Tang og tare til bruk som mat

Det er stor interesse for å utnytte tang og tare som mat. På denne sida informerer vi forbrukarar om mattryggleik og rettleier produsentar om kva dei må gjere og ta omsyn til når dei skal produsere tang og tare som mat.

Vis endring
  1. Omskrive innhald

    Store delar av denne sida er omskrive og oppdatert.

Innhald på denne sida

  1. Råd til forbrukarar: Ikkje et for store mengder
  2. Dette veit vi om mattryggleik for tang og tare
  3. Rettleiar om produksjon og omsetning
  4. Registrering av verksemd
  5. Regelverk om tang og tare til bruk som mat
  6. Risikohandtering av produkt med høgt jodnivå

Vi bruker her det populære uttrykte "tang og tare", men den meir presise termen er "makroalgar". Makroalgar er ei stor og mangfaldig gruppe av fleircella fotosyntetiserande algar som hovudsakleg lever i salt- og brakkvatn.

På bakgrunn av dei mest dominerande pigmenta blir makroalgane grovt delte inn i dei tre gruppene

  • brunalgar
  • raudalgar
  • grønalgar

Dei ulike gruppene og artane kan ha svært ulike eigenskapar og innhald av ulike stoff.

Mattilsynet har laga ein rettleiar både for deg som produserer og omset tang og tare som mat, og for deg som planlegg å starte opp slik produksjon.

Veileder om produksjon og omsetning av tang og tare som mat


Råd til forbrukarar: Ikkje et for store mengder

Mange forbrukarar er interesserte i å bruke tang og tare som ein del av kost­haldet. Kunnskap om mat­tryggleik og risiko­handtering er stadig under utvikling, både i Noreg og i resten av Europa.

Vi veit for eksempel at fingertare og hijiki-tang har høge nivå av det kreftframkallande stoffet uorganisk arsen, og at enkelte produkt kan ha helseskadeleg høgt nivå av jod.

Inntil vi har fått meir kunnskap, anbefaler vi at forbrukarar bruker tang og tare med aktsemd og ikkje et store mengder.

Er det trygt å ete tang og tare?


Dette veit vi om mattryggleik for tang og tare

Kunnskap om mattryggleik og risikohandtering av tang og tare er under utvikling. Havforskingsinstituttet har på oppdrag frå Mattilsynet publisert to rapportar om mattryggleik for tang og tare.

  1. Kunnskapsoppsdatering om mattryggleik i tang og tare 2020
  2. Rapport makroalger (2016)

Andre sentrale rapportar

Nokre av hovudkonklusjonane frå rapportane er at dei viktigaste farane er for høge nivå av uorganisk arsen, kadmium og jod. Det er likevel store forskjellar i innhald både mellom og innan artane, og nivåa kan bli påverka av alder, vekstforhold og prosesseringsmetodar.

Analysar frå Havforskingsinstituttet viser også at høge nivå av kadmium, uorganisk arsen og jod er dei viktigaste faremomenta i visse norske artar. Nokre artar har problematisk høge nivå, mens andre har det ikkje.

  • Raud- og grønalgar har generelt lågare nivå av jod enn brunalgar.
  • Raudalgen trøffeltang/grisetang-dokke er eit klart unntak, han har nivå av jod på linje med brunalgar.
  • Innhaldet av kadmium er generelt høgare i brunalgar og raudalgar, og fingertare kan ha eksepsjonelt høgt nivå av uorganisk arsen.

Les meir i Vedlegg til veileder om produksjon og omsetning av tang og tare som mat.

I tillegg til metall og jod er det mange andre moglege farar, både kjemiske, biologiske og fysiske og også allergen, som er har noko å seie for mattryggleiken.

Typen, nivået og rangeringa av farar i tang og tare frå norske farvatn kan endrast når vi får nye data frå meir forsking, og forholda kan også bli påverka av klimaendringar som auka sjøtemperatur.

Les meir om krava til interne rutinar for å handtere slike farar i Internkontroll og HACCP ved produksjon og omsetning av tang og tare som mat.


Rettleiar om produksjon og omsetning

Tang og tare som mat er ei relativt ny næring, og behovet for kunnskap om kva som er trygt, er framleis stort. Det finst heller ikkje eit spesifikt regelverk som regulerer tang og tare.

Det er viktig med tilstrekkeleg kunnskap om mattryggleik og regelverkskrav på eit tidleg stadium i utvikling av nye næringar og produkt. Viss dette ikkje er på plass, kan det få negative konsekvensar for både helsa til forbrukarar og for potensialet til næringa for omsetning og eksport.

Mattilsynet har laga ein rettleiar om dei viktigaste regelverks­krava og anna du må ta omsyn til når du skal produsere og omsette tang og tare som mat. I rettleiaren finn du også tilvisingar til viktige rapportar som samanfattar kunnskapen på området.

Vi anbefaler alle som produserer mat av tang og tare, og dei som planlegg å starte med slik produksjon, å lese han.

Veileder om produksjon og omsetning av tang og tare som mat


Registrering av verksemd


Regelverk om tang og tare til bruk som mat


Risikohandtering av produkt med høgt jodnivå

Mattilsynet er spesielt opptekne av det høge og mogleg helsefarlege nivået av jod i ein del produkt som er baserte på tang og tare.

Nokre tang og tare-produkt inneheld svært høge nivå av jod. Jod er derfor klassifisert som ein mogleg fare i denne samanhengen.

Sidan det manglar harmoniserte handteringar i EU/EØS for jod i tang og tare, har nokre land nasjonale handteringar, og desse er svært ulike.

EUs vitskapskomité for mat publiserte i 2002 ei vurdering der dei indikerer at inntak av makroalgar med relativt lågt jodinnhald (20 mg/kg tørrvekt) kan føre til eit helsefarleg høgt jodinntak dersom den eksponerte befolkninga i utgangspunktet har jodmangel.

Tolerable upper intake levels for vitamins and minerals (efsa.europa.eu)

Nokre EU-land, som for eksempel Tyskland, bruker 20 mg/kg tørrvekt som grenseverdi, mens for eksempel Frankrike opererer med ein grenseverdi på 2000 mg/kg tørrvekt.

Dei fleste produkt på marknaden, både importerte frå land utanfor EU/EØS og produserte i EU/EØS, overskrid grensa på 20 mg. Brunalgen sukkertare har for eksempel spesielt mykje jod og kan i ubehandla tilstand innehalde langt over 2000 mg jod/kg tørrvekt.

Noreg har ingen nasjonale grenseverdiar, men ønskjer harmoniserte handteringar som mogleggjer bruk av makroalgar til mat i Europa, samtidig som mattryggleiken blir sikra.

Sidan eit høgt inntak av jod kan føre til helseproblem, bør forbrukarane informerast på ein passande måte om den moglege risikoen ved slike produkt, slik at dei kan ta eit informert val. Merking er eit mogleg verktøy som kan brukast til denne informasjonen. Produkt omsett til forbrukarar bør ha eit jodnivå som ikkje inneber at anbefalt dagleg inntak av jod blir overstige.

Bearbeidingsmetodar som tørking, fermentering, skyljing og varmebehandling kan redusere jodinnhaldet. Likevel kan nokre produkt framleis innehalde svært høge nivå av jod etter bearbeiding.

Det pågår fleire forskingsprosjekt som jobbar med metodar for reduksjon av jod i makroalgar. Med bakgrunn i det høge jodinnhaldet i ein del næringsmiddel frå tang og tare har den norske næringa utarbeidd ein bransjerettleiar med eit forslag til korleis matprodukt som inneheld tang og tare, skal merkast, slik at forbrukarane kan ta informerte val.