5. Vurdering av framtidsutsikter

I årene fremover står Norge overfor både nye og kjente utfordringer (Perspektivmeldingen 2021).

Både virksomhetene vi fører tilsyn med og Mattilsynet selv må være beredt til å møte klimaendringer, en ny sikkerhetspolitisk situasjon, nye krav til bærekraftige løsninger og nye internasjonale rammebetingelser. Dette krever kunnskap om, og oppmerksomhet rettet mot raske samfunnsendringer, globale utviklingstrekk og hendelser, og tilstrekkelig fleksibilitet i hvordan vi jobber, samarbeider  og prioriterer. Vi ønsker å være i forkant av utviklingen for å nå våre overordnede mål om å bevare den gode statusen vi har på mattrygghet, drikkevann og god dyre- og plantehelse og dyrevelferd.

Endret sikkerhetspolitisk situasjon

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa og Norden innebærer langvarige konsekvenser som berører Mattilsynet og våre forvaltningsområder. Usikkerheten og truslene vi står overfor er  komplekse. Flere forsynings- og verdikjeder påvirkes av forstyrrelser og usikkerhet som vil ha varige konsekvenser for mange næringer og virksomheter innenfor våre forvaltningsområder. Dette vil igjen påvirke innretningen av vår offentlige kontroll og samhandling med våre interessenter og brukere.

Fordi omgivelsene våre endrer seg, er vi selv nødt til å være aktive og vurdere hvilke strategiske grep vi må ta. En styrket beredskapsevne og cyber- og IKT-sikkerhet vil ha en naturlig plass i fremtidige prioriteringer. 

Bærekraft og samfunnsoppdraget

Vi trenger ny kunnskap på tvers av sektorer for å gjennomføre det grønne skiftet og overgangen til bærekraftig matproduksjon på en sikker og trygg måte. Det viser uttalelsen om framtidige kunnskapsbehov, som Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, har utarbeidet etter bestilling fra Mattilsynet og Miljødirektoratet i 2022. Nye innovative metoder blir trukket fram for å øke bærekraften innen matproduksjon.

FNs bærekraftsmål mot 2030 påvirker hvordan privat og offentlig sektor verden over bør jobbe systematisk for å skape en mer bærekraftig utvikling. Å reversere klimaendringer, utrydde sult, sikre rent vann, sikre bærekraftig forbruk og bevare biologisk mangfold og liv i sjøen og på land, er mål som er direkte relatert til vårt samfunnsoppdrag. Vi trenger å jobbe sammen nasjonalt og internasjonalt om å løse felles utfordringer.

EUs Green Deal omtales som den største endringen i EU siden det indre marked ble etablert, og EU har ambisjoner om å utvikle «den globale gullstandarden» både miljømessig, økonomisk og sosialt. Siden det meste av vårt regelverk utvikles i EU, omfatter dette også i stor grad Mattilsynets samfunnsoppdrag. Bærekraftsmålene og klimamålene er premisser for vårt videre arbeid.

EU har samtidig presisert at mer effektiv ressursutnyttelse og mer sirkulær bioøkonomi ikke skal skje på bekostning av mattrygghet og dyrevelferd. Vi må være forberedt på at motstridende interesser vil måtte veies mot hverandre, og bidra til nødvendige politiske avklaringer, samtidig som maten fortsatt skal være trygg.

Klimaendringer og én-helse

Norske myndigheter har satt seg som mål å kutte opp mot 55 prosent av klimautslippene innen 2030.

Klimaendringer vil i tiden fremover i enda større grad påvirke avlinger og husdyrproduktivitet negativt. Global matproduksjon vil bli utsatt for klimarelaterte påkjenninger i form av reduserte og mindre fiskefangster og avlinger, svakere og mer usikker produktivitetsutvikling i jordbruk og akvakultur, og økt forekomst av planteskadegjørere og husdyrsykdommer. Dermed truer klimaendringene en sentral samfunnsfunksjon også for Norge. Effektene er usikre, og når de vil inntreffe er også usikkert.

Kunnskapsfeltet én-helse viser hvor nødvendig det er å se mennesker, dyr og miljø i sammenheng for å forstå og håndtere globale utfordringer innen helse og biosikkerhet. Nasjonalt og internasjonalt jobbes det med å øke kunnskap om og evne til å håndtere biologiske trusler. Klimaendringene åpner også opp for at flere fremmede arter etablerer seg i Norge og øker risikoen for at plante- og dyresykdommer vi ikke har hatt før, kommer inn i landet. På den annen side kan også et varmere klima åpne for dyrking av nye sorter som er ønsket av forbrukerne. Vi skal styrke rollen som faglig rådgiver for politiske myndigheter ved å delta aktivt i det nasjonale og internasjonale samarbeidet omkring slike spørsmål.

EU har utarbeidet en klimatilpasningsstrategi som en del av Green Deal. Næringsliv, innbyggere og forvaltning må forberede seg på forventede endringer som følge av økt temperatur, og dette berører i stor grad matsystemene.

Nye sykdommer hos planter og dyr, sorter av kulturvekster som er tilpasset klimaendringene og større utfordringer for drikkevannsforsyning, er eksempler på områder hvor det kan være aktuelt med nye risikovurderinger og kanskje endret regelverk.

EU vil blant annet lage felles regler for datainnsamling om klimarelaterte tap og fysisk klimarisiko, i et samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Samarbeid på tvers av sektorer om blant annet ny kunnskapsinnhenting er aktuelt både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil trolig kreve mer oppmerksomhet i tiden som kommer.

Teknologi og data som ressurs

Utstrakt bruk av kunstig intelligens, maskinlæring og presise genredigeringsteknologier blir mer utbredt i flere næringer og sektorer. Slik teknologi kan bidra til å gjøre matproduksjonen mer bærekraftig i en verden med stigende befolkningstall. Vi skal kontinuerlig jobbe for helsemessig trygg mat og god helse hos planter, landdyr og fisk, og god dyrevelferd, samtidig som vi legger til rette for innovasjon i utviklingen av nytt regelverk og offentlig kontroll.

Hvilke data vi samler inn og får tilgang til fra andre, blir viktig for å forstå tilstanden i norske dyrehold, i havbruksnæringen, i matproduksjon og i vannforsyningssystemer. På denne måten kan vi i større grad jobbe forebyggende og dermed basere den offentlige kontrollen på risiko, slik at vi bruker samfunnets ressurser på en mest mulig målrettet og effektiv måte.

Trygg og kostnadseffektiv elektronisk datafangst og –deling, og god datakvalitet, er en kritisk suksessfaktor for Mattilsynets bidrag til norsk verdiskaping og bærekraftig vekst i landdyr- og havbruksnæringene. Digital teknologi gir mulighet til effektiv og sikker brukerdialog. Vi vil arbeide for å bli en mer kompetent og aktiv bidragsyter til et digitaliseringsvennlig regelverk og smidige utviklingsprosesser. Innovasjon og teknologiske nyvinninger skjer også på den andre siden av loven, og vi må være forberedt på å møte og bidra til å redusere økt kriminalitet i omsetning av mat, dyr og planter.