1. Bakgrunn for biosikkerhetsplan

1.1 1.1 Hva er en biosikkerhetsplan?

Dyrehelseregelverket, som også gjelder akvatiske dyr, ble innført i Norge i april 2022. Formålet med regelverket er å forebygge og bekjempe dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker, og regelverket stiller blant annet krav til kompetanse, ansvar og utforming av virksomheten.

I dyrehelseregelverket er det krav om at alle godkjente akvakulturanlegg og grupper av akvakulturanlegg skal ha en biosikkerhetsplan.

Det er ikke et nytt krav at virksomheter som driver med produksjon av levende dyr skal kunne synliggjøre at de utviser nødvendig aktsomhet slik at smittsomme dyresykdommer ikke utvikles eller spres. Det følger av matloven § 19 at enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom. Plikten er konkretisert gjennom forskrift om IK-Akvakultur. Kravet om en biosikkerhetsplan kan betraktes som en ytterligere konkretisering av kravet om risikokartlegging som følger av forskrift om IK-Akvakultur § 5 bokstav f).

Biosikkerhetsplanen utgjør en viktig del av grunnlaget for å få og opprettholde en godkjenning etter dyrehelseregelverket. Planen må oppdateres ved endringer i risikobildet for det enkelte akvakulturanlegg. Alvorlige mangler ved planen kan medføre at anleggets godkjenning må trekkes tilbake. 

En god biosikkerhetsplan skal inneholde en faglig begrunnet beskrivelse av hvordan du vil:

  • Unngå smitte inn i anlegget
  • Unngå at smittsom sykdom utvikler seg
  • Unngå å spre smittsom sykdom

Fiskesykdommer smitter på ulik måte og krever ulike smitteforebyggende tiltak. For å lage en god biosikkerhetsplan som tar hensyn til særtrekkene ved det enkelte akvakulturanlegg, er det derfor nødvendig med god kunnskap om hvilke sykdommer som mest sannsynlig vil kunne ramme fisken i det aktuelle området. Dette innebærer at en risikovurdering må ligge til grunn til grunn for utarbeidelsen av biosikkerhetsplanen. Planens kompleksitet vil avhenge av særtrekkene ved det enkelte akvakulturanlegg.

Regelverk

1.2 1.2 Om denne veilederen

Veilederen er ment som en hjelp til virksomheter som skal utarbeide, bruke og oppdatere sine biosikkerhetsplaner. Veilederen benyttes også som støtte til Mattilsynet når det søkes om godkjenning og utvidelse av anlegg, når vi gjennomfører tilsyn og revisjoner og når vi følger opp sykdomsutbrudd.

Veilederen gjelder ikke som regelverk. Veilederen omtaler de mest sentrale elementene som bør være med i en biosikkerhetsplan, og utfyller regelverket med eksempler på allment aksepterte biosikkerhetstiltak.

Når det er konkrete regelverkskrav til biosikkerhet er det vist til dette.

Ved henvisning til vedlegg til forordning (EU) 2020/691, som er gjennomført i akvabiosikkerhetsforskriften, vises det kun til den delen av vedlegget som angår biosikkerhetsplaner for enkeltanlegg. Se kort om dette under punkt 3.2 og 3.3

Veilederen omtaler i hovedsak praktiske forhold knyttet til oppdrett av fisk under norske forhold. I veilederen brukes derfor begrepet fisk og ikke akvatiske dyr.

Veilederen gjelder for alle arter av fisk, driftsformer og typer akvakulturanlegg, men det er ikke alle punkt som er relevant for alle.

Veilederen gjelder for slaktemerder så langt det passer.

Veilederen omhandler ikke kontroll og bekjempelse av lakselus. Det er en egen forskrift (forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg) som omhandler krav om at alle anlegg med laksefisk i sjø, skal ha en samordnet plan for kontroll og bekjempelse av lus. Dette tema er derfor ikke tatt opp i denne veilederen.

Sjekk alltid regelverket for oppdateringer, formuleringer mv. Denne veileder er ikke et juridisk dokument.

1.3 1.3 Dyrehelseregelverket

God kjennskap til innhold og oppbygging av dyrehelseregelverket, er en forutsetning for å kunne forstå og tolke bestemmelsene i dette regelverket. 

Dyrehelseforskriften gjennomfører forordning (EU) 2016/429 (dyrehelseforordningen) og forordning (EU) 2018/1882 (kategorisering av listeførte sykdommer) i norsk regelverk.

Dyrehelseforordningen inneholder generelle krav til overvåkning, dyrehelse, kompetanse, registering godkjenning, forflytning av akvatiske dyr mv. Det er gitt mer detaljerte dyrehelsekrav i utfyllende forordninger. Forordningene er gjennomført i norsk regelverk gjennom bl.a. dyrehelseovervåkningsforskriften, dyresykdomsbekjempelsesforeskriften, akvabiosikkerhetsforskriften mv. 

Dyrehelseforordningen inneholder bestemmelser om hvem som er ansvarlig og forpliktet iht. regelverket. Et sentralt begrep innenfor regelverket er driftsansvarlig. Driftsansvarlig er den fysiske eller juridiske personen som har ansvar for dyrene. Innen akvakultur vil det vanligvis være det selskapet som søker om eller har godkjenning til drift på en lokalitet.

1.4 1.4 Generelt om forekomst og overvåkning av sykdommer

Biosikkerhetstiltak er i utgangspunktet uavhengige av hvilket smittestoff det skal beskyttes mot. Det betyr at tiltak virker forebyggende mot flere sykdommer.

Det er viktig å kjenne sykdomssituasjonen for den enkelte sykdom i området og i anlegget for å kunne vurdere samlet risiko og nødvendige tiltak, f.eks. vaksinering mot enkelte sykdommer, helseovervåkning eller behov for kapasitet til rask utslakting.

1.4.1 1.4.1 Listeførte sykdommer og listeførte arter

For de nasjonalt listede sykdommene finnes eventuelle spesifikke minimumskrav til biosikkerhet i de forskriftene som forvalter sykdommene.

For de EU-listeførte sykdommer finnes spesifikke krav til biosikkerhetstiltak i forordning 2020/689 (i dyresykdomsovervåkningsforskriften).

For listeførte sykdommer (A-, B-, C- og F-sykdommer) er det et absolutt krav til kjennskap om helsestatus og regler for flytting av fisk. Det gjelder også nasjonale krav knyttet til PD.

For sykdommer som ikke er listeført, finnes det ikke sykdomsspesifikke regelverkskrav, men det er en forventning om at næringen selv må arbeide med tiltak som kan redusere forekomst og utfordring med disse sykdommene.

Det kan gjelde særlige krav og behov for ekstra biosikkerhetstiltak i områder som ligger ved endemisk PD-sone og overvåkingssoner for PD og områder som har særlige hyppige tilfeller av ILA. Det samme kan for eksempler gjelde område som har særlige utfordringer med andre sykdommer som BKD, furunkulose, pasteurellose eller yersiniose.

Listeføring og håndtering av akvatiske sykdommer.

Regelverk

1.4.2 1.4.2 Helseovervåkning

En viktig del av biosikkerhetsarbeidet er overvåking av sykdomssituasjonen. Sykdommer skal oppdages og håndteres på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det må vurderes om eksisterende biosikkerhetstiltak skal forsterkes eller på annet vis tilpasses situasjonen.

Ved grunn til mistanke om listeførte sykdommer skal Mattilsynet varsles umiddelbart.

Slik varsler du Mattilsynet ved grunn til mistanke eller sykdom på akvatiske dyr.

Driftsansvarlig skal kjenne til de viktigste sykdommene, observere fisken for tegn på slike sykdommer og kontakte fiskehelsepersonell så raskt som praktisk mulig, dersom det observeres tegn til sykdom. Dette gjelder også ved unormale endringer i de vanlige produksjonsparameterne som tilvekst, matlyst eller oppførsel.

Veterinær eller fiskehelsebiolog skal vurdere helsesituasjonen i hele anlegget og utføre relevante undersøkelser og prøveuttak for å fastslå årsaken. Dersom situasjonen ikke normaliserer seg, skal ny vurdering gjennomføres innen 14 dager med mindre årsaksforholdene er entydig og avklart.

Driftsansvarlige skal så snart som praktisk mulig melde fra til Mattilsynet dersom årsaksforholdene fortsatt er uavklart etter at ny vurdering er gjennomført.

Meldeplikt for listeførte sykdommer på oppdrettsfisk og andre akvatiske dyr.

Driftsansvarlig skal sørge for at veterinær eller fiskehelsebiolog (fiskehelsepersonell) utfører rutinemessig helseovervåkning basert på anleggets risiko.

Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres.

Pålagte prøveuttak, for eksempel for PD, ILA eller andre sykdommer osv. skal gjennomføres i henhold til krav i forskrift.

Overvåkningsprøver (screening) er i seg selv ikke et smitteforebyggende tiltak dersom funn av agens ikke følges opp med relevante tiltak som har effekt i forhold til smittespredning. Dersom screening skal legges til grunn for eksempel før flytting av fisk/rogn, må dette ofte gjøres over en lengre periode på et målrettet utvalg av fisk.

Regelverk

1.4.3 1.4.3 Dødelighet de siste to produksjonssykluser

Driftsansvarlig er forpliktet til å journalføre dødeligheten i de enkelte epidemiologiske enhetene og andre sykdomsproblemer i virksomheten, alt etter hva som er relevant for den enkelte produksjonstypen.

Opplysningene skal oppbevares i minimum fire år. Det er naturlig at disse opplysningene brukes inn i biosikkerhetsarbeidet, både til en løpende overvåking og evaluering av den pågående produksjonssyklusen, men også til den påfølgende produksjonssyklusen.

Helserapporter og kategorisering av dødfisk for å fastslå årsak til dødelighet er viktige kilder for denne informasjonen i tillegg til data for utsett og dødelighet.

For anlegg som har flyttet fisk til andre anlegg (settefiskanlegg, postsmoltanlegg, matfiskanlegg som flytter sjøsatt fisk) vil det være relevant å vurdere hvordan dødelighet og helsesituasjon har vært etter flytting.

Regelverk