Dette vet vi om mattrygghet for tang og tare
Kunnskap om mattrygghet og risikohåndtering av tang og tare er under utvikling. Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet publisert to rapporter om mattrygghet for tang og tare.
Andre sentrale rapporter
- Nordisk rapport om mattrygghet i tang og tare 2023
- Report of the expert meeting on food safety for seaweed – Current status and future perspectives (2021) (fao.org)
- Dietary exposure to heavy metals and iodine intake via consumption of seaweeds and halophytes in the European population (efsa.europa.eu)
Noen av hovedkonklusjonene fra rapportene er at de viktigste farene er for høye nivåer av uorganisk arsen, kadmium og jod. Det er imidlertid store forskjeller i innhold både mellom og innen artene, og nivåene kan påvirkes av alder, vekstforhold og prosesseringsmetoder.
Analyser fra Havforskningsinstituttet viser også at høye nivåer av kadmium, uorganisk arsen og jod er de viktigste faremomentene i visse norske arter. Noen arter har problematisk høye nivå, mens andre har det ikke.
- Rød- og grønnalger har generelt lavere nivåer av jod enn brunalger.
- Rødalgen trøffeltang/grisetang-dokke er et klart unntak, den har nivåer av jod på linje med brunalger.
- Innholdet av kadmium er generelt høyere i brunalger og rødalger og fingertare kan ha eksepsjonelt høyt nivå av uorganisk arsen.
Les mer om analysene i vedlegget i veilederen
I tillegg til metaller og jod, er det mange andre mulige farer; både kjemiske, biologiske, fysiske og også allergener, som er aktuelle for mattryggheten.
Typen, nivået og rangeringen av farer i tang og tare fra norske farvann kan endres når mer forskning produserer nye data og forholdene kan også påvirkes av klimaendringer som økt sjøtemperatur.
Les mer i veilederen om kravene til interne rutiner for å håndtere slike farer