Mattilsynets arbeid med sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr

En sirkulær bioøkonomi bygger på å utnytte biologiske ressurser effektivt og omdanne biprodukter, sidestrømmer og avfall til verdifulle innsatsfaktorer som fôr eller gjødsel.

Mattilsynet har en sentral rolle i å sikre at denne utviklingen skjer på en måte som ivaretar både mattrygghet, dyrehelse og -velferd og miljøhensyn.

Fôrregelverket sikrer at fôr til dyr er trygt og oppfyller deres behov.

Regelverket for animalske biprodukter stiller hygienekrav til håndtering av materiale av animalsk opprinnelse som ikke skal brukes til mat for å hindre smitte til dyr og mennesker.

Gjødselregelverket setter krav til gjødselvarer og deres bruk.

Mange av områdene vi jobber mot, innebærer langsiktige prosesser (utredninger, høringsrunder, politisk behandling). Dette gjelder særlig EU-regelverk, som skal være tilpasset flest mulig medlemsland og fungere på tvers av ulike rettstradisjoner, samfunnsforhold og naturgitte forhold.

Det finnes mange samspill og grenseflater mellom disse regelverkene, samtidig som hvert regelverk er komplekst i seg selv. Mattilsynet er delt i et direktorat og et tilsyn, og vi jobber med dette feltet på begge disse nivåene. I en av tilsynsdivisjonene har vi en avdeling for fôr og sirkulær bioøkonomi, og i direktoratet har vi etablert et tverrfaglig team med eksperter fra hvert fagområde.

Vi skal bidra til trygg bruk av bærekraftige og sirkulære bioressurser til fôr og gjødsel

Dette gjør vi gjennom regelverksarbeid og samarbeid med næringsaktører og FoU-miljøer ved å

• ha god innsikt i behov for utvikling av regler og tjenester
• gjøre nødvendige regelverksavklaringer og bidra til god veiledning
• synliggjøre behov for vitenskapelig kunnskap
• påvirke regelverket i en retning av mer bærekraftige matsystemer, som samtidig er trygge for mennesker, dyr, planter og miljø

Samfunnsoppdraget har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og skal bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.

Regjeringen har opprettet en styringsgruppe som skal være et rådgivende organ, hvor hovedoppgaven vil være å gi strategiske råd og anbefalinger til myndigheter og næringer om hvordan målene for samfunnsoppdraget kan oppnås. Mattilsynet er representert i styringsgruppen og bidrar aktivt til dette arbeidet.

Mer om samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

Du finner oppdatert informasjon om samfunnsoppdraget om bærekraftig for på Forskningsrådets side Berekraftig fôr (forskningsradet.no).

I diskusjoner om sirkulær bioøkonomi påpekes det ofte behov for endringer i regelverket. Under får du en oversikt over Mattilsynets rolle og arbeidsmåte i regelverksutvikling.

Grunnleggende prinsipper i europeisk mattrygghet

Matlovsforskriften stadfester at "det bør sikres et høyt vernenivå for menneskers liv og helse ved gjennomføringen av Felleskapets politikk." 

Regelverk er én måte å håndtere en identifisert fare på. Formålet med mattrygghetsregelverket er å håndtere risikoer for folkehelse, dyrehelse og miljø.

Der det er mangel på vitenskapelig kunnskap, fastsettes regelverket basert på føre-var-prinsippet.

Føre-var-prinsippet åpner for regelverksutvikling

I tilfeller der regelverket er fastsatt på føre-var-prinsippet, er det større muligheter for å gjøre regelverksendringer. Det er imidlertid fire grunnleggende forutsetninger for dette. Det trengs

• kunnskap basert på vitenskap
• positiv risikovurdering av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og/eller EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
• støtte fra andre EU-land (når det gjelder EØS-regelverk)
• vilje hos (norsk og/eller europeisk) lovgiver til å endre regelverk

Mattilsynets rolle i regelverksutvikling

Vi i Mattilsynet har en sentral og koordinerende rolle i utviklingen av regelverk på matområdet. Arbeidsmodellen kan i stor grad sammenlignes med isfjellmodellen: Det er ofte kun den ferdige regelverksendringen som er synlig for omverdenen, mens det omfattende arbeidet som ligger bak – dialog, kunnskapsinnhenting, vurderinger og prosesser – i mindre grad kommer fram.

Dialog med næringen

Utgangspunktet i regelverksutviklingen er som regel dialogen med næringen. Dette er viktig for å kunne fange opp problemstillinger der regelverket kan hemme utvikling og innovasjon. Samtidig har vi i Mattilsynet en ambisjon om å stadig kunne tilby målrettet veiledning til næringen – både til små og store, nye og veletablerte virksomheter.

Dialog med forskningsmiljøer og forskningsfinansiering

Når vi har vurdert innspillene fra næringen internt, kan vi videreformidle kunnskapsbehovene til både forskningsmiljøer og til aktørene som finansierer forskning. Målet er at forskningsutlysninger i større grad skal kunne støtte forvaltningsorientert forskning, og bidra til kunnskap og dokumentasjon som kan danne grunnlag for framtidige regelverksendringer.

Dialog med andre myndigheter

Parallelt har vi en kontinuerlig utveksling av kunnskap og erfaringer med andre myndigheter i Norge og i EU.

Den samlede kunnskapen fra forskningen både nasjonalt og internasjonalt brukes aktivt i regelverksarbeidet.

Eksempler på temaer vi jobber med

Vi jobber med en lang rekke faglige problemstillinger innen sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr, blant annet:

• fôrsubstrater til oppdrettsinsekter
• gjenvinning av fosfor til bruk i fôr og gjødsel
• lettelser i fôringsforbudet
• grenseverdier for uønskede stoffer i fôr og behov for å regulere nye stoffer
• største tillatte innhold av tilsetningsstoffer i fôr
• definisjonen av fiskemel
• produksjon av fôrmidler fra mikroorganismer
• hygienisering av fiskeslam
• fiskeslam som råvare i CE-merket gjødselvare
• eksport av organiske gjødselvarer til EU/EØS-området

Vi publiserer fortløpende veiledning på de ulike områdende, slik at du kan følge utviklingen.

Sirkulærøkonomi og bærekraftig fôr

Generell info om regelverksprosesser finner du på Regelverksutvikling