Når du flytter fugler i fangenskap eller egg fra slike fugler mellom EØS-land er det EØS-regelverket som gjelder. Det er derfor de samme bestemmelsene som gjelder ved innførsel til og utførsel fra Norge, med unntak av noen nasjonale tilleggskrav ved innførsel.
Denne siden gir en overordnet oversikt over reglene som gjelder, og legger vekt på import til Norge. Kontakt Mattilsynet hvis du trenger veiledning som gjelder din situasjon.
Hvis du er usikker på om du skal følge reglene for fjørfe, fugler i fangenskap eller kjæledyr, kan du lese mer i saken Må jeg registrere fuglene mine?
Hvis du reiser med fuglene til utstilling eller konkurranse, gjelder noen unntak. Les mer om unntakene.
Registrere deg og sørg for riktig dokumentasjon
Når du skal flytte levende dyr eller rugeegg mellom land innen EØS, må du følge de generelle kravene som alltid gjelder for import av levende dyr og annet avlsmateriale.
Dette innebærer blant annet at importøren og mottakeren av dyrene eller eggene må registrere seg hos Mattilsynet.
Det er ikke krav om at du må melde deg for grensekontroll.
Når dyrene eller eggene kommer til det stedet som er oppgitt i helsesertifikatet, kan Mattilsynet likevel kontrollere dokumentene som skal følge dyrene eller eggene, dyrene eller eggene selv, og kjøretøyene som brukes for å transportere dyrene eller eggene.
Les mer om de generelle kravene du må oppfylle under "regelverk".
Slik gjør du
Registrering som importør av dyr, avlsprodukter og akvatiske dyr
Du registrerer deg som importør av dyr via Mattilsynets skjematjenester. Du finner skjemaet under "Andre skjema". Skjemaet heter "Ny importør av levende dyr, avlsprodukter og levende akvatiske dyr".
Her registrerer du opplysninger om importør, førstemottaker og tolltariffnummer. Førstemottaker er det stedet/den adressen hvor dyret skal oppholde seg når den kommer til Norge.
Dersom du ikke finner skjemaet, kan dette være fordi du allerede er registrert som importør av levende dyr. Dette kan du se under fanen "oversikt" i skjematjenesten.
Påloggingen til Mattilsynets skjematjenester går via AltInn. Personer uten norsk fødselsnummer eller bedrifter som ikke er registrert i enhetsregisteret, kan ikke bruke Mattilsynets Skjematjeneste. Disse må melde fra til Mattilsynet via e-post eller per post.
Har du spørsmål om tolltariffnummer og avgifter, må du kontakte Tolletaten (toll.no).
Importør og første mottaker av forsendelsen, skal være registrert hos Mattilsynet før innførsel finner sted.
For levende dyr, med unntak av hest, og sæd og embryo av levende dyr, skal registreringen gjøres senest 30 dager før innførsel, og inneholde virksomhetens navn, adresse, telefonnummer, telefaksnummer, organisasjons- eller personnummer samt opplysninger om varegruppe slik det er inndelt etter kapittel i tolltariffen. Registrering skal foretas for den enkelte varegruppe og gjelde for to år etter siste registrerte innførsel, jf. § 8.
Mattilsynet kan tillate senere registrering såfremt dette ikke er til hinder for utøvelse av tilsyn.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 9 jan 2004 nr. 100.
§ 9. Mottakers kontrollplikt ved innførsel
Første mottaker skal føre fortegnelse over mottatte forsendelser og gjennomføre den kontroll som er nødvendig for å sikre samsvar med de betingelser som stilles til innførsel før videre distribusjon av forsendelsen. Fortegnelsen skal inneholde navn og adresse på avsender(e) og mottaker(e) og identiteten på forsendelsen.
Første mottaker skal i tillegg kontrollere at
1.
forsendelsen følges av handelsdokument, helsesertifikat eller annen pålagt dokumentasjon,
2.
det er overensstemmelse mellom dokumentasjonen i nr. 1 og den angjeldende forsendelsen,
3.
dyrene, avlsmaterialet eller avfallet er forskriftsmessig merket.
I driftsenheter, virksomheter, godkjente sentere skal virksomheten selv foreta kontrollen etter andre ledd. I virksomheter med tilsynsveterinær, skal denne foreta kontrollen.
Register over mottatte leveranser skal oppbevares i minst ti år og skal forevises det lokale Mattilsynet etter anmodning. Det samme gjelder de handelsdokumenter eller helsesertifikater som har fulgt forsendelsen.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 9 jan 2004 nr. 100.
§ 8. Melding om innførsel
Ved import fra land innen EØS omfattet av denne forskriften skal importøren eller dennes representant gi melding om forsendelsen til det lokale Mattilsynet på bestemmelsesstedet eller tilsynsveterinæren i den virksomheten som er bestemmelsesstedet for forsendelsen. Meldingen skal være kommet frem senest 24 timer før ankomst til bestemmelsesstedet. Mattilsynet kan tillate kortere meldingsfrist for enkelte forsendelser såfremt dette ikke er til hinder for utøvelse av tilsyn.
Meldingen skal sendes på fastsatt skjema, og skal minst inneholde følgende opplysninger:
1.
Virksomhetens navn, adresse og organisasjonsnummer eller personnummer.
2.
Ankomsttid og bestemmelsessted.
3.
Avsenderland.
4.
Antall enheter i forsendelsen.
5.
Varegruppe med angivelse av tolltariffnummer (åtte siffer) i henhold til inndeling i norsk tolltariff.
6.
Identiteten på forsendelsen.
Kravet til melding om import gjelder ikke ved import fra land innen EØS av registrerte dyr av hestefamilien.
Ved import av levende dyr fra tredjestater skal den ansvarlige for lasten gi melding om forsendelsen ved hjelp av CHED og på den måte som er fastsatt i forskrift 9. mars 2020 nr. 710 om offentlig kontroll - dokumentasjonskrav ved import, forordning (EU) 2019/1013 og forordning (EU) 2019/1602.
Ved manglende melding skal forsendelsen ikke tollekspederes før slik melding er gitt, eller før Mattilsynet eller grenseveterinæren ved import fra tredjestat, gir tillatelse til utlevering.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 9 jan 2004 nr. 100, 30 nov 2005 nr. 1354, 9 mars 2020 nr. 719 (i kraft 7 april 2020).
§ 10. Mottakers plikter ved mangler
Dersom kontrollen etter § 9 avdekker mangler ved handelsdokument, identifikasjon eller dokumentasjon, plikter første mottaker å underrette Mattilsynet.
Forsendelsen skal i slike tilfeller ikke overdras uten tillatelse fra Mattilsynet.
Endret ved forskrift 9 jan 2004 nr. 100.
§ 12. Forflytning av dyr etter ankomst bestemmelsesstedet
Levende dyr kan tidligst forlate bestemmelsesstedet som angitt i medfølgende helsesertifikat, 2 dager etter ankomst. Levende dyr som skal distribueres videre etter innførsel, kan ikke forlate endelig bestemmelsessted før det er gått ytterligere 2 dager etter ankomst.
Midlertidig innførsel av registrerte dyr av hestefamilien og forsøksdyr til godkjente forsøksvirksomheter er unntatt fra kravet i første ledd.
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1164.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ved innførsel fra land utenfor EØS av levende dyr. Annet avlsmateriale og animalsk avfall skal kontrolleres i henhold til forskrift om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland.1
Endret ved forskrift 18 okt 1999 nr. 1164.
§ 14. Kontroll ved veterinær grensekontrollstasjon
Alle forsendelser fra tredjestater skal underkastes kontroll av en offentlig veterinær på en veterinær grensekontrollstasjon i henhold til liste utarbeidet av Mattilsynet over norske grensekontrollstasjoner og kontrollsentre for import av levende dyr, næringsmidler og andre produkter av animalsk opprinnelse.
Ved grensekontrollstasjonen skal det foretas dokumentkontroll, identitetskontroll og fysisk kontroll av forsendelsen i samsvar med bestemmelsene i gjeldende instruks.1 Ved slik kontroll kan det tas ut prøver som vurderes som nødvendige.
Etter gjennomført kontroll utsteder offentlig veterinær på grensekontrollstasjonen CHED på den måte som er fastsatt i forskrift 9. mars 2020 nr. 708 om offentlig kontroll - generelle regler for grensekontroll forordning (EU) 2019/2123, forordning 2019/2126, forordning 2019/2129 og forordning 2019/2130 og forskrift 9. mars 2020 nr. 715 om offentlig kontroll - IMSOC - forordning (EU) 2019/1715.
Nærmere bestemmelser om prosedyrene som skal følges etter gjennomført kontroll, er fastsatt i forskrift 9. mars 2020 nr. 708 om offentlig kontroll - generelle regler for grensekontroll forordning (EU) 2019/2123, forordning 2019/2126, forordning 2019/2129 og forordning 2019/2130 og forskrift 9. mars 2020 nr. 715 om offentlig kontroll - IMSOC - forordning (EU) 2019/1715.
Endret ved forskrifter 18 okt 1999 nr. 1164, 30 nov 2005 nr. 1354, 9 mars 2020 nr. 719 (i kraft 7 april 2020).
Mange av dyrene som blir importert til Norge, må i isolasjon. Du må sørge for at Mattilsynet har godkjent isolatet før du kan importere dyrene.
Hvis du importerer dyr fra land som ikke har samme overvåkningsprogrammer for sykdommer som vi har i Norge, må du isolere dyrene etter importen. Dette betyr at dyrene må være i godkjente lokaler til en veterinær har vurdert at dyrene ikke utgjør en smitterisiko.
Når du skal flytte fugler i fangenskap eller rugeegg fra slike fugler til et annet EØS-land, må fuglene og eggene oppfylle visse helsekrav. Det finnes også krav til anlegget fuglene kommer fra.
Disse kravene gjelder for anlegget fuglene eller eggene kommer fra
Fugler i fangenskap eller rugeegg fra slike fugler som skal flyttes til et annet EØS-land, må
komme fra et registrert eller avgrenset anlegg
ha oppholdt seg på anlegget minst 21 dager før de flyttes
komme fra et anlegg som ikke har hatt dette en viss tid før dyrene flyttes:
unormal dødelighet
mistanke om eller bekreftelse av listeførte sykdommer for arten på anlegget
ikke komme fra et anlegg som er pålagt restriksjoner på grunn av sykdom.
Disse kravene gjelder for fugler som skal flyttes
Fugler i fangenskap som skal flyttes til et annet EØS-land, må oppfylle disse kravene:
De skal være friske.
De skal ikke ha hatt kontakt med fugler med dårligere helsestatus en spesifisert periode.
De skal være ID-merket.
De skal ikke være vaksinert mot høypatogen fugleinfluensa.
Hønsefugler skal ikke være vaksinert mot Newcastle disease, men de skal
testes for Newcastle disease
holdes isolert en periode før de flyttes
Duer skal være vaksinert mot Newcastle disease, og det stilles spesifikke krav til vaksinen.
Papegøyefugler skal oppfylle egne krav for klamydiose.
De må følges av et helsesertifikat. Det er myndighetene i avsenderlandet som utsteder helsesertifikatet.
Disse kravene gjelder for rugeegg som skal flyttes
Rugeegg som flyttes til et annet EØS-land, må oppfylle disse kravene:
De må stamme fra en opprinnelsesflokk som
ikke viser kliniske tegn på listeførte sykdommer som kan ramme arten
oppfyller krav til vaksinasjon der det er relevant
er holdt på et registrert eller avgrenset anlegg.
De må følges av et helsesertifikat. Det er myndighetene i avsenderlandet som utsteder helsesertifikatet.
Regelverk
Dyrehelseforskriften
§ 4. Dyrehelseforordningen
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 4. Flytting av landdyr og rugeegg i Norge og EØS-området
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13s (forordning (EU) 2020/688 endret ved forordning (EU) 2021/1706 og forordning (EU) 2023/118) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til krav til dyrehelse ved forflytning av landdyr og rugeegg innenfor Unionen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrift 11 des 2023 nr. 1998.
§ 11. Nasjonale overvåkingsprogrammer, isolasjon og undersøkelse
Landdyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket gjennom nasjonale programmer for sykdommene som nevnt i vedlegg I, skal ikke flyttes til et overvåket anlegg før dyrets smittestatus er undersøkt og Mattilsynet har funnet resultatet fra undersøkelsen tilfredsstillende.
Mens smittestatusen undersøkes, skal dyrene isoleres på et sted som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Isolasjonsstedet skal være utformet og plassert slik at smitte ikke spres.
Mattilsynet kan tillate at dyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket, isoleres sammen med dyr som er overvåket. Dyrene som holdes sammen regnes da for ikke å være overvåket.
Isolasjonsperioden skal ikke vare lenger enn
a.
6 måneder for storfe og dyr av kamelfamilien
b.
2 år for småfe
c.
2 måneder for svin
d.
14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner og perlehøns.
Isolasjonsperioden for storfe og dyr av kamelfamilien skal likevel vare til dyrene er minst 2 ½ år gamle.
Kravet i første ledd gjelder ikke for dyr som kommer fra EØS-stater med fristatus for sykdommen listeført for arten som nevnt i vedlegg I.
Vedlegg I. Nasjonale overvåkingsprogrammer etter § 11
a.
Paratuberkulose og bovin virusdiare (BVD) hos storfe
b.
Skrapesjuke hos sau og geit
c.
Mædi hos sau
d.
Porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom (PRRS), svineinfluensa og smittsom gastroenteritt/transmissible gastroenteritis (TGE) hos svin
e.
Paratuberkulose hos dyr av kamelfamilien
f.
Infeksiøs laryngotrakeitt (ILT) hos høns, kalkun, rapphøns, fasaner, vaktler og perlehøns