4. Årsaker til smittespredning og eksempler på biosikkerhetstiltak

Grunnlaget for biosikkerhetsplanen er en grundig kartlegging av årsaker til at smitte kan introduseres og spres i det aktuelle anlegget eller området.

Det er ingen krav til hvordan årsakene listes og beskrives, formålet er å få frem årsakene til mulig introduksjon av smitte og spredning, slik at det kan vurderes om det skal settes inn relevante biosikkerhetstiltak.

I dette kapittelet fremheves de vanligste årsakene til at en biosikkerhetsrisiko oppstår og det gis eksempler på risikoreduserende tiltak. Alle punkt er ikke relevante for alle anlegg og det kan være årsaker og nødvendige tiltak som ikke er nevnt.

Tiltakene må tilpasses det enkelte anlegget og de risikoforhold som er knyttet til området.

Det er i tillegg satt inn henvisning til regelverket. Der det er konkrete krav i regelverket, må disse ivaretas i biosikkerhetsplanen og anleggets rutiner.

Der det ikke er konkrete krav i regelverket, må en risikovurdering baseres på oppdatert kunnskap og beste praksis, og det må ut ifra dette avgjøres om det skal iverksettes tiltak eller ikke.

Regelverk

4.1 4.1 Utsett og flytting av fisk

Ethvert utsett utgjør, i tillegg til flytting av fisk til et anlegg, innad i et anlegg og fra et anlegg, risiko for å spre smitte.

Det er en særlig risiko knyttet til klinisk og subklinisk syk fisk, og fisk med ukjent helsestatus.

Risiko for smitte via inntak av biologisk materiale vil variere avhengig av stadium, opphav og risiko i anlegget fisken eller rognen kommer fra. 

Det er generelt høyere risiko

  • når det tas inn biologisk materiale fra flere anlegg
  • jo lenger ut i produksjonssyklusen fisken har kommet til
  • ved flytting over større avstander
  • ved inntak av fisk som ikke har vært i desinfisert sjøvann eller smittesikkert ferskvann

Regelverk

4.1.1 4.1.1 Helsestatus

Det er ikke tillatt å flytte fisk eller rogn fra eller til anlegg med mistanke om eller påvist listeførte sykdommer uten tillatelse fra Mattilsynet. Dette gjelder selv om anlegget ikke er formelt båndlagt.

Fiskegrupper som settes ut/flyttes skal ikke vise tegn på sykdom. Det skal ikke være uavklart dødelighet i anlegget fisken kommer fra.

Fiskegrupper som flyttes eller settes ut skal være friske og av en størrelse og kondisjon som gjør at de ikke utsettes for unødige påkjenninger og belastninger.

Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres unødige påkjenninger.

Sjøvannstoleranse skal være dokumentert for settefisk av laksefisk.

Det må være rutiner som viser hvordan helsestatus til fisk som skal settes ut er vurdert og dokumentert og hvilke stoppkriterier som gjelder ved sykdom eller tilstand som kan påvirke helsesituasjonen til fisken.

Vurdering av helsestatus gjøres også ved flytting av fisk innad i et anlegg mellom ulike avdelinger.

Dokumentasjon på nylig gjennomført kontroll av helsestatus og helsehistorikk for fisken må være mottatt og vurdert før fisken tas inn i anlegget. De fleste anlegg har i praksis ingen mulighet for karantene av mottatt fisk.

Der det ikke finnes spesifiserte krav i regelverket blir det opp til en risikovurdering om virksomheten vil sette krav til sykdommen.

Latente sykdommer kan bryte ut ved smoltifisering, transport eller flytting til nytt miljø.

Langvarig målrettet overvåking har langt høyre verdi enn ett enkelt prøveuttak av tilfeldig frisk fisk. Helseovervåkning må være ekstra nøye etter utsett og flytting, og beredskap for å sette inn tiltak må være høy.

4.2 4.2 Dødfisk og biologisk avfall

Dødfisk og annet avfall med biologisk risiko må holdes adskilt fra produksjon/levende fisk. Rutiner, kapasitet og beredskap for innsamling, behandling, oppbevaring og avskaffelse må være på plass.

Det er krav i akvakulturdriftsforskriften og i regelverket for håndtering av animalske biprodukt for opptak og håndtering av dødfisk. Det er presisert i akvabiosikkerhetsforskriften at fisk som er død som følge av smittsom sykdom skal behandles som kategori 2.

Dødeligheten skal kontrolleres og dødfisk skal tas ut av produksjonsenheten minimum daglig. Fjerning av dødfisk kan unnlates når det er åpenbart unødvendig. Det skal sikres at døde fisk er fjernet fra merd eller kar før lasting til transportenhet. Fisk som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av anlegget og håndteres i deres system.

Dødfisk og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet. Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. 

Virksomheten må ha en plan for håndtering av store mengder dødfisk og bekrivelse av reservekapasitet. Dersom det brukes båter til opptak og håndtering av dødfisk fra flere anlegg skal det være egne biosikkerhetstiltak for dette. 

Regelverk

4.3 4.3 Vann

Patogener spres med ulike avstander gjennom og via vann.

Dette kan skje til og fra andre oppdrettsanlegg eller villfisk i vannkilden, slakterier og notvaskeri, via transport- og ballastvann og fra avløp til inntak til eget anlegg i landbaserte anlegg. Vann som brukes til behandling mot sykdommer kan også spre smitte. Dette har betydning for risikovurderingen og nødvendige biosikkerhetstiltak.

Regelverk

4.3.1 4.3.1 Risikoreduserende tiltak relatert til vann

Lover og krav knyttet til risikoreduserende tiltak

Det er krav til slakterier og tilvirkingsanlegg om å behandle (desinfisere) utslippsvann i slakteriforskriften.

Det er krav til behandling av transportvann i transportforskriften.

Hvis mulig bør det brukes vannkilder hvor det ikke finnes fisk/patogener (behandlet vann, grunnvann mv.)

  • Behandling av inntaks- og avløpsvann bør være tilpasset relevante patogener.
  • Landbaserte anlegg bør ha desinfeksjon av alt sjøvann inn i anlegget.
  • Ferskvann bør desinfiseres dersom det er villfisk i vannkilden som kan innebære en smitterisiko. Ved etablering av nye anlegg med nye vannkilder, bør vannkilden undersøkes med tanke på mulig smitteførende villfisk.
  • Avløpsvann bør desinfiseres når dette kan medføre en smittefare for omliggende miljø.

Regelverk

4.4 4.4 Fôr

Biproduktregelverket sikrer at animalsk materiale blir behandlet slik at fôret i seg selv ikke skal utgjøre en risiko.

Kommersielt fôr må være produsert slik at råvarer med akvatisk opphav ikke skal utgjøre en smitterisiko.

4.5 4.5 Utstyr og annet som passivt kan overføre smittestoffer

Utstyr skal ikke deles mellom akvakulturanlegg.

Dersom dette ikke kan unngås, skal prosedyrer og protokoll for rengjøring og desinfisering av utstyret følges. Med utstyr menes også fartøy som brukes til arbeid på anlegg og som kan medføre smitterisiko.

Eksempler på utstyr som passivt kan overføre smittestoffer:

  • Servicebåter
  • Dykkere 
  • Avlusingsfartøy 
  • Opptak av dødfisk 
  • Henting av ensilasje 
  • Slaktebåter 
  • Nøter, presenninger, kulerader osv. 
  • Annet utstyr 
  • Vann til ferskvannsbehandling 
  • Fôr- og bipropduktfartøy og -biler 

Regelverk

4.5.1 4.5.1 Risikoreduserende tiltak ved bruk av felles utstyr

Vurder sannsynligheten for om smittestoff passivt kan tilføres, overføres innad, eller spres til andre lokaliteter med utstyret.

Sikre gode rutiner og infrastruktur for levering av og mottak av utstyr som deles med andre anlegg/andre områder.

Hvilke tiltak som er nødvendige vil avhenge av:

  • hvor enkel/vanskelig renholdsprosedyren er
  • avstanden mellom merder/anlegg hvor felles utstyr benyttes
  • om utstyret er innleid fra eksterne eller kontrollert av den samme driftsansvarlige?
  • om utstyret bare brukes i naboanlegg med samme smittestatus og samordnet drift eller om utstyret flyttes over større avstander. 

Utstyr som er vanskelig å rengjøre skal ikke flyttes. Alternativt kan det tas på land og demonteres (hvis mulig), eller ligge brakk en periode. For høyrisikoutstyr, som avlusingsutstyr, bør det være grundig renholdskontoll ved flytting mellom anlegg.

Det er krav om at personellets arbeidstøy og sko skal brukes kun på anlegget, men hvor ofte det skal vaskes og desinfiseres er opp til virksomheten å vurdere ut fra en risiko.

Driftsansvarlig skal ha rutiner for å kontrollere renhold av transportmidler som brukes til transport av fisk til og fra anlegget. Dette gjelder også for andre fartøy som brukes i anlegget som behandlingsfartøy, slakte- og bløggebåter, fartøy som brukes til rengjøring, spyling av not eller annet arbeid som kan medføre smittefare til eller fra anlegget. Slike rutiner må beskrives, og ansvaret må være tydelig plassert.

4.6 4.6 Vektorer og predatorer

Eksempler på vektorer og predatorer er villfisk, ulike typer skadedyr og fugler.

4.6.1 4.6.1 Risikoreduserende tiltak

Det skal være innført egnede tiltak for å bekjempe predatorer, der det er tatt hensyn til den risikoen for spredning av sykdommer som disse predatorene utgjør, og akvakulturanleggets miljømessige begrensninger.

Avhengig av lokaliteten (åpen, lukket, landbasert, i sjø mv) kreves fysisk hindre og god skadedyrkontroll.

Regelverk

4.7 4.7 Personell og besøkende

Besøkende til akvakulturanlegget skal kontrolleres dersom de utgjør en sykdomsrisiko

Disse besøkende skal enten bruke vernetøy og vernesko som utleveres på akvakulturanlegget, eller rengjøre og desinfisere vernetøy og vernesko som de har med seg, når de kommer til akvakulturanlegget og, dersom det gjelder tøy og sko til flergangsbruk, når de drar fra anlegget.

Det skal redegjøres for at virksomheten har:

  • Besøksprotokoller for besøkende for å få frem opplysninger om nylig kontakt med andre anlegg som kan medføre risiko for smitteoverføring.
  • Rutiner for å opplyse om relevante biosikkerhetstiltak ut fra formålet med besøket på anlegget.
  • Rutiner for bekledning (besøksklær, overtrekksklær, fotbad mv.) avhengig av risikovurdering.

Regelverk

4.8 4.8 Tiltak ved sykdomsmistanke eller sykdomsdiagnose

Biosikkerhetsplanen bør være så detaljert at den beskriver hvordan sykdomsutbrudd skal håndteres for å hindre smitteoverføring internt i anlegget, til andre anlegg og til villfisk

Biosikkerhetsplanen bør beskrive alle nødvendige tiltak slik at egne vurderinger fra Mattilsynet om transport, flytting av utstyr, rengjøring av anlegg osv. er unødvendige 

  • Håndtering av syk fisk 
    • Beskrivelse av hvordan fjerning av syk fisk og svimere skjer.
  • Opptak og håndtering av dødfisk
    • Kapasitet og beredskap
  • Beredskap for utslakting 
    • Planer for utslakting, ev. avliving av fisk dersom det avdekkes alvorlig sykdom 
    • Hvilke sykdommer og tilstander gjelder dette for 
    • Transport til slakting 
    • Hvor lang tid utslakting vil ta

Regelverk

4.9 4.9 Vaksinering

Det er ingen konkrete krav i regelverket til hvilke sykdommer det skal vaksineres mot.

Vaksinering av oppdrettsfisk er et grunnleggende, relevant smitteforbyggende tiltak. Uvaksinert fisk, bidrar til økt fare for sykdomsutbrudd. Det kan føre til at mange fisk dør, økt lidelse og til økt bruk av antibiotika. Vaksinering skal skje slik at anbefalt antall døgngrader fra vaksinering til smittekontakt oppfylles. 

Laksefisk

Ved produksjon av laksefisk vil vaksinering mot de aktuelle bakteriesykdommene vibriose, kaldtvannsvibriose, furunkulose og vintersår regnes som helt nødvendig i alle anlegg. 

Vaksinering mot yersiniose bør skje i settefiskanlegg der smitte er påvist og for fisk som settes ut fra slike settefiskanlegg. 

I områder og i anlegg som har problemer med yersiniose bør det ikke settes ut uvaksinert fisk. 

Effektive vaksiner mot PD vil kunne gi mindre omfattende sykdomsutbrudd, mindre lidelse for fisk og redusert smittespredning. I grenseområdene mot overvåkingssonene for PD (PO 1 og PO 6) bør vaksinering mot PD brukes i alle anlegg som ett av flere tiltak for å forebygge smittespredning fra endemisk PD-sone.

Regelverk

4.10 4.10 Regelmessig rengjøring og brakklegging av anlegget

Rengjøring og brakklegging er viktige biosikkerhetstiltak

Drift i adskilte avdelinger  

Driften i alle anlegg og driften i adskilte avdelinger i et anlegg bør skje etter alt inn/alt ut-prinsippet. Utstyr og lokaler i akvakulturanlegget skal så langt det er mulig, rengjøres og desinfiseres etter hver produksjonssyklus. Alle deler av et anlegg må regnes som enten utstyr eller lokaler. 

Brakklegging i sjø  

Hovedregelen i dagens regelverk er at anlegg i sjø skal brakklegges i to måneder etter tømming og rengjøring av anlegget, mellom hver produksjonssyklus. 

Med en rekke nye produksjonsformer er det ikke lenger like tydelig hva som utgjør en produksjonssyklus. For anlegg som har kortere produksjonssykluser og der utstyret kan rengjøres og desinfiseres på en forsvarlig måte, kan det vurderes en annen tilnærming til praksisen for brakklegging. 

Brakkleggingsområder i sjø  

Etablert praksis tilsier at felles brakklegging bør være på minst én måned i hvert brakkleggingsområde. Forpliktende samarbeid som kommer frem av biosikkerhetsplanen legges til grunn av Mattilsynet ved søknader om nye etableringer i området. 

Regelmessig rengjøring i landbaserte anlegg  

Anlegg på land må ha driftsrutiner som sikrer at mulig smitte ikke overføres mellom ulike fiskegrupper. Dette innebærer behov for rutiner for regelmessig vask og desinfeksjon av kar, utstyr og rørgater før fisk flyttes inn i anlegget.  

Det må synliggjøres hvilke rutiner virksomheten har for å overvåke forekomst av og eventuelt fjerning av fisk som lever i rørgater. 

RAS-anlegg  

Behovet for regelmessig vask og desinfeksjon av biofilter må vurderes i det enkelte anlegg. 
Sammenhengende drift uten renhold mellom hver fiskegruppe medfører en økt risiko som kan kreve at anlegget har helt adskilte avdelinger der fisk ikke flyttes mellom avdelingene.  

Det må være klare kriterier i biosikkerhetsplanen for når vask og desinfeksjon også av biofilter skal gjennomføres basert på sykdomssituasjonen i anlegget. Dette må følges av en plan på helseovervåkning og kunnskap om sykdomssituasjonen på fisk fra anlegget etter utsett eller flytting. Biosikkerhetsplanen må inneholde konkrete planer for hvordan arbeidet med vask og desinfeksjon skal gjennomføres på en effektiv og forsvarlig måte.  
 

Regelverk