden skal lede til umiddelbart bevissthetstap med mindre metoden ikke påfører fisken vesentlig smerte eller stress. Med umiddelbart bevissthetstap regnes 0,5 sek eller mindre. Dokumentasjonen av metoden skal vise at bevissthetstap inntreffer så raskt. EEG på arts- og størrelsesnivå er nødvendig for å kunne dokumentere dette.

Test av elektrobedøverens momentaneffekt

Momentaneffekt av elektro-bedøvelse må gjennomføres med jevne mellomrom. Test av momentaneffekt bør være beskrevet i brukermanual. Om dette ikke er beskrevet, foreslås det at elektrobedøveren kjøres med bare én rekke lameller. De andre lamellene heves slik at fisken ikke kommer i kontakt med disse. På den måten blir fisken kun eksponert for strøm når den er i kontakt med den første lamellen på det strømførende båndet. Fiskens bevissthetsnivå vurderes umiddelbart etterpå. Varighet av bedøvelse er avhengig av hvor lenge fisken har vært utsatt for strøm, og den vil derfor våkne opp raskt etter momentantesten.

Bedøvingen skal vare inntil fisken er død, som hovedregel som følge av blodtap fra hjernen.

Fisk har hjerneaktivitet lenge etter at blodtilførsel til hjernen har stoppet opp, og lengden av dette er artsavhengig. Dette setter krav til lang varighet og helst irreversibel effekt av bedøvelse. Kveite er et eksempel på en art som tåler lang tid uten blodtilførsel til hjernen.

Test av bedøvelseseffekt og varighet

Varighet av bedøvelsen testes på minimum ti vilkårlige bedøvete, men ubløgget, fisk. Disse overføre til et kar som inneholder vann med samme temperatur som det en har i utblødningstanken.

Tidsramme satt for varighet må bygge på dokumentasjon for spesifikk art som viser hvor lang tid som er nødvendig for å unngå oppvåkning under utblødning.

For laks er den generelle føringen at ingen fisk skal vise tegn til bevissthet, slik som øyerulling eller bevegelse av gjellelokk etc, etter 10 minutter.

I VI-rapport nr 1-2009 er det på s. 9-10 redegjort for bedømming av bevisstløshet ved observasjon av vestibulookulær respons og gjellelokkbevegelse. Nedenfor er et sammendrag fra det som er skrevet der.

Sikker måling av bevissthetsnivå gjøres ved hjelp av EEG. Dette gjøres ikke på slakteri. Der brukes vurdering av ulike reflekser for å bedømme om fisken er bevisstløst. Det er nødvendig å ta høyde for individuelle variasjoner og artsforskjeller.

Hos fisk er fravær av regelmessige gjellelokkbevegelser og øyerullerefleks, tegn på bevisstløs tilstand. Øyerulling er en refleks der fisken forsøker å opprettholde balanse ved å orientere øynene etter horisontalplanet når man vender på fisken (figur 1). En skal være oppmerksom på at fisk i svært kaldt vann vil ha langsomme responser og spesielt øyereflekser (vestibulooklær refleks) kan være trege og vanskelig å vurdere, når bedøvelsesgrad skal bedømmes.

Andre åpenbare tegn på at en fisk er bevisst er svømmebevegelser, fluktrespons om man griper om sporden (gjelder ikke for rognkjeks), respons på stimuli som klyp leppen etc.
 
Slagbedøving kan utløse kramper, observert som sprelling. Noen sekunder etter slagbedøving forventer man at laks er uten vedvarende egenbevegelse og at den ikke reagerer når den håndteres eller bløgges.

Ved elektrisk bedøving, vil bruk av feil strømparametere (for lav strømstyrke, feil frekvens etc) kunne forårsake fysisk immobilisering uten bevissthetstap. Tilstanden kan være meget vanskelig å skille klinisk fra et bedøvd dyr. Immobilisering kan også forekomme ved slagbedøving.

Det kan være flere forhold som gjør at bedøvelsen ikke fungerer som den skal. For å sikre at fisken blir effektivt og momentant bedøvet må slakteriet ha gode rutiner for å teste dette.

Dette innebærer kontinuerlig kontroll av fisk som kommer ut av bedøveren for å sikre at disse er forsvarlig bedøvet. Dette kan gjøres ved å se etter tegn på bevegelse, og hyppig kontroll av enkeltindivider for bedømmelse av bevisstløshet (kap. 4.5.7).

I tillegg må momentaneffekt og varighet av bedøvelsen testes med jevne mellomrom (kap 4.5.5 og 4.5.6).

Det må være back-up system for å bedøve fisk som viser tegn på bevissthet når den kommer ut av bedøveren.

Tiltak skal iverksettes om det oppdages svikt, både for å rette opp feil umiddelbart, og for å forhindre at det samme skjer igjen.

Mattilsynet kan etterspørre prosedyrer for kontroll av effektiv bedøvelsen av alle individer, varighet av bedøvelse, momentaneffekt, back-up systemer samt prosedyrer for tiltak ved svikt.

Når slag eller slagmaskin benyttes optimalt, gir dette forsvarlig bedøvelse eller død for de fleste arter. Rett utført gir slaget en kraftig hjernerystelse med øyeblikkelig bevissthetstap, samt blødninger i vitale hjernesentra som resulterer i fiskens død.

Metode og utstyr for slagbedøving

Effektiv slagedøving oppnås ved å tilføre maksimal mengde energi på riktig plass mot dyrets hjerne i løpet av kortes mulig tid. På laks plasseres slaget på toppen av hodet, i midtlinjen og litt bak øynene.

Boltens hastighet når den treffer hodet har større betydning enn boltens masse for denne slagenergien.

Beregning av slagstyrke: slagenergien (kinetisk energi)=1/2 * boltens masse * hastighet².

Slaget skal være hardt nok til å gi rystelser i hjernen slik at fisken mister bevisstheten. Slaget skal ikke være så hardt at det blir brudd i hodeskallen. Ved brudd i hodeskallen absorberes en del av slagenergien i stedet for å sette hjernen i bevegelse med påfølgende ødeleggelser av hjernevev, og man risikerer at fisken ikke mister bevisstheten.

Faktorer som treffsted, vinkel, utforming av slagbolt og hvordan fisken er fiksert når slaget treffer har også betydning for bedøvingseffektivitet.

Ulike slagmaskiner har ulik utforming og funksjon. Tekniske data for hva som skal til for å oppnå effektiv bedøvelse er derfor ikke direkte sammenlignbare mellom ulike slagmaskiner. Dette betyr at det er behov for å dokumentere hver enkelt modell med hensyn til om den er egnet til å utløse umiddelbart bevissthetstap på de aktuelle fiskegruppene (art/størrelse) som den skal brukes på.

I forsøk er det vist at noen fisk, som ut fra klinisk vurdering av atferd, ble vurdert som bevisstløse, hadde EEG mønster forenelig med bevissthet. Dette betyr at det ikke er nok å gjøre visuelle observasjoner i dokumentasjonen, men at det er nødvendig å verifisere gjennom EEG. Se for øvrig kap. 3.3.5 om dokumentasjon av bedøvelsesmetoder.

Slagstyrke og presisjon er mindre presist ved manuelle slag, særlig ved bedøving av større antall fisk. Selv om manuelle slag kan være egnet til back-up av enkeltfisk som ikke er korrekt bedøvet i bedøvelsesenheten, er dette ikke en egnet metode for å bedøve et større antall fisk.

Bruken av slagbedøver

Slagmaskinen innstilles etter fiskens størrelse. God størrelsessortering er helt nødvendig for at slaget skal treffe rett og bedøveren fungere forsvarlig.. Fisken må komme enkeltvis inn i slagmaskinen rett vei for at slaget skal treffe riktig. Rettvending av fisken slik at den kommer inn med hodet først og hodet opp er derfor også helt nødvendig. For å oppnå dette er det viktig at fiskeflyten inn mot bedøver er jevn. For liten fisk kan snu seg over på siden i kanalen inn mot slagbolten slik at slaget treffer på siden av fisken i stedet for på toppen av hodet.

Det må være backup systemer for å fange opp fisk som ikke er bedøvet. De fleste slagmaskiner gjennomfører også bløggesnitt. I slike tilfeller må det gjennomføres etterkontroll og backup av både på bedøvelse og bløggesnitt samtidig.
 
Det er viktig at det eksisterer rutiner for justering av maskinen og oppfølging ved teknisk svikt, jf. beskrivelse i brukermanual.

Elektrisk bedøving kan i prinsippet foregå i eller ute av vann. Dokumentasjon basert på EEG-målinger skal vise at den aktuelle fiskearten blir umiddelbart bedøvet (innen 0,5 sekunder) og at den ikke gjenvinner bevisstheten før den dør. Det skal foreligge brukermanual som viser hvordan dette kan oppnås under praktisk bruk av bedøveren.

Det kan være vanskelig å skille elektrobedøving fra elektroimmobilisering (dvs. lammet, men bevisst fisk). Det er derfor viktig at bruken, herunder også innstillinger og betjening, av el-bedøveren er i tråd med leverandørens anbefalinger.

Vær oppmerksom på at fiskens reflekser blir langsommere i kaldt vann, og at det dermed blir vanskeligere å vurdere om fisken er bedøvet eller bare immobilisert.

Elektrobedøving er vanligvis reversibel, slik at fisken vil kunne våkne opp etter noen minutter om den ikke bløgges straks. Bløgging må derfor skje umiddelbart etter elektrobedøving, for at fisken skal være bedøvet inntil døden inntrer.

VKM-rapport 09/810 peker på at risiko for redusert dyrevelferd kan oppstå ved at:

• Strømstyrke, spenning, frekvens og eksponeringstid er feil innstilt (eller at utstyrets kapasitet ikke er tilstrekkelig) slik at fisken kun blir immobilisert og/eller ikke mister bevissthet straks og/eller varigheten av bedøvelsen blir for kort slik at fisken midlertidig våkner opp under utblødning.
• Fisken (som bedøves ute av vann) kommer med sporen først inn i bedøveren og utsettes for smertefullt elektrisk støt.

Dersom man mener at det ikke er behov for rettvending, må det kunne fremlegges dokumentasjon basert på EEG på at fisken blir umiddelbart bedøvet likevel og at dette skjer ved første kontakt med strøm.

Spenning og strømstyrke

Fisken må eksponeres for nok strøm og eksponeringstiden må være lang nok for å oppnå umiddelbart bevissthetstap av lang nok varighet til at avlivingsprosessen er gjennomført og fisken har dødd som følge av blodtap.

Selv om fisk er bedøvet når den kommer ut av el-bedøver betyr ikke dette nødvendigvis at den ble bedøvet momentant. Dokumentasjonen for metode og utstyr må vise at bedøvelsesutstyr og - metoden innfrir disse kravene. EEG målinger er nødvendig for å dokumentere dette vitenskapelig. At det skjer i praksis kontrolleres via test av elektronbedøverens momentaneffekt og test av bedøvelsens varighet (se kap. 4.5.5 og 4.5.6).

Strømstyrken fisken utsettes for er et resultat (kvotient) av den spenningen som leveres og den motstanden som er i system og fisk, jf. Ohms lov: strømstyrke (ampere) = spenning (volt) / motstand (ohm).

Dominerende frekvens (Hz) på strømmen er også avgjørende både på bedøvelseseffekt og bedøvelsesskader. Normalt benyttes annen frekvens (opptil 400 Hz) enn i lysnettet (50 Hz).

Spenning oppgis i VRMS, også kalt effektivverdi.
 
Anbefalinger for minimum spenning (VRMS) og frekvensområde (Hz) er gitt under.

Måling av spenning

Motstanden i fisk og utstyr vil variere, og dette gjør at måling av den strømstyrken (ampere) fisken faktisk utsettes for blir usikker. Det vil derfor være sikrere å måle spenningen. Det anbefales at det måles spenning (VRMS) mellom elektrode/sko og det strømførende båndet for å ha kontroll med at fisken utsettes for en tilstrekkelig stor strømgjennomgang.

Slakteriet må vise at måleutstyret de brukes faktisk er egnet til måling av aktuelle parametere.

Motstand

En elektrobedøver er innstilt på et gitt spenningsnivå, dvs hvor mange volt (VRMS) den leverer ut i systemet. Innstilt spenningsnivå i form av VRMS blir målt ubelastet, dvs. uten fisk i systemet.

Under belastning, dvs. når det er fisk i systemet, vil den leverte spenningen møte elektrisk motstand både i strømførende ledningsnett, fisken på båndet og eventuelt belegg på utstyr. Under belastning vil man derfor få et spenningsfall som fører til at faktisk spenning som fisken blir utsatt for avviker fra den spenningen som elektrobedøveren er innstilt på, og dermed får man redusert strømgjennomgang i fisken.

For å ha kontroll med at fisken utsettes for høy nok og stabil strømstyrke er det derfor også viktig å ha kontroll med motstanden i systemet.

Dersom det er for mye fisk på båndet, slik at den kommer i flere lag vil den elektriske motstanden endres slik at den spenning og strømstyrke fisken utsettes for ikke blir tilstrekkelig til å kunne gi en effektiv bedøving. Derfor må det sikres en jevn flyt med fisk gjennom elektrobedøveren, slik at systemet ikke blir overbelastet og spenningen synker til et uakseptabelt nivå. Virksomheten skal ikke bedøver mer fisk pr tidsenhet enn hva elektrobedøveren er dimensjonert for.

Eventuelt belegg på dårlig rengjort utstyr vil øke den elektriske motstanden. Bedriften må derfor ha gode rengjørings- og kontrollrutiner.

Metall i strømførende ledninger og dimensjonering av disse, samt korrosjon i koblinger, kan skape ulik grad av spenningsfall frem til elektrobedøveren.

Bedriften må kunne framlegge dokumentasjon som viser at systemet leverer høy nok og stabil spenning under belastning.

Normer for forsvarlig elektrisk bedøving av laks

• Med basis i anbefalinger i Rapport fra Havforskningen nr. 15-2013 s 15 gis bl.a. følgende føringer: Produsenter av utstyr til elektrobedøving av fisk må dokumentere at metode og teknisk løsning faktisk gir en bedøvelse av fisken. Montering, bruk og vedlikehold av utstyr skal være i hht slik dokumentasjon.
• Elektrisk strøm med en dominerende frekvens på opptil 400 Hz kan brukes til elektrobedøving, med mindre annet kan dokumenteres vitenskapelig (EEG).
• Innstilt spenningsnivå på utstyr for elektrobedøvelse av laks skal normalt være minimum 110V_RMS.
• Når elektrobedøver er i bruk vil spenningsnivå fluktuere og synke. Under drift bør spenningsnivå ikke synke under 90VRMS for bedøvelse av laks. Det bør være system som sørger for at elektrobedøveren stopper automatisk ved lavere spenning.
• Virksomheten skal ha kontroll på driftsspenning. Dette bør gjøres via daglige målinger av VRMS, innstilt spenningsnivå og elektrobedøverens driftsspenning. Målingene bør loggføres fortrinnsvis gjennom at utstyret logger data automatisk.
• Elektrobedøveren skal være utformet slik at den elektriske strømmen konsentreres omkring fiskens hode. Første elektriske kontakt mellom fisk og elektrobedøver skal skje via fiskens hode, og skal vedvare til bevisstløshet er oppnådd.

Kontroll og drift av elektrobedøver krever kompetent og kvalifisert fagpersonell.

Mer utfyllende informasjon om elektrobedøving finnes i Rapport fra havforskningen nr. 15-2013 s. 7- 15.

Brukermanual

• Foreligger det brukermanual til bedøveren?
• Bygger denne på vitenskapelig dokumentasjon?
• Fremgår det av brukermanual hvilke art(er) og fiskestørrelser, inkludert tekniske spesifikasjoner og innstillinger, som bedøveren kan brukes til?
• Er det anvisninger for vedlikeholds- og kontrollrutiner i brukermanualen?

Kontroll av dokumentasjon

• Er dokumentasjon gjort i henhold til vitenskapelig metoder?
• Inkluder dokumentasjonen aktuelle arter og fiskestørrelser?
• Er det benyttet EEG for å dokumentere tap av bevissthet?
• Er momentaneffekt av bedøvelse dokumentert?
• Er varighet av bedøvelseseffekt dokumentert?
• Er varighet vurdert opp mot dokumentasjon av hvor lang tid det tar å dø av blodtap?

Rutiner teknisk kontroll

• Er det kompetent personell til å drifte utstyret, herunder stille inn, justere, vedlikeholde og betjene utstyret fortløpende, jf. brukermanual.
• Gjennomføres det regelmessig kalibrering som måling av tilstrekkelig strømstyrke, eksponeringstid, slagstyrke etc.
• Finnes det dokumentasjon av rutiner for teknisk kontroll?
• Kan det dokumenteres regelmessig service av systemene, jf. servicerapport?

Vedlikehold

• Gjennomføres vedlikeholds- og renholdsrutiner i henhold til brukermanual?
• Foreligger det dokumentasjon på dette?
• Se særlig på at det er rutiner for å vaske vekk korrosjon, fett, og slim og lignende som kan ha betydning for effekt av bedøving.

Rettvendingskar

• Er fiskeflyten (mengden fisk inn) til atferds-/rettvendingskar og bedøving jevn?
• Hvordan kontrolleres og styres fiskeflyten?
• Fisketetthet i atferds-/rettvendingskar?
• Andel fisk som er utmattet og/eller ikke har retningsorientering?
• Hvordan er vannstanden i atferds-/rettvendingskar?
• Hvordan ivaretas god nok vannkvalitet?
• Er det rutiner for manuell rettvending av fisk som ikke rettvender seg selv?

Automatisk slagbedøving

• Er fisken størrelsessortert?
• Er slagmaskinen innstilt på rett fiskestørrelse?
• Observeres det fisk som avviker i størrelse eller form, jf. grenseverdier i brukermanual?
• Svømmer eller mates all fisk inn i bedøver riktig vei?
• Kommer all fisk riktig vei ut på observasjonsbordet etter å ha passert slagenhet?
• Observeres det fisk uten slagmerke eller slagmerke på feil sted?
• Er bløggesnittene presise og rett plassert, obduksjon for sikker vurdering av enkeltindivider kan være aktuelt?

Elektrobedøving

• Er elektrodene fri for belegg (renhold)?
• Er de tekniske innstillingene korrekt for den aktuelle art/størrelse, jf. velferdsdokumentasjon og brukermanual?
• For laks: Er spenningen innstilt på minimum 110 Volt og kontrolleres det at den ikke synker til under 90 Volt ved belastning. Det må foreligge velferdsdokumentasjon dersom innstillingene avviker fra dette.
• Loggføres spenningen, og stopper elektrobedøver automatisk ved for lav spenning?
• Kontrolleres den faktiske spenningen på båndet (se kap. 4.5.10 om måling av spenning)
• Kommer all fisk inn i bedøver slik at strømmen passerer hodet først - er retningsstyringen god nok?
• Blir fisken straks bevisstløs i møte med strøm (jf. kap. 4.5.5)?
• Tid med strømeksponering på strømførende bånd?

Effekt av bedøvelse

• Er det kontrollrutiner for å påse at all fisk bedøves?
• Observeres det fisk som viser tegn på ikke å være bedøvet, anslå i så fall omfang? Se etter egenbevegelse, gjellelokkbevegelser, øyereflekser og/eller reaksjoner på håndtering.
• Er det effektive backup rutiner for å oppdage og bedøve eventuell ubedøvet fisk?
• Gjennomføres det rutinemessig kontroll av momentaneffekt (se kap. 4.5.5)?
• Gjennomføres det jevnlig kontroll av varighet av bedøvelse (se kap. 4.5.6)?
• Varer bedøvelsen lenge nok til at fisken dør av blodtap uten å våkne (se etter liv i utblødningskar)?
• Bløgges fisken straks etter bedøving?

All fisk (100%) skal være klinisk død før videre prosessering! Hvis ikke må slakting stoppes og tiltak gjennomføres.

Det er et grunnleggende krav at alle dyr, inkludert oppdrettsfisk, skal være avlivet før slakteprosessen fortsetter. Å sløye eller filetere levende oppdrettsfisk er et alvorlig brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser.

For å sikre at all fisk avlives forsvarlig må det gjennomføres kontinuerlig kontroll.

Kontroll må gjennomføres rett etter avliving, samt før fisken går til videre prosessering. I tillegg må man se etter liv i utblødningstanken.

Det må være tilgjengelig redskap for bedøving og avliving av fisk som eventuelt ikke er korrekt bedøvet og avlivet.

• Finnes det dokumentasjon på metode og utstyr for avliving?
• Er all fisk stukket korrekt?
• Er avblødningstid lang nok til at all fisk helt sikkert er død før videre prosessering?
• Observeres det fisk med tegn til bevissthet i utblødningstanken, det vil si regelmessige gjellebevegelser, svømmeaktivitet etc?
• Er det tegn til liv som gjellelokkbevegelser, øyebevegelser etc, på transportbånd før videre prosessering?
• Har anlegget egne kontrollrutiner som sikrer at de fanger opp eventuell svikt i avlivning, slik at fisk blir avlivet rask og under ingen omstendigheter går levende inn i videre prosessering?
• Finnes utstyr for å eventuelt avlive fisk tilgjengelig for personell som styrer sløyemaskin?