Hvordan unngå å spre planteskadegjørere og ugras ved anleggsarbeid og flytting av jord

Å flytte jord innebærer en risiko for å spre planteskadegjørere og ugras. Det er viktig at anleggsvirksomhet slik som utbygging av veger, jernbanelinjer, bolig- og industriområder, skjer uten at alvorlige skadegjørere spres til nye områder.

Faglig oppdatert

Innhold på denne siden

  1. Inkluder plantehelserisiko i planarbeidet
  2. Oversikt over skadegjørere
  3. Når må du ta prøver av jorda?
  4. Rengjør maskiner og utstyr
  5. Matjord er en ressurs vi må ta vare på
  6. Søke om dispensasjon fra Mattilsynet
  7. Andre ugras
  8. Krav knyttet til fremmede, invaderende arter

Planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser, og med rester av jord, planter og frø på maskiner og utstyr. Noen av disse kan gi store negative konsekvenser for eiendommene jorda flyttes til. Faren for å spre planteskadegjørere og ugras er størst fra dyrka mark. I sjeldnere tilfeller kan det forekomme alvorlige planteskadegjørere på gjengrodde arealer, i skog og i private hager.


Inkluder plantehelserisiko i planarbeidet

Kommuner, entreprenører og andre ansvarlige for anleggsarbeid og flytting av jord, må allerede i planleggingsfasen gjøre en vurdering av om aktiviteten kan innebære fare for å spre nærmere spesifiserte planteskadegjørere og ugraset floghavre. De ansvarlige må gjøre denne vurderingen før oppstart av arbeidet med å grave, transportere, deponere og tilføre jord til nye områder.

Les mer om de skadegjørerne det er viktigst å vite om under norske forhold og som det er forbudt å spre:

Disse skadegjørerne lever lenge i jorda, og de kan følge med ved flytting av jord og med maskiner som ikke er rengjort for jord, frø og planterester. 

Det er forbudt å omsette jord fra eiendom hvor det er floghavre og produkter, inkludert jord som kan inneholde floghavre. Unntatt er jord som er behandlet slik at spireevnen til eventuell floghavre er ødelagt. Unntatt er også omsetning til en virksomhet som i sin videre behandling av jorda eller massen, ødelegger spireevnen hos floghavre.

Regelverk

  1. Forskrift om plantehelse
  2. Forskrift om floghavre

Forskrift om plantehelse

§ 4. Planteskadegjørere som er forbudt å spre
Det er forbudt:
  1. a.
    å spre planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1
  2. b.
    å spre planteskadegjørere nevnt i vedlegg 2 dersom de forekommer på planter og andre smittebærende emner angitt i vedlegget.

Vedlegg 1. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge

Nr. Navn Synonym Norsk navn
Insekter, midder, nematoder
1 Acleris gloverana (Walsingham)
2 Acleris variana (Fernald)
2.1. Agrilus anxius (Gory) Amerikansk bjørkepraktbille
2.2. Agrilus planipennis (Fairmaire) Asiatisk askepraktbille
3 Amauromyza maculosa (Malloch)
3.1 Anoplophora chinensis (Forster)
3.2 Anoplophora glabripennis (Motschulsky)
4 Bemisia tabaci (Gennadius) (ikke-europeiske populasjoner) Bomullsmellus
5 Blitopertha orientalis (Waterhouse) Anomala orientalis (Waterhouse)
6 Cacoecimorpha pronubana Hübner Nellikvikler
7 Conotrachelus nenuphar (Herbst) Amerikansk fruktsnutebille
8 Epichoristodes acerbella Walker Afrikansk nellikvikler
9 Globodera pallida (Stone) Behrens Hvit potetcystenematode
10 Globodera rostochiensis (Wollenweber) Behrens Gul potetcystenematode
11 Helicoverpa armigera (Hübner) Heliothis armigera Hübner
12 Leptinotarsa decemlineata Say Koloradobille
13 Liriomyza huidobrensis (Blanchard)
14 Liriomyza sativae Blanchard
15 Liriomyza trifolii (Burgess)
16 Monochamus spp (ikke-europeiske arter)
17 Meloidogyne chitwoodii Golden et.al.
18 Meloidogyne fallax Karssen
19 Nacobbus aberrans (Thorne) Thorne & Allen Falsk rotgallnematode
20 Opogona sacchari (Bojer) Bananmøll
21 Popillia japonica Newman Japanbille
22 Premnotrypes spp. (ikke-europeiske arter)
23 Spodoptera littoralis (Boisduval) Egyptisk bomullsfly
24 Spodoptera litura (Fabricius) Bomullsfly
25 Tephritidae – ikke-europeiske arter som for eksempel:
a) Rhagoletis cingulata (Loew)
b) Rhagoletis fausta (Osten-Sacken)
c) Rhagoletis indifferens Curran
d) Rhagoletis mendax Curran
e) Rhagoletis pomonella (Walsh) e) Epleflue
26 Thrips palmi Karny Palmetrips
27 Xiphinema americanum Cobb sensu lato (ikke-europeiske populasjoner)
28 Xiphinema californicum Lamberti & Bleve-Zacheo
Flatorm
1 Arthurdendyus triangulatus Artioposthia triangulata (Dendy) New zealandsk flatorm
Sopper
1 Botryosphaeria laricina (K. Sawada) Y. Zhong Guignardia laricina (Saw.) Yamamoto & Ito
2 Ceratocystis fagacearum (Bretz) Hunt Eikevisning
3 Chrysomyxa arctostaphyli Dietel
4 Cronartium spp. (ikke-europeiske arter)
5 Endocronartium spp. (ikke-europeiske arter)
6 Gymnosporangium spp. (ikke-europeiske arter)
7 Melampsora farlowii ( J.C. Arthur) J.J. Davis Hemlokkrust
8 Melampsora medusae Thümen Poppelrust
9 Monilinia fructicola (Winter) Honey
10 Mycosphaerella laricis-leptolepidis K. Ito, K. Sato & M. Ota
11 Mycosphaerella populorum G. E. Thompson Poppelkreft
12 Ophiostoma wageneri (Goheen
& Cobb) Harrington
Ceratocystis wagenerei Goheen & Cobb
13 Phellinus weirii (Murrill) R.L. Gilbertson Inonotus weirii (Murrill) Kotlaba & Pouzar
14 Phoma andina Turkensteen Phomabladvisning
15 Phyllosticta solitaria Ellis & Everhart Bladflekksyke
16 – – –
17 Septoria lycopersici Spegazzini var. malagutii Ciccarone & Boerema Bladflekksyke
18 Synchytrium endobioticum (Schilbersky) Percival Potetkreft
19 Thecaphora solani (Thirumulachar & O'Brien) Mordue Angiosorus solani Thirumulachar & O'Brien Potetsot
20 Tilletia indica Mitra
Bakterier
1 Candidatus phytoplasma mali Apple proliferation phytoplasma Heksekost
2 Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus (Spieckermann & Kotthoff) Davis et al. Corynebacterium sepedonicum Lys potetringråte
3 Elm phloem necrosis phytoplasma Elm phloem necrosis mycoplasm Silvevnekrose
4 Peach X-disease phytoplasma Peach X-disease mycoplasm
5 Candidatus phytoplasma pyri Pear decline phytoplasma
6 Ralstonia solanacearum (Smith) Yabuuchi et al. Pseudomonas solanacearum (Smith) Smith Mørk ringråte
7 Strawberry witches' broom phytoplasma Strawberry witches' broom mycoplasm
Virus
1 Blueberry leaf mottle nepovirus
2 Ikke-europeiske virus og viruslignende organismer på Fragaria L., Malus Mill., Prunus L., Pyrus L., Ribes L., Rubus L., som for eksempel:
a) Cherry rasp leaf 'nepovirus' a) Raspeblad
b) Peach mosaic virus (amerikansk)
c) Plum American line pattern ilavirus c) Amerikansk plomme båndmosaikk
d) Raspberry leaf curl luteovirus
e) Strawberry latent C 'rhabdovirus'
f) Strawberry veinbanding caulimovirus f) Jordbærnervebåndvirus
3 Impatiens necrotic spot tospovirus Impatiens-nekroseflekkvirus
4 Potato spindle tuber viroid
5 Potetvirus som ikke er kjent i Europa, som for eksempel:
a) Potato Andean latent tymovirus
b) Potato Andean mottle comovirus
c) Arracacha B nepovirus , oca stamme
d) Potato black ringspot nepovirus
e) Potato T trichovirus
f) ikke-europeiske isolat av potetvirus A; M; S; V; X og Y (inkludert Yo, Yn, Yc) og Potato leaf roll potylerovirus
6 Tobacco ringspot nepovirus Tobakkringflekkvirus
7 Tomato ringspot nepovirus Tomatringflekkvirus
8 Tomato spotted wilt tospovirus Tomatbronsetoppvirus
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om floghavre

§ 8. Forbud mot og vilkår for import og omsetning
Det er forbudt å importere floghavre og produkter som inneholder floghavre, med unntak av import av korn, oljefrø og erter til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette floghavre, og avlinger og produkter som inneholder floghavre, med unntak av omsetning til en virksomhet som i sin videre behandling ødelegger spireevnen hos floghavre.
Det er forbudt å omsette lo, julenek, halm, frøhalm, korn- og frøavrens, husdyrgjødsel, kompost, jord og planter med jord fra eiendom hvor det er floghavre, med unntak av produkter som er behandlet slik at spireevnen til eventuell floghavre er ødelagt, eller til en virksomhet som i sin videre behandling av produktet, ødelegger spireevnen hos floghavre.
§ 9. Plikt til å rengjøre maskiner, utstyr, lagerrom, tørke, transportmidler og emballasje
Landbruksmaskiner og annet utstyr som har vært brukt på arealer med mulig forekomst av floghavre eller til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres grundig før de flyttes til annen landbrukseiendom eller omsettes.
Lagerrom eller tørker som har vært brukt til produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres før behandling av ny vare.
Transportmidler som har vært brukt til transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal rengjøres etter bruk.
All emballasje som har vært brukt til produkter som kan inneholde floghavre eller avfall fra disse produktene, skal rengjøres slik at mulig floghavre fjernes før den tas i bruk på nytt.
Anleggsmaskiner som har vært brukt på områder med mulig forekomst av floghavre, skal rengjøres etter bruk.
§ 10. Krav ved transport av produkter som kan inneholde floghavre
Transport av produkter som kan inneholde floghavre, skal skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme. Innenfor samme driftsenhet gjelder denne bestemmelsen bare når transporten foregår langs eller over annen driftsenhet.
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no


Oversikt over skadegjørere

Mattilsynet har et register over eiendommer som har restriksjoner som følge av påvist potetcystenematode (PCN). Registeret ligger tilgjengelig på Mattilsynets nettside om PCN-registeret. Registeret gir ikke en fullstendig oversikt over forekomsten av PCN i Norge siden mye av jorda ikke er prøvetatt.  Finner du ikke aktuell eiendom i registeret, betyr det som oftest at status for PCN på denne eiendommen er ukjent. 

Det er sjelden påvisning av lys ringråte og potetkreft i Norge. For å få kunnskap om eventuelle tidligere påvisninger av disse skadegjørerne på en eiendom, må du kontakte grunneier som plikter å informere dersom det er restriksjoner på jorda. Du kan også kontakte Mattilsynet for å få informasjon. 

Mattilsynet har et register over eiendommer hvor det er påvist floghavre. For å få vite om en eiendom står oppført i floghavreregisteret, må du ta kontakt med Mattilsynet. Dette registeret gir heller ikke et fullstendig bilde av floghavrestatusen på eiendommer i Norge, siden vi er avhengig av at den driftsansvarlige gjennomfører kontroll og sender inn mistenkelige planter til analyse.


Når må du ta prøver av jorda?

For eiendommer som ikke står oppført i PCN-registeret, er PCN-status i de fleste tilfelle ukjent. Det er ikke mulig å se på jorda om den er smittet med PCN. For å finne ut om jorda inneholder PCN, må utbygger ta jordprøver og sende disse til PCN-analyse. 

I en del tilfeller kan det være forsvarlig å ikke ta ut prøver for analyse av jorda. Dette er: 

  • hvis eiendommen tidligere er testet negativt og det ikke er dyrket potet der etterpå
  • hvis jorda skal flyttes innenfor samme eiendom
  • hvis jord flyttes fra skogsområder, utmark etc. hvor det tidligere ikke har vært jord- eller hagebruk

På Mattilsynets nettsider ligger en veileder for prøvetaking for potetcystenematode. Eier, bruker, eller ansvarlig for anleggsarbeidet, må bli enige seg imellom om hvem som skal ta ut prøver og dekke analysekostnadene.

Det er ikke aktuelt å ta jordprøver for å påvise lys ringråte og potetkreft. Forekomst av disse påvises først etter dyrking av potet ved å analysere potetknollene.


Rengjør maskiner og utstyr

Å fjerne jord og planterester fra maskiner og utstyr er helt avgjørende for å hindre at alvorlige planteskadegjørere spres til nye områder. Entreprenøren eller den ansvarlige for arbeidet skal følge egne rutiner for å rengjøre maskiner og utstyr når disse forlater eiendommen. 

Alle som utfører arbeid knyttet til flytting av jord, er omfattet av både aktsomhetsplikten i matloven § 18, slik at det ikke oppstår fare for spredning av planteskadegjørere, og aktsomhetsplikten etter naturmangfoldloven for å unngå å spre fremmede organismer.

Tips til hvordan rengjøringen kan utføres for å overholde aktsomhetsplikten etter disse to lovene, kan du lese om i en rapport om massehåndtering, kap. 5.14:

Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter (miljodirektoratet.no)

Regelverk

Matloven - matl

§ 18. Plantehelse
Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere.
Planter skal ikke omsettes eller flyttes når det er grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe planteskadegjørere, herunder om
  1. a.
    klassifisering og gruppering av planteskadegjørere,
  2. b.
    oppretting av soner,
  3. c.
    krav til planter, gjenstander, produkter og organismer som kan medføre risiko for spredning av planteskadegjørere, og
  4. d.
    plikt til å informere om restriksjoner pga. planteskadegjørere, herunder plikt til å tinglyse restriksjoner på eiendommen.
Se hele loven (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no


Matjord er en ressurs vi må ta vare på

Det er viktig å hindre at planteskadegjørere spres med jord og anleggsmaskiner til jordarealer uten smitte. Det er også viktig å ta vare på matjorda.

Ved behov for flytting av matjord fra eiendommer hvor PCN og floghavre er påvist, vil Mattilsynet vurdere om jorda kan tas vare på som matjord og ikke legges i deponi. 


Søke om dispensasjon fra Mattilsynet

Er PCN, lys ringråte, potetkreft eller floghavre påvist på en eiendom hvor det skal utføres gravearbeid, må utbygger tenke ut hvordan arbeidet skal gjennomføres uten å spre smitte. Siden det er forbudt å spre disse skadegjørerne eller omsette jord med floghavre, må utbygger søke Mattilsynet om dispensasjon til å flytte jorda.

Søknaden må inneholde en plan for:

  1. hvor jorda skal benyttes 
  2. hvordan transporten skal foregå 
  3. rengjøring av maskiner og utstyr 

Mattilsynet må vurdere i hvert enkelt tilfelle hvilke tiltak som er nødvendige for å unngå spredning, og hvor det er forsvarlig å flytte jorda. Friområder, golfbaner, revegetering i stein-, grus- og sandtak, samt revegetering i veiskråninger er eksempler på bruksområder som har blitt tillatt.


Andre ugras

Hønsehirse har fått økt utbredelse i Norge senere år. Det er et ugras som kan få store negative konsekvenser, særlig i åpen åker. Hønsehirse er ikke regulert i forskrift med unntak av forbud mot hønsehirsefrø i norskproduserte såvarer. Etter oppdrag fra Mattilsynet gjorde VKM i 2016 en risikovurdering av ugraset hønsehirse. 

Om hønsehirse (plantevernleksikonet.no)

Risikovurdering av ugraset hønsehirse (vkm.no)

En annen plante som spres med jord og som gir grunn til bekymring, er landøyda som har økt i utbredelse i deler av landet senere år. Landøyda er giftig for beitedyr. Planta er ikke regulert i forskrift.

Om landøyda (plantevernleksikonet.no)


Krav knyttet til fremmede, invaderende arter

I anleggsarbeid og ved flytting av jordmasser må du også ta hensyn for å unngå at fremmede invaderende arter blir spredd. Lupin, parkslirekne, kjempespringfrø og tromsøpalme er eksempler på invaderende planter som kan gjøre stor skade på naturen og som kan spres i forbindelse med anleggsarbeid og flytting av jord. 

Miljødirektoratet forvalter forskrift om fremmede organismer. Henvendelser om fremmede invaderende planter skal rettes til Miljødirektoratet. 

Fremmede arter (miljodirektoratet.no)

Regelverk

Se endringer

Planlegging av arbeidet, jordprøver, rengjøring av utstyret, dispensasjonssøknad med mer

Siden er oppdatert med informasjon om

  • betydningen av tidlig planlegging av anleggsarbeidet
  • når det er nødvendig å ta jordprøver
  • rengjøring av maskiner og utstyr
  • at matjorda er en ressurs vi må ta vare på
  • hva en dispensasjonssøknad til Mattilsynet må inneholde dersom jord med forekomst av visse planteskadegjørere eller floghavre må flyttes som følge av anleggsarbeid