Fugleinfluensa og Newcastlesyke – nå er smittevern viktigere enn noen gang
Høsten 2022 er det påvist fugleinfluensa og Newcastlesyke i fjørfehold i Rogaland. I tillegg er det påvist Newcastlesyke på ville duer på Østlandet. Det er viktig at du som har fjørfe har godt smittevern og at du har lav terskel for å melde ifra til Mattilsynet ved mistanke om sykdom.
Du som har fjørfe, er smittevernsjef i din besetning. Den aller viktigste jobben du kan gjøre for å hindre smitte i din flokk, er å tenke forebygging i alt du gjør. De fleste sykdommer smitter FØR sykdomstegn opptrer, tenk på det hver gang du går inn og ut av fjøset ditt.
Dersom du driver et kommersielt dyrehold, er du forpliktet til å ha en skriftlig smittevernplan. Smittevernplanen skal oppdateres minst en gang i året, kanskje det er på tide å se på den nå?
Du er også forpliktet til å ha en smittesluse. Husk at absolutt alle som går inn i dyreholdet ditt må bruke denne. Tenk også nøye over hvem du slipper inn til dyrene dine. Mattilsynet anbefaler at du holder antall besøkende på et absolutt minimum.
Går du på jakt og driver med fjørfe? Da kan du dra smitte fra ville fugler inn til dyrene dine. Mattilsynet anbefaler at folk som håndterer ville fugler, ikke går inn i dyrehold med fjørfe.
Husk at eventuell smitte i ditt dyrehold ikke bare vil få konsekvenser for deg og dyrene dine, men alle som har dyrehold med fjørfe i en omkrets på 10 km rundt dyreholdet ditt.
Meld fra til Mattilsynet ved mistanke om smitte
De vanligste symptomene på fugleinfluensa er:
- økt dødelighet
- nedsatt för- og vanninntak
- nedsatt eggproduksjon
- kliniske tegn på sykdom
OBS: Det er gjort funn av fugleinfluensa i andre land hvor fuglene ikke har vist tegn på sykdom. Dette gjelder særlig for slaktekylling. Det er derfor viktig at man er spesielt oppmerksom på endringer i fôrinntaket. Noen ganger er nedsatt fôrinntak den eneste indikatoren på at smitten har kommet inn i flokken.
Husk at ulike fuglearter viser varierende grad av kliniske symptomer på fugleinfluensa. I dyrehold med kalkun og høns kan det være mange plutselige dødsfall uten forutgående symptomer, mens ender og gjess i mindre grad viser kliniske tegn på sykdom.
De vanligste symptomene som er knyttet til dette utbruddet med Newcastlesyke er:
- nedgang i verpeprosent
- forandringer i eggeskall
- økt forekomst av skinnegg (egg uten skall)
- nedsatt fóropptak sammen med punktene over
Andre symptomer kan være:
- Fugler som dør plutselig (I dette utbruddet er det færre dyr som dør. Det er derfor viktig å være obs på symptomene over.)
- Fuglene legger færre egg enn vanlig
- Forandringer i eggeskallkvalitet, inklusive egg uten skall
- Fuglene spiser og drikker mindre enn vanlig
- Fuglene vokser dårligere enn forventet
- Diaré - mindre vanlig symptom i dette utbruddet
- Symptomer fra luftveiene (snue, hoste) - mindre vanlig symptom i dette utbruddet
- Generell endring av adferd i flokken
Symptomene på Newcastlesyke varierer sterkt avhengig av hvilken virusstamme dyrene er smittet med.
Videre vil sykdommen arte seg forskjellig avhengig av art, alder og immunstatus hos fugler som rammes.
Newcastlesyke kan variere fra akutt forløp med høy dødelighet til et sykdomsforløp med få eller ingen symptomer.
I de seneste utbruddene av Newcastlesyke i Sverige har det ikke vært symptomer på sykdom hos fuglene, men hos verpehøns har det vært et kraftig dropp i eggproduksjonen, nedgang i fôropptak og forhøyet antall egg uten skall og egg med forandringer i eggeskallkvalitet.
Ved mistanke, kontakt det lokale Mattilsynet på tlf. 22 40 00 00.