Miljøgifter i villfanget sjømat

Prøver av makrell, sild, torsk, hyse, atlantisk kveite, brosme, brisling, blåkveite, berggylt, breiflabb, lange, lyr, rognkjeks, sei og uer ble analysert for innhold av ulike miljøgifter for å kontrollere grenseverdier og for å kartlegge forekomst.

Uorganisk og organisk arsen, kadmium, metylkvikksølv og totalkvikksølv, bly, kadmium, dioksiner og PCB, PFAS, bromerte flammehemmere.

Innholdet av miljøgifter var under grenseverdi i kontrollprøvene, med unntak av to prøver. Når det ble tatt hensyn til måleusikkerhet ble de to prøvene ikke ansett som funn over grenseverdi.

Kartleggingsprøvene viste svært lave nivåer av uorganisk arsen mens innhold av organisk arsen varierte mellom ulike forbindelser og fiskearter.

Analyser av brosmer fra Romsdalsfjorden, Storfjorden og Nordfjorden viste relativt høye kvikksølvkonsentrasjoner. Nivået var høyest i Romsdalsfjorden, med 0,676 mg/kg våtvekt.

Konsentrasjonene i brosme fra Storfjorden og Nordfjord var i gjennomsnitt like over og under grenseverdien.

Havforskningsinstituttet

Rapporten: Fremmedstoffer i villfisk 2024 (hi.no)

Filetprøver av snabeluer (Sebastes mentella), breiflabb (Lophius piscatorius), lyr (Pollachius pollachius), rødspette (Pleuronectes platessa), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), brosme (Brosme brosme), sei (Pollachius virens), torsk (Gadus morhua), lysing (Merluccius merluccius), hyse (Melanogrammus aeglefinus) og atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) samt hele og pillede dypvannsreker (Pandalus borealis). Prøvene hadde opprinnelse fra ulike deler av norske havområder.

Uorganisk arsen, metylkvikksølv og PFAS.

Konsentrasjonen av uorganisk arsen er svært lav i norske fiskearter. Mesteparten av kvikksølvet vi finner i filet av fisk, er metylkvikksølv. Den høyeste gjennomsnittskonsentrasjonen av sum PFAS4 (PFOS, PFOA, PFNA og PFHxS) ble målt i rødspette, fulgt av hele og pillede reker > kveite > hyse >blåkveite > torsk > snabeluer > sei. 

Havforskningsinstituttet.

• 250 flekksteinbit
• 1765 gråsteinbit
• 343 vassild og strømsild

Analyseverdier for tungmetaller, organiske miljøgifter (dioksin og PCB) som har grenseverdi, og klorerte pesticid og PFAS.

Nivået av bly i filet var svært lavt. Bare noen få verdier var over kvantifiseringsgrensen.

Nivået av kadmiuvar lavt i flekk- og gråsteinbit.

Fem filetprøver fra gråsteinbit hadde kvikksølvnivå over grenseverdien.

Nivåene av de persistente organiske miljøgiftene dioksin og PCB var lave i de undersøkte artene.

Nivåene i filet av de aller fleste klorerte pesticidene som ble undersøkt, var svært lave, og under kvantifiseringsgrensen i de fleste prøvene.

Nivåene av PFAS var lave i alle artene, med nivå under de nylige fastsatte grenseverdiene.

Havforskningsinstituttet.

• Vanlig uer (Sebastes norvegicus) 233 stk
• Snabeluer (Sebastes mentella) 522 stk

Metaller: kadmium, bly, kvikksølv m.fl.

Organiske miljøgifter: Dioksiner og PCB, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD, og TBBPA), klorerte pesticider, per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS)

Både snabeluer og vanlig uer er fiskearter som vokser sent og lever lenge. De har derfor potensiale til å akkumulere høye nivåer av miljøgifter.

Resultatene fra undersøkelsen viser at nivået av miljøgifter var lavere enn gjeldende grenseverdier for kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6).

Konsentrasjonen av uønskede stoffer var noe høyere i snabeluer enn i vanlig uer, noe som kan forklares med at snabeluer vokser senere enn vanlig uer.

Selv om nivåene i fiskefilet var lave, ble det funnet uvanlig høyt nivå av kadmium i lever av snabeluer sammenlignet med kadmiumnivåer i lever av andre fiskearter i norske farvann. Lever av snabeluer er ikke vanlig å spise, og Mattilsynet fraråder generelt å spise fiskelever fra selvfangst.

Advarsel: Ikke spis fiskelever fra selvfangst

Havforskningsinstituttet

Atlantisk kveite (20 stk.)

Metaller:

• kvikksølv
• kadmium
• bly
• arsen
• m.fl.

Organiske miljøgifter:

• dioksin
• dioksinlignende PCB
• ikke-dioksinlignende PCB
• polybrommerte falmmehemmere (PBDE7)

Kveitene fanget i kystområdene hadde lavere nivåer av uønskede stoffer enn kveitene som ble fanget i området ved ytre Sklinnadjupet i 2016.

Nivåene av kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB var mer likt det nivået som man finner i atlantisk kveite andre steder langs kysten.

Havforskningsinstituttet

• Rødspette (Pleuronectes platessa) 448 stk
• Breiflabb (Lophius piscatorius) 315 stk
• Lyr (Pollachius pollachius) 296 stk

Metaller: kadmium, bly, kvikksølv m.fl.

Organiske miljøgifter: Dioksiner og PCB, bromerte flammehemmere (PBDE, HBCD, og TBBP-A), klorerte pesticider, perfluorerte alkylstoffer (PFAS).

Generelt var det lavt innhold av miljøgifter i filet av rødspette, breiflabb og lyr. Ingen fileter inneholdt konsentrasjoner av kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner, sum dioksiner og dioksinlignende PCB eller sum PCB6 over grenseverdiene.

Filet av breiflabb hadde høyere gjennomsnittlig nivå av kvikksølv (0,27 mg/kg våtvekt) sammenlignet med lyr og rødspette. Breiflabb er en rovfisk som kan bli veldig stor, og den har en særskilt høy grenseverdi for kvikksølv på 1,0 mg/kg våtvekt, mens det for de fleste fiskeslag er 0,5 mg/kg våtvekt.

Lever av lyr og breiflabb inneholdt både dioksiner og dioksinlignende PCB og PCB6 over grenseverdiene som er satt for lever av fisk.

Havforskningsinstituttet

Brosme, torsk, sjøkreps og blåskjel

Grunnstoff: Arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kopar (Cu), jern (Fe), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb), selen (Se) og sink (Zn).

Persistente organiske sambindingar: Dioksin, furanar, polyklorerte bifenyl (PCBer) og polybrominerte difenyleterar (PBDEer, flammehemmarar)

• Låge nivå av kadmium og bly i filet av brosme, torsk og muskelkjøtt frå sjøkreps.
• Nivået av kvikksølv i torskefilet var hovudsakleg lågt under 0,2 mg/kg, ingen individ oversteig grenseverdien på 0,5 mg/kg. For brosme var nivået litt høgare, over 0,2 mg/kg i dei fleste individa og nokre individ oversteig så vidt grenseverdien på 0,5 mg/kg. Overskridelsene gjaldt hovudsakleg filet av stor brosme i ytre del av fjorden. Dette er liknande nivå som er funne i brosmefilet andre stader langs kysten. Sjøkreps og blåskjel hadde låge nivå av kvikksølv
• Nivået av dioksin og dioksinliknande PCB i fiskelever var over grenseverdien i 1/3 av samleprøvane frå torskelever og i alle samleprøvane for brosmelever. Funna er i samsvar med tidlegare funn i fiskelever langs heile kysten. Resultata stadfestar aktualiteten til åtvaringa mot å ete fiskelever frå sjølvfangst: Ikkje et fiskelever frå sjølvfangst
• Nivået av dioksin og dl-PCB i brunmat frå sjøkreps var høgare enn det som vanlegvis finst i brunmat frå krabbe. Det er ikkje grenseverdi for desse stoffa i brunmat.

Les eller last ned rapporten Førdefjorden: Basisundersøking av fremmedstoff i sjømat (hi.no)

Havforskningsinstituttet

Krabbe, blåskjel, brosme, torsk og flyndre.

Arsen, bly, kadmium, kvikksølv, dioksin, furaner, PCBer, bromerte flammehemmere, PFASer, PAHer og pesticider

• Skjel inst i fjorden er veldig forureina av miljøgifta polyaromatiske hydrokarboner (PAH), men mindre enn tidlegare.
• Nivåa av miljøgifter er lågare lenger ut i fjorden.
• Lite kvikksølv i torskefilet, flyndrefilet og krabbe.
• I blåskjel og i klokjøt frå krabbe var kadmiumkonsentrasjonane relativt låge. I brunmat frå krabbe låg nivåa innanfor det som er funne tidligare andre stader langs norskekysten. Inst i Årdalsfjorden var det òg høge nivå av PAH i brunmaten.

NIFES

Atlantisk kveite (392 stk.)

Metaller

• arsen
• kadmium
• kvikksølv
• bly

Organiske miljøgifter

• dioksin
• dioksinlignende PCB
• ikke-dioksinlignende PCB

• I kveiter under to meter / 100 kilo var det lave nivåer av stoffer som kvikksølv og organiske miljøgifter.

• I store kveiter over to meter / 100 kilo er det svært høye nivåer av uønskede stoffer.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Brosme (1204), lange (826) og bifangst - hovedsakelig hyse (227) og taskekrabbe.

Metaller: kvikksølv, kadmium, bly, arsen og selen.

Organiske miljøgifter: dioksin, dioksinlignende polyklorerte bifenyl (PCB), PCB6, perfluorerte akrylstoff (PFAS) og brommerte flammehemmere (PBDE).

• Brosme: Påvist høye verdier av kvikksølv i brosme fra Landegode (Vestfjorden), Sognefjorden, Ryfylkefjordene og Skagerrak utenfor Sørlandet. Nivåene under grenseverdi når man tar hensyn til måleusikkerheten Nivåene over grenseverdi i deler av Sognefjorden og Hardangerfjorden. Innhold av andre stoffer under grenseverdiene.

• Lange og hyse: Innhold under grenseverdier.

Nasjonalt institutt for ernæings- og sjømatforskning (NIFES)

Kadmium i taskekrabber fra Saltenfjorden og nordover.

Kadmium

Alle prøvene oversteg grenseverdien på 0,50 mg/kg våt vekt for kadmiuminnhold, med unntak for krabbene fra lokaliteten Rollnesboen (Ibestad) som hadde et gjennomsnittlig kadmiuminnhold på 0,38 mg/kg våt vekt i klokjøttet.

Ved å bruke gjennomsnittskonsentrasjonen fra hver lokalitet og justere for 20 % måleusikkerhet, vil et kadmiuminnhold under 0,625 mg/kg våt vekt aksepteres som under grenseverdien. Dermed er tre av fem lokaliteter i Vesterålen (Hadselfjorden, Eidsfjorden/Ramberg/Straumsnes, Floholmen nord) over grenseverdien for kadmiuminnhold i klokjøtt, og to lokaliteter (Nykvåg, Stø) tett opptil grenseverdien.

I Andfjorden var en lokalitet markert under grenseverdien for innhold av kadmium i klokjøtt (Rollnesboen), mens den andre (Akkarnes) hadde betydelig over.

NIFES

230 kongekrabber fra 23 ulike posisjoner i Barentshavet.

Seks fiskeoljer, tre seloljer, en krillolje.

Marine oljer:
Dioksiner (PCDD/F) og dioksinlignende PCB (dlPCB), ikke dioksinlignende-PCB (ndl-PCB, PCB6), polybromerte flammehemmere (PBDE7), arsen, kadmium, kvikksølv, bly, perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og salmonella.

Kongekrabber:
Analyser av klokjøtt av kongekrabbe for arsen, kadmium, kvikksølv, bly, uorganisk arsen, PCDD/F, dl-PCB, PCB6 og PBDE7.

Alle prøvene av konmgekrabber var under de grenser som er satt, for tungmetaller og organiske miljøgifter.

Alle prøvene av fiskeolje var under EUs grenser for sum dioksiner og dioksinlignende PCB, og det ble heller ikke påvist Salmonella i noen av oljene.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 

Det ble tatt prøver av 84 hval i perioden fra 1. mai til 16. august 2011. De fleste prøvene ble tatt i Barentshavet. Hvalprøvene ble analysert for kvikksølv, metylkvikksølv kadmium, bly og totalarsen og noen prøver ble analysert for PBDE og perfluorerte forbindelser

I denne undersøkelsen ble kjøtt av vågehval (Balaenoptera acutorostrata) grundig undersøkt for fremmedstoffer.

Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon i alle prøvene av hvalkjøtt var 0,15 ± 0,09 mg/kg våtvekt (ett standardavvik), med en variasjon fra 0,05 til 0,49 mg/kg våtvekt. Den høyeste kvikksølvkonsentrasjonen ble målt i en hval fanget vest i Barentshavet i posisjonen 74°40´N, 018°06´E. Ingen av hvalprøvene viste imidlertid konsentrasjoner av kvikksølv over 0,5 mg/kg våtvekt som er EU og Norges øvre grenseverdi for kvikksølv i fiskemuskel for de fleste arter.

EU og Norge har foreløpig ikke satt en egen grenseverdi for kvikksølv i marine pattedyr. Kadmiuminnholdet i hvalkjøtt varierte fra 0,002 til 0,036 mg/kg mens innholdet av bly i hvalkjøtt varierte fra<0,01 til 0,09 mg/kg våtvekt. EU og Norge har foreløpig ikke satt øvre grenseverdier for kadmium og bly i marine pattedyr, men de øvre grenseverdiene i fiskemuskel er på henholdsvis 0,05 og 0,3 mg/kg våtvekt. Innholdet av sum PBDE i hvalkjøtt var mindre enn 3 µg/kg våtvekt for alle unntatt en prøve, mens innholdet av PFOS varierte fra <0,3 til 5,2 µg/kg våtvekt.

NIFES