Tang og tare til bruk som mat
Det er stor interesse for å utnytte tang og tare som mat. På denne siden informerer vi forbrukere om mattrygghet, og veileder produsenter om hva de må gjøre og ta hensyn til når de skal produsere tang og tare som mat.
Innhold på denne siden
Vi bruker her det populære uttrykket “tang og tare”, men den mer presise termen er “makroalger”. Makroalger er en stor og mangfoldig gruppe av flercellede fotosyntetiserende alger som hovedsakelig lever i salt- og brakkvann.
På bakgrunn av de mest dominerende pigmentene, deles makroalger grovt inn i de tre gruppene
- brunalger
- rødalger
- grønnalger
De ulike gruppene og artene kan ha svært ulike egenskaper og også innhold av ulike stoffer.
Mattilsynet har laget en veileder både for deg som produserer og omsetter tang og tare som mat, og for deg som planlegger å starte opp slik produksjon.
Veileder om produksjon og omsetting av tang og tare til mat
Råd til forbrukere: Ikke spis for store mengder
Mange forbrukere er interessert i å bruke tang og tare som en del av kostholdet. Kunnskap om mattrygghet og risikohåndtering er stadig under utvikling, både i Norge og resten av Europa.
Vi vet for eksempel at fingertare og hijikitang har høye nivåer av det kreftfremkallende stoffet uorganisk arsen og at enkelte produkter kan ha helseskadelig høyt nivå av jod.
Inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi at forbrukere bruker tang og tare med forsiktighet og ikke spiser store mengder.
Dette vet vi om mattrygghet for tang og tare
Kunnskap om mattrygghet og risikohåndtering av tang og tare er under utvikling. Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet publisert to rapporter om mattrygghet for tang og tare.
Andre sentrale rapporter
- Nordisk rapport om mattrygghet i tang og tare 2023
- Report of the expert meeting on food safety for seaweed – Current status and future perspectives (2021) (fao.org)
- Dietary exposure to heavy metals and iodine intake via consumption of seaweeds and halophytes in the European population (efsa.europa.eu)
Noen av hovedkonklusjonene fra rapportene er at de viktigste farene er for høye nivåer av uorganisk arsen, kadmium og jod. Det er imidlertid store forskjeller i innhold både mellom og innen artene, og nivåene kan påvirkes av alder, vekstforhold og prosesseringsmetoder.
Analyser fra Havforskningsinstituttet viser også at høye nivåer av kadmium, uorganisk arsen og jod er de viktigste faremomentene i visse norske arter. Noen arter har problematisk høye nivå, mens andre har det ikke.
- Rød- og grønnalger har generelt lavere nivåer av jod enn brunalger.
- Rødalgen trøffeltang/grisetang-dokke er et klart unntak, den har nivåer av jod på linje med brunalger.
- Innholdet av kadmium er generelt høyere i brunalger og rødalger og fingertare kan ha eksepsjonelt høyt nivå av uorganisk arsen.
Les mer om analysene i vedlegget i veilederen
I tillegg til metaller og jod, er det mange andre mulige farer; både kjemiske, biologiske, fysiske og også allergener, som er aktuelle for mattryggheten.
Typen, nivået og rangeringen av farer i tang og tare fra norske farvann kan endres når mer forskning produserer nye data og forholdene kan også påvirkes av klimaendringer som økt sjøtemperatur.
Les mer i veilederen om kravene til interne rutiner for å håndtere slike farer
Veileder om produksjon og omsetning
Tang og tare som mat er en relativt ny næring, og behovet for kunnskap om hva som er trygt er fortsatt stort. Det finnes heller ikke et spesifikt regelverk som regulerer tang og tare.
Det er viktig med tilstrekkelig kunnskap om mattrygghet og regelverkskrav på et tidlig stadium i utvikling av nye næringer og produkter. Hvis dette ikke er på plass, kan det få negative konsekvenser for både helsen til forbrukere og for potensialet til næringen for omsetning og eksport.
Mattilsynet har laget en veileder om de viktigste regelverkskravene og annet du må ta hensyn til når du skal produsere og omsette tang og tare som mat. I veilederen finner du også henvisninger til viktige rapporter som oppsummerer kunnskapen på området.
Vi anbefaler alle som produserer og de som planlegger å starte med slik produksjon å lese den.
Registrering av virksomhet
Når du dyrker, høster og produserer mat av tang og tare for omsetning, skal du være registrert hos Mattilsynet. Regelverket stiller også krav til at du holder oss oppdatert om virksomheten din.
Selv om du har fått sertifisering av Debio som økologisk produsent, må du registrere deg hos Mattilsynet.
Les mer om hvordan du skal registrere deg
Slik gjør du
Registrering av næringsmiddelvirksomhet
Du skal være registrert eller godkjent hos Mattilsynet om du produserer, importerer, håndterer, lagrer eller omsetter næringsmidler.
Du registrerer deg ved å bruke skjemaet "Ny matbedrift og/eller import, produksjon og engrossalg av matkontaktmaterialer" i Mattilsynets skjematjeneste.
Skjemaet skal også brukes dersom du vil utvide aktiviteten i en allerede eksisterende virksomhet og starte med en ny aktivitet som ikke er registrert.
Regelverk om tang og tare til bruk som mat
Det er lite spesifikt regelverk som omfattar tang og tare i matregelverket. Dette har ført til at ulike EU/EØS-land handterer produkt laga av tang eller tare ulikt.
Det er utarbeidet lite spesifikt regelverk som regulerer tang og tare, men det generelle regelverket som gjelder for produksjon og omsetning av mat, gjelder også for mat basert på tang og tare.
Det er et generelt prinsipp i matloven at det er virksomhetenes ansvar at produktene er trygge. Dette er spesielt viktig for nye arter og produkter når kunnskapsgrunnlaget om mattrygghet er mangelfullt og det er lite spesifikt regelverk.
Visse arter eller produkter av tang og tare til bruk i næringsmidler kan være forbudt å omsette innenfor EØS ifølge reglene i ny mat-forskriften. "Ny mat" er næringsmidler som ikke i vesentlig grad har blitt brukt til konsum hos mennesker i Norge eller de andre EØS-landene (inkluderer EU) før 15. mai 1997.
Noen norske arter av tang og tare er ikke ny mat, mens for andre er ikke status blitt bestemt.
Les mer om ny mat og status til ulike arter
EU jobber med å utvikle regelverk for mat basert på tang og tare, med blant annet grenseverdier for uønskede stoffer. Norge deltar aktivt, blant annet med data på jod og metaller.
Det vil ta tid før et regelverk er på plass. I mellomtiden tillegges næringsaktørene et spesielt ansvar for å sikre at produktene som selges er trygge.
I mangel av spesifikt regelverk håndterer EU/EØS-landene produkter basert på tang eller tare ulikt. Flere produkter er meldt inn som helsefarlige via det europeiske meldesystemet RASFF –særlig på grunn av høyt jod-innhold. Norge er en del av RASFF-systemet, med Mattilsynet som kontaktpunkt.
Du finner aktuelle RASFF-meldinger om tang og tare ved å skrive for eksempel “seaweed” eller “algae” i søkefeltet på EU-kommisjonens RASFF portal (europa.eu)
Det er heller ikke utviklet internasjonale standarder eller annet materiell på tang og tare under Codex Alimentarius, men det har pågått diskusjoner om behovet for og ønske om å starte et arbeid på dette i flere år.
Mattilsynet har ikke oversikt over alle internasjonale regler. Hvis du skal eksportere er det ditt ansvar å undersøke hvilke regler som gjelder i importlandet. Regler for jod-innhold kan for eksempel variere i ulike land.
Du finner mer informasjon om eksport og samhandel i veilederen.
Risikohåndtering av produkter med høyt jod-nivå
Mattilsynet er spesielt oppteken av det høge og mogleg helsefarlege nivået av jod i ein del produkt som er baserte på tang og tare.
Noen tang og tare-produkter inneholder svært høye nivåer av jod. Jod er derfor klassifisert som en mulig fare i denne sammenhengen.
Siden det mangler harmoniserte håndteringer i EU/EØS for jod i tang og tare, har noen land nasjonale håndteringer, og disse er svært ulike.
EUs vitenskapskomite for mat publiserte i 2002 en vurdering der de indikerer at inntak av makroalger med relativt lavt jod-innhold (20 mg/kg tørrvekt) kan føre til et helsefarlig høyt jod-inntak hvis den eksponerte befolkningen i utgangspunktet har jodmangel complet chapitres.indd (europa.eu).
Noen EU-land, som for eksempel Tyskland, bruker 20 mg/kg tørrvekt som grenseverdi, mens for eksempel Frankrike opererer med en grenseverdi på 2000 mg/kg tørrvekt.
De fleste produkter på markedet, både importert fra land utenfor EU/EØS og produsert i EU/EØS, overskrider grensen på 20 mg. Brunalgen sukkertare har for eksempel spesielt mye jod og kan i ubearbeidet tilstand inneholde langt over 2000 mg jod/kg tørrvekt.
Norge har ingen nasjonale grenseverdier, men ønsker harmoniserte håndteringer som både muliggjør bruk av makroalger til mat i Europa, samtidig som mattryggheten sikres.
Siden et høyt inntak av jod kan føre til helseproblemer, bør forbrukerne informeres på en passende måte om den mulige risikoen ved slike produkter, slik at de kan ta et informert valg. Merking er et mulig verktøy som kan brukes til denne informasjonen. Produkter omsatt til forbrukere bør inneholde et jod-nivå som ikke innebærer at anbefalt daglig inntak av jod blir oversteget.
Bearbeidingsmetoder som tørking, fermentering, skylling og varmebehandling kan redusere jod-innholdet. Imidlertid kan noen produkter fortsatt inneholde svært høye nivåer av jod etter bearbeiding.
Det pågår flere forskningsprosjekter som jobber med metoder for reduksjon av jod i makroalger. Med bakgrunn i det høye jod-innholdet i en del næringsmidler fra tang og tare, har den norske næringen utarbeidet en bransjeveileder med et forslag til hvordan matprodukter som inneholder tang og tare skal merkes, slik at forbrukerne kan ta informerte valg.