Hvordan unngå å spre planteskadegjørere og ugras ved anleggsarbeid og flytting av jord
Å flytte jord innebærer en risiko for å spre planteskadegjørere og ugras. Det er viktig at anleggsvirksomhet slik som utbygging av veger, jernbanelinjer, bolig- og industriområder, skjer uten at alvorlige skadegjørere spres til nye områder.
Innhold på denne siden
Planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser, og med rester av jord, planter og frø på maskiner og utstyr. Noen av disse kan gi store negative konsekvenser for eiendommene jorda flyttes til. Faren for å spre planteskadegjørere og ugras er størst fra dyrka mark. I sjeldnere tilfeller kan det forekomme alvorlige planteskadegjørere på gjengrodde arealer, i skog og i private hager.
Inkluder plantehelserisiko i planarbeidet
Kommuner, entreprenører og andre ansvarlige for anleggsarbeid og flytting av jord, må allerede i planleggingsfasen gjøre en vurdering av om aktiviteten kan innebære fare for å spre nærmere spesifiserte planteskadegjørere og ugraset floghavre. De ansvarlige må gjøre denne vurderingen før oppstart av arbeidet med å grave, transportere, deponere og tilføre jord til nye områder.
Les mer om de skadegjørerne det er viktigst å vite om under norske forhold og som det er forbudt å spre:
Disse skadegjørerne lever lenge i jorda, og de kan følge med ved flytting av jord og med maskiner som ikke er rengjort for jord, frø og planterester.
Det er forbudt å omsette jord fra eiendom hvor det er floghavre og produkter, inkludert jord som kan inneholde floghavre. Unntatt er jord som er behandlet slik at spireevnen til eventuell floghavre er ødelagt. Unntatt er også omsetning til en virksomhet som i sin videre behandling av jorda eller massen, ødelegger spireevnen hos floghavre.
Oversikt over skadegjørere
Mattilsynet har et register over eiendommer som har restriksjoner som følge av påvist potetcystenematode (PCN). Registeret ligger tilgjengelig på Mattilsynets nettside om PCN-registeret. Registeret gir ikke en fullstendig oversikt over forekomsten av PCN i Norge siden mye av jorda ikke er prøvetatt. Finner du ikke aktuell eiendom i registeret, betyr det som oftest at status for PCN på denne eiendommen er ukjent.
Det er sjelden påvisning av lys ringråte og potetkreft i Norge. For å få kunnskap om eventuelle tidligere påvisninger av disse skadegjørerne på en eiendom, må du kontakte grunneier som plikter å informere dersom det er restriksjoner på jorda. Du kan også kontakte Mattilsynet for å få informasjon.
Mattilsynet har et register over eiendommer hvor det er påvist floghavre. For å få vite om en eiendom står oppført i floghavreregisteret, må du ta kontakt med Mattilsynet. Dette registeret gir heller ikke et fullstendig bilde av floghavrestatusen på eiendommer i Norge, siden vi er avhengig av at den driftsansvarlige gjennomfører kontroll og sender inn mistenkelige planter til analyse.
Når må du ta prøver av jorda?
For eiendommer som ikke står oppført i PCN-registeret, er PCN-status i de fleste tilfelle ukjent. Det er ikke mulig å se på jorda om den er smittet med PCN. For å finne ut om jorda inneholder PCN, må utbygger ta jordprøver og sende disse til PCN-analyse.
I en del tilfeller kan det være forsvarlig å ikke ta ut prøver for analyse av jorda. Dette er:
- hvis eiendommen tidligere er testet negativt og det ikke er dyrket potet der etterpå
- hvis jorda skal flyttes innenfor samme eiendom
- hvis jord flyttes fra skogsområder, utmark etc. hvor det tidligere ikke har vært jord- eller hagebruk
På Mattilsynets nettsider ligger en veileder for prøvetaking for potetcystenematode. Eier, bruker, eller ansvarlig for anleggsarbeidet, må bli enige seg imellom om hvem som skal ta ut prøver og dekke analysekostnadene.
Det er ikke aktuelt å ta jordprøver for å påvise lys ringråte og potetkreft. Forekomst av disse påvises først etter dyrking av potet ved å analysere potetknollene.
Rengjør maskiner og utstyr
Å fjerne jord og planterester fra maskiner og utstyr er helt avgjørende for å hindre at alvorlige planteskadegjørere spres til nye områder. Entreprenøren eller den ansvarlige for arbeidet skal følge egne rutiner for å rengjøre maskiner og utstyr når disse forlater eiendommen.
Alle som utfører arbeid knyttet til flytting av jord, er omfattet av både aktsomhetsplikten i matloven § 18, slik at det ikke oppstår fare for spredning av planteskadegjørere, og aktsomhetsplikten etter naturmangfoldloven for å unngå å spre fremmede organismer.
Tips til hvordan rengjøringen kan utføres for å overholde aktsomhetsplikten etter disse to lovene, kan du lese om i en rapport om massehåndtering, kap. 5.14:
Matjord er en ressurs vi må ta vare på
Det er viktig å hindre at planteskadegjørere spres med jord og anleggsmaskiner til jordarealer uten smitte. Det er også viktig å ta vare på matjorda.
Ved behov for flytting av matjord fra eiendommer hvor PCN og floghavre er påvist, vil Mattilsynet vurdere om jorda kan tas vare på som matjord og ikke legges i deponi.
Søke om dispensasjon fra Mattilsynet
Er PCN, lys ringråte, potetkreft eller floghavre påvist på en eiendom hvor det skal utføres gravearbeid, må utbygger tenke ut hvordan arbeidet skal gjennomføres uten å spre smitte. Siden det er forbudt å spre disse skadegjørerne eller omsette jord med floghavre, må utbygger søke Mattilsynet om dispensasjon til å flytte jorda.
Søknaden må inneholde en plan for:
- hvor jorda skal benyttes
- hvordan transporten skal foregå
- rengjøring av maskiner og utstyr
Mattilsynet må vurdere i hvert enkelt tilfelle hvilke tiltak som er nødvendige for å unngå spredning, og hvor det er forsvarlig å flytte jorda. Friområder, golfbaner, revegetering i stein-, grus- og sandtak, samt revegetering i veiskråninger er eksempler på bruksområder som har blitt tillatt.
Andre ugras
Hønsehirse har fått økt utbredelse i Norge senere år. Det er et ugras som kan få store negative konsekvenser, særlig i åpen åker. Hønsehirse er ikke regulert i forskrift med unntak av forbud mot hønsehirsefrø i norskproduserte såvarer. Etter oppdrag fra Mattilsynet gjorde VKM i 2016 en risikovurdering av ugraset hønsehirse.
Om hønsehirse (plantevernleksikonet.no)
Risikovurdering av ugraset hønsehirse (vkm.no)
En annen plante som spres med jord og som gir grunn til bekymring, er landøyda som har økt i utbredelse i deler av landet senere år. Landøyda er giftig for beitedyr. Planta er ikke regulert i forskrift.
Krav knyttet til fremmede, invaderende arter
I anleggsarbeid og ved flytting av jordmasser må du også ta hensyn for å unngå at fremmede invaderende arter blir spredd. Lupin, parkslirekne, kjempespringfrø og tromsøpalme er eksempler på invaderende planter som kan gjøre stor skade på naturen og som kan spres i forbindelse med anleggsarbeid og flytting av jord.
Miljødirektoratet forvalter forskrift om fremmede organismer. Henvendelser om fremmede invaderende planter skal rettes til Miljødirektoratet.