Import og eksport av fugler i fangenskap og rugeegg fra tredjeland
Hvis du skal importere fugler i fangenskap eller rugeegg fra slike fugler fra et tredjeland (land utenfor EØS) til Norge, må du følge egne EØS-regler som skal sikre dyrehelsen.
Ved eksport av fugler i fangenskap eller rugeegg fra slike fugler til et tredjeland, må du følge tredjelandets regler.
Innledning og unntak
Denne siden gir en overordnet oversikt over reglene som gjelder ved import til Norge. Kontakt Mattilsynet hvis du trenger veiledning som gjelder din situasjon.
Hvis du er usikker på om du skal følge reglene for fjørfe, fugler i fangenskap eller kjæledyr, kan du lese Må jeg registrere fuglene mine?
Hvis du reiser med fuglene til utstilling eller konkurranse, gjelder noen unntak. Les mer om unntakene.
Registrer deg hos Mattilsynet og meld fra om importen
Når du skal importere levende dyr eller rugeegg til Norge fra tredjeland (land utenfor EØS), må du registrere deg hos Mattilsynet og melde fra om importen.
Som hovedregel må du
registrere deg senest 30 dager før importen skal skje
melde fra til Mattilsynet senest 24 timer før ankomst
Du registrerer og melder fra om importen selv i Mattilsynets skjematjeneste.
Slik gjør du
Registrer deg som importør av levende dyr
Du registrerer deg som importør av dyr via Mattilsynets skjematjenester.
Du finner skjemaet under "Andre skjema". Skjemaet heter "Ny importør av levende dyr, avlsprodukter og levende akvatiske dyr". Her registrerer du opplysninger om importør, bestemmelsesstedet (første mottaker) og tolltariffnummer. Bestemmelsesstedet er det stedet/den adressen hvor dyret skal oppholde seg når den kommer til Norge.
Dersom du ikke finner skjemaet, kan dette være fordi du allerede er registrert som importør av levende dyr. Dette kan du se under fanen "oversikt" i skjematjenesten.
Påloggingen til Mattilsynets skjematjenester går via AltInn. Personer uten norsk fødselsnummer eller bedrifter som ikke er registrert i enhetsregisteret, kan ikke bruke Mattilsynets Skjematjeneste. Disse må melde fra til Mattilsynet via e-post eller per post.
Har du spørsmål om tolltariffnummer og avgifter, må du kontakte Tolletaten (toll.no).
Du melder importen i Mattilsynets skjematjeneste. Bruk skjemaet "Import av levende dyr, avlsprodukter og levende akvatiske dyr". For å få tilgang til skjemaet, må du være registrert som importør av levende dyr. Skjemaet vil da ligge under "Aktuelt" når du logger inn i skjematjenesten.
Kvitteringen du får når du har sendt inn skjemaet, er ditt bevis på at du har meldt fra til Mattilsynet. Kvitteringen kan skrives ut, og du finner den også igjen under "Mine avsluttede saker". Du vil ikke få annen tilbakemelding fra Mattilsynet, med mindre vi ønsker å gjennomføre en inspeksjon i forbindelse med importen.
Importør og første mottaker av forsendelsen, skal være registrert hos Mattilsynet før innførsel finner sted.
For levende dyr, med unntak av hest, og sæd og embryo av levende dyr, skal registreringen gjøres senest 30 dager før innførsel, og inneholde virksomhetens navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller personnummer samt opplysninger om varegruppe slik det er inndelt etter kapittel i tolltariffen. Registrering skal foretas for den enkelte varegruppe og gjelde for to år etter siste registrerte innførsel, jf. § 8.
Mattilsynet kan tillate senere registrering såfremt dette ikke er til hinder for utøvelse av tilsyn.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 9 jan 2004 nr. 100.
§ 8. Melding om innførsel
Ved import fra land innen EØS omfattet av denne forskriften skal importøren eller dennes representant gi melding om forsendelsen til det lokale Mattilsynet på bestemmelsesstedet eller tilsynsveterinæren i den virksomheten som er bestemmelsesstedet for forsendelsen. Meldingen skal være kommet frem senest 24 timer før ankomst til bestemmelsesstedet. Mattilsynet kan tillate kortere meldingsfrist for enkelte forsendelser såfremt dette ikke er til hinder for utøvelse av tilsyn.
Meldingen skal sendes på fastsatt skjema, og skal minst inneholde følgende opplysninger:
1.
Virksomhetens navn, adresse og organisasjonsnummer eller personnummer.
2.
Ankomsttid og bestemmelsessted.
3.
Avsenderland.
4.
Antall enheter i forsendelsen.
5.
Varegruppe med angivelse av tolltariffnummer (åtte siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff.
6.
Identiteten på forsendelsen.
Kravet til melding om import gjelder ikke ved import fra land innen EØS av registrerte dyr av hestefamilien.
Ved import av levende dyr fra tredjestater skal den ansvarlige for lasten gi melding om forsendelsen ved hjelp av CHED og på den måte som er fastsatt i forskrift 9. mars 2020 nr. 710 om offentlig kontroll – dokumentasjonskrav ved import, forordning (EU) 2019/1013 og forordning (EU) 2019/1602.
Ved manglende melding skal forsendelsen ikke tollekspederes før slik melding er gitt, eller før Mattilsynet eller grenseveterinæren ved import fra tredjestat, gir tillatelse til utlevering.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 9 jan 2004 nr. 100, 30 nov 2005 nr. 1354, 9 mars 2020 nr. 719 (i kraft 7 april 2020).
Mange av dyrene som blir importert til Norge, må i isolasjon. Du må sørge for at Mattilsynet har godkjent isolatet før du kan importere dyrene.
Hvis du importerer dyr fra land som ikke har samme overvåkningsprogrammer for sykdommer som vi har i Norge, må du isolere dyrene etter importen. Dette betyr at dyrene må være i godkjente lokaler til en veterinær har vurdert at dyrene ikke utgjør en smitterisiko.
§ 11. Nasjonale overvåkingsprogrammer, isolasjon og undersøkelse
Landdyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket gjennom nasjonale programmer for sykdommene som nevnt i vedlegg I, skal ikke flyttes til et overvåket anlegg før dyrets smittestatus er undersøkt og Mattilsynet har funnet resultatet fra undersøkelsen tilfredsstillende.
Mens smittestatusen undersøkes, skal dyrene isoleres på et sted som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Isolasjonsstedet skal være utformet og plassert slik at smitte ikke spres.
Mattilsynet kan tillate at dyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket, isoleres sammen med dyr som er overvåket. Dyrene som holdes sammen regnes da for ikke å være overvåket.
Isolasjonsperioden skal ikke vare lenger enn
a.
6 måneder for storfe og dyr av kamelfamilien
b.
2 år for småfe
c.
2 måneder for svin
d.
14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner og perlehøns.
Isolasjonsperioden for storfe og dyr av kamelfamilien skal likevel vare til dyrene er minst 2 ½ år gamle.
Kravet i første ledd gjelder ikke for dyr som kommer fra EØS-stater med fristatus for sykdommen listeført for arten som nevnt i vedlegg I.
Når du skal importere fugler i fangenskap eller rugeegg fra slike fugler fra et tredjeland (land utenfor EØS) til et EØS-land, må fuglene og eggene oppfylle visse helsekrav. Det finnes også krav til anlegget fuglene kommer fra.
Avsenderland utenfor EØS må sikre visse krav til dyrehelse
Du kan bare importere fugler i fangenskap og rugeegg fra slike fugler fra et land utenfor EØS hvis landet er listeført for import til EØS av denne typen forsendelser. Du kan likevel importere fugler i fangenskap og rugeegg fra slike fugler fra ikke-listeførte land utenfor EØS hvis landet stiller likeverdige garantier.
Fuglene og rugeeggene må ha vært en bestemt tid i avsenderlandet før du kan flytte dem til et EØS-land fra et land utenfor EØS. I tillegg må avsenderlandet ha en overvåkning av visse dyresykdommer på lik linje med EØS-land.
Disse kravene gjelder for anlegget fuglene eller eggene kommer fra
Fugler i fangenskap eller rugeegg fra slike fugler som flyttes fra et land utenfor EØS, må
komme fra et anlegg som er godkjent av myndighetene i avsenderlandet
komme fra at anlegg hvor det de siste 30 dagene før fuglene/eggene flyttes ikke har vært tilfeller av Newcastle disease eller høypatogen fugleinfluensa
Disse kravene gjelder for fuglene som skal flyttes
Fugler i fangenskap som skal flyttes fra et land utenfor EØS, må oppfylle disse kravene:
De skal være friske.
De skal ikke ha hatt kontakt med fugler med dårligere helsestatus en spesifisert periode.
De skal være ID-merket.
De skal ikke være vaksinert mot høypatogen fugleinfluensa.
Hønsefugler skal ikke være vaksinert mot Newcastle disease, men de skal
testes for Newcastle disease
holdes isolert en periode før de flyttes
Duer skal være vaksinert mot Newcastle disease, og det stilles spesifikke krav til vaksinen.
Papegøyefugler skal oppfylle egne krav for klamydiose.
Fuglene skal holdes i et godkjent karanteneanlegg i minst 30 dager etter import, og
kontrolleres av offentlig veterinær i karanteneperioden
testes for Newcastle disease og høypatogen fugleinfluensa i karanteneperioden
De må følges av et helsesertifikat. Det er myndighetene i avsenderlandet som utsteder helsesertifikatet.
Disse kravene gjelder for rugeeggene som skal flyttes
Rugeegg som flyttes fra land utenfor EØS, må oppfylle disse kravene:
De må stamme fra en opprinnelsesflokk som
ikke viser kliniske tegn på listeførte sykdommer som kan ramme arten
oppfyller krav til vaksinasjon der det er relevant
er holdt på et godkjent anlegg
De skal plasseres i egne klekkeskap i mottaksanlegget.
Fuglene klekket fra rugeeggene skal holdes i godkjent karanteneanlegg en spesifikk periode.
De må følges av et helsesertifikat. Det er myndighetene i avsenderlandet som utsteder helsesertifikatet.
Regelverk
Dyrehelseforskriften
§ 4. Dyrehelseforordningen
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 11. Nasjonale overvåkingsprogrammer, isolasjon og undersøkelse
Landdyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket gjennom nasjonale programmer for sykdommene som nevnt i vedlegg I, skal ikke flyttes til et overvåket anlegg før dyrets smittestatus er undersøkt og Mattilsynet har funnet resultatet fra undersøkelsen tilfredsstillende.
Mens smittestatusen undersøkes, skal dyrene isoleres på et sted som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Isolasjonsstedet skal være utformet og plassert slik at smitte ikke spres.
Mattilsynet kan tillate at dyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket, isoleres sammen med dyr som er overvåket. Dyrene som holdes sammen regnes da for ikke å være overvåket.
Isolasjonsperioden skal ikke vare lenger enn
a.
6 måneder for storfe og dyr av kamelfamilien
b.
2 år for småfe
c.
2 måneder for svin
d.
14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner og perlehøns.
Isolasjonsperioden for storfe og dyr av kamelfamilien skal likevel vare til dyrene er minst 2 ½ år gamle.
Kravet i første ledd gjelder ikke for dyr som kommer fra EØS-stater med fristatus for sykdommen listeført for arten som nevnt i vedlegg I.
Vedlegg I. Nasjonale overvåkingsprogrammer etter § 11
a.
Paratuberkulose og bovin virusdiare (BVD) hos storfe
b.
Skrapesjuke hos sau og geit
c.
Mædi hos sau
d.
Porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom (PRRS), svineinfluensa og smittsom gastroenteritt/transmissible gastroenteritis (TGE) hos svin
e.
Paratuberkulose hos dyr av kamelfamilien
f.
Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) hos høns, kalkun, rapphøns, fasaner, vaktler og perlehøns
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13f (forordning (EU) 2020/692 sist endret ved forordning (EU) 2023/119) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for import til Unionen og forflytning og håndtering etter import av forsendelser av visse dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 29 juni 2022 nr. 1358, 26 sep 2023 nr. 1517.