Adgang for norske produkter til markeder utenfor EU

I 2022 eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner (Nøkkeltall (seafood.no)). Dette gjør Norge til verdens nest største eksportør av sjømat. Sjømaten eksporteres til over 140 land. Eksporten av andre varer og dyr er liten, men det eksporteres noe planter og plantemateriale, meieriprodukter og levende dyr. Norske avlsprodukter fra storfe og svin er etterspurt i utlandet. Mattilsynet spiller en viktig rolle for norske varers tilgang til markeder utenfor EØS. Arbeidet er uforutsigbart, har stor politisk interesse, og har direkte innvirkning på verdiskapningen.

Utstedelse av helsesertifikater er et av Mattilsynets viktige og lett målbare resultater knyttet til markedsadgangsarbeidet. Antallet utstedte helsesertifikater totalt i 2022 økte med 10 738 sammenlignet med 2021, til 89 448. For sjømat alene ble det utstedt 81 818 helsesertifikater.

Figur 14: Figuren viser utvikling i antall helsesertifikater for eksport av fisk og sjømat, og landbaserte produkter. For fisk og sjømat har det vært en ganske stor økning i antall sertifikater fra 2020 til 2022. — Figur 14. Utvikling i antall helsesertifikater for eksport av fisk og sjømat, og landbaserte produkter. Kilde: Mattilsynet

Vi opplever stadige endringer i importregelverk, sertifikatkrav og listeføring i importland der norske varer allerede er etablert. For å opprettholde eksisterende handel, har Mattilsynet i stor grad prioritert oppgaver knyttet til å holde etablert handel i gang, foran åpning av nye markeder.

I 2022 har arbeid med følgende markeder vært prioritert:

Kina: Vi har styrket arbeidet med sjømat til Kina for å komme gjennom regodkjenningsperioden. Innføringen av nytt kinesisk importregelverk og digitalt registreringssystem, Single Window, medførte et større oppfølgingsarbeid. Det har også vært gjennomført videoinspeksjoner etter påvisninger av koronavirus på emballasje i Kina.
Storbritannia: Mattilsynet har hatt jevnlige møter med britiske myndigheter om sjømathandelen og annen eksport. Dialogen inkluderer arbeid for alternativer til tradisjonelle papirsertifikater.
Sør-Korea: Det ble inngått avtale med Sør-Korea om elektroniske sertifikater, og mot slutten av året ble elektroniske sertifikater for sjømat utviklet og testet. Videre har det vært gjennomført inspeksjoner av sjømatprodusenter. Etter krav fra sørkoreanske myndigheter har vi sammenstilt og oversendt resultater og planer for prøvetaking av meieriprodukter. Vi har også gjennomført fortløpende registrering av meierier til Sør-Korea.
Brasil: Det er gjort en rekke fremstøt mot brasilianske myndigheter for å få oppdatert listen over norske virksomheter som kan eksportere dit, men vi har ikke lyktes med å få brasilianske myndighetene til å oppdatere listene.
Vietnam: Det er jobbet med oppdatering av listene over virksomheter som kan eksportere til Vietnam. Mattilsynet besøkte vietnamesiske myndigheter for å diskutere muligheten for å forenkle listeføringsprosedyren. Eksport av plussprodukter av svin og kylling ble også diskutert.
Indonesia: Vi kom til enighet med Indonesia om importvilkår for norsk sjømat. Markedet ble åpnet for norsk sjømat, og handelen har tatt seg opp.
Taiwan: Det er satt i gang et arbeid for å lage virksomhetsliste, etter at taiwanske myndigheter varslet krav om virksomhetslister og nye sertifikater.
India: Mot slutten av året ble det gjennomført møte med indiske myndigheter og satt i gang et arbeid for å vurdere de nye kravene om listeføring og sertifikat for eksport av svin, sjømat og meieriprodukter.

VIRKSOMHETSLISTER OG LISTEFØRING

Myndigheter i noen importland må godkjenne norske produsenter før varer fra disse produsentene aksepteres av importlandets myndigheter. Prosessen for å bli godkjent i importlandet kaller vi listeføring. Mattilsynet sammenstiller og oversender informasjon om produsentene til det aktuelle importlandet etter at produsentene har meldt ifra til oss - virksomhetslister.

I tillegg ble det blant annet laget nye helsesertifikater for sjømat til Serbia, avlsprodukter til New Zealand, og egg og rogn til Georgia. Vi har også oppdatert helsesertifikatene for hud og skinn til Tyrkia, fiskemel til Tyrkia, krillmel til dyrefor til Argentina, avlsprodukter fra storfe til Canada og meieriprodukter til Mexico.

Effektivisering av utstedelse av eksportsertifikater

I 2022 har produktteam eksport lansert en ny løsning for utstedelse av helsesertifikater. De to største sertifikatene, målt i antall utstedte sertifikater, ble lagt inn i den nye løsningen. Det er generelt engelsk sertifikat og helsesertifikatet for fiskerivarer til Sør-Korea.

Løsningen automatiserer mye av saksbehandlingsprosessen, standardiserer informasjonen i sertifikatene og tilpasser den til internasjonale standarder. Sertifikatene blir dermed klare for helelektronisk utveksling når andre land blir klare til å ta dem imot. Vi jobber kontinuerlig med å finne importland som ønsker å inngå slike avtaler.

Bransjen gis et valg om å enten koble seg til løsningen via en egen søkeportal eller om å søke om helsesertifikatene direkte fra sine egne fagsystemer. Noen virksomheter har valgt å koble seg på via fagsystemene, mens de aller fleste benytter seg av søkeportalen.

Det ble også inngått en avtale om utveksling av elektroniske sertifikater med Sør-Korea. Det planlegges å starte helelektronisk utveksling av sertifikatene våren 2023. Når elektronisk sertifikatutveksling blir tatt i bruk, vil hele saksbehandlingsprosessen bli automatisert og sertifikatutveksling vil skje helelektronisk mellom myndighetene i Norge og i Sør-Korea.

Endringer i grensekontroll og meldepliktig import

Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs ytre grense for import av varer og dyr fra tredjestater. Kontrollpliktige forsendelser skal fremstilles for kontroll ved utpekte grensekontrollstasjoner (GKS) ved grensepassering til EUs indre marked. Av våre 13 grensekontrollstasjoner er tre offentlige og ti lagt til private virksomheter. GKS Haugesund Havn forventes åpnet i løpet av første tertial 2023, og vil bli den ellevte stasjonen lagt til privat virksomhet. Det er satt i gang arbeid med endring og ombygging av eksisterende stasjoner i Kristiansund, Måløy og Ålesund.

GRENSEKONTROLL
Grensekontrollen gjør det mulig å importere grensekontrollpliktige varer og dyr uten at det medfører risiko for folke- og dyrehelsa i Norge og EUs indre marked. Mattilsynet stiller med utpekt personell som kan gjennomføre kontroller - også utenom ordinær kontortid når logistikkhensyn gjør det nødvendig.

Økningen i antall importer etter Brexit har stabilisert seg, og antall kontrollerte forsendelser ligger omtrent på det samme som i 2021 (jf. vedlegg 3, tabell 6). Koordinerings-, opplærings- og informasjonsbehovet ved grensekontrollstasjonene er stort, og etableringen av ny GKS i Haugesund har vært ressurskrevende. Denne stasjonen vil kunne ta imot varer fra Storbritannia, og er den første grensekontrollstasjonen som er bygget for å ta imot båter med fiskefôr i storsekk. Dette har vært et sterkt ønske fra interessentene og medfører en enklere transportvei til mottakerne i Norge.

I forkant av en ESA-inspeksjon av grensekontrollstasjoner godkjent for import av ikke-animalske varer (september 2022), ble det gjennomført andrelinjekontroll ved alle de fire stasjonene som er godkjent for denne kontrollen. Det ble funnet mindre avvik.

Vi koordinerer norsk deltakelse i EU-meldesystemet for grenseoverskridende samarbeid, både for saker hvor man søker bistand og samarbeid med andre medlemsstater (AAC) og saker med mistanke om svindel (FF). Antall FF- og AAC-meldinger som Norge har håndtert, er høyere i 2022 enn i 2021.

Figur 15: Figuren viser antall bistand- og samarbeidssaker og mistanke om svindel som Norge har rapportert til EUs meldesystem i årene 2021 og 2022. Antall meldinger som Norge har håndtert, var høyere i 2022 enn i 2021. — Figur 15. Antall bistand- og samarbeidssaker og mistanke om svindel som Norge har håndtert i årene 2021 og 2022. Kilde: Mattilsynet

Bekjempelse av kriminalitet ved omsetning av planter, dyr og mat

Det finnes mange ulike former for kriminalitet, og disse forekommer på stadig flere av våre forvaltningsområder. Omsetning av planter, dyr, innsatsvarer, næringsmidler, fôr og kosmetikk foregår i komplekse, globale markeder, der kriminelle aktører greier å infiltrere omsetningsleddene. Vi har derfor behov for mer kunnskap, nye arbeidsmetoder, tett samarbeid med de lovlydige virksomhetene, og godt samarbeid og kunnskapsdeling mellom offentlige etater, herunder politi, toll og A-krim-enhetene. Vi har også behov for aktiv kommunikasjon om det vi vet for å gjøre det enklere for innbyggere og lovlydige virksomheter å orientere seg i dette landskapet.

KRIMINALITET
Kriminalitet for oss i Mattilsynet er saker der den som bryter regelverket gjør det med overlegg, bedrar kunden og har til hensikt å oppnå økonomisk gevinst. Dette kan enten være engangstilfeller eller organisert kriminalitet. Mattilsynet er forpliktet til å gjennomføre risikobaserte kontroller av slik aktivitet jf. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/625 (kontrollforordningen) art 9(2)(b). Bekjempelse av kriminalitet i matproduksjonskjeden er også et prioritert område innen Farm to Fork-strategien i EU.

Norge ledet et nordisk prosjekt for utvikling av trusselvurdering for kriminalitet i matkjeden. Vurderingen ble publisert i 2022 etter en del forsinkelser som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina. Matsvindel: en felles nordisk trusselvurdering (pub.norden.org) er tilgjengelig på nettsiden til Nordisk Ministerråd.

Vi er en del av et pågående etatssamarbeid med Politihøyskolen om etterutdanning i etterforskning av økonomisk kriminalitet. Vi har i tidligere år hatt flere inspektører og fagrådgivere med på dette tilbudet. Gjennom EU/EØS samarbeidet har flere inspektører fått anledning til å delta i EU-koordinert opplæring (Better Training for Safer Food, BTSF) om bekjempelse av kriminalitet og om kontroll av netthandel.

Kontroll av produkter som det kan være svindlet med, krever stadig bedre og mer avanserte analysemetoder, og vi må i en del tilfeller ty til analyser som er validert, men ikke endelig akkrediterte. Derfor har vi sett behov for å jobbe med veiledere både til næringen og for egne inspektører om hvordan kontrollere visse produkter. Vi startet i 2022 et stort samarbeid med næringen for å utvikle en veileder om kontroll av autentisitet på krydder.

Vi fortsetter å samarbeide med internasjonale partnere gjennom Europol og EU-kommisjonen i koordinerte aksjoner. Vi har deltatt i møter med EU-nettverket for bekjempelse av kriminalitet, i EU nettverket for kontroll av netthandel, i arbeidsgruppe under Heads of Agencies for beste praksis for kontroll av netthandel og i Codex Alimentarius arbeidsgruppe for utvikling av standard for kontroll av matsvindel.

Gjennom slik deltakelse får vi spilt inn norsk tilnærming til disse vanskelige temaene, hører om beste praksis fra andre land, og bygger nettverk med gode internasjonale samarbeidspartnere.

EU-kommisjonen koordinerte en stor aksjon om ulovlig omsetning av hunder og katter. Dette var en aksjon på tvers av alle EØS-landene, og var utløst av stadig flere enkeltsaker som ble utvekslet i EUs meldesystem for svindelnotifikasjoner (FF). Ulovlig import av hunder og katter representerer en alvorlig trussel mot vår gode dyrehelse, og er i tillegg en fare for folkehelsen ved mulig innførsel av alvorlig zoonotiske sykdommer (sykdommer som overføres fra dyr til mennesker). Disse sakene kan representere alvorlig brudd på dyrevelferden, både der dyrene holdes og under transport. Den ulovlige omsetningen av disse dyrene representerer et stort økonomisk svart marked i hele Europa*. Vi opprettet en dedikert regional aksjonsgruppe og gjennomførte målrettet nettsøk i åpne kilder. Europol har vært samarbeidspartner, og i Norge har det vært tett samarbeid med Økokrim og Tolletaten. Vi gikk aktivt ut med informasjon om aksjonen, både på nett og i radio for å fortelle om hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Vår tilnærming til plan, kommunikasjon og internt samarbeid på tvers av offentlige etater fikk mye oppmerksomhet også hos våre internasjonale samarbeidspartnere. EU-kommisjonen har ikke publisert alle resultatene enda, men det er på det rene at flere land har hatt omfattende treff.

Vi har i 2022 avsluttet en EU koordinert aksjon på ulovlig tilsatte søtstoffer i importert honning. Resultatet var for Norges del ingen endelige funn, men følges opp videre da det var et lavt antall importer i angitt aksjonsperiode.

Vi deltok også i en EU-aksjon på matkontaktmaterialer som startet i 2021. Det ble i hele EØS rapportert inn 748 saker der melaminplast var tilsatt det ikke-tillatte plantebaserte tilsetningsstoffet bambus. Mattilsynet har observert en nedgang i markedsføring av slike produkter etter aksjonen startet.

Vi deltok i Europol aksjonen OPSON 2021/2022 med en aksjon på kontroll av ulovlig bruk av nitritt i sjømat, der resultatet var positivt. Ingen saker på ulovlig bruk av nitritt ble avdekket.

Vi har planlagt nye aksjoner for 2023 innenfor tilsynsområdene sjømat, plantehelse og kosmetikk. Noen er nasjonale aksjoner og noen koordinert med internasjonale partnere.

* https://food.ec.europa.eu/safety/eu-agri-food-fraud-network/eu-coordinated-actions/illegal-movement-pets_en (food.ec.europa.eu)

7. Vedlegg

7.1 7.1 Vedlegg 1: Effektindikatorer

7.2 7.2 Vedlegg 2: Produksjonsindikatorer

7.3 7.3 Vedlegg 3: Statistikk

Fant du det du lette etter?