Økonomiske nøkkeltall

Utvalgte økonomiske nøkkeltall og indikatorene for effektiv drift og produktivitet i tildelingsbrevet er utgangspunktet for vår rapportering om økonomi og ressursbruk.

Tabell 3. Økonomiske nøkkeltall. Kilde: Mattilsynet

Nøkkeltall	2020	2021	2022
Utnyttelsesgrad post 01-29	96 %	98 %	97 %
Driftsutgifter	1 361 277 672	1 431 558 256	1 460 796 690
Lønnsandel av driftsutgifter	68 %	67 %	66 %
Lønnsutgifter per årsverk **	829 985	886 165	893 722
Gebyrinntekter	178 269 153	188 291 029	195 942 929
Andel gebyrinntekt av totale utgifter (%)	13,0	13,2	13,4
Andel gebyrinntekt av beregnet selvkost (%)	42,2	44,6	44,5

* Tall er eksklusive inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, og avviker derfor fra regnskapstall for kap. 4115.01, jf. Årsregnskapet.

Utnyttelsesgrad (post 01-29) er noe lavere enn i 2021. Utnyttelsesgraden vurderes som tilfredsstillende.

Driftsutgiftene har økt med 2 prosent. Sammenlignet med prisstigningen på 5,9 prosent i 2022 ***, er det ikke en reell økning i aktivitet. Reiseaktiviteten i 2022 har økt sammenlignet med de siste to årene med koronapandemi.

Økningen skyldes at den fysiske møteaktiviteten har tatt seg opp, inkludert internasjonal møtevirksomhet. Selv om reiseaktiviteten har økt, er kostnaden i 2022 på et lavere nivå enn før koronapandemien inntraff.

Lønnsandel av driftsutgifter har hatt en liten nedgang, da ny premiemodell for pensjon førte til at utbetalingene til SPK ble lavere enn i 2021. Lønnsandel eksklusive pensjonsutbetalinger, viser en økning sett opp mot totale driftsutgifter. For nærmere omtale av utgiftene vises til ledelseskommentaren til årsregnskapet.

Gebyrinntektene økte med 4,1 prosent sammenlignet med 2021. Gebyrinntektene som andel av driftsutgiftene økte også, mens andel av beregnet selvkost for gebyrpliktige tjenester og kontroller er på tilnærmet samme nivå som i 2022. For nærmere omtale av sammenhengen mellom ressursbruk og gebyrinntekter, viser vi til vedlegg 3, figur 4.

Ressursbruk

Tabellen nedenfor viser registrert tidsbruk fordelt på hovedprosesser/-aktiviteter. Det er mest hensiktsmessig å sammenligne år 2022 med år 2019, da mellomårene ikke kan ses på som «normalår» grunnet endring i aktivitetsmønsteret under pandemien.

Vi ønsker å forbedre styringsinformasjonen fra tidsregistreringssystemet vårt. Det er behov for å være tydeligere på hvordan ressursbruk innenfor for eksempel administrasjon og utvikling skal registreres slik at Mattilsynet får et mer presist bilde av ressursbruken. I den forbindelse er det planlagt en revisjon av tiltaksstrukturen i 2023.

Tabell 4. Tidsbruk på kjerne- og utviklingsaktiviteter, samt administrasjon og ledelse (andel av disponible årsverk) for årene 2019-2022.

Ressursbruk (årsverk)	2019	2020	2021	2022
Utvikle regelverk og internasjonalt samarbeid	3,1 %	2,8 %	3,1 %	3,1 %
Føre tilsyn	49,0 %	45,5 %	45,6 %	43,5 %
Kommunisere og veilede	7,5 %	6,9 %	7,0 %	6,6 %
Innhente kunnskap og analysere tilstand	4,3 %	4,7 %	4,8 %	5,6 %
Beredskap og hendelseshåndtering	2,8 %	5,2 %	4,6 %	5,2 %
Utviklingsaktiviteter	8,8 %	11,1 %	9,8 %	11,2 %
Administrasjon og ledelse	24,4 %	23,8 %	25,1 %	24,9 %
Sum	100,0 %	100,0 %	100,0 %	100,0 %

Mattilsynet har en målsetning om å redusere tidsbruken til oppsøkende tilsyn, og å øke ressursbruken på å kommunisere og veilede. Det har imidlertid vært en nedgang både innen tilsyn og innen kommunikasjon og veiledning.

Dette må ses i sammenheng med at vi har økt ressursbruken innen utviklingsaktiviteter, og at det har vært nødvendig å bruke mer tid på beredskap og hendelseshåndtering, der vi i stor grad kommuniserer og veileder virksomheter og innbyggere.

Ressursbruken innen innhenting av kunnskap og analysering av tilstand har en liten økning siden 2021. Dette er i hovedsak aktivitet knyttet til OK-program.

Fra 2019 til 2022 har ressursbruken til beredskap og hendelseshåndtering økt med 85 prosent. I 2022 har det blant annet vært betydelig ressursbruk med håndtering av kjæledyr fra Ukraina, utbruddet av Newcastlesyke, og fugleinfluensa.

I 2022 er ressursbruken på utviklingsaktiviteter på cirka samme nivå som i 2020. Det arbeides med å erstatte konsulenter med egne ansatte. Andelen av disponible årsverk som arbeider med produktutvikling forventes derfor å øke.

Ressursbruk innen administrasjon inkluderer alle økonomitjenestene, ledelse, IKT-tjenester og innkjøp. Videre omfatter dataene all aktivitet knyttet til interne og eksterne leveranser gjennom årets som for eksempel tertial- og årsrapportering, mål- og disponeringsskriv, og særskilt rapportering til departementene.

Vi måler produktivitet (antall kontroller per ukeverk) på området Detalj, servering, transport og lager av næringsmidler. Dette området inkluderer smilefjes-inspeksjoner, vår mest standardiserte tilsynsform, og er derfor egnet for å illustrere pandemiens effekt på tilsynsaktiviteten vår.

Figuren nedenfor viser at produktiviteten på området økte i 2016-2017 som følge av innføringen av smilefjestilsyn****. Lavere tall i 2020-2021 skyldes for en stor del pandemien som har medført at smilefjestilsyn har vært innstilt deler av årene. Tallene i 2022 er på samme nivå som før pandemien.

Figur 17: Figuren viser at tilsyn innenfor detaljisthandel, servering, transport og lager av næringsmidler økte i 2016-2017 som følge av innføringen av smilefjestilsyn. Lavere tall i 2020-2021 skyldes for en stor del pandemien som har medført at smilefjestilsyn har vært innstilt deler av årene. Tallene i 2022 er på samme nivå som før pandemien. — Figur 17. Produktivitet på området detalj, servering, transport og lager av næringsmidler i perioden 2015-2021. Kilde: Mattilsynet

Vi utvikler gebyrforvaltningen

Det pågår et arbeid for å utvikle en mer effektiv gebyrforvaltning med høyere kvalitet, og som i større grad enn i dag vil være automatisert. Riksrevisjonen har tidligere påpekt mangler i systemene og rutinene som skal sikre at inntektskrav følges og at riktig gebyr kreves inn. Vi har etablert foreløpige tiltak som styrker internkontrollen på området, men denne kontrollen er ressurskrevende og ikke bærekraftig på sikt.

Produktteam gebyr er opprettet for å sikre en effektiv gebyrforvaltning av høy kvalitet som ivaretar ytre krav. Produktteamet har startet utviklingen av en digital løsning for dokumentasjon av gebyr, og en mer automatisert gebyrhåndtering.

Teamet har også vært sentral i arbeidet med å utvikle et mer standardisert og digitaliseringsvennlig gebyrregelverk på Mattilsynets område. Dette er en viktig forutsetning for å kunne oppnå ønskede effekter på sikt. Revidert forslag til ny gebyrforskrift ble oversendt departementene 1. desember 2022 med tanke på høring i 2023.

Målet er at nye løsninger kan tas i bruk forutsatt at det gjøres nødvendige endringer av gebyrregelverket som legger til rette for digitalisering og automatisering.

** I tidligere årsrapporter er dette beregnet ved å dividere summen av kontoklasse 5 på antall årsverk. Fra og med 2022 er dette beregnet i henhold til DFØs anbefalte metodikk. Alle tre årene er beregnet i henhold til ny metodikk.

*** Kilde: Statistisk sentralbyrå, endringer i konsumprisindeks fra desember 2021 til desember 2022

**** Dette er beregnet ut fra total tilsynstid registrert på denne type tilsyn, dividert på antall tilsyn utført.

4. Styring og kontroll

4.1 4.1 Overordnet vurdering av styring og kontroll i Mattilsynet

4.2 4.2 Økonomistyring og effektiv ressursbruk, inkl. gebyrforvaltning

4.3 4.3 Internkontroll og revisjoner

4.4 4.4 Sikkerhet

4.5 4.5 Vårt arbeid med anskaffelser

4.6 4.6 Faste rapporteringskrav

4.7 4.7 Fellesføringer 2022

4.8 4.8 Prioriteringer innenfor styring og kontroll