1. The page is not available in english
    English homepage

Mattilsynets arbeid med sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr

Mattilsynet spiller en nøkkelrolle i en sirkulær bioøkonomi ved å sikre bærekraftig og trygg bruk av biologiske ressurser gjennom viktige regelverk og samarbeid med næringslivet og forskningsmiljøer.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Vår rolle i en sirkulær bioøkonomi
  2. Regelverk vi forvalter
  3. Om samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr
  4. Mattilsynets rolle i regelverksutvikling

Det skal være lett å forstå regelverkene for sirkulær bioøkonomi og hvordan de henger sammen. Det skal også være enkelt å følge med på arbeidet og prosessene som pågår. Her får du

  • innsikt i hvordan Mattilsynet jobber og hva vi jobber med
  • informasjon om aktuelle regelverksprosesser
  • vurderinger av muligheter og begrensninger

Vår rolle i en sirkulær bioøkonomi

Bærekraftig matproduksjon forutsetter at vi forvalter ressursene våre på en klok måte.

En sirkulær bioøkonomi bygger på å utnytte biologiske ressurser effektivt og omdanne biprodukter, sidestrømmer og avfall til verdifulle innsatsfaktorer som fôr eller gjødsel.

Mattilsynet har en sentral rolle i å sikre at denne utviklingen skjer på en måte som ivaretar både mattrygghet, dyrehelse og -velferd og miljøhensyn.

Regelverk vi forvalter

Tre regelverk er særlig viktige i sirkulær bioøkonomi.

Fôrregelverket sikrer at fôr til dyr er trygt og oppfyller deres behov.

Regelverket for animalske biprodukter stiller hygienekrav til håndtering av materiale av animalsk opprinnelse som ikke skal brukes til mat for å hindre smitte til dyr og mennesker.

Gjødselregelverket setter krav til gjødselvarer og deres bruk.

Mange av områdene vi jobber mot, innebærer langsiktige prosesser (utredninger, høringsrunder, politisk behandling). Dette gjelder særlig EU-regelverk, som skal være tilpasset flest mulig medlemsland og fungere på tvers av ulike rettstradisjoner, samfunnsforhold og naturgitte forhold.

Det finnes mange samspill og grenseflater mellom disse regelverkene, samtidig som hvert regelverk er komplekst i seg selv. Mattilsynet er delt i et direktorat og et tilsyn, og vi jobber med dette feltet på begge disse nivåene. I en av tilsynsdivisjonene har vi en avdeling for fôr og sirkulær bioøkonomi, og i direktoratet har vi etablert et tverrfaglig team med eksperter fra hvert fagområde.

Vi skal bidra til trygg bruk av bærekraftige og sirkulære bioressurser til fôr og gjødsel

Dette gjør vi gjennom regelverksarbeid og samarbeid med næringsaktører og FoU-miljøer ved å

  • ha god innsikt i behov for utvikling av regler og tjenester
  • gjøre nødvendige regelverksavklaringer og bidra til god veiledning
  • synliggjøre behov for vitenskapelig kunnskap
  • påvirke regelverket i en retning av mer bærekraftige matsystemer, som samtidig er trygge for mennesker, dyr, planter og miljø

Regelverk
  1. Forvareforskriften - forforskriften
  2. Forskrift om merking mm av forvarer
  3. Plantevernmiddelrestforskriften
  4. Forskrift om forhygiene
  5. Forskrift om tilsetningsstoffer i forvarer
  6. Forskrift om TSE vedlegg IV
  7. Animaliebiproduktforskriften
  8. Gjødselvareforskriften
  9. EU-gjødselvareforskriften
  10. Økologiforskriften
Plantevernmiddelrestforskriften
Forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (FOR-2009-08-18-1117)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om tilsetningsstoffer i forvarer
Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (FOR-2005-04-12-319)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om TSE vedlegg IV
Kapittel IV
Særlige vilkår for anvendelsen av unntak fastsatt i kapittel II
Avsnitt A
Særlige vilkår for framstilling og bruk av fiskemel og fôrblandinger som inneholder fiskemel, og som er beregnet på fôring av andre dyr enn drøvtyggere, bortsett fra pelsdyr
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av fiskemel og fôrblandinger som inneholder fiskemel, og som er beregnet på fôring av andre dyr enn drøvtyggere, bortsett fra pelsdyr:
►M56
  1. a.
    fiskemelet skal produseres i bearbeidingsanlegg som utelukkende brukes til framstilling av produkter fra
    1. i.
      akvatiske dyr, unntatt havpattedyr,
    2. ii.
      andre oppdrettede virvelløse akvatiske dyr enn dem som omfattes av definisjonen av «vanndyr» i artikkel 3 nr. 1 bokstav e) i direktiv 2006/88/EF, eller
    3. iii.
      sjøstjerner av arten Asterias rubens som er høstet i et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, og som er klassifisert i samsvar med dette.
    ◄M56
    ►M59
  2. b.
    teksten «Fiskemel – skal ikke brukes i fôr til andre drøvtyggere enn ikke avvente drøvtyggere» skal klart angis på det medfølgende handelsdokumentet eller hygienesertifikatet, alt etter som, nevnt i artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, samt på etiketten på fiskemel,
    teksten «Inneholder fiskemel – skal ikke gis til drøvtyggere» skal klart angis på etiketten på fôrblandinger som inneholder fiskemel beregnet på andre produksjonsdyr enn drøvtyggere, bortsett fra pelsdyr.
    ◄M59
    ►M59
Avsnitt B
Særlige vilkår for bruk av dikalsiumfosfat og trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse og fôrblandinger som inneholder slike fosfater, som er beregnet på fôring av andre produksjonsdyr enn drøvtyggere, bortsett fra pelsdyr
  1. a.
    Teksten «Dikalsiumfosfat/trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse – skal ikke brukes i fôr til drøvtyggere» skal klart angis på det medfølgende handelsdokumentet eller hygienesertifikatet, alt etter som, nevnt i artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, samt på etiketten på dikalsiumfosfat/trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse.
  2. b.
    Teksten «Inneholder dikalsiumfosfat/trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse – skal ikke gis til drøvtyggere» skal klart angis på etiketten på fôrblandinger som inneholder dikalsiumfosfat/trikalsiumfosfat av animalsk opprinnelse.
    ◄M59
Avsnitt C
Særlige vilkår for framstilling og bruk av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere og fôrblandinger som inneholder slike produkter, og som er beregnet på fôring av andre produksjonsdyr enn drøvtyggere, bortsett fra pelsdyr
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere og fôrblandinger som inneholder slike blodprodukter, og som er beregnet på fôring av andre dyr enn drøvtyggere, bortsett fra pelsdyr:
  1. a.
    Blodet som er beregnet på framstilling av blodprodukter, skal framstilles av slakterier som ikke slakter drøvtyggere, og som er registret av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere.
    Som unntak fra dette særlige vilkår kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere i slakterier som framstiller blod fra andre dyr enn drøvtyggere beregnet på framstilling av blodprodukter beregnet på bruk i fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere.
    Nevnte tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har fastslått at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom blod fra drøvtyggere og blod fra andre dyr enn drøvtyggere, er effektive.
    Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. i.
      slakting av andre dyr enn drøvtyggere må utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere,
    2. ii.
      blod fra andre dyr enn drøvtyggere skal samles inn, lagres, transporteres og emballeres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der blod fra drøvtyggere samles inn, lagres, transporteres og emballeres,
    3. iii.
      det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av blod fra andre dyr enn drøvtyggere for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere. Analysemetoden som benyttes, må være vitenskapelig validert for dette formål. Hyppigheten for prøvetaking og analyser må fastsettes på grunnlag av en risikovurdering som skal utføres av den driftsansvarlige som del av sine framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene.
  2. b.
    Blod som er beregnet på framstilling av blodprodukter til andre dyr enn drøvtyggere, skal transporteres til et bearbeidingsanlegg i kjøretøyer og containere som utelukkende brukes til transport av blod fra andre dyr enn drøvtyggere.
    Som unntak fra dette særlige vilkår kan kjøretøyer og containere som nylig er brukt til transport av blod fra drøvtyggere brukes til transport av blod fra andre dyr enn drøvtyggere, under forutsetning av at de på forhånd er grundig rengjort for å unngå krysskontaminering, i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som på forhånd er godkjent av vedkommende myndighet. Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dette dokumenteres, og dokumentasjonen skal være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.
    ►M59
  3. c.
    Blodproduktene skal framstilles i bearbeidingsanlegg som utelukkende bearbeider blod fra andre dyr enn drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg der det utelukkende bearbeides blod fra andre dyr enn drøvtyggere.
    ◄M59
    Som unntak fra dette særlige vilkår kan vedkommende myndighet tillate framstilling av blodprodukter til bruk i fôr til andre produksjonsdyr enn drøvtyggere, i bearbeidingsanlegg som bearbeider blod fra drøvtyggere.
    Nevnte tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har fastslått at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering, er effektive.
    Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. i.
      framstillingen av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av blodprodukter fra drøvtyggere,
    2. ii.
      innsamling, lagring, transport og emballering av råvarer i bulk og ferdige produkter i bulk fra andre dyr enn drøvtyggere skal foregå i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der råmateriale i bulk og ferdige produkter i bulk fra drøvtyggere oppbevares under innsamling, lagring, transport og emballering,
    3. iii.
      det skal anvendes en framgangsmåte som vedvarende sikrer den nødvendige samordning av tilgangen til blod fra henholdsvis drøvtyggere og andre dyr enn drøvtyggere og tilsvarende blodprodukter,
    4. iv.
      det skal regelmessig tas prøver og analyser av blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere for å kontrollere at det ikke kan forekomme krysskontaminering med blodprodukter fra drøvtyggere, ved bruk av de analysemetoder for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse i forbindelse med kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009; hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering som skal utføres av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på prinsippene om fareanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP); resultatene av prøvetakinger og analyser skal oppbevares tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst fem år.
    ►M59
  4. d.
    Teksten «Blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere – skal ikke brukes i fôr til drøvtyggere» skal klart angis på det medfølgende handelsdokumentet eller hygienesertifikatet, alt etter som, nevnt i artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, samt på etiketten på blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere.
    Teksten «Inneholder blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere – skal ikke gis til drøvtyggere» skal klart angis på etiketten på fôrblandinger som inneholder blodprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere. ◄M59
►M59
Avsnitt D
Særlige vilkår for framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, bortsett fra fiskemel og bortsett fra bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, og fôrblandinger som inneholder slikt protein, som er beregnet på fôring av akvakulturdyr
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, bortsett fra fiskemel og bortsett fra bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, og fôrblandinger som inneholder slikt protein, som er beregnet på fôring av akvakulturdyr:
◄M59
►M69
  1. a.
    De animalske biproduktene som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein nevnt i dette avsnittet, skal komme fra en eller flere av følgende:
    1. i.
      Slakterier som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke slakter drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere.
    2. ii.
      Nedskjæringsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere.
    3. iii.
      Andre virksomheter enn dem som er nevnt i punkt i) eller ii), som er registrert eller godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere, og som er registrert av vedkommende myndighet som en virksomhet som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere.
    4. iv.
      Godkjente virksomheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 bokstav h) og i) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er registrert av vedkommende myndighet som virksomheter som håndterer eller lagrer bare animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere som kommer fra virksomheter omhandlet i punkt i), ii) og iii).
    Som unntak fra første ledd punkt i), ii) og iii) kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere og håndtering av produkter fra drøvtyggere i virksomhetene omhandlet i første ledd punkt i), ii) og iii) som framstiller animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein som omhandlet i dette avsnittet.
    En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon på stedet har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom biprodukter fra drøvtyggere og biprodukter fra ikke-drøvtyggere, er effektive.
    Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. 1.
      Slakting av ikke-drøvtyggere skal utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere.
    2. 2.
      Produkter fra ikke-drøvtyggere skal håndteres på produksjonslinjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til håndtering av produkter fra drøvtyggere.
    3. 3.
      Animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere skal samles inn, lagres, transporteres og pakkes i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter brukt til animalske biprodukter fra drøvtyggere.
    4. 4.
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere. Analysemetoden som benyttes, skal være vitenskapelig validert for dette formålet. Hyppigheten av prøvetaking og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene.
    ◄M69
  2. b.
    Animalske biprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere som er beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt, skal transporteres til et bearbeidingsanlegg i kjøretøyer og containere som ikke brukes til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere.
    Som unntak fra dette særlige vilkår kan de transporteres i kjøretøyer og containere som tidligere er brukt til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere, under forutsetning av at de på forhånd er rengjort for å unngå krysskontaminering, i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som på forhånd er godkjent av vedkommende myndighet.
    Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dette dokumenteres, og dokumentasjonen skal være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.
    ►M59
  3. c.
    Det bearbeidede animalske proteinet nevnt i dette avsnitt, skal framstilles i bearbeidingsanlegg som utelukkende brukes til bearbeiding av animalske biprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere som har sin opprinnelse i slakterier, nedskjæringsanlegg eller andre virksomheter nevnt i bokstav a). Disse bearbeidingsanleggene skal registreres av vedkommende myndighet som anlegg som utelukkende behandler animalske biprodukter fra andre dyr enn drøvtyggere.
    ◄M59
    Som unntak fra dette særlige vilkår kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt, i bearbeidingsanlegg som bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere.
    Nevnte tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har fastslått at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom behandlet animalsk protein fra drøvtyggere og behandlet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, er effektive.
    Disse forebyggende tiltak skal omfatte følgende minstekrav:
    1. i.
      framstilling av bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt,
    2. ii.
      lagring og transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere skal foregå i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der animalske biprodukter framstilt av andre dyr enn drøvtyggere, oppbevares under lagring og transport,
    3. iii.
      lagring og emballering av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere skal foregå i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der ferdige produkter framstilt av andre dyr enn drøvtyggere, oppbevares under lagring og emballering,
    4. iv.
      det skal regelmessig tas prøver og analyser av bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt, for å kontrollere at det ikke kan forekomme krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere, ved bruk av de analysemetoder for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse i forbindelse med kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009; hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering som skal utføres av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på prinsippene om fareanalyse og kritiske kontrollpunkter (HACCP); resultatene av prøvetakinger og analyser skal oppbevares tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst fem år.
  4. d.
    Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt, skal framstilles i virksomheter som er godkjent for dette formål av vedkommende myndighet, og som utelukkende brukes til framstilling av fôr til akvakulturdyr.
    Som unntak fra dette særlige vilkår gjelder følgende:
    ►M59
    1. i.
      Vedkommende myndighet kan etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein nevnt i dette avsnitt, til akvakulturdyr i virksomheter som også produserer fôrblandinger til andre produksjonsdyr enn pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
      ◄M59
      • -
        fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal framstilles og under lagring, transport og emballering oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra de anlegg der fôrblandinger for andre dyr enn drøvtyggere framstilles og oppbevares,
      • -
        fôrblandinger beregnet på akvakulturdyr skal framstilles og under lagring, transport og emballering oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra de anlegg der fôrblandinger for andre dyr enn drøvtyggere framstilles og oppbevares,
      • -
        registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt og salg av fôrblandinger som inneholder nevnte protein, må oppbevares tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst fem år,
      • -
        det skal regelmessig tas prøver og analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr for å kontrollere at ingen ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse forekommer, ved bruk av de analysemetoder for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse i forbindelse med kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009; hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering som skal utføres av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene; resultatene skal oppbevares tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst fem år.
      ►M59
    2. ii.
      det kreves ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:
      • -
        de er registrert av vedkommende myndighet som produsenter av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere, bortsett fra fiskemel og bortsett fra bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter,
      • -
        de holder bare akvakulturdyr, og
      • -
        fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt som brukes i deres produksjon, inneholder høyst 50 % råprotein.
    ◄M59
    ►M59
  5. e.
    Handelsdokumentet eller hygienesertifikatet, alt etter som, nevnt i artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, som følger med bearbeidet animalsk protein nevnt i dette avsnitt, samt etiketten på dette, skal være tydelig merket med følgende tekst: «Bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere – skal ikke brukes i fôr til produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr og pelsdyr».
    Følgende skal angis tydelig på etiketten på fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein som nevnt i dette avsnitt:
    «Inneholder bearbeidet animalsk protein fra andre dyr enn drøvtyggere – skal ikke gis til produksjonsdyr, bortsett fra akvakulturdyr og pelsdyr»
    ◄M59
Avsnitt E
Særlige vilkår for framstilling, omsetning og bruk av melkeerstatninger som inneholder fiskemel til fôring av drøvtyggere som ikke er avvent
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling, omsetning og bruk av melkeerstatninger som inneholder fiskemel til fôring av produksjonsdyr av drøvtyggende arter som ikke er avvent:
►M56
  1. a.
    fiskemelet som brukes i melkeerstatninger, skal produseres i bearbeidingsanlegg som utelukkende brukes til framstilling av produkter fra
    1. i.
      akvatiske dyr, unntatt havpattedyr,
    2. ii.
      andre oppdrettede virvelløse akvatiske dyr enn dem som omfattes av definisjonen av «vanndyr» i artikkel 3 nr. 1 bokstav e) i direktiv 2006/88/EF, eller
    3. iii.
      sjøstjerner av arten Asterias rubens som er høstet i et produksjonsområde som definert i nr. 2.5 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, og som er klassifisert i samsvar med dette.
    Fiskemel som brukes i melkeerstatninger, skal oppfylle de alminnelige vilkårene i kapittel III. ◄M56
►M59
  1. b.
    teksten «Fiskemel – skal ikke brukes i fôr til andre drøvtyggere enn ikke avvente drøvtyggere» skal klart angis på det medfølgende handelsdokumentet eller hygienesertifikatet, alt etter som, nevnt i artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, samt på etiketten på fiskemel som skal brukes i melkeerstatningsfôr,
  2. c.
    bruk av fiskemel til ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggende arter skal være tillatt bare til framstilling av melkeerstatninger som distribueres i tørr form og gis til drøvtyggere etter fortynning i en gitt mengde væske som tillegg til eller erstatning for morsmelken etter råmelken før dyrene er helt avvent,
  3. d.
    melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal framstilles i virksomheter som ikke produserer andre fôrblandinger til drøvtyggere, og som er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet.
    Som unntak fra dette særlige vilkåret kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av andre fôrblandinger til drøvtyggere i virksomheter som også framstiller melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggende arter, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
    1. i.
      andre fôrblandinger beregnet på drøvtyggere, skal oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der fiskemel i bulk og melkeerstatninger i bulk som inneholder fiskemel, oppbevares under lagring, transport og emballering,
    2. ii.
      andre fôrblandinger beregnet på drøvtyggere, skal produseres i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg der melkeerstatninger som inneholder fiskemel, framstilles,
    3. iii.
      registre over innkjøp og bruk av fiskemel og salg av melkeerstatninger som inneholder fiskemel, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år,
    4. iv.
      det skal regelmessig tas prøver og analyser av andre fôrblandinger beregnet på drøvtyggere, for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009; hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene; resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år,
  4. e.
    før frigivelse for fri omsetning i Unionen skal importørene sikre at hver enkelt forsendelse av importerte melkeerstatninger som inneholder fiskemel, analyseres i samsvar med de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009, for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse,
  5. f.
    etiketten på melkeerstatninger som inneholder fiskemel og er beregnet på ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal være tydelig merket med teksten «Inneholder fiskemel – skal ikke gis til andre drøvtyggere enn ikke avvente drøvtyggere»,
  6. g.
    melkeerstatninger i bulk som inneholder fiskemel og er beregnet på ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggende arter, skal transporteres i kjøretøyer og containere og oppbevares i lagringsanlegg som ikke brukes til henholdsvis transport eller lagring av annet fôr beregnet på drøvtyggere.
    Som unntak fra dette særlige vilkåret kan kjøretøyer, containere og lagringsanlegg som senere skal brukes til transport eller lagring av annet fôr i bulk beregnet på drøvtyggere, brukes til transport eller lagring av melkeerstatninger i bulk som inneholder fiskemel beregnet på ikke avvente produksjonsdyr av drøvtyggende arter, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet. Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år,
  7. h.
    på driftsenheter der det holdes drøvtyggere, skal det treffes tiltak på driftsenheten for å hindre at melkeerstatninger som inneholder fiskemel, gis som fôr til andre drøvtyggere enn ikke avvente drøvtyggere. Vedkommende myndighet skal utarbeide en liste over driftsenheter der det brukes melkeerstatninger som inneholder fiskemel, gjennom en ordning med forhåndsmelding fra driftsenheten eller en annen ordning som sikrer at dette særlige vilkåret overholdes. ◄M59
►M69
Avsnitt F
Særlige vilkår for framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger som inneholder slikt protein, som er beregnet på fôring av akvakulturdyr, fjørfe og svin
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og fôrblandinger som inneholder slikt bearbeidet animalsk protein, og som er beregnet på fôring av akvakulturdyr, fjørfe og svin:
  1. a.
    Bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter skal framstilles
    1. i.
      i bearbeidingsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 24 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009 og utelukkende brukes til framstilling av produkter fra oppdrettsinsekter,
    2. ii.
      i samsvar med kravene fastsatt i kapittel II avsnitt 1 i vedlegg X til forordning (EU) nr. 142/2011.
    Som unntak fra vilkåret i første ledd punkt i) kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter i bearbeidingsanlegg som bearbeider biprodukter fra andre arter.
    En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter med bearbeidet animalsk protein fra andre oppdrettsdyr, er effektive.
    Disse forebyggende tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    • -
      Framstilling av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere enn insekter må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter.
    • -
      Animalske biprodukter fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere enn insekter skal under lagring og transport oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til animalske biprodukter fra oppdrettsinsekter.
    • -
      Bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere enn insekter skal under lagring og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til ferdige produkter fra oppdrettsinsekter.
    • -
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter for å kontrollere at det ikke forekommer krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller andre ikke-drøvtyggere, ved å bruke de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene av slike prøvetakinger og analyser skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
  2. b.
    Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, skal produseres i virksomheter som
    1. i.
      er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet,
    2. ii.
      utelukkende brukes til produksjon av fôr til akvakulturdyr, fjørfe eller svin.
    Som unntak fra første ledd punkt i) kreves det ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:
    • -
      De er registrert av vedkommende myndighet som produsent av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter.
    • -
      De holder ikke produksjonsdyr som definert i artikkel 3 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009, bortsett fra akvakulturdyr, fjørfe, svin eller pelsdyr.
    • -
      Fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein.
    Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, og som er beregnet på akvakulturdyr, fjørfe eller svin, i virksomheter som også produserer fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
    • -
      Fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.
    • -
      Fôrblandinger beregnet på svin skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra de anleggene der fôrblandinger til andre ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.
    • -
      Registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter og salg av fôrblandinger som inneholder slikt protein, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
    • -
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr, fjørfe og svin for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
  3. c.
    Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra oppdrettsinsekter og etiketten til fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra oppdrettsinsekter, skal være tydelig merket i samsvar med kapittel V avsnitt G i dette vedlegget.
Avsnitt G
Særlige vilkår for framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra svin og fôrblandinger som inneholder slikt protein, som er beregnet på fôring av fjørfe
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra svin og fôrblandinger som inneholder slikt protein, og som er beregnet på fôring av fjørfe (heretter «bearbeidet animalsk protein fra svin»):
  1. a.
    De animalske biproduktene som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin, skal komme fra en eller flere av følgende:
    1. i.
      Slakterier som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke slakter drøvtyggere og fjørfe, og som er registrert av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere og fjørfe.
    2. ii.
      Nedskjæringsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og fjørfe, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og fjørfe.
    3. iii.
      Andre virksomheter enn dem som er nevnt i punkt i) eller ii), som er registrert eller godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og fjørfe, og som er registrert av vedkommende myndighet som en virksomhet som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og fjørfe.
    4. iv.
      Godkjente virksomheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 bokstav h) og i) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er registrert av vedkommende myndighet som virksomheter som håndterer eller lagrer bare animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere som kommer fra virksomheter omhandlet i punkt i), ii) og iii).
    Som unntak fra første ledd punkt i), ii) og iii) kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere eller fjørfe og håndtering av produkter fra drøvtyggere eller fjørfe i virksomhetene omhandlet i første ledd punkt i), ii) og iii) som framstiller animalske biprodukter fra svin beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin.
    En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon på stedet har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe og biprodukter fra svin, er effektive.
    Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. 1.
      Slakting av svin skal utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere eller fjørfe.
    2. 2.
      Produkter fra svin skal håndteres på produksjonslinjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til håndtering av produkter fra drøvtyggere eller fjørfe.
    3. 3.
      Animalske biprodukter fra svin skal samles inn, lagres, transporteres og pakkes i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter brukt til animalske biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.
    4. 4.
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av animalske biprodukter fra svin for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere eller fjørfe. Analysemetoden som benyttes, skal være vitenskapelig validert for dette formålet. Hyppigheten av prøvetaking og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene.
  2. b.
    Animalske biprodukter fra svin som er beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin, skal transporteres til et bearbeidingsanlegg i kjøretøyer og containere som ikke brukes til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.
    Som unntak fra første ledd kan de transporteres i kjøretøyer og containere som tidligere er brukt til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.
    Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.
  3. c.
    Bearbeidet animalsk protein fra svin skal framstilles i bearbeidingsanlegg
    1. i.
      som utelukkende brukes til bearbeiding av biprodukter fra slakterier, nedskjæringsanlegg eller andre virksomheter som omhandlet i bokstav a),
    2. ii.
      som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke bearbeider biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.
    Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin i bearbeidingsanlegg som bearbeider biprodukter fra drøvtyggere eller fjørfe.
    En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe og bearbeidet animalsk protein fra svin, er effektive.
    Disse forebyggende tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. 1.
      Framstilling av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra svin.
    2. 2.
      Animalske biprodukter fra drøvtyggere og fjørfe skal under lagring og transport oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til animalske biprodukter fra svin.
    3. 3.
      Bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe skal under lagring og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter som brukes til ferdige produkter fra svin.
    4. 4.
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av bearbeidet animalsk protein fra svin for å kontrollere at det ikke forekommer krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller fjørfe, ved å bruke de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene av slike prøvetakinger og analyser skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
  4. d.
    Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, skal produseres i virksomheter som
    1. i.
      er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet,
    2. ii.
      utelukkende brukes til framstilling av fôr til fjørfe, akvakulturdyr eller pelsdyr.
    Som unntak fra første ledd punkt i) kreves det ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:
    • -
      De er registrert av vedkommende myndighet som produsent av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin.
    • -
      De holder ikke produksjonsdyr som definert i artikkel 3 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009, bortsett fra fjørfe, akvakulturdyr eller pelsdyr.
    • -
      Fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein.
    Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som er beregnet på fjørfe, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, i virksomheter som også produserer fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr og pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
    • -
      Fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.
    • -
      Fôrblandinger beregnet på svin skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til andre ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.
    • -
      Registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein fra svin og salg av fôrblandinger som inneholder slikt protein, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
    • -
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn fjørfe, akvakulturdyr og pelsdyr for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
  5. e.
    Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra svin i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra svin og etiketten til fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra svin, skal være tydelig merket i samsvar med kapittel V avsnitt G i dette vedlegget.
Avsnitt H
Særlige vilkår for framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og fôrblandinger som inneholder slikt protein, og som er beregnet på fôring av svin
Følgende særlige vilkår får anvendelse på framstilling og bruk av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og fôrblandinger som inneholder slikt protein, og som er beregnet på fôring av svin (heretter «bearbeidet animalsk protein fra fjørfe»):
  1. a.
    De animalske biproduktene som skal brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal komme fra en eller flere av følgende:
    1. i.
      Slakterier som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke slakter drøvtyggere og svin, og som er registrert av vedkommende myndighet som et slakteri som ikke slakter drøvtyggere og svin.
    2. ii.
      Nedskjæringsanlegg som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og svin, og som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke utbeiner eller skjærer kjøtt fra drøvtyggere og svin.
    3. iii.
      Andre virksomheter enn dem som er nevnt i punkt i) eller ii), som er registrert eller godkjent i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og svin, og som er registrert av vedkommende myndighet som en virksomhet som ikke håndterer produkter fra drøvtyggere og svin.
    4. iv.
      Godkjente virksomheter omhandlet i artikkel 24 nr. 1 bokstav h) og i) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er registrert av vedkommende myndighet som virksomheter som håndterer eller lagrer bare animalske biprodukter fra ikke-drøvtyggere som kommer fra virksomheter omhandlet i punkt i), ii) og iii).
    Som unntak fra første ledd punkt i), ii) og iii) kan vedkommende myndighet tillate slakting av drøvtyggere eller svin og håndtering av produkter fra drøvtyggere eller svin i virksomhetene omhandlet i første ledd punkt i), ii) og iii) som framstiller animalske biprodukter fra fjørfe beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.
    En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon på stedet har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom biprodukter fra drøvtyggere eller svin og biprodukter fra fjørfe, er effektive.
    Disse tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. 1.
      Slakting av fjørfe skal utføres i linjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til slakting av drøvtyggere eller svin.
    2. 2.
      Produkter fra fjørfe skal håndteres på produksjonslinjer som er fysisk atskilt fra linjer som brukes til håndtering av produkter fra drøvtyggere eller svin.
    3. 3.
      Animalske biprodukter fra fjørfe skal samles inn, lagres, transporteres og pakkes i fasiliteter som er fysisk atskilt fra fasiliteter brukt til animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.
    4. 4.
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av animalske biprodukter fra fjørfe for å avdekke forekomst av proteiner fra drøvtyggere eller svin. Analysemetoden som benyttes, skal være vitenskapelig validert for dette formålet. Hyppigheten av prøvetaking og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene.
  2. b.
    Animalske biprodukter fra fjørfe som er beregnet på framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal transporteres til et bearbeidingsanlegg i kjøretøyer og containere som ikke brukes til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.
    Som unntak fra første ledd kan de transporteres i kjøretøyer og containere som tidligere er brukt til transport av animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin, forutsatt at de for å unngå krysskontaminering først rengjøres i samsvar med en dokumentert framgangsmåte som er forhåndsgodkjent av vedkommende myndighet.
    Når en slik framgangsmåte er benyttet, skal dokumentasjonen på dette være tilgjengelig for vedkommende myndighet i minst to år.
  3. c.
    Bearbeidet animalsk protein fra fjørfe skal framstilles i bearbeidingsanlegg
    1. i.
      som utelukkende brukes til bearbeiding av animalske biprodukter fra slakterier, nedskjæringsanlegg eller andre virksomheter som omhandlet i bokstav a),
    2. ii.
      som er registrert av vedkommende myndighet som et anlegg som ikke bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.
    Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet tillate framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe i bearbeidingsanlegg som bearbeider animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin.
    En slik tillatelse kan bare gis dersom vedkommende myndighet gjennom inspeksjon har konkludert med at tiltakene som tar sikte på å forhindre krysskontaminering mellom bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin og bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, er effektive.
    Disse forebyggende tiltakene skal omfatte følgende minstekrav:
    1. 1.
      Framstilling av bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin må skje i et lukket system som holdes fysisk atskilt fra det som brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.
    2. 2.
      Animalske biprodukter fra drøvtyggere eller svin skal under lagring og transport oppbevares i anlegg og beholdere som er fysisk atskilt fra de som brukes til animalske biprodukter fra fjørfe.
    3. 3.
      Bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin skal under lagring og pakking oppbevares i anlegg som er fysisk atskilt fra anlegg som brukes til ferdige produkter fra fjørfe.
    4. 4.
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe for å kontrollere at det ikke forekommer krysskontaminering med bearbeidet animalsk protein fra drøvtyggere eller svin, ved å bruke de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene av slike prøvetakinger og analyser skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
  4. d.
    Fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal produseres i virksomheter som
    1. i.
      er godkjent for dette formålet av vedkommende myndighet,
    2. ii.
      utelukkende brukes til framstilling av fôr til svin, akvakulturdyr eller pelsdyr.
    Som unntak fra første ledd punkt i) kreves det ikke en særlig tillatelse til produksjon av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, for hjemmeblandere som oppfyller følgende vilkår:
    • -
      De er registrert av vedkommende myndighet som produsent av fullfôr fra fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe.
    • -
      De holder ikke produksjonsdyr som definert i artikkel 3 nr. 6 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1069/2009, bortsett fra svin, akvakulturdyr eller pelsdyr.
    • -
      Fôrblandingen som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe som brukes i produksjonen, inneholder mindre enn 50 % råprotein.
    Som unntak fra første ledd punkt ii) kan vedkommende myndighet etter inspeksjon på stedet tillate produksjon av fôrblandinger som er beregnet på svin, og som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, i virksomheter som også produserer fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn akvakulturdyr og pelsdyr, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
    • -
      Fôrblandinger beregnet på drøvtyggere skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.
    • -
      Fôrblandinger beregnet på fjørfe skal produseres og under lagring, transport og pakking oppbevares i fasiliteter som er fysisk atskilt fra de fasilitetene der fôrblandinger til andre ikke-drøvtyggere produseres og oppbevares.
    • -
      Registre over innkjøp og bruk av bearbeidet animalsk protein fra fjørfe og salg av fôrblandinger som inneholder slikt protein, skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
      ►M74
    • -
      Det skal regelmessig tas prøver og foretas analyser av fôrblandinger beregnet på andre produksjonsdyr enn svin, akvakulturdyr og pelsdyr for å kontrollere at det ikke forekommer ikke-tillatte bestanddeler av animalsk opprinnelse, gjennom bruk av de analysemetodene for bestemmelse av bestanddeler av animalsk opprinnelse ved kontroll av fôr som er angitt i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 152/2009. Hyppigheten av prøvetakinger og analyser skal fastsettes på grunnlag av en risikovurdering utført av den driftsansvarlige som ledd i dennes framgangsmåter, basert på HACCP-prinsippene. Resultatene skal være tilgjengelige for vedkommende myndighet i minst fem år.
      ◄M74
  5. e.
    Handelsdokumentet eller eventuelt hygienesertifikatet som følger med det bearbeidede animalske proteinet fra fjørfe i samsvar med artikkel 21 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1069/2009, etiketten til det bearbeidede animalske proteinet fra fjørfe og etiketten til fôrblandinger som inneholder bearbeidet animalsk protein fra fjørfe, skal være tydelig merket i samsvar med kapittel V avsnitt G i dette vedlegget.
◄M69
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Animaliebiproduktforskriften
Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften) (FOR-2016-09-14-1064)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Gjødselvareforskriften
Forskrift om produksjon, omsetning og import av gjødselvarer av organisk opphav og visse uorganiske gjødselvarer (gjødselvareforskriften) (FOR-2025-01-29-116)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Økologiforskriften
Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr m.m. (økologiforskriften) (FOR-2022-06-11-1171)
Se hele forskriften (lovdata.no)

Kilde: Lovdata.no

Om samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

Mattilsynets arbeid med sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr har blitt styrket gjennom samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr.

Samfunnsoppdraget har som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og skal bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.

Regjeringen har opprettet en styringsgruppe som skal være et rådgivende organ, hvor hovedoppgaven vil være å gi strategiske råd og anbefalinger til myndigheter og næringer om hvordan målene for samfunnsoppdraget kan oppnås. Mattilsynet er representert i styringsgruppen og bidrar aktivt til dette arbeidet.

Mer om samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr

Du finner oppdatert informasjon om samfunnsoppdraget om bærekraftig for på Forskningsrådets side Berekraftig fôr (forskningsradet.no).

Mattilsynets rolle i regelverksutvikling

Mattilsynet har en nøkkelrolle i utviklingen av regelverk som sikrer trygg og bærekraftig bruk av fôr, biprodukter og gjødsel. 

I diskusjoner om sirkulær bioøkonomi påpekes det ofte behov for endringer i regelverket. Her får du en oversikt over Mattilsynets rolle og arbeidsmåte i regelverksutvikling.

Grunnleggende prinsipper i europeisk mattrygghet

Matlovsforskriften stadfester at "det bør sikres et høyt vernenivå for menneskers liv og helse ved gjennomføringen av Felleskapets politikk." 

Regelverk er én måte å håndtere en identifisert fare på. Formålet med mattrygghetsregelverket er å håndtere risikoer for folkehelse, dyrehelse og miljø.

Der det er mangel på vitenskapelig kunnskap, fastsettes regelverket basert på føre-var-prinsippet.

Føre-var-prinsippet åpner for regelverksutvikling

I tilfeller der regelverket er fastsatt på føre-var-prinsippet, er det større muligheter for å gjøre regelverksendringer. Det er imidlertid fire grunnleggende forutsetninger for dette. Det trengs

  • kunnskap basert på vitenskap
  • positiv risikovurdering av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og/eller EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
  • støtte fra andre EU-land (når det gjelder EØS-regelverk)
  • vilje hos (norsk og/eller europeisk) lovgiver til å endre regelverk

Mattilsynets rolle i regelverksutvikling

Vi i Mattilsynet har en sentral og koordinerende rolle i utviklingen av regelverk på matområdet.

Dialog med næringen

Utgangspunktet i regelverksutviklingen er som regel dialogen med næringen. Dette er viktig for å kunne fange opp problemstillinger der regelverket kan hemme utvikling og innovasjon. Samtidig har vi i Mattilsynet en ambisjon om å stadig kunne tilby målrettet veiledning til næringen – både til små og store, nye og veletablerte virksomheter.

Dialog med forskningsmiljøer og forskningsfinansiering

Når vi har vurdert innspillene fra næringen internt, kan vi videreformidle kunnskapsbehovene til både forskningsmiljøer og til aktørene som finansierer forskning. Målet er at forskningsutlysninger i større grad skal kunne støtte forvaltningsorientert forskning, og bidra til kunnskap og dokumentasjon som kan danne grunnlag for framtidige regelverksendringer.

Dialog med andre myndigheter

Parallelt har vi en kontinuerlig utveksling av kunnskap og erfaringer med andre myndigheter i Norge og i EU.

Den samlede kunnskapen fra forskningen både nasjonalt og internasjonalt brukes aktivt i regelverksarbeidet.

Regelverksendringer er bare toppen av isfjellet

Denne arbeidsmodellen kan i stor grad sammenlignes med isfjellmodellen: Det er ofte kun den ferdige regelverksendringen som er synlig for omverdenen, mens det omfattende arbeidet som ligger bak – dialog, kunnskapsinnhenting, vurderinger og prosesser – i mindre grad kommer fram. 

Eksempler på temaer vi jobber med

Vi jobber med en lang rekke faglige problemstillinger innen sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr, blant annet:

  • fôrsubstrater til oppdrettsinsekter
  • gjenvinning av fosfor til bruk i fôr og gjødsel
  • lettelser i fôringsforbudet
  • grenseverdier for uønskede stoffer i fôr og behov for å regulere nye stoffer
  • største tillatte innhold av tilsetningsstoffer i fôr
  • definisjonen av fiskemel
  • produksjon av fôrmidler fra mikroorganismer
  • hygienisering av fiskeslam
  • fiskeslam som råvare i CE-merket gjødselvare
  • eksport av organiske gjødselvarer til EU/EØS-området

Vi publiserer fortløpende veiledning på de ulike områdende, slik at du kan følge utviklingen.

Sirkulærøkonomi og bærekraftig fôr

Generell info om regelverksprosesser finner du på Regelverksutvikling