I denne veilederen får dere oversikt over hvordan dere skal oppgi næringsdeklarasjonen når dere bruker ernærings- eller helsepåstander. Dere får også informasjon om egne merkekrav som gjelder for ernæringspåstander og for helsepåstander.
Andre veiledere du bør lese
De generelle kravene til næringsdeklarasjon i artikkel 30–35 i matinformasjonsforordningen gjelder også når dere bruker ernærings- og helsepåstander.
Ifølge påstandsforordningen artikkel 7, må dere må deklarere næringsinnholdet på produkter når dere bruker ernærings- eller helsepåstander, ifølge artikkel 7 i påstandsforordningen. Dette gjelder ikke for kollektive reklamekampanjer. For kosttilskudd skal opplysningene om næringsinnhold gis i samsvar med bestemmelsene i forskrift om kosttilskudd. Se også kapittelet Næringsdeklarasjon på kosttilskudd.
Næringsdeklarasjonen skal oppgis i riktig fast rekkefølge og dekke de obligatoriske næringsstoffene. Les mer om hvordan det gjøres: Næringsdeklarasjon for ferdigpakket mat
Hvis påstanden gjelder stoffene som er listet nedenfor, skal dere deklarere dem i tillegg til de obligatoriske:
Hvis påstanden gjelder andre stoffer enn dette, for eksempel omega-3-fettstyrer, skal mengden av disse stoffene angis utenfor næringsdeklarasjonen, men i samme synsfelt som næringsdeklarasjonen.
En rekke matvarekategorier er unntatt fra kravet om obligatorisk næringsdeklarasjon i matinformasjonsforordningen, for eksempel tyggegummi, kaffe og te. Næringsdeklarasjon blir likevel obligatorisk hvis dere bruker en ernærings- eller helsepåstand på slike næringsmidler. Dette gjelder også for små pakninger.
Næringsdeklarasjon også på små pakker
En tyggegummipakke er merket med påstanden «sukkerfri». Næringsdeklarasjon er obligatorisk.
Hvis dere bruker en ernærings- eller helsepåstand i en reklame for et ferdigpakket produkt, men ikke i selve merkingen av produktet, skal dere likevel ha næringsdeklarasjon på produktet.
Eksempel på merking – også på små pakninger
Ved bruk av påstand er det obligatorisk å oppgi næringsinnholdet også på små pakninger. Se forklaring til eksempelet under bildet.
1. Høyt innhold av enumettet fett er en tillatt ernæringspåstand som kan brukes hvis minst 45 % av fettsyrene i produktet stammer fra enumettet fett, og det enumettede fettet representerer minst 20 % av produktets energiinnhold. Fra næringsdeklarasjonen framkommer det at 74,5 % av fettsyrene i produktet stammer fra enumettet fett. Dette utgjør mer enn 20 % av energiinnholdet.
2. I matinformasjonsforordningen er det en rekke unntak fra kravet om å gi opplysninger om innholdet av næringsstoffene i et produkt. Et slikt unntak er når pakningen har en største overflate som er mindre enn 25 cm2. Men hvis dere gir en ernæringspåstand på en slik pakning, må dere også ha med næringsdeklarasjon slik det er illustrert på bildet over.
Les mer om ernæringspåstander og det generelle merkeregelverket i kapittelet "Ernæringspåstander og det generelle merkeregelverket" i Veileder om hvordan ernæringspåstander skal brukes.
Når dere bruker ernærings- og helsepåstander i en kollektiv reklamekampanje, trenger dere ikke å gi en næringsdeklarasjon i selve reklamen. Noen unntak gjelder også ved salg av ikke-ferdigpakkede næringsmidler.
Kollektiv reklame er ikke definert i påstandsforordningen. Vi vurderer at begrepet omfatter reklame som gjøres for en hel næringsmiddelgruppe, for eksempel «havregryn» eller «fisk», og ikke for et spesifikt produkt eller varemerke. På engelsk omtales slik reklame som «generic advertising». Danskene sier «generisk(e) reklame(kampanjer)».
Hvis den kollektive reklamen knyttes tett opp mot en konkret virksomhets produkt, kan dette likevel føre til krav om næringsdeklarasjon. Dere bør derfor vurdere dette konkret i hvert enkelt tilfelle.
Kravet om næringsdeklarasjon gjelder heller ikke for næringsmidler som ikke er ferdigpakket, som selges direkte til sluttforbruker eller til storkjøkken, pakkes på salgsstedet når kjøperen ber om det, eller ferdigpakkes for å bli solgt umiddelbart.
I påstandsforordningen, artikkel 1, nr. 2 åpnes det for nasjonale regler for næringsdeklarasjon på slike produkter, inntil det er fastsatt harmoniserte regler på dette området. I Norge er det ikke fastsatt slike nasjonale regler for næringsdeklarasjon på ikke-ferdigpakkede næringsmidler. Dere skal likevel alltid kunne vise fram data og dokumentasjon som godtgjør at regelverket er overholdt, jf. artikkel 6 i påstandsforordningen.
Dere finner kravene til deklarasjon av innholdsstoffer i kosttilskudd i § 8 i kosttilskuddforskriften.
Første ledd i § 8 sier:
«Kosttilskudd skal merkes med mengdeinnhold av næringsstoffer eller andre stoffer med ernæringsmessig eller fysiologisk effekt uttrykt i tall pr. anbefalt døgndose. Enhetene som skal benyttes for vitaminer og mineraler er gitt i vedlegg 1.»
I tillegg til dette skal mengdeinnholdet av de vitaminene og mineralene som er gitt i matinformasjonsforordningen vedlegg XIII, del A, også angis som prosentandel av det referanseinntaket som er fastsatt i vedlegget i matinformasjonsforordningen. Prosentandelen skal angis per anbefalt døgndose. Angivelse av prosentandel kan i tillegg vises grafisk.
Les mer om reglene for næringsdeklarasjon på kosttilskudd: Veileder om kosttilskudd
EU-kommisjonen har utarbeidet en veileder for akseptable toleransegrenser ved næringsdeklarasjon. Disse toleransegrensene gjelder også ved bruk av ernærings- og helsepåstander.
Næringsinnholdet i matvaren varierer mer eller mindre fra naturens side og påvirkes av fremstillingsprosessen, lagring eller andre faktorer. I praksis er det er ikke mulig å sikre at den deklarerte næringsverdien alltid stemmer overens med det faktiske innholdet i produktet. Det er gjennomsnittsverdier som skal angis i næringsdeklarasjonen. Et visst avvik, både over og under den angitte verdien i næringsdeklarasjonen, kan godtas. Det er utviklet en felles EU-veileder som beskriver tolerabelt avvik ved deklarasjon av næringsinnhold.
Når dere bruker ernærings- eller helsepåstander, skal en eventuell forskjell mellom den mengden av et stoff som går fram av næringsdeklarasjonen, og den mengden av stoffet man finner ved analyse av produktet, ikke være større enn den måleusikkerheten som hefter ved analysemetoden.
Ved bruk av ernæringspåstand om lavt fettinnhold er det satt krav til at påstanden bare kan brukes dersom fettinnholdet er maksimum 3 g/100 g for næringsmidler i fast form. Innholdet av fett i produktet kan derfor ikke være mer enn 3 g/100 g pluss analyseusikkerheten for fett.
Les mer om toleransegrenser og se flere eksempler i EU-kommisjonens veileder om Tolerabelt avvik ved deklarasjon av næringsinnhold
For noen av de tillatte ernæringspåstandene stilles det krav til tilleggsopplysninger. Disse kravene finner dere i vedlegget der de tillatte ernæringspåstandene listes opp.
Når dere bruker ernæringspåstanden «light» eller «lett», skal dere samtidig oppgi hvilken egenskap som gjør næringsmiddelet light/lett.
Når dere bruker påstanden «uten tilsatt sukker», bør dere, dersom produktet har et naturlig innhold av sukker, også gi følgende opplysning på etiketten: «med et naturlig innhold av sukker». Se eksempel under.
For sammenlignende påstander skal dere angi mengdeforskjellen på det aktuelle næringsstoffet eller forskjellen i energinivå.
Eksempel på at det for noen av de tillatte ernæringspåstandene stilles krav til tilleggsopplysninger
Se forklaring til eksempelet under bildet.
1. Dere kan bare benytte ernæringspåstanden «uten tilsatt sukker» på et produkt hvis det hverken er tilsatt monosakkarider, disakkarider eller «andre næringsmidler» på grunn av deres søtende egenskaper.
2. Når dere bruker påstanden «uten tilsatt sukker» bør dere, dersom produktet har et naturlig innhold av sukker, også gi følgende opplysning godt synlig på etiketten: «med et naturlig innhold av sukker». Denne tilleggsmerkingen er ikke obligatorisk («bør» og ikke «skal»). Mattilsynet mener likevel at denne formuleringen bare kan utelates når det naturlige innholdet av sukkerarter er så lavt at en slik supplerende opplysning er overflødig.
Les mer om lett/light, påstanden "uten tilsatt sukker" og sammenlignende påstander i Veileder om hvordan bruke ernæringspåstander.
Helsepåstander skal alltid følges av en rekke obligatoriske opplysninger i merkingen. Når produktet ikke er merket, skal tilleggsopplysningene til helsepåstandene som brukes, gis i presentasjonen og reklamen for produktet.
Når dere bruker en helsepåstand, må dere gi tydelig tilleggsinformasjon.
Dere skal alltid opplyse om:
a) betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil
b) Hvor mye av næringsmidlet som må inntas, og hvordan det må brukes, for å oppnå den
Når det er relevant, skal dere også opplyse om:
c) hvem som bør unngå produktet
d) advarsler hvis produktet kan utgjøre en helserisiko ved inntak av store mengder
For ikke-ferdigpakkede næringsmidler gjelder ikke kravene i punkt a og b.
Dere kan tilpasse ordlyden, så lenge innholdet i utsagnet har samme betydning som kravene i de fire punktene over.
Se forklaring til eksempelet under bildet.
.png)
EU-kommisjonen har utdypet kravene til merking ved bruk av helsepåstander i egne retningslinjer.
Se retningslinjer for gjennomføring av særlige vilkår for helsepåstander fastsatt i artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 i EU-kommisjonens retningslinjer til artikkel 10 i påstandsforordningen (2013/63/EU).
Når dere planlegger å bruke helsepåstander i markedsføringen, bør dere sette dere grundig inn i disse retningslinjene. De utdyper og forklarer hvorfor de fire obligatoriske tilleggsopplysningene skal oppgis, og hvordan opplysningene skal oppgis dersom produktet «ikke er merket».
Vær likevel oppmerksom på at for kosttilskudd skal dere følge kosttilskuddforskriften § 6 annet ledd og ikke artikkel 10 nr. 2 bokstav a i påstandsforordningen for å angi betydningen av et variert og balansert kosthold.
Et produkt anses som "ikke merket" når helsepåstanden brukes et annet sted enn på selve produktets emballasje. Dette gjelder for eksempel når helsepåstanden brukes i
Hovedregelen er at de obligatoriske opplysningene skal stå sammen med helsepåstandene i selve merkingen. Når produktet ikke er merket, må tilleggsopplysningene til de brukte helsepåstandene gis i presentasjonen og reklamen for produktet. Dette betyr at de obligatoriske tilleggsopplysningene skal gis på samme sted som helsepåstandene dere bruker. Forbrukeren skal ha tilgang til alle obligatoriske opplysninger om et næringsmiddel idet vedkommende bestemmer seg for å kjøpe det.
Forskjellen på «merking» og «reklame» er at «merking» er knyttet til levering av næringsmiddelet til sluttforbrukere. «Reklame» gjelder de tiltakene dere (altså den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket) setter i verk for å fremme levering av næringsmiddelet. De obligatoriske opplysningene skal uanset stå der helsepåstanden står.
Merking som bekrep dekker ifølge matinformasjonsforordningen (jf. artikkel 2 nr. 2 bokstav j) mer enn det som skrives på selve pakningen. Det gjelder også ... opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet. Reklame defineres ifølge direktiv 2006/114/EF om villedende og sammenlignende reklame som ... enhver form for framstilling i forbindelse med forretnings-, industri-, håndverks- eller yrkesvirksomhet, for å fremme levering av varer eller tjenester, herunder fast eiendom, rettigheter og forpliktelser. Presentasjon er ikke definert i noen EU-lovgivning. Presentasjon» skal derfor forstås i lys av den forklaringen som gis i matinformasjonsforordningen artikkel 7 nr. 4 bokstav b som henviser til næringsmidlers presentasjonsmåte. ... særlig næringsmidlenes form, utseende eller emballasje, emballasjematerialet som er brukt, måten næringsmidlene er arrangert på, samt forholdene de frambys under. Mer informasjon om merking versus reklame og presentasjon
Kollektive reklamer er reklame for en hel produktkategori og ikke et spesifikt produkt. Se også kapittelet Unntak fra kravet om næringsdeklarasjon
Hvis dere gir en helsepåstand i en kollektiv reklame for et næringsmiddel (for eksempel olivenolje, meieriprodukt, kjøtt eller lignende), men uten at den er knyttet til et spesifikt produkt med merking, må den obligatoriske informasjonen gis sammen med påstanden i selve reklamen.
Hvis dere gir en helsepåstand for en hel næringsmiddelgruppe på for eksempel et skilt eller i en reklameavis, skal de obligatoriske opplysningene være på skiltet og i reklameavisen.
Forbrukeren skal ha tilgang til alle obligatoriske opplysninger om et næringsmiddel idet de bestemmer seg for å kjøpe det. Ved fjernsalg skal de ha tilgang til de obligatoriske opplysningene før kjøpet avsluttes. Dette går fram av artikkel 12 og artikkel 14 i matinformasjonsforordningen.
Når dere har begrenset mulighet til å merke næringsmidler som selges via fjernsalg (for eksempel fordi de ikke er ferdigpakkede), skal de obligatoriske opplysningene tas med i presentasjonen og reklamen for næringsmiddelet der helsepåstanden gis. De obligatoriske opplysningene skal også gå fram av støttematerialet for fjernsalget, uansett om dette er en nettside, en katalog, en brosjyre, et brev eller annet.
Krav til merking ved netthandel
Dere trenger ikke å gi informasjon om betydningen av et variert og balansert kosthold og en sunn livsstil, og hvilken mengde næringsmiddel og hvilket forbruksmønster som kreves for å oppnå den påståtte gunstige virkningen for næringsmidler som er ferdigpakket, pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg.
Når dere bruker en påstand om reduksjon i en risikofaktor for sykdom, må dere også opplyse om at den sykdommen påstanden gjelder, kan ha mange risikofaktorer, og at en endring i én av disse risikofaktorene kan, men ikke nødvendigvis vil, ha en gunstig virkning.
Dere må gi denne opplysningen i selve merkingen. Dersom produktet ikke er merket (for eksempel fordi det ikke er ferdigpakket), må opplysningen gå fram der produktet presenteres, eller i reklamen for produktet.
Eksempel: Ved bruk av påstand om reduksjon i risikofaktor for sykdom er visse tilleggsopplysninger obligatoriske.
Se forklaring til eksempelet under bildet.
Les mer om reglene for obligatoriske tilleggsopplysninger ved bruk av helsepåstander: EU-kommisjonens veileder til artikkel 10 i påstandsforordningen
For mange helsepåstander er det i selve godkjenningen gitt særlige krav til opplysninger eller advarsler som skal gis til forbrukeren for at dere i det hele tatt skal kunne bruke den aktuelle påstanden.
Disse opplysningene skal gis sammen med påstanden i selve merkingen av næringsmiddelet. Dersom produktet ikke er merket (for eksempel fordi det ikke er ferdigpakket), må opplysningen gå fram der produktet presenteres, eller i reklamen for produktet.
Se forklaring til eksempelet under bildet.
Varemerker, handelsbetegnelser og fantasinavn er omfattet av bestemmelsene i påstandsforordningen når de kan oppfattes som en ernæringspåstand eller en helsepåstand.
I prinsippet kan virksomheten din bruke varebetegnelser, handelsbetegnelser eller fantasinavn i merking, pakningsutformingen eller reklamen for et næringsmiddel på samme måte som dere kan bruke såkalte uspesifikke helsepåstander.
Dersom et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn er utformet slik at det kan oppfattes som en ernæringspåstand, skal merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholde en beslektet tillatt ernæringspåstand som er i samsvar med bestemmelsene i påstandsforordningen.
Riktig bruk
Betegnelsen «omega-3-brød» kan oppfattes som en ernæringspåstand og kan bare brukes dersom merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholder en beslektet, tillatt ernæringspåstand.
Relevante ernæringspåstander kan i denne sammenhengen være «kilde til omega-3-fettsyrer» eller «høyt innhold av omega-3-fettsyrer», og kan brukes dersom produktet inneholder nok omega-3-fettsyrer til å tilfredsstille kravene til bruk av disse påstandene.
Feil bruk
Begrepet «lavkarbo» kan oppfattes som en ernæringspåstand. Begrepet kan ikke brukes som varemerke eller handelsbetegnelse fordi det ikke kan knyttes opp mot en tillatt ernæringspåstand i påstandsforordningens vedlegg. Produkter som er merket med utsagn som for eksempel lavkarbobrød og/eller lavkarbomiks kan derfor ikke omsettes.
Dersom et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn kan oppfattes som en helsepåstand, skal merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholde en beslektet godkjent helsepåstand som er i samsvar med bestemmelsene i påstandsforordningen.
Varemerket Hjertegod kan oppfattes som en helsepåstand på grunn av ordet «hjertegod». Dette kan bare brukes sammen med en godkjent helsepåstand om for eksempel hjertets funksjon. Påstanden «EPA og DHA bidrar til hjertets normale funksjon» er en slik godkjent påstand.
Et varemerke som fremstår som en uspesifikk helsepåstand skal følges av en godkjent helsepåstand.
I den norske oversettelsen av påstandsforordningen, står det i artikkel 1 nr. 3 at et varemerke, en handelsbetegnelse eller et fantasinavn som kan oppfattes som en ernærings- eller helsepåstand bare kan brukes hvis merkingen, pakningsutformingen eller reklamen også inneholder en beslektet ernærings- eller helsepåstand. I artikkel 10 nr. 3 om såkalte uspesifikke helsepåstander er det begrepet "følges av" som brukes.
Begrepene «inneholder» og «følges av» regulerer hvor den ledsagende godkjente helsepåstanden skal plasseres, om enn på litt forskjellige måter. Både på engelsk (accompanied by), tysk (beigefügt ist), dansk (ledsages af) og svensk (återföljs av), er det imidlertid det samme begrepet som brukes i begge bestemmelsene.
Ved forskjellig ordlyd i ulike offisielle språkversjoner av EØS-regelverket er det summen av det som går fram av de ulike offisielle språkversjonene som gjelder. Selv om det er brukt forskjellige begreper på norsk i de to bestemmelsene, legger vi derfor til grunn at de betyr det samme.
Mattilsynet mener altså at begrepet inneholder her skal forstås som et krav om at den beslektede påstanden skal finnes på samme sted, altså i selve merkingen, og i nærhet til varemerket, slik det kreves ved bruk av et uspesifikt utsagn etter artikkel 10 nr. 3.
I EU-domstolens dom C-524/18 ble det avgjort at utrykket «følges av» i tillegg til å regulere den visuelle nærheten mellom varemerket (den uspesifikke helsepåstanden) og den godkjente helsepåstanden, skal «følges av» tolkes til også å omfatte en innholdsmessig sammenheng. Det betyr at sammenhengen må være slik at den godkjente helsepåstanden fullt ut skal understøtte den uspesifikke helsepåstanden (varemerket).
Eksempel
Et varemerke som for eksempel «VitaLecithin» må følges av en relatert helsepåstand om lecitin. Når produktnavnet viser til en spesifikk ingrediens, lecitin i dette aktuelle eksempelet, må den godkjente helsepåstanden også gjelde lecitin.
Det kommer fram av varemerkeloven § 2 at et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser, inkludert slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.
Det at et varemerke har blitt registrert av Patentstyret etter bestemmelsene i varemerkeloven, påvirker ikke bruken av dette varemerket ut fra påstandsforordningen eller annet næringsmiddelregelverk.
En slik registrering begrenser ikke Mattilsynets (eller andre myndigheters) adgang til å gripe inn mot bruk av varemerket (eller visse elementer av det) dersom det er i strid med bestemmelsene i næringsmiddelregelverket (eller annet sektorregelverk som forvaltes av andre myndigheter).
Når et varemerke registreres, undersøker Patentstyret hovedsakelig bare om det aktuelle merket har tilstrekkelig særpreg til å kunne registreres, jf. § 14 i varemerkeloven. Patentstyret vurderer derfor ikke om bruk av varemerket (eller av visse deler av varemerket) i merkingen av eller reklamen for næringsmidler vil kunne være i strid med bestemmelsene i næringsmiddelregelverket.
Mattilsynets eventuelle vedtak i slike saker gjelder bare bruken av varemerket (eller nærmere bestemte elementer i varemerket), ikke selve varemerkeregistreringen etter varemerkeloven.
Medisinske påstander er ulovlig å bruke om næringsmidler, herunder kosttilskudd. Dette forbudet gjelder uavhengig av om påstanden brukes som produktnavn, om den inngår i produktnavnet, eller om den framsettes som en frittstående påstand, løsrevet fra produktnavnet, i merkingen eller markedsføringen av produktet.
Bestemmelsene i artikkel 1 nr. 3 i påstandsforordningen medfører ikke at en medisinsk påstand blir lovlig å bruke som varemerke, handelsbetegnelse eller fantasinavn på et næringsmiddel, selv om merkingen, pakningsutformingen eller reklamen for næringsmiddelet også skulle inneholde en beslektet godkjent helsepåstand relatert til produktnavnet. Den ulovlige bruken av en medisinsk påstand som produktnavn, kan uansett ikke oppveies ved bruk av en godkjent helsepåstand.
Når den grafiske presentasjonen av varemerket er en logo som fremstår som en helsepåstand, skal den vurderes som en uspesifikk helsepåstand etter artikkel 10 nr. 3 i påstandsforordningen.
En uspesifikk helsepåstand skal følges av en godkjent helsepåstand. Dersom det ikke finnes godkjente helsepåstander som har sammenheng med, og forklarer den uspesifikke helsepåstanden (logoen), kan ikke logoen benyttes i henhold til artikkel 1 nr. 3.
Les mer om bruk av logoer og andre grafiske framstillinger i Veileder om helsepåstander under overskriften Bilder, symboler og logoer kan også være helsepåstander i kapittel 8 Artikkel 10 nr. 3-påstander: uspesifikke utsagn.