Frukttrekreft
Frukttrekreft forårsakes av soppen Neonectria ditissima. Både trær og frukter kan bli angrepet. Her får du veiledning om meldeplikt, forebygging og bekjempelse.
Varsle om planteskadegjører
Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.
Påvist i Nordvest-Europa
Frukttrekreft er en av de mest alvorlige sykdommene i epleproduksjon i Nordvest-Europa. Det ble i 2017–2021 gjennomført et internasjonalt forskningsprosjekt for å øke kunnskapen om frukttrekreft.
Om skadegjøreren
Frukttrekreft kan angripe både eple- og pæretre, i tillegg til andre løvtrær. Soppen infiserer trærne gjennom sår etter beskjæring, mekaniske skader eller naturlige sår. Frukten kan bli infisert gjennom blomsten, eller sår i fruktskallet. Infeksjonen kan skje gjennom hele året, unntatt i frostperioder.
Frukttrekreft kan være svært ødeleggende for unge trær. Angrepet starter som små, innsunkne brunrøde flekker på skuddene. Unge kreftsår kan også utvikle lyse konidiesporer. På eldre trær utvikles det typiske kreftsår, med oppsvulmet bark rundt såret. I de eldre åpne sårene kan en se kjønna ascosporer. De kjønna sporene sitter i røde sporehus.
Soppen forårsaker en bløt begerråte hvis infeksjonen skjer tidlig i blomstringa. Frukten kan også råtne på lager.
Sporer spres hele året i fuktig vær, og dermed kan infeksjoner i treet skje hele året når det ikke er frost. Ukjønna konidiesporer spres i fuktig vær med regnsprut over korte avstander. Kjønna sporer (ascosporer) spres med vind over noe lengre avstander. Frukttrærne kan få infeksjon allerede i planteskolen. Det kan gå opptil 3 år før planten får synlige sår.
Eple- og pæretre, i tillegg til andre løvtrær.
Alle sår i barken er mulige innfallsporter for smitte.
Det er viktig med regelmessig kontroll av nyplanta felt med frukttre for å oppdage smitten så tidlig som mulig. Greiner med kreftsår må skjæres bort så snart de blir oppdaget
Det er viktig med gode rutiner for kontinuerlig kontroll av frukthagene.
Frukttrekreft er ikke en regulert skadegjører i Norge.
Mer om skadegjøreren
- Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024
- Overvåking- og kartleggingsprogram for importerte trelevende insekter i 2024
- Årsrapport for Mattilsynet 2023
- Skadegjørere i potet
- Årsrapport for Mattilsynet 2024
- Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter
- Kartlegging av virus i jordbær 2017 og 2018
- Årsrapport 2021 for OK-programmet Importerte trelevende insekter
- Krav til deg som produserer og omsetter planter mv.
- Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av poteter
- Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av vertplanter til minérfluer
- Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av kepaløk (Allium cepa L. var. cepa)
- Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av Malus Mill. (eple)
- Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av Dianthus (nellik)
- Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med røtter som er dyrket på friland
- EPPO Global Database – Comstockaspis perniciosa(QUADPE) (eppo.int)
- EPPO Global Database – Popillia japonica (gd.eppo.int)
- EPPO Global Database –Neonectria ditissima (gd.eppo.int)
- Aromia bungii(AROMBU) (eppo.int)
- Frukttrekreft-nibio (plantevernleksikonet.no)
- San José skjoldlus (plantevernleksikonet.no)
- Bakteriekreft i steinfrukt (plantevernleksikonet.no)
- Fakta om Amerikansk bjørkepraktbille (Agrilus anxius)
- Fakta om Asiatisk sitrustrebukk (Anoplophora chinensis)
- Fakta om Asiatisk løvtrebukk (Anoplophora glabripennis)
- Fakta om Asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis)
- Plakat – Ikke ta med deg planter, frø, frukt eller blomster fra utlandet
- Plakat – Hold disse billene ute av Norge
- Brosjyre – Unngå å ta med deg planter eller plantemateriale til Norge fra utlandet